Eirunn W Kristoffersen

• Kristoffersen, Eirunn W; Fossum, Mariann; Tveit, Tor Oddbjørn; Berge, Geir Thore; Hagen, Milada & Opsal, Anne (2025). Comparison of elective hemicolectomy patients before and after establishment of a preoperative anaesthesia assessment clinic: A retrospective, observational study in a hospital in Norway. BMJ Open. 15(6). doi: 10.1136/bmjopen-2025-100922. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objectives To compare outcome data of hemicolectomy patients before and after the establishment of a preoperative anaesthesia assessment clinic (PAC). Design This observational study was conducted retrospectively through an electronic health record review covering periods before (2014–2017) and after (2017–2022) the PAC was established. Setting An acute care hospital in Norway. Participants A total of 612 patients undergoing elective open or laparoscopic hemicolectomy were included, of whom 338 (55.2%) had attended the PAC. Primary and secondary outcome measures The primary outcome was the rate of cancellation of planned surgeries, and the secondary outcomes were length of hospital stay (LOS), unanticipated intraoperative anaesthesia-related events and the presence of documentation relevant to the planning of anaesthesia in the patient’s medical records preoperatively. Results Compared with the after-PAC cohort, the before-PAC cohort was numerically more likely to have their planned surgery cancelled (OR=1.97, 95% CI (0.84 to 4.61); p=0.12). The before-PAC cohort also had a numerically lower rate of unanticipated intraoperative anaesthesia-related events (18.6%) than the after-PAC cohort (22.5%; p=0.240). However, neither of these differences was statistically significant. Median LOS was significantly shorter in the after-PAC cohort (4.79 days, IQR (3.80–6.12)) than in the before-PAC cohort (5.16 days (4.09–7.18); p=0.001). Moreover, the presence of documentation relevant to the planned anaesthesia in the medical records was significantly more common for after-PAC patients. Conclusions The establishment of the PAC reduced the rate of planned surgery cancellations but increased the rate of recorded intraoperative anaesthesia events. Patients who attended the PAC had a significantly shorter LOS and more anaesthesia-related information in their medical records. Trial registration number NCT05520229.

• Robstad, Anja Nastasja; Paulsen, Anita; Vistad, Ingvild; Hott, Alexandra Christine; Berg, Kari Hansen & Øgård-Repål, Anita [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Experiences of pain communication in endometriosis: A meta-synthesis. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. ISSN 0001-6349. s. 1–16. doi: 10.1111/aogs.14995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: Endometriosis is the leading cause of chronic pelvic pain among women. The pain associated with endometriosis significantly impacts various aspects of patients' quality of life. A notable void in the literature is the absence of a systematic review exploring pain communication between patients with endometriosis and healthcare professionals. Hence, the aim of this qualitative systematic review was to synthesize findings on how patients with endometriosis experience communicating with healthcare professionals about pain and how healthcare professionals experience these interactions. Material and Methods: A systematic literature search was conducted related to patients with endometriosis and pain communication in CINAHL PLUS with full text and MEDLINE (via EBSCO host) on May 12, 2023, and updated January 26, 2024. Searches were supplemented by backward searching reference lists and forward searching citations of included reports in Scopus and Google Scholar. The review was guided by the four-step meta-synthesis methodology by Sandelowski and Barosso. Critical appraisal of included studies was conducted using Critical Appraisal Skill Program (CASP). Findings were analyzed thematically, using the approach described by Thomas and Harden. The meta-synthesis was based on a registered protocol in PROSPERO (CRD 42023425430), and the study is reported adhering to the PRISMA 2020 checklist. Results: Overall, 37 reports published from 2003 until 2023 contributed to the review, including 4842 participants. Through thematic analysis, we developed the following themes: “Navigating the double burden,” “Lack of mutual understanding,” and “The complexities of conveying pain.” Conclusions: The communication of pain between patients with endometriosis and healthcare professionals is complex, encompassing patterns of disbelief, normalization, and psychological attribution. Engaging in discussions about pain presents diverse challenges stemming from insufficient communication skills and assessment tools. Further research is warranted to comprehensively explore the perspectives of both patients and healthcare professionals, aiming to devise strategies that enhance communication and patient care.

• Kristoffersen, Eirunn W.; Haslerud, Lilly; Fegran, Liv; Hustad, Jørn & Haddeland, Kristine (2023). Pasienters erfaringer med anestesisykepleie i pre- og peranestetisk fase – en kvalitativ studie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 13(4), s. 1–15. doi: 10.18261/nsf.13.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Pasienter føler ofte uforutsigbarhet, spenning og engstelse før en operasjon. Å ha kunnskap om pasienters erfaringer med anestesisykepleie er vesentlig for at pasienter skal oppleve god behandling. Mål: Hensikten med studien var å få innsikt i pasienters erfaringer med anestesisykepleie i pre- og peranestetisk fase. Metode: Det ble gjennomført individuelle intervju med ni pasienter innlagt på to ulike sykehus. Dataene ble analysert basert på Graneheim og Lundman’s tekstanalyse og COREQ-sjekkliste for kvalitative studier er benyttet. Resultat: Tre hovedtema ble identifisert. Pasientene opplevde: (1) Ulike behov for støtte og trygghet på vei inn i en ukjent verden, (2) Ulike erfaringer av tid og tidspress, og (3) Personlig og faglig kompetanse hos anestesisykepleierne. Konklusjon: Rollen som anestesisykepleier krever kompetanse utover kunnskap og teknisk mestring av ferdigheter, for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Funnene gir et viktig innblikk i pasienters erfaringer og kan bidra til å øke kvaliteten på pasientbehandling i pre- og peranestetisk fase.

• Kristoffersen, Eirunn W.; Opsal, Anne; Tveit, Tor Oddbjørn; Berg, Rigmor & Fossum, Mariann (2022). Effectiveness of pre-anaesthetic assessment clinic: a systematic review of randomised and non-randomised prospective controlled studies. BMJ Open. 12(5). doi: 10.1136/bmjopen-2021-054206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objectives The aim of this systematic review was to examine the effectiveness of pre-anaesthesia assessment clinics (PACs) in improving the quality and safety of perioperative patient care.<p> <p>Design Systematic review. <p>Data sources The electronic databases CINAHL Plus with Full Text (EBSCOhost), Medline and Embase (OvidSP) were systematically searched on 11 September 2018 and updated on 3 February 2020 and 4 February 2021. <p>Eligibility criteria The inclusion criteria for this study were studies published in English or Scandinavian language and scientific original research that included randomised or non-randomised prospective controlled studies. Additionally, studies that reported the outcomes from a PAC consultation with the patient present were included. <p>Data extraction and synthesis Titles, abstracts and full texts were screened by a team of three authors. Risk of bias was assessed using the Joanna Briggs Institute critical appraisal checklist for quasi-experimental studies. Data extraction was performed by one author and checked by four other authors. Results were synthesised narratively owing to the heterogeneity of the included studies. <p>Results Seven prospective controlled studies on the effectiveness of PACs were included. Three studies reported a significant reduction in the length of hospital stay and two studies reported a significant reduction in cancellation of surgery for medical reasons when patients were seen in the PAC. In addition, the included studies presented mixed results regarding anxiety in patients. Most studies had a high risk of bias. <p>Conclusion This systematic review demonstrated a reduction in the length of hospital stay and cancellation of surgery when the patients had been assessed in the PAC. There is a need for high-quality prospective studies to gain a deeper understanding of the effectiveness of PACs.

• Kristoffersen, Eirunn W.; Opsal, Anne; Tveit, Tor Oddbjørn & Fossum, Mariann (2022). Knowledge, safety, and teamwork: a qualitative study on the experiences of anaesthesiologists and nurse anaesthetists working in the preanaesthesia assessment clinic. BMC Anesthesiology. 22. doi: 10.1186/s12871-022-01852-w. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kristoffersen, Eirunn W; Opsal, Anne; Tveit, Tor Oddbjørn & Fossum, Mariann (2024). Exploring the Professional Experiences of Anaesthetist and Nurse Anaesthetist working in Preanaesthesia Assessment Clinics: A qualitative study. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristoffersen, Eirunn W (2026). Evaluations and experiences of preoperative anaesthesia assessment clinics. A multimethod study. Universitetet i Agder. ISSN 9788284273365. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Sykehus behandler i økende grad en voksende befolkning av eldre og komplekse pasienter som har flere kroniske og akutte tilstander, og som ofte har behov for kirurgiske inngrep og prosedyrer. I Norge er det vanligvis en anestesispesialist, lege i spesialisering eller anestesisykepleier som har ansvar for å gjennomføre preoperative vurderinger, gi relevant informasjon til pasienten om anestesi, og dokumentere dette i den elektroniske pasientjournalen. Tidspunktet og metoden for slike vurderinger, inkludert hvorvidt pasienten trenger en fysisk undersøkelse eller kun en gjennomgang av medisinske journalopplysninger, avgjøres ut fra pasientens helsetilstand, type kirurgisk inngrep og hvor akutt situasjonen er. Preoperative vurderinger er avgjørende for å optimalisere pasientutfall, men er ofte dårlig organisert. Derfor har flere sykehus etablert preoperative anestesipoliklinikker for å skape bedre struktur og gi pasientene mer helhetlig støtte i den preoperative fasen. Disse klinikkene er utformet for å gjennomgå kritiske aspekter ved anestesi, legge til rette for informerte samtaler med pasientene, og gi dem mulighet til å uttrykke sine preferanser og stille spørsmål. Preoperative anestesipoliklinikker har fått internasjonal anerkjennelse for sin rolle i å optimalisere pasientens medisinske tilstand før kirurgi. De anses som en sentral komponent i arbeidet med å fremme pasientsikkerhet og forbedre kvaliteten på helsehjelpen innen anestesiavdelinger. Til tross for utbredt implementering finnes det fortsatt begrenset forskning som evaluerer preoperative anestesipoliklinikkers samlede effektivitet og innvirkning på klinisk praksis. Spesielt mangler det innsikt i anestesipersonells erfaringer og perspektiver fra arbeid i disse klinikkene. Å forstå hvordan anestesipersonel oppfatter struktur, prosesser og utfall er avgjørende for å informere videre utvikling og optimalisering av preoperativ pasientbehandling. Mål: Det overordnede målet med denne avhandlingen var å øke kunnskapen om bruk av preoperative anestesipoliklinikker. Mer spesifikt var hensikten å evaluere effekten av preoperative anestesipoliklinikker og å beskrive erfaringene til helsepersonell som arbeider i preoperative anestesipoliklinikker i en sykehuskontekst. Design, metoder og utvalg: Avhandlingen har benyttet seg av flere ulike forskningsmetoder for å besvare problemstillingen, i det som omtales som et multimetodedesign i denne avhandlingen. Delstudie I: Designet av dette delstudiet var en systematisk litteraturstudie. Systematiske søk ble utført i elektroniske databaser. Inklusjonskriterier var studier publisert på engelsk eller skandinavisk språk og vitenskapelig forskning som metodisk hadde brukt enten randomisert eller ikke-randomiserte prospektive kontrollerte studier. I tillegg ble studier som apporterte utfall fra konsultasjoner ved preoperative anestesipoliklinikker der pasienten var til stede inkludert. Syv prospektive kontrollerte studier som vurderte effektiviteten av preoperative anestesipoliklinikker, ble inkludert i analysen. Delstudie II: Dette delstudiet hadde et kvalitativt deskriptivt design. Semistrukturerte individuelle intervju ble gjennomført med 13 anestesipersonell med erfaringer fra preoperative anestesipoliklinikker ved fire ulike sykehus i Norge. Intervjuene ble analysert i henhold til Braun og Clarke sin tematiske analyse. Delstudie III: Dette delstudiet var en kvantitativ retrospektiv observasjonsstudie med før- og etter-design og ble utført ved å gjennomgå pasientjournaler mellom 1. januar 2014-2017 (før etablering av en preoperativ anestesipoliklinikk) og 1. februar 2017-2022 (etter etablering av en preoperativ anestesipoliklinikk). Deskriptiv statistikk og logistisk regresjon ble benyttet for å analysere dataene. Hovedresultat: Artiklene som ble inkludert i den systematiske litteraturstudien (delstudie I) indikerte at preoperative anestesipoliklinikker er assosiert med redusert forekomst av kirurgiske kanselleringer og kortere LOS på sykehusene. Evidensen knyttet til effekten av pasientangst var imidlertid inkonklusiv, og de fleste inkluderte studier ble vurdert til å ha høy risiko for bias. Intervjuer med anestesipersonell (delstudie II) ga kvalitativ dybde og identifiserte fire hovedtemaer og ni undertemaer gjennom en aktiv analyseprosess. Deltakerne uttrykte at strukturerte preoperative konsultasjoner bidro til økt kvalitet i pasientbehandlingen, styrket teamarbeid, økte effektiviteten i kirurgiske prosesser og støtter kontinuerlig kompetanseutvikling. Videre fremhevet anestesisykepleiere det økte ansvaret ved arbeid i en preoperativ anestesipoliklinikk. Delstudie III fant at pasienter i før-preoperativ anestesipoliklinikk kohorten hadde numerisk høyere sannsynlighet for kansellering av planlagt kirurgi, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Median LOS var signifikant kortere i etter-preoperativ anestesipoliklinikk kohorten sammenlignet med før-preoperativ anestesipoliklinikk kohorten. Preoperativ dokumentasjon var betydelig mer omfattende og strukturert i etterpreoperativ anestesipoliklinikk kohorten. Disse dataene var statistisk signifikant. En høyere forekomst av intraoperative anestesirelaterte hendelser ble observert, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Konklusjon: Tidligere studier identifisert gjennom den systematiske litteraturstudien viser at implementering av preoperative anestesipoliklinikker reduserer kanselleringsraten og fører til kortere liggetid på sykehus. Intervjuer med anestesipersonell fremhevet at strukturerte preoperative vurderinger kan bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og støtter faglig kompetanseutvikling. Delstudie III fant kortere LOS på sykehusene, samt mer omfattende dokumentasjon i elektroniske pasientjournaler. Kanselleringen av pasienter etter implementering av preoperative anestesipoliklinikker var ikke signifikant. Samtidig viste studien at etter- preoperativ anestesipoliklinkk kohorten hadde en høyere forekomst av intraoperative anestesihendelser, et funn som bør undersøkes nærmere og som ikke var signifikant. Siden både delstudie I og III er basert på evidens av lav kvalitet, bør disse tendensene tolkes med forsiktighet og betraktes som indikative snarere enn konklusive.

Se alle arbeider i NVA