Cecilie Cathrine Takle

• Takle, Cecilie (2026). Rena rutinarbetet! Litteratur som kilde til kløkt og dannelse i Astrid Lindgrens Kalle Blomkvist-trilogi. Barnboken. ISSN 0347-772X. 49. doi: 10.14811/clr.v49.1073. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the function of literary fiction and reading in Astrid Lindgren’s Kalle Blomkvist trilogy (1946–1953). In the Kalle Blomkvist books – internationally known as the Bill Bergson trilogy – the child characters are very well-read, and the literature they read is significant to the plot of the stories. I therefore examine how the literature they read affects the characters’ way of acting and thinking through a discussion about reading, literary education, and embodiment. The characters embody the knowledge they acquire from reading fiction and apply this knowledge in new situations, both cognitively, verbally, and physically. In this way, the characters model for the actual readers how lessons and facts learned from reading fiction can be applicable in situations outside of literature.

• Helgesen, Anne Margrethe; Karsrud, Fridunn Tørå & Takle, Cecilie (2024). Stemmen i radioen. Anne-Cath. Vestly og Barnetimen for de minste. I Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (Red.), Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202784348. s. 56–71. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (2024). Anne-Cath. Vestly - den ukronede dronningen av norsk barnelitteratur. I Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (Red.), Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202784348. s. 11–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

• Takle, Cecilie (2024). Det som ikke vises. Om Busters mor i bok og på film. Barnboken. ISSN 0347-772X. 47, s. 1–19. doi: 10.14811/clr.v47.873. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2023). Humour in the Stories about Buster Oregon Mortensen. Nordlit. ISSN 0809-1668. 51(2), s. 50–63. doi: 10.7557/13.6874. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker humor i tre ulike versjoner av fortellinga om Buster Oregon Mortensen fra 1979, 1984 og 2021. Jeg gjør en komparativ analyse i form av en tematisk nærlesning av de tre verkene med et spesielt blikk på humor i relasjon til maktbalanser og til temaer som oppleves som vanskelige eller tabubelagte.

• Takle, Cecilie (2022). Urbane grenseoverskridelser. Om fantasy og skrivestartere. I Fredwall, Ingeborg Eidsvåg; Moseid, Elin Arnesen & Slettan, Svein (Red.), Elevene og litteraturen : Estetisk lesing på barnetrinnet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202718848. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine & Rustad, Hans Kristian Strandstuen (2021). Tove Janssons bildebok Vem ska trösta knyttet? som heltedikt. Barnboken. ISSN 0347-772X. 44. doi: 10.14811/clr.v44.627. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tove Jansson’s Picturebook Who Will Comfort Toffle? as a Heroic Poem
 This article offers an analysis of Tove Jansson’s picturebook Vem ska trösta knyttet? (Who Will Comfort Toffle?) from 1960 as a heroic poem and dramatic monologue, representing an alternative reading to earlier studies of this picturebook as a coherent narrative. Drawing on theory about heroic poetry, poetry and picturebook analysis, we provide a reading that expands those interpretations of Vem ska trösta knyttet? that emphasize the romantic and psychological projects of the book when read as a narrative story. By reading Vem ska trösta knyttet? as a heroic poem, we explore the text as an uttered, ritualistic, and iterative event rather than solely a narrative with fictional characters. Read in the tradition of the heroic poem, Toffle is (still) the hero, where lyrical language and structures allow the reader to remember and retell the poem, letting Toffle’s deeds live on beyond the alleged time of events and the performative declaration by Toffle.

• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Takle, Cecilie Cathrine (2018). Fra egobevissthet til økobevissthet. Om Siri Pettersens roman Bobla. I Slettan, Svein (Red.), Fantastisk litteratur for barn og unge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245022964. s. 145–155. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fantastisk litteratur er vår tids eventyrfortellinger og skaper stor leseglede hos barn og unge. Denne boka gir et innblikk i bøker og serier som barn og unge leser i dag. Boka viser mangfoldet i den fantastiske litteraturen for barn og unge, og den gir en rekke eksempler på hvordan en kan nærme seg slik litteratur analytisk. Forfatterne drøfter også hvorfor fantastisk litteratur skaper så stort engasjement, og hvilke funksjoner den kan ha for unge lesere. Fantastisk litteratur byr på god og fantasirik underholdning, og som bidragene i denne boka viser, kan den også behandle dype eksistensielle spørsmål, etiske dilemma og temaer som identitetsutvikling, flerkulturalitet og økologisk bærekraft. Boka henvender seg til lærere, studenter og forskere, bibliotekarer og andre som ønsker mer kunnskap om aktuell fantastisk litteratur for barn og unge.

• Takle, Cecilie Cathrine (2017). Honour Codes in Fantasy Literature. I Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Norheim, Thorstein (Red.), Literature and Honour. Universitetsforlaget. ISSN 9788215029566. s. 217–233. doi: 10.18261/978-82-15-02955-9-2017-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article portrays the coherence of ethics and the dichotomy honour/shame, and she shows how the fantastic in literature is highly relevant in exploring ethics in literature. Takle’s argument is supported by examples from the Norwegian trilogy The Raven Rings (2013–2015) by Siri Pettersen and the Shamer Chronicle (2000–2003) by Lene Kaaberbøl. Takle also demonstrates why the fantasy genre may play an important educational role for the individual and for democracy.

Se alle arbeider i NVA

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (2024). Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202784348. 228 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

Se alle arbeider i NVA

• Takle, Cecilie (2026). Fantastiske rom. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2026). Moro for unga? Humor og barnelitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2026). Kritikkens plass i krenkelsessamfunnet. doi: https:/litteraturfestival.no/shows/kritikkens-plass-i-krenkelsessamfunnet/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kritikeren blir gjerne avfeid som «synser» i møte med dem som liker en bok kritikeren har omtalt i mindre rosende ordelag. I denne panelsamtalen ser vi nærmere på hvor stor rolle affeksjonsverdi spiller i møte med kritiske synspunkter, og i hvilken grad kritikeren skal være redd for å støte noen i sin kritikk av litteratur. Hvor ble det av tilliten til kritikk som fagfelt? Finnes et sunt ordskifte i dag eller blir alle meningsytringer oppfattet som et forsøk på å lage bråk? Hvor levedyktig er kritikken som fag og ytring i et slikt klima? I panelet: Kristoffer Jul-Larsen (kritiker og førsteamanuensis ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet). Cecilie Takle (førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder). Silje Bekeng-Flemmen (redaksjonssekretær i Bokmagasinet, Klassekampen, og forfatter). Ingvild Bræin (kritiker og redaktør for barnebokkritikk.no). Moderator: Marius Emanuelsen (kritiker og tidligere skrivekunstlærer ved Nansenskolen).

• Takle, Cecilie (2026). Tynnereds hustlers og white trash-familier. Sted og sosialpolitikk i sanglyrikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2026). Posthumanisme og science fiction. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2026). Barnesyn, barnelesere og barnelitteraturens egenart. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2026). Fantastisk litteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2025). Det barnelitterære 2025 – Skolebibliotek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Onsdag 3. desember møttes en rekke representanter fra ulike aktører i barnelitteraturfeltet på Norsk barnebokinstitutt for å få en oppsummering av det barnelitterære 2025. Gjennomgangen var prega av det man kan kalle «forbedringspotensial» i bransjen, men det var heldigvis også noen gode nyheter og lyspunkt.

• Takle, Cecilie (2025). Skapende gjenbruk. Håkan Hellström og sangtradisjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2025). Flerspråklighet og leselyst: Skolebiblioteket som hvilested – Skolebibliotek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om det er klart at skolebiblioteket er en kjempespennende arena for læring, så kan det jo også være en arena for hvile fra det som er vanskelig i eget liv og fra det å skulle mestre og vurderes.

• Takle, Cecilie & Wikström, Mattis (2025). De är personerna som Håkan Hellström sjunger om i sina låtar. [Internet]. Expressen. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2024). Den sleipe skolebibliotekaren – Skolebibliotek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et skolebibliotekarhjerte banker nok litt ekstra fort når man endelig klarer å nå inn til det barnet eller den ungdommen som ellers ikke finner ro, mening eller glede i lesinga, men også for elever som allerede har funnet veien til bøkene, kan skolebibliotekaren bety utrolig mye og utgjøre en forskj

• Mårtensson, Erika; Groll, Helena & Takle, Cecilie (2024). Håkan Hellström fyller 50 år. [Radio]. Sveriges Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2024). That Which Is Not Shown: Buster's Mother in the Book and on Screen (presentasjon og panelbidrag Svenska barnboksinstitutet). Fulltekst i vitenarkiv
• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (2024). ForskerFokus: Anne-Cath. Vestly - å nylese en klassiker. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2024). Fantastisk litteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie; Bjorvand, Agnes Margrethe & Omland, Siv-Terese (2024). Anne-Cath. Vestly – å nylese en klassiker. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2023). Both Words and Worlds: The Figure and Character Eva in Håkan Hellström’s Sung Poetry. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2023). Det kommer aldrig va över för mig, Olaug. Fulltekst i vitenarkiv
• Martinsson, Sara & Takle, Cecilie (2023). Håkan Hellströms texter blir forskningsprojekt. [Internet]. Vi.se. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2022). Fortell med Fridunn: Nifse fortellinger – Skolebibliotek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Var du en som gikk lange omveier om skogstjern og elver som barn fordi du hadde blitt skremt med fortellinger om Nøkken? Har du opplevd den kriblende spenninga ved å høre spøkelsesfortellinger ved et leirbål? Kan du huske en skikkelig grøssende fortellerstund som sendte ilinger nedover ryggen på deg

• Takle, Cecilie (2022). Humor i barnelitteratur – reisebrev fra Lund – Skolebibliotek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er egentlig god humor for barn og unge i 2022? Hva ler barn og unge av? Hva kan man absolutt ikke spøke med? Og ikke minst: Hvilke bøker kan man som bibliotekar eller skolebibliotekar anbefale barn og unge som kommer og etterlyser morsomme bøker?

• Takle, Cecilie (2022). Foredrag: Urbane grenseoverskridelser. Om fantasy og skrivestartere. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine (2022). Fortellerteknikk i Harry Potter og de vises stein. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2022). Fra alkoholisert overgriper til komisk surrekopp. Om humor i Bjarne Reuters Busters verden i bok og på film. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2022). Fantasy og skriveundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2021). Innføring i fantastisk litteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine (2018). The Girl with No Tail. Stigma and Shame in The Raven Rings. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine (2018). Honor Codes, Gender and Violence in Fantasy Literature. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2018). Honor and Storytelling. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2018). Live and let Live. The human, the non-human and the transhuman in fantastic literature. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine (2017). Norrøne strømninger i norsk fantasy. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2017). Spatiality and Media Literacy. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie (2017). Kvalitet og fantasy. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine (2017). Norrøne strømninger i norsk fantasy. Bokvennen. ISSN 0802-1953. Fulltekst i vitenarkiv
• Takle, Cecilie Cathrine & Andersen, Per Thomas (2020). Honor Codes in Siri Pettersen's The Raven Rings. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dissertation “Honor Codes in Siri Pettersen’s The Raven Rings” examines the portrayal of honor in the fantasy books Odin’s Child (2013), The Rot (2014) and The Might (2015) through close-reading and character analysis. Using theory and terminology from Kwame Anthony Appiah, Robert L. Oprisko, Frank Henderson Stewart, Anthony Cunningham, James Bowman and Erving Goffman, I explore the honor codes of the trilogy, and investigate how they regulate individuals, smaller groups and the society in the story. Honor is closely linked to class and egalitarianism. Some characters are motivated by external honor, such as reputation and glory, while others are driven by internal honor codes, such as moral integrity, and the absence of stigma and shame. To structure the analysis, I have constructed the term “honor project”, which is an honor themed variant of Greimas’ actantial model from 1966. I also discuss the intricate relationship between honor and storytelling, and address the connection between fantasy heroes and honor. The development of honor’s function in the society in The Raven Rings largely coincides with honor’s development in the Scandinavian culture from the Viking ages and to our contemporary society. There has been a shift from external honor codes to internal honor codes, and the modern honor in some way similes moral virtues. The peritexts of The Raven Rings shape the reader’s sympathies and antipathies for the characters of the trilogy, in a direction of favoring those characters who are stigmatized and whose honor projects are to be rid of the stigma and to achieve fundamental dignity, rather than to chase status and power. The main character Hirka becomes a representative for Cunningham’s modern honor code, and for Aristotle’s intermediacy between improper pride and humility, which best can be described as dignity. Honor can only be described and defined within a cultural and historical context, and is relative to individuals.

• Takle, Cecilie Cathrine (2014). Det kompetetente barnet. Etikk og estetikk i Maria Parrs Tonje Glimmerdal. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA