Bjørnulf Arntsen

• Arntsen, Bjørnulf; Torjesen, Dag Olaf & Karlsen, Tor-Ivar (2021). Asymmetry in inter-municipal cooperation in health services – how does it affect service quality and autonomy? Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 273. doi: 10.1016/j.socscimed.2021.113744. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Throughout Europe, local health services are increasingly being provided through various forms of inter-municipal cooperation (IMC). One of the most common forms of IMC is when small municipalities delegate the operational responsibility for providing health services to a larger host municipality. However, despite the size asymmetry usually inherent in this type of IMC, this aspect has largely been neglected in the existing literature, which mainly focuses on the size of individual municipalities. Based on data from 97 partner municipalities and 25 host municipalities in Norway, this study examines how varying degrees of size asymmetry between them affect the perceived service quality and loss of autonomy resulting from IMC in health services. From the perspective of the relatively smaller partner municipalities, the results suggest that these are likely to benefit greatly from size asymmetry in terms of improved service quality, although this would appear to be at the expense of losing decision-making autonomy to their host. However, from the perspective of the relatively larger hosts municipalities, this type of asymmetry is likely to affect service quality negatively while having no effect on decision-making autonomy.

• Arntsen, Bjørnulf; Torjesen, Dag Olaf & Karlsen, Tor-Ivar (2020). Associations between structures, processes and outcomes in inter-municipal cooperation in out-of-hours services in Norway: A survey study. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 258. doi: 10.1016/j.socscimed.2020.113067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inter-municipal cooperation (IMC) has gained widespread recognition as a beneficial strategy for improving efficiency and quality in the provision of out-of-hours emergency care services (OOH services). Little attention, however, has been given to the additional costs of cooperation and the relational processes through which benefits and costs are likely to result. Based on survey data from 266 (77%) Norwegian municipalities involved in IMC in OOH services in 2015, this study aimed to investigate how the structure (governance form, complexity and stability) and quality (trust and consensus) of cooperation processes interact to influence the perceived outcomes (benefits and costs) of IMC in OOH services. Using Structural equation modeling, we found trust and consensus fully mediated the association between the structure and outcomes of IMC. More specifically, the results suggest that cooperation structures characterized by centralized governance, stability over time, and reduced complexity were likely to enhance the benefits and reduce the costs of IMC through trust and consensus.

• Arntsen, Bjørnulf; Torjesen, Dag Olaf & Karlsen, Tor-Ivar (2018). Drivers and Barriers of Inter-Municipal Cooperation in Health Services – The Norwegian Case. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 44(3), s. 371–390. doi: 10.1080/03003930.2018.1427071. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Disch, Per Gunnar; Fredwall, Terje Emil; Arntsen, Bjørnulf; Cappelen, Kathrine; Førland, Oddvar & Rostad, Hanne Marie (2025). Veiviser for forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunen (3. utg.). Senter for omsorgsforskning. ISBN 9788283401523. 59 s. doi: https:/omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3050256/Forskningsveiviser.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Arntzen, Cathrine; Andreassen, Hege Kristin; Olsen, Rose Mari; Jacobsen, Frode F.; Hollister, Brooke Ann & Arntsen, Bjørnulf [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). Forskningssamarbeid er nøkkelen – grunnmuren finnes. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over 100 forskere og 21 utviklingssentre samarbeider allerede med kommunene. Denne grunnmuren håper vi Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) vil bygge videre på.

• Hollister, Brooke Ann; Arntsen, Bjørnulf; Westbye, Berit; Nærdal, Birgitte; Norschau, Ingunn Meyer & Vigre, Monica Reiersølmoen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). VOKSENSKOLEMODELLEN - EN IMPLEMENTERINGSVEILEDER. doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/sof/forskning/grimstad-demensskole-voksenskolen-for-personer-med.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2019 etablerte Grimstad kommune i samarbeid med USHT Agder (Øst) Voksenskolen for personer med demens, en brukerskole og et aktivitetstilbud for personer med demenssykdom i tidlig til moderat fase. Voksenskolen har som målsetting å bidra til: • Vedlikehold av kognitive og fysiske funksjoner • Opplevelse av mestring i hverdagen • Bedre livskvalitet • Erfaringsutveksling Voksenskolen ble evaluert i 2024 og kunne vise til gode resultater både blant skolens elever, ansatte og pårørende (Berg et al. 2024). Med utgangspunkt i disse resultatene og gjennom dialog med alle involverte ved skolen ble Voksenskolemodell for personer med demens (Figur 1) utarbeidet som vist i figuren nedenfor. Hensikten med modellen var å formidle erfaringer med Voksenskolen og gjøre det enklere for andre kommuner å etablere et tilsvarende tilbud og styrke muligheten for videre forskning på området. Voksenskolemodellen bygger på noen grunnleggende verdier, pilarer og rammefaktorer. Nedenfor gis først en kortfattet beskrivelse av disse, før vi i kommer nærmere inn på hvordan disse kan forstås inn i et praktisk implementeringsarbeid i kommunen. For en nærmere beskrivelse henvises det også til evalueringsrapporten (Berg et al. 2024).

• Arntsen, Bjørnulf & Bakken, Runar (2012). Ufaglærte behandler ­sykehjemspasienter. s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntsen, Bjørnulf & Bakken, Runar (2011). Flere faste pleiere. [TV]. NRK Østafjells. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg, Geir Vegar; Arntsen, Bjørnulf; berit, westbye; Sørbotten, Merete; Losnedahl, Marthe Kirkefjord & Norschau, Ingunn Meyer [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Voksenskolen for personer med demens Grimstad. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401509. doi: https:/www.ntnu.no/documents/1266921281/1323774121/rapport_02_2025-u2.pdf/6a5be5bf-865b-0a2e-e594-f4175741b025?t=1761308867358. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BAKGRUNN OG HENSIKT Med utgangspunkt i erfaringer og inspirasjon fra andre modeller, startet Grimstad kommune sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder øst, i mars 2019 en Voksenskole (VS) for hjemmeboende personer med tidlig til moderat kognitiv svikt (i dag Grimstad Demensskole). VS er det første langvarige heldags lavterskeltilbud i sitt slag for denne gruppen i Norge der elevene får tilbud om å delta 1-2 dager i uka fra kl. 09.00 –14.30. VS er tuftet på følgende fire grunnpilarer som danner utgangspunkt for skoledagens innhold: • Kognitiv trening (steds- og tidsorientering, lese avisen, skrive i loggboken, puslespill eller spørrespill, Kims lek, etc.) • Fysisk aktivitet (styrkeøvelser, balanseøvelser, gåturer, etc.) • ADL-trening (lage kaffe, dekke bord, lage mat, skjære brød, rydde, etc.) • Sosialt samvær (utveksling av erfaringer, gi hverandre tips og råd, etc.) Høsten 2021 startet et forsknings- og utviklingsprosjekt, finansiert via Norske Kvinners Sanitetsforening fra Stiftelsen DAM der hensikten var å evaluere VS i Grimstad og på bakgrunn av dette videreutvikle og spre en VS-modell for personer med demens. Denne rapporten oppsummerer og sammenfatter resultatene fra dette prosjektet. METODE I evaluering av VS ble det brukt et såkalt mixed method design der både kvantitative og kvalitative data ble samlet inn og analysert. Kvantitative data fra 11 elever ved VS ble samlet inn på to ulike måletidspunkter med 7 måneders mellomrom i gjennomsnitt. På hvert måletidspunkt ble det ble gjennomført en kartlegging av elevenes kognitive funksjon (MMSE og klokketest), fysiske funksjon (Barthels ADL-indeks og gripestyrke) og livsvalitet (QOL-AD). Pårørendebelastning ble målt med kartleggingsinstrumentet Relatives’ stress scale (RSS). Kvalitative data ble hentet fra individuelle intervjuer og elevenes loggbøker. Her ble det gjennomført 16 intervjuer med pårørende, 13 intervjuer med elever og 12 intervjuer med lærere ved VS. VOKSENSKOLEN FOR PERSONER MED DEMENS GRIMSTAD Sammendrag VI RESULTATER Selv om antall mulige respondenter blant elevene var begrenset så viste vår analyse av kvantitative data at elever ved VS over tid ser ut til å opprettholde livskvalitet, kognitiv funksjon og grad av selvstendighet i hverdagen. Prosjektets kvalitative data supplerer og underbygger grunnlaget for å kunne konkludere med at elever, pårørende og ansatte er fornøyde med VS modellen som et helhetlig tilbud. Pårørende opplever VS som «et friminutt» i hverdagen og deltakelse på VS ser ut til å ha en positiv betydning for elevene både når de er til stede på skolen, men også utover skoledagen. Basert på disse resultatene og dialog med alle involverte deltakere så ble det videre utarbeidet et forslag til en VS modell som består av grunnverdier, fire grunnpilarer og sju rammefaktorer. Grunnverdiene er at VS skal bygge på evidensbasert- og personsentrert omsorg og livslang læring. De fire grunnpilarene viser hva hovedinnholdet i skoledagen skal organiseres rundt: kognitiv trening, fysisk aktivitet, sosialt samvær og ADL-trening. Sammen med grunnpilarene og grunnverdiene, så gir følgende rammefaktorer en nødvendig struktur og føring for fremtidig implementering av modellen: tilhørighet, forutsigbarhet, differensiering, ressurser, kompetanse, innomhus, og utomhus. Til slutt har vi utviklet en VS implementeringsveileder for å støtte kommuner som er interessert i å etablere sin egen VS modell. Det er imidlertid viktig å påpeke at våre kvantitative data er basert på et lavt antall respondenter. Det er derfor nødvendig å gjennomføre nye og større studier for å teste ut VS modellen i andre kommuner i Norge eller internasjonalt. Prosjektet har blitt presentert på konferanser i Grimstad, Oslo, Stavanger, Ålborg og Lutterworth og et samarbeid med miljøene i Danmark og England vil danne grunnlag for et større datagrunnlag og et internasjonalt samarbeid.

• Arntsen, Bjørnulf; Czinki, Krisztina & Disch, Per Gunnar (2024). Frivilligsentralen som utviklingsaktør, Evaluering av prosjektet: Aktive sammen. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401424. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntsen, Bjørnulf (2022). Antecedents and outcomes of inter-municipal cooperation in health services – A relational and contextual approach. Universitetet i Agder. ISSN 9788284270890. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntsen, Bjørnulf (2012). Holdninger til formell utdanning blant ufaglærte innen kommunal pleie- og omsorgssektor - Et klasseperspektiv. Senter for omsorgsforskning Sør. ISSN 9788291313931. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien er finansiert og gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hensikten er å undersøke: Holdninger til kompetanseøkning blant ufaglærtei innen pleie- og omsorgsfeltet – et klasseperspektiv. Bakgrunn for denne studien, er at cirka 30 prosent av de ansatte i kommunale pleie- og omsorgssektor ikke har formell utdanning. Til grunn for den sammensatte problemstillingen, ligger det flere antagelser som delvis er basert på studier innenfor andre sektorer – eksempelvis renholdsbransjen (Skilbrei 2003, 2005) og delvis på studier som har avdekket en slik motstand, men da mest som følge av at strukturelt betingede arbeidsbetingelser av typen; lav grunnbemanning, omfattende bruk av deltid, og arbeidskraft uten formell utdanning et cetera (Vike m. fl 2002, Bakken 2009). Det finnes ikke norske studier som eksplisitt undersøker om det er en sammenheng mellom sosiale klasser og eventuell positiv/negativ holdning til formell utdanning innenfor denne sektoren. Derfor har denne studien først og fremst til hensikt å avklare om det kan sies å være en slik sammenheng, hva som kan ligge til grunn for en eventuell motstand, og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan få for valg av utdanningsstrategier.

Se alle arbeider i NVA