Birgitte Stien Nordbø

• Nordbø, Birgitte Stien (2023). Å åpne elevenes fantasi gjennom kollektiv historieskaping. I Selås, Magnhild & Skattør, Tone Helene (Red.), Leik i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040203. s. 131–151.
• Nordbø, Birgitte Stien (2022). Langvarig, dyp og kompleks dramatisk lek i barnehagen- er det mulig? Et vitenskapelig essay . DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 59(2), s. 48–55. doi: 10.18261/drama.59.2.9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan barnehagen skape gode vilkår for flytopplevelser i dramatisk lek? Dette essayet bygger på et feltarbeid gjennomført i forbindelse med mitt masterprosjekt Når fiksjonen møter institusjonen (Nordbø, 2021). Med bakgrunn i en undersøkelse av hva som påvirker femåringers muligheter til å oppleve flyt i dramatisk lek i barnehagen, ser jeg på hvordan flyt oppstår i leken og hvordan flyt blir påvirket av omgivelsene. Csikszentmihalyi’s flytbegrep (2014) og Gadamers filosoferende betraktninger om lekens vesen (1960/2012) brukes som et teoretisk rammeverk for å forstå påvirkningskreftene. Rammeplan for barnehagen (2017) gir ulike arbeidsmåter for ansattes involvering i leken. I essayet blir to lekobservasjoner beskrevet slik at leseren kan få innblikk i flytopplevelsen i leken og rammefaktorenes påvirkning, fra barnets perspektiv. Observasjonene blir undersøkt ved å analysere indre påvirkningskrefter som improvisasjonsflyt og ytre påvirkningskrefter som kamper om rom og rekvisitter og ulike forstyrrelser, samt ansattes involvering i leken.

Se alle arbeider i Cristin

• Nordbø, Birgitte Stien (2023). Lekelederen som dramaturg. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. s. 14–17. doi: 10.18261/drama.60.2.5.
• Nordbø, Birgitte Stien (2021). "Når fiksjonen møter institusjonen". Universitetet i Agder. Vis sammendrag

  Gadamers og Huizingas filosoferende betraktninger om lekens vesen, beskriver at den er kjennetegnet av en frem- og tilbake-bevegelse, som medfører intensitet og tilstedeværelse, og en følelse av at leken går av seg selv. I følge Csikszentmihalyi krever flyt konsentrert oppmerksomhet og at man ikke er i forhandlinger med andre. Greve og Kristiansen peker på at den dramatiske leken har dårlige vilkår i barnehagen, ettersom mange barn leker i relativt små lokaler, der ulike og gjerne motstridende leker finner sted i samme rom. Nordtømme beskriver «mellomrommet», som et reelt og samtidig fiktivt sted, som blir mest synlig når barna forsvarer dette mot inntrengere. Dette «mellomrommet» ser ut til å stadig bli utfordret i barnehagen. Jeg har undersøkt hva som påvirker femåringers muligheter for å oppleve flyt i dramatisk lek, i barnehagen. For å undersøke dette har jeg gjennomført et feltarbeid i en barnehage, der deltagende observasjon, supplert med intervju har vært datainnsamlingsmetoder. Funnene tyder på at ulike forstyrrelser er hovedgrunnen til at flyten hindres. Funnene viser også at barn klarer å skape «mellomrom», der de kan leke uforstyrret. Barnas kompetanse i improvisasjon og dramaturgi, ser ut til å medvirke til å skape flyt i dramatisk lek. Samspillet mellom barna, påvirker om barna får brukt sin kompetanse. Personalet har stor innvirkning når det gjelder å skape gode rammebetingelser. Deres deltagelse i leken ser i mange tilfeller ut til å hindre brudd og skape både flyt og gode samspill. Jeg diskuterer hvordan rammebetingelsene påvirker barnas muligheter til å oppnå flyt i sin lek. For å verdsette leken som en verdi i seg selv, kreves at man legger til rette for en praksis der barn og ansatte får tid og rom til å gå inn i lekende samspill, slik at leken preges av hengivenhet og tilstedeværelse. Nøkkelord: Lek, dramatisk lek, barnehage, dramaturgiske elementer, improvisasjon, flyt, rammebetingelser

Se alle arbeider i Cristin