Bente Velle Hellang

• Hellang, Bente Velle (2022). «No talar ’en mannemál!» Forandring og identitet i omskapingsballader. I Karlsen, Ole & Markussen, Bjarne (Red.), Sanglyrikk. Teori - Metode - Sjangrer. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230403426. s. 207–241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lyrikken er den mest populære og utbredte av alle diktarter – vel å merke sanglyrikken, den som fremføres til musikk og formidles gjennom radio, grammofonplater, CD-er og strømmetjenester. Den omgir oss til daglig og er samtidig den eldste formen for lyrikk vi kjenner til. I det gamle Hellas ble diktene fremsagt til lyrespill. Til tross for dette har sanglyrikken vært mindre utforsket enn skriftlyrikken, og det har skortet på teoretiske og metodiske perspektiver. Det søker denne boka å råde bot på. Her diskuteres først de grunnleggende likheter og forskjeller mellom skrift- og sanglyrikk, mellom øye- og ørekunst. Videre drøftes metodiske innfallsvinkler til studiet av sanglyrikk, med tanke på samspillet mellom ord og musikk. Deretter gjør boka rede for en rekke kjente sanglyriske sjangrer: ballader, skillingsviser, salmer, joik, viser, blues, rock, indie-folk og rap. Boka er den første i sitt slag i Norge. Den er særlig rettet mot forskere og studenter i høyere utdanning, og lærere som vil arbeide med sanglyrikk i skoleverket. Men alle som interesserer seg for sanglyrikkens sjangrer, vil finne noe å glede seg over her.

• Guribye, Eugene; Rambø, Gro-Renée; Kristiansen, Aslaug; Berg, Claire Vaugelade; Hellang, Bente Velle & Haraldstad, Åse [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Inquiry-based learning as a tool during transitions in the teacher education program. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 44(1), s. 60–74. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2021-01-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The transitions between the statuses of pupil, student teacher and professional teacher remain some of the most fundamental challenges for student teachers. Teacher education programs emphasize that students should become equipped with competences to cope with change and adhere to career-long learning. In this study, we make use of inquiry-based learning (IBL) and qualitative data collected from student teachers at three different departments at a university in Norway to investigate how student teachers reflect on these transitions. The findings suggest the need to assist the students in engaging in a dialogue between theory and practice in relation to these transitions, and that IBL cannot be developed hermetically at the university without a close dialogue with the practice field.

• Rambø, Gro-Renée & Hellang, Bente Velle (2017). Teori i praksis - praksis i teori. GLU-studenters refleksjoner om fag og didaktikk. Acta Didactica Norge. 11(2). doi: 10.5617/adno.3864. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the last few decades, research, public debate and policymaking related to the school sector, have been characterized by discussions concerning what being a competent teacher involves. Another issue has been how the two learning arenas in teacher education – the theory arena and the practice arena – can best complement each other to educate competent teachers. In this article we present and discuss results from an investigation conducted among teacher students in teacher education 1-7 at one particular educational institution. We have focused on getting across the students ́ experiences and understanding of what the teacher role comprises, and how they see the connections between the two learning arenas as campus training and practice training in partner schools in the school subject Norwegian. This is done using a survey and group interviews. Our goal has been to contribute to the ongoing discussion about how to develop a teacher education in which teacher students and teacher educators (in both learning arenas) share an understanding of mutual tolerance and respect. Another has been to develop a common understanding of the complexity of teacher education, and thereby recognizing the equivalence of the students` two learning arenas. Our main findings are that the respondents are notautomatically able to transfer k nowledge between the two arenas. Consider relational competence more important than subject competence, that these two competence areas are seen as independent of each other, and that the practice arena is considered as more important than the theory arena for developing the role of the teacher.

• Hellang, Bente Velle (2016). "In der Tonsprache dieser Zeit". Mittelalderballaden als Popmusik. I Heitmann, Annegret & Yngborn, Katarina (Red.), Rider ud saa vide. Balladenspuren in der skandinavischen Kultur.. Rombach Druck- und Verlagshaus. ISSN 9783793098331. s. 277–313. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg, Claire Vaugelade; Grevholm, Barbro; Haraldstad, Åse; Hellang, Bente Velle; Håøy, Annbjørg & Kristiansen, Aslaug [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Toward a More Sustainable Pre-service Teacher Education: A Study in Progress. I Johnsen, Hans Christian Garmann; Torjesen, Stina & Ennals, Richard (Red.), Higher Education in a Sustainable Society. Springer. ISSN 9783319159188. s. 51–64. doi: 10.1007/978-3-319-15919-5_4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction This chapter presents some basic ideas and discussions in a currently running research project at the University of Agder, Norway. The project aims to develop a more holistic and sustainable teacher education by throwing light on present gaps, suggest bridges but also consider the gaps as resources for inquiry and new insights. The research group is interdisciplinary and consists of four research cases within the following discipline: Matematics education under the leadership of Claire Vaugelade Berg and Barbro Grevholm, Norwegian under the leadership of Bente Velle Hellang and Gro-Renèe Rambø and pedagogy running by Åse Haraldstad, Annbjørg Håøy and Aslaug Kristiansen.

• Rambø, Gro-Renee; Kristiansen, Aslaug; Berg, Claire Vaugelade; Grevholm, Barbro; Haraldstad, Åse & Hellang, Bente Velle [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Toward a More Sustainable Pre-service Teacher Education: A Study in Progress. I Johnsen, Hans Christian Garmann; Torjesen, Stina & Ennals, Richard (Red.), Higher Education in a Sustainable Society. Springer. ISSN 9783319159188. s. 51–64. doi: 10.1007/978-3-319-15919-5_4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2005). Så talte den døde. Kvinne, død og estetikk i Den eldre Edda, Den litterære kroppen. Artikler om kropp og tekst fra Edda til i dag. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. s. 43–64. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar utgangspunkt i et svært vanlig motiv i kunsten, den døde kvinnen, og viser hvordan det allerede i eddadiktningen forbinder seg med en bestemt estetisk tematikk, nemlig det å tale. I mange dikt skildres hvordan en død kvinne vekkes opp for å formulere en visjon om verdens skapelse og undergang, med andre ord om de tingene som ligger bortenfor menneskenes sanser og erfaringer. Når talen er over, legges hun død igjen, men har dermed sørget for at diktet i det hele tatt er blitt til. Et viktig poeng er også å vise hvordan det norrøne motivet finner nedslag i romantikkens kunst, en periode som framfor noen idealiserte kvinnen og døden, og dessuten hvordan diktene har dannet basis for kjønnsbestemte dikotomier ? som orden og kaos, formløshet og form, taushet og tale ? men ikke uten at deres kompleksitet er blitt redusert.

• Hellang, Bente Velle (2003). Mellomalderkvinner i ei mannsverd - eit døme frå balladediktinga. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 1–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen er en analyse av blodhevnmotivet i den norske folkevisen "Sigrid og Astrid". Ved at de kvinnelige hovedpersonene framstilles som aktive hevnere i teksten, kan blodhevnmotivet ses på som en måte å tillegge balladen en kjønnskritisk dimensjon på.

• Hellang, Bente Velle (2003). Det lyriske som trope. Refleksjoner omkring jeg´et hos Edith Södergran og Inger Christensen. ?. s. 44–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan en av de mest benyttede sjangerdefinisjonene for lyrikk, det lyriske jeg´et, kan bidra til å forklare en side ved det lyriske hos Edith Södergran og Inger Christensen.

Se alle arbeider i NVA

• Hellang, Bente Velle (2023). “The transvestite joke" in the Scandinavian Medieval Ballad. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2022). Cross-dressing på skeive. Queer-situasjoner i balladetekster. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2021). Reduksjon, ekspansjon og nye fortolkningsrom - ballader for et nytt årtusen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2018). «Bendik og Årolilja», folkevisa som sanglyrikk gjennom 700 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2016). Circulating norms.Reactions to cross dressing in the Scandinavian Medieval Ballad. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2016). Å fortelle middelalderballader med popmusikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2015). Nye takter, nye toner. Balladen i moderne musikkuttrykk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En presentasjon av funn fra en undersøkelse av hva som skjer når den nordiske middelalderballaden flytter inn i den moderne populærmusikkens verden. Foredraget viser hvordan fire middelalderballader har fått moderne musikalske uttrykk; hva som skjer med fortellingen, og hvordan musikk og verbaltekst fungerer sammen.

• Hellang, Bente Velle (2014). Med fortellingen på lasset. Balladen som popmusikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2012). På tvers. Kjønn som grense i nordisk balladediktning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2011). Tidenes hit. Folkevisa gjennom 400 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2008). Else Mundal og Jonas Wellendorf (red.): Oral Art Forms and their Passage into Writing. Museum Tusculanum Press, University of Copenhagen 2008. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. s. 430–436. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2008). Når kroppen skifter form. Metamorfose og identitet i nordisk balladediktning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2008). Ved kroppens grenser. Kroppslige overskridelser i nordisk balladediktning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2008). "Hvem vet min sorg utan Gud?" Mennesker uten menneskekropp i nordisk balladediktning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2007). Eldre litteratur i videregående skole etter Kunnskapsløftet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Heldagskurs for lærere i videregående skole om eldre litteratur i norskfaget etter Kunnskapsløftet

• Hellang, Bente Velle (2007). Humans and non-humans. Bodies crossing borders in the Scandinavian Medieval Ballad. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2007). Med sjelen på reise. Immaterielle kropper i visjonsballadene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2007). Asbjørnsen og Moe dekonstruert. Olav Solbergs Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst (Cappelen 2007). Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2007). Menneske og ikke-menneske. Kroppslig forandring og identitet i nordiske middelalderballader. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2006). Subtle Same Sex Meetings. Cross Dressing and Homosexuality in the Scandinavian Medieval Ballad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  One of the most striking features of cross dressing in the Scandinavian Medieval Ballad is the culmination of the text in a confusing sexual union of a man or a woman with a cross dressed partner, and thus of a partner of both the same and different gender and sex. These scenes raise the question of same sex relationships in subtle ways, that is, in ways that are linked both to genre conventions and to the narrator?s strategies to deal with the category crises that emerge from the cross dressing. My intention in this paper is to show how a number of ballads handle these questions.

• Hellang, Bente Velle (2005). Tegn og fortolkning. Kropp og identitet i middelalderballaden "Nøkkens svig". Prosopopeia. ISSN 0804-8592. s. 59–68. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lek med identiteter og roller blir gjerne sett på som et moderne, helst postmoderne, fenomen, og det er først de siste tiårene at teoretikere som f.eks. Erving Goffman og Judith Butler, har gitt en utførlig behandling av emnet i sine arbeider. Nå er det imidlertid ikke noe nytt at aktører i litterære tekster går ut og inn av ulike roller og identiteter, og en førmoderne sjanger hvor vi finner svært mange eksempler på dette er i de nordiske middelalderballadene. Ved å endre kroppens tegn styrer balladeaktørene omgivelsenes fortolkning av hvem de er, og ofte hvilket kjønn og sosialt lag de tilhører. I et miljø med klare skiller mellom både kjønn og sosiale sjikt, kan denne fortolkningen få et avgjørende og ofte fatalt utfall både for den som skifter identitet og for dem han eller hun omgås. I middelalderballaden "Nøkkens svig", ser vi et eksempel på en aktør som krysser grenser ved å omforme kroppens tegn. I denne balladen markerer krysskledningen en grense for hva som er menneskelig og ikke-menneskelig. Nøkken inntar posisjonen som menneske og ridder ved hjelp av å endre kroppen, og krysskledning blir i dette tilfelle en måte å framstille grensen mellom den ikke-menneskelige nøkkidentiteten fra den menneskelige ridderidentiteten på. Samtidig utgjør balladen en uhyggelig påminnelse om at disse kategoriene ikke er atskilte slik man gjerne ønsker å tro. Nøkkens krysskledning i denne balladen utgjør et angstfylt møte med språkets og identitetens ustabile forhold mellom tegn, fortolkning og betydning.

• Hellang, Bente Velle (2005). Bokessay: Nye rammer til glemte kunstverk, om Hanne Weissers bok Folkevisenes fortellinger. Helter, helgener, hverdagens hendelser. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 47–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellang, Bente Velle (2004). Forestillinger om kvinne, død og estetikk i Den eldre Edda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinnen og døden er på ulike måter knyttet sammen i et estetisk ideal i den vestlige kultur. I særlig grad har innskrivingen og estetiseringen av den døde kvinnekroppen i kunst vært betraktet som et typisk romantisk estetisk prosjekt. I innlegget mitt argumenterer jeg for at forestillinger som på ulike vis sammenholder kvinne og død med skjønnhet og estetikk, er å finne allerede i det som ofte regnes som den eldste litteraturen i vår kultur: Den eldre Edda. Om ikke som motiv i samme forstand som i senere epokers litteratur og skulptur- og billedkunst, så like fullt i sammenhenger der vi kan avdekke en tydelig forbindelse mellom begrepene ovenfor. I innlegget undersøker jeg disse forbindelseslinjene og hvilke betydninger som er innskrevet i dem ved å rette fokus mot enkelte av de kvinnelige aktørene i Den eldre Edda som jeg mener at på ulike måter er satt i sammenheng med både død og estetikk. Innlegget henter i særlig grad teoretiske impulser fra Elisabeth Bronfens arbeider med den døde kvinnen som estetisk objekt.

• Hellang, Bente Velle (2003). Tre forestillinger om kvinne, død og estetikk i Den eldre Edda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget tar utgangspunkt i 1800-tallets forestilling om den døde kvinnen som verdens mest poetiske emne. Også i norrøn litteratur finner man sammenstillinger av den døde kvinnen og verkenes estetikk. I foredraget undersøkes tre av disse betydningssammenhengene i den eldre Edda.

Se alle arbeider i NVA