Bente Heggem Kojan

• Fævelen, Malin & Kojan, Bente Heggem (2024). Sensibility to the Role of Child Welfare Services in the Machinery of Stigma. The British Journal of Social Work. ISSN 0045-3102. doi: 10.1093/bjsw/bcae058. Fulltekst i vitenarkiv
• Kojan, Bente Heggem; Russ, Erica; Skrove, Gaute & Lonne, Bob (2024). Comparison of Systems and Outcomes for Safeguarding Children in Australia and Norway: A Decade of Rapid Change. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.13164.
• Kojan, Bente Heggem; Ulset, Gro; Paulsen, Veronika & Storhaug, Anita Skårstad (2023). Barnevernsarbeideres forståelser og håndtering av fattigdom. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 16(2), s. 4–16.
• Hemler, Mary Elizabeth; Kojan, Bente Heggem; Anthun, Kjartan Sarheim & Fauske, Halvor (2023). Risk for referral to the child welfare system following parental relationship transitions in Norway. International Journal of Child Abuse & Neglect. ISSN 0145-2134. 146. doi: 10.1016/j.chiabu.2023.106459. Fulltekst i vitenarkiv
• Fævelen, Malin; Sørly, Rita & Kojan, Bente Heggem (2023). ‘Godt foreldreskap’ i middelklassefamilier: En narrativ posisjoneringsanalyse av norske barnevernsarbeideres fortellinger. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. doi: 10.1080/13691457.2023.2255392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen utforsker normer for foreldreskap i en norsk barnevernskontekst. Både internasjonal og norsk forskning viser at foreldreskapsidealer er bygget på middelklasseverdier som ofte tas for gitt. Samtidig finnes det begrenset kunnskap om interaksjonen mellom barnevernet og middelklassefamilier. Gjennom en narrativ posisjoneringsanalyse utforsker vi hvordan barnevernsarbeidere konstruerer identitetene til to middelklassefamilier som er i kontakt med tjenesten, og hvordan barnevernsarbeidernes idealer om foreldreskap uttrykkes gjennom disse narrativene. Analysen viser at begge familiene posisjoneres som ressurssterke, og barnevernsarbeiderne gir klassebaserte og kjønnede beskrivelser av foreldrene som samsvarer med dominerende normer for intensivt moderskap. Som klienter blir foreldrene konstruert som tilpasningsdyktige aktive aktører og aktive ekspertaktører. Barnevernsarbeiderne posisjonerer seg selv relasjonelt som katalysator for endring og som støtte. Analysen gir innsikt i hvordan middelklasseidealet nesten umerkelig blir konsolidert som en standard, og vi ser metaforisk på samhandlingen mellom foreldrene og barnevernsarbeiderne som ‘seremonier for opprettholdelse av status’ (‘Status maintenance ceremonies’). Vi argumenterer for at narrativ posisjoneringsanalyse kan videreutvikles og brukes for å øke refleksjonen i sosialt arbeid i praksis og utdanning.

• Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita Skårstad (2023). Kritisk refleksjon. I Ellingsen, Ingunn Tollisen; Kleppe, Lise Cecilie; Levin, Irene & Berg, Berit (Red.), Sosialt Arbeid - En grunnbok (2. utgave). Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-06727-8. s. 222–234.
• Havnen, Karen J Skaale; Kojan, Bente Heggem; Askeland, Kristin Gärtner; Nilsen, Sondre Aasen & Storhaug, Anita Skårstad (2023). Decision making in child protection emergency cases in Norway. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 154. doi: 10.1016/j.childyouth.2023.107141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Research on decision-making factors in child protection emergency cases is scarce, and even less is known about factors that can avert emergency placement. Objective This study aims to explore factors that distinguish emergency cases that conclude in emergency placement (EP) from emergency cases that conclude in averted emergency placement (AEP). Participants and setting The study is based on data from an electronic survey on child protection emergency work, completed by a national sample of child protection leaders (N = 154). Method The survey included questions on external and organisational conditions of the Child Protection Service (CPS), as well as descriptions, activities and assessments related to selected emergency cases. Sixty-three of the selected cases were concluded with EP and ninety-one cases were concluded with AEP. Group differences between EP and AEP cases were analysed using descriptive statistics and logistic regression analyses. Results The findings indicate that the case factor “violence at home/child abuse” and the CPS’s activity of “considering out-of-home measures” at initial assessment phase were significantly associated with EP. Activities like “home visits” and “contact with the network” were significantly associated with AEP. Crucial factors for decision-making according to the leaders were “parents’ opinion” and “resources in the network”, which were both significantly associated with AEP. Conclusions The study has identified several potential important factors for averting emergency placements. Building averting capability in CPS is important to avoid the huge relational and social costs of errors relating to EP decisions.

• Backe-Hansen, Elisabeth; Christiansen, Øivin & Kojan, Bente Heggem (2023). Best mulig beslutninger til best mulig hjelp. I Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (Red.), Beslutninger i barnevernet 2.utgave. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067285. s. 257–274. Vis sammendrag

  Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

• Kojan, Bente Heggem; Marthinsen, Edgar Martin & Christiansen, Øivin (2023). Beslutninger i meldingsarbeidet. I Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (Red.), Beslutninger i barnevernet 2.utgave. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067285. s. 73–89. Vis sammendrag

  Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

• Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (2023). Å fatte beslutninger i barnevernet. I Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (Red.), Beslutninger i barnevernet 2.utgave. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067285. s. 19–37. Vis sammendrag

  Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

• Røkkum, Nina Helen Aas; Parton, Nigel & Kojan, Bente Heggem (2022). Recognising common developments and trends across Western child welfare systems: A comparison of Italy, Norway and Slovenia. International Social Work. ISSN 0020-8728. 67(1), s. 38–51. doi: 10.1177/00208728221126793. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on observational data, individual interviews (N = 22) and focus groups (N = 8) with practitioners in Italy, Norway and Slovenia, this study applies a grounded theory approach in exploring frontline practitioners’ experiences of supporting families involved with child welfare services. It was anticipated that there would be significant differences between the countries regarding practitioners’ understandings of families’ needs and problems, and approaches to help. However, the analysis showed considerable transnational similarities. This study, therefore, offers a new perspective to the welfare regime literature in suggesting that there are important similarities to be recognised across child welfare typologies.

• Fævelen, Malin; Fauske, Halvor; Kojan, Bente Heggem & Kaasbøll, Jannike (2022). Family involvement in child welfare services: The association between socio-economic status and self-reported parenting practices. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.12966. Fulltekst i vitenarkiv
• Storhaug, Anita S.; Langsrud, Elizabeth; Sørlie, Hanne Elisabeth; Jørgensen, Kristina & Kojan, Bente Heggem (2022). Assessing appeals against emergency placements in Norway: A balancing act. Journal of Public Child Welfare. ISSN 1554-8732. s. 1–22. doi: 10.1080/15548732.2021.2022564. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores what the County Social Welfare Boards (CSWBs) emphasize in their decisions on appeals against emergency placements due to concerns of violence. A qualitative document analysis of 23 appeal cases focused on how the CSWBs assess the cause and context of the violence, parents’ potential for change, and how children’s statements were weighted in decisions. The results show a zero-tolerance attitude toward violence. Exceptions are found in cases where parents have an immigrant background, and where parents are described as resourceful. The child’s subjective experience and emotions related to the violence are given due weight in assessments.

• Kojan, Bente Heggem; Storhaug, Anita S.; Paulsen, Veronika; Ulset, Gro; Fævelen, Malin & Thrana, Hilde Marie [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Anbefalinger for barnevernets arbeid med familier som erfarer sosioøkonomiske vansker. I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 135–141.
• Storhaug, Anita S. & Kojan, Bente Heggem (2021). Sosioøkonomisk ulikhet - barnevernet sitt ansvar? I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 127–134.
• Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (2021). Barnevern og sosioøkononomisk ulikhet - sammenhenger og forståelser. I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 119–126.
• Kojan, Bente Heggem; Paulsen, Veronika; Halvorsen, Thomas; Anthun, Kjartan Sarheim; Fauske, Halvor & Storhaug, Anita S. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Metode. I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 21–30.
• Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (2021). Innledning. I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 15–20.
• Fævelen, Malin; Kaasbøll, Jannike; Kojan, Bente Heggem & Fauske, Halvor (2021). Sosioøkonomisk status og foreldreskap hos foreldre i barnevernet. I Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (Red.), Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X. s. 63–68.
• Thrana, Hilde Marie & Kojan, Bente Heggem (2020). Barn i kontakt med barnevernet: Betydningen av å anerkjenne skolen som en del av barnets omsorgsmiljø. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. s. 27–39. doi: 10.5324/barn.v38i2.3704. Fulltekst i vitenarkiv
• Røkkum, Nina Helen Aas & Kojan, Bente Heggem (2019). Exploring normative complexity: (How) does the life history interview work in child welfare research? Qualitative Social Work. ISSN 1473-3250. doi: 10.1177/1473325019869818. Vis sammendrag

  In this article, we shed light on the importance of addressing normative complexity when conducting life history research with marginalized respondents, who experience multiple needs and complex problems. We analyse 74 life history interviews with parents who are in contact with child welfare services in Norway, and who challenge what is considered an ‘ordinary’ life course. Data were collected from 2010 to 2012 in connection with the project The New Child Welfare Services. We perform a content analysis of a smaller selection of interviews followed by a visual analysis of the transcripts. Applying a class perspective, the ways in which parents’ life histories emerge in a narrative interview setting are explored. The article shows that although the aim of the life history interview is to empower respondents to construct their own life histories, this might be difficult to achieve in interview settings where the respondents are marginalized. Some of the respondents did not perceive life as flawless from beginning to end, as they encountered several obstacles and what they considered to be new beginnings. Another aim of the life history interview is the search for coherency; however, the respondents who experienced the most complex problems expressed difficulties in speaking coherently about their life histories. Based on our analysis, the article stresses awareness to the normative complexity in all phases of data collection when interviewing marginalized respondents who do not necessarily fit into the life history format within the narrative tradition, which was more common for middle-class respondents.

• Kojan, Bente Heggem; Marthinsen, Edgar & Clifford, Graham (2019). Combining Public Health Approaches with Increased Focus on Risk and Safety: A Norwegian Experience. I Lonne, Bob; Scott, Deb; Higgins, Daryl & Herrenkohl, Todd, I (Red.), Re-Visioning Public Health Approaches for Protecting Children . Springer Nature. ISSN 978-3-030-05857-9. s. 455–469. doi: 10.1007/978-3-030-05858-6_26. Vis sammendrag

  This chapter discusses child welfare and child protection policies in relation to public health in Norway, and especially the move towards risk-assessment models in thinking, reporting and assessing based on an individual focus on families and children. The aims and policies may reach towards a public health model, but seems related to other policies and ideas than earlier. We discuss how there is a shift from social planning for a welfare state concerned with well-being for all, towards a state concerned with risk and moral order. What started as an increase interpreted as child abuse and neglect seems to have continued into a social space of concern for children’s lives in general, and especially those who may be regarded as in need or at risk. Our empirical data suggest those with multiple challenges for services receive least help. Systems are controlled and monitored by goal attainment measures, deadlines and performance indicators, rather than focussing on people’s needs. Part of the difficulty we encounter in seeing child welfare in a health or public health perspective seems to be that there is scarce room for long-term investment in marginalized and/or families in need. Public health ideals about promoting enhanced living conditions as well as good health and happiness, has not been realized as a practice within the Norwegian child welfare and protection system, despite its long tradition of a social democratic system orientation.

• Kojan, Bente Heggem & Clifford, Graham (2018). Rights-Based Practice and Marginalized Children in Child Protection Work . I Falch-Eriksen, Asgeir & Backe-Hansen, Elisabeth (Red.), Human Rights in Child Protection Implications for Professional Practice and Policy. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-319-94799-0. s. 167–183. doi: 10.1007/978-3-319-94800-3_9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Our point of departure in this chapter is to ask whether the avowed aim of a preventative approach in child protection, with strategies that set out to avoid the very large moral and economic costs of placement outside the family, is at all well served by the prevailing distribution of child protection assistance to families and children. And how might rights-based, professional child protection work be of help? The chapter starts with a discussion of marginalization as a prevailing empirical characteristic used to describe families in contact with child protection services (CPS). After this, the focus shifts to a discussion of the role implementation of CRC can play, with the right to education (Articles 28, 29) as a concrete focus.

• Fauske, Halvor; Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (2018). Social class and child welfare: Intertwining issues of redistribution and recognition. Social Sciences. ISSN 2076-0760. 7(9), s. 1–13. doi: 10.3390/SOCSCI7090143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  By the end of the 20th century, social class appeared to be an old-fashioned and outdated concept. Serious doubts were expressed about the theoretical and empirical relevance of social class in understanding inequalities in contemporary society. However, experiences from completing research with children and families receiving support from child welfare services shows that applying a class perspective is useful. The purpose of our study was to explore the redistributive and cultural dimensions of social class in the context of child welfare. The data include survey interviews with 715 families in contact with the Norwegian child welfare services (CWS). We found that social class is important but with different effects compared with the industrial society. Our analysis highlighted the problems children and families involved with CWS face, associated with social inequalities based on class differences. We argue that social class is part of the social dynamic of late modern societies, and that this dynamic intertwines with the lives of families in CWS and the problem complexes they encounter in everyday life.

• Storhaug, Anita S.; Kojan, Bente Heggem & Fjellvikås, Grethe (2018). Norwegian child welfare workers' perceptions of emergency placements. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.12599. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emergency placements in child welfare services have increased during the last 10 years in Norway. At the time of placement, some of these children have been in the child welfare system for several years. Based on qualitative interviews, our study explores Norwegian child welfare workers' perceptions of long‐term cases resulting in emergency placements. The participants reported that they felt they had intervened too late, as it took them too long to understand the severity of the situation. This occurred mainly due to three factors: (a) The work had mainly been based on the parents' premises; (b) having too much distance to the child, as they talked too little with the child, too late in the process; (c) an experience of lacking methodological skills needed and sufficient opportunities to conduct proper observations and assessments; (d) supportive measures were tried for too long, and these measures were not properly evaluated. Giving other professionals' assessments considerable weight in the decision‐making process, and the use of legal language rather than independent, professional assessments, can be seen as another way of distancing themselves from both the family and the decisions being made.

• Kojan, Bente Heggem; Marthinsen, Edgar; Moe, Anne & Skjefstad, Nina Schiøll (2018). The neoliberal reframing of user representation in Norway. I Jönsson, Jessica H. & Kamali, Masoud (Red.), Neoliberalism, Nordic Welfare States and Social Work. Current and Future Challenges. Routledge. ISSN 978-1-13-808430-8. s. 91–100.
• Jönsson, Jessica H. & Kojan, Bente Heggem (2017). Social justice beyond neoliberal welfare nationalism: challenges of increasing immigration to Sweden and Norway . Critical and Radical Social Work. ISSN 2049-8608. 5(3), s. 301–317. doi: 10.1332/204986017X15029696492785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article critically examines the socio-political responses of Sweden and Norway to the increasing of immigration and refugees in 2015/16. Based on a review of governmental and municipal authorities’ responses to the increasing immigration to the two countries, the results show that the increasing of immigration and refugees in a time of neoliberal reorganisation in society creates new conceptual, ethical and practical challenges for the practices of social work in the two countries. It is argued that the neoliberal privatisation of the reception of newcomers deteriorates the possibilities of social work to play its effective role in promoting social justice and social cohesion. Social work as a global and human rights profession should move beyond national boundaries and care nationalism in order to realise solidary goals and the international commitments of social work and social workers.

Se alle arbeider i Cristin

• Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (2023). Beslutninger i barnevernet 2.utgave. Universitetsforlaget. ISBN 9788215067285. 216 s. Vis sammendrag

  Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

Se alle arbeider i Cristin

• Kojan, Bente Heggem (2024). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet.
• Kojan, Bente Heggem (2024). Barnevernets håndtering av sosioøkonomiske forhold.
• Kojan, Bente Heggem & Paulsen, Veronika (2024). Tilfeldig om barnevernet bryr seg om fattigdom, mener forskere. [Fagblad]. Fontene.
• Kojan, Bente Heggem (2023). Barnevernsarbeidere i møte med fattigdom – proaktiv, maktesløs, ignorant?
• Kojan, Bente Heggem & Thrana, Hilde Marie (2023). FAMWEL LAB Norway.
• Christiansen, Øivin & Kojan, Bente Heggem (2023). Innledning. I Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (Red.), Beslutninger i barnevernet 2.utgave. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067285. s. 15–17. Vis sammendrag

  Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

• Kojan, Bente Heggem (2022). Når folk foretrekker matkø framfor Nav. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Kojan, Bente Heggem & Lonne, Bob (2022). International Advisory Member Bob Lonne: ‘PhD-students should have high expectations to NORWEL’ . Vis sammendrag

  Bente Heggem Kojan in the NORWEL team met professor Bob Lonne for a quick talk about his background, his motivation for being a part of the International Advisory Board and what expectations he thinks PhD-students should have to their own PhD-studies and to NORWEL. He also shares what he hopes to experience during the kick off 7th and 8th of November in Tromsø.

• Kojan, Bente Heggem (2022). Å forebygge omsorgssvikt krever nytenking. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Lonne, Bob; Harries, Maria; Higgins, Daryl; Kojan, Bente Heggem; Morley, Louise & Russ, Erica (2022). Workforce Analysis and Planning to Build Prevention Capability: Precursors to Transformative Change.
• Kojan, Bente Heggem (2022). Vil barnevernsreformen gi bedre tjenester i hele Norge? Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Kojan, Bente Heggem (2022). Tid for å investere i levekår. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Storhaug, Anita S. & Kojan, Bente Heggem (2022). Presentasjon av resultater fra prosjektet "Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet" .
• Kojan, Bente Heggem (2022). Sosial ulikhet og barnevern.
• Kojan, Bente Heggem (2022). Det koster mye å ha dårlige boforhold. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Thrana, Hilde Marie & Kojan, Bente Heggem (2022). Barnevernsforskere: Familiene blir overlatt til seg selv. [Avis]. Brønnøysunds Avis .
• Kojan, Bente Heggem (2021). Barnevern og ulikhet.
• Kojan, Bente Heggem (2021). Barnevernet må interessere seg mer for barns levekår. [Avis]. Kommunal Rapport.
• Kojan, Bente Heggem (2021). Sammenhenger mellom barnevern og ulikhet – hvem sitt ansvar?
• Kojan, Bente Heggem; Anthun, Kjartan Sarheim; Fauske, Halvor; Fævelen, Malin; Halvorsen, Thomas & Kaasbøll, Jannike [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2021). Hva barnevern kan være. Barnevernet trenger et sosialt retningsskifte. . Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Alseth, Ann Kristin; Fævelen, Malin; Kojan, Bente Heggem; Røkkum, Nina Helen Aas; Storhaug, Anita S. & Wilson, Samita (2021). Norway - National report on Family Support Policy & Provision, Child and Family Support Policies across Europe: National Reports from 27 Countries . COST Action 18123 European Family Support Network. ISSN 978-84-09-37182-2. s. 518–545.
• Salamonsen, Anita; Ahlzen, Rolf; Kojan, Bente Heggem; Saus, Merete; Thørnblad, Renee & Viksveen, Petter (2021). Systematically implementing children's and adolescents' views in public services - Reflexive questions to support a complex intervention.
• Kojan, Bente Heggem (2021). Lærerne må kompensere for de negative konsekvensene av nedstengingene. [Fagblad]. Utdanningsnytt.
• Kojan, Bente Heggem (2021). Konsekvenser av covid-19 for utsatte barn. [Radio]. NRK.
• Kojan, Bente Heggem (2021). Mange utsatte barn vil føle seg sviktet av samfunnet. [Internett]. NRK.
• Kojan, Bente Heggem; Skrove, Gaute; Moufack, Marie Florence; Lichtwarck, Willy; Ulfseth, Lena Augusta & Røkkum, Nina Helen Aas (2021). Barn og familier i utsatte livssituasjoner fikk det verre i løpet av det første året med koronapandemi. Forskersonen.no.
• Kojan, Bente Heggem (2020). Når samfunnet stenger: Hvordan beskytter vi de utsatte barna? Adressavisen.
• Kojan, Bente Heggem (2020). Barnevernforsker om stengte skoler og barnehager: – Nå er jeg mest bekymret for barna vi ikke vet har det vanskelig. [Tidsskrift]. forskning.no.
• Kojan, Bente Heggem (2020). Bekymret for barna som ikke har det godt hjemme. [Avis]. Avisa Sør-Trøndelag.
• Kojan, Bente Heggem (2020). Vanskelig å vite hvem de sårbare barna er. [Avis]. Adressa.
• Storhaug, Anita S.; Kojan, Bente Heggem; Havnen, Karen J Skaale & Fylkesnes, Marte Knag (2020). Tett oppfølging av familier viktig for å redusere akuttplasseringer . Forskersonen.no.
• Kojan, Bente Heggem & Thrana, Hilde Marie (2019). Familier på Sør-Helgeland: 8 av 10 sier barnevernstiltakene hjelper. [Avis]. Brønnøysunds Avis.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Vi har gjort noe grunnleggende galt i barnevernet i for lang tid nå. Adressa.
• Thrana, Hilde Marie & Kojan, Bente Heggem (2019). Fattigdom, barns omsorgsbetingelser og levekår .
• Kojan, Bente Heggem (2019). Klasseperspektiv på barnets beste - vurderinger i skjæringspunktet mellom normer og vitenskap.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Barnevern - et komplekst felt for planlegging og praksis.
• Kojan, Bente Heggem & Berg, Mari, Nordland (2019). Å være forelder med dårlig råd i en rik by. Adresseavisen. ISSN 0805-3804. s. 48–49.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Radiofrokost. Tema barn i fattigdom. . [Radio]. NRK.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Barndom i fattigdom - levekårstress og familieliv.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Gjev barnevernet eit ansikt: Står på for å sikra at alle born i Os har det godt. [Avis]. Os og Fusaposten.
• Kojan, Bente Heggem (2019). Presentasjon av data for Barneverntenesta i Os .
• Kojan, Bente Heggem (2018). Åpner 23 lukkede barnevernssaker i Trondheim. [Avis]. Adresseavisen .
• Kojan, Bente Heggem (2018). Fattigdom i Norge.
• Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (2018). Low income families in Child Welfare.
• Kojan, Bente Heggem & Fauske, Halvor (2018). Working class parents feel marginalised by child welfare services . [Internett]. ScienceNordic.
• Kojan, Bente Heggem (2018). Sosial ulikhet i barnevern.
• Kojan, Bente Heggem & Fauske, Halvor (2018). Arbeiderklassen føler seg mindre hørt og akseptert av barnevernet. [Internett]. forskning.no. Vis sammendrag

  Noen foreldre reagerer mer negativt på barnevernet enn andre. Det kan delvis skyldes at barnevernet bruker et språk som ikke alle forstår, mener forskere ved NTNU.

• Kojan, Bente Heggem (2018). Ny forskning: Foreldre fra lave sosiale klasser opplever barnevernet mer krenkende. [Avis]. Adressa. Vis sammendrag

  Ny NTNU-forskning viser klar sammenheng mellom sosial klasse og opplevelse av å bli anerkjent.

• Kojan, Bente Heggem (2018). Klasse og barnevern - brennaktuelt eller gammeldags?
• Kojan, Bente Heggem (2018). Svar på kritikk. [Fagblad]. Fontene.
• Kojan, Bente Heggem (2018). Familier med lavinntekt i barnevernet - stadig et mørklagt faktum.
• Kojan, Bente Heggem; Marthinsen, Edgar; Moe, Anne & Skjefstad, Nina Schiøll (2018). Neoliberal reframing of user representation.
• Kojan, Bente Heggem (2018). Har fattigdom betydning for familiers kontakt med barnevernet?
• Kojan, Bente Heggem (2017). Forsker på en av vår tids største tabuer. [Tidsskrift]. Fontene Forskning.
• Kojan, Bente Heggem (2017). Senter for barnevernsforskning og innovasjon - Kompetanseområder og forskningstemaer.
• Kojan, Bente Heggem (2017). Design og innsamling av data i praksisnær barnevernforskning: Utfordringer og muligheter.
• Kojan, Bente Heggem (2017). Barnevernets arbeid med barn og familier som lever med vedvarende lav sosioøkonomisk status.
• Kojan, Bente Heggem (2017). Familier med lav sosioøkonomisk status i barnevernet – hvilke behov har de og hvordan går det med dem? NTNU Fagblogg.
• Kojan, Bente Heggem (2017). Child Protection and Childrens Rights - Reflections viewed through a socioeconomic lens.
• Kojan, Bente Heggem (2017). 3 av 4 kommuner brukte private i barnevernet. [Internett]. NRK.no.
• Kojan, Bente Heggem & Jönsson, Jessica H. (2017). The refugee ‘crisis’, welfare nationalism and social justice: Critical perspectives in Social Work Education.
• Kojan, Bente Heggem & Christiansen, Øivin (2017). Hvordan kan barnevernet håndtere sosial ulikhet?
• Kojan, Bente Heggem (2017). Et klasseperspektiv på bruk av kunnskap i barnevernet - og en kjærlighetserklæring.
• Kojan, Bente Heggem; Hennum, Nicole; Havnen, Karen J Skaale; Fauske, Halvor & Christiansen, Øivin (2017). Social work, decision-making and complexity.
• Heimburg, Dina von; Ness, Ottar; Svensson, Helene Berntsen; Krokstad, Morten Austheim; Kojan, Bente Heggem & Henrik Hays, Nielsen [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Innbyggernes modell i Trondheim kommune: Hovedrapport. NTNU WellFare. 1(9).
• Bredal, Anja; Kojan, Bente Heggem; Nilsen, Marianne; Skrove, Gaute; Storhaug, Anita Skårstad & Øverlien, Carolina (2023). Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep. NOVA/OsloMet. ISSN 978-82-7894-851-4. Vis sammendrag

  Saker om vold og overgrep er en viktig del av barnevernstjenestens arbeid. Denne rapporten bygger på et forskningsoppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Hovedformålet var å undersøke hvordan barnevernstjenesten forstår og håndterer saker der det er mistanke om eller avdekket vold og overgrep, og hvordan barn og foreldre opplever barnevernstjenestens arbeid i slike saker. Rapporten gir en rekke anbefalinger om hvordan arbeidet med vold og overgrep kan styrkes, basert på funn i undersøkelsen. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NTNU, NKVTS og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

• Skrove, Gaute; Moufack, Marie Florence; Ulfseth, Lena Augusta; Røkkum, Nina Helen Aas; Lichtwarck, Willy & Kojan, Bente Heggem (2022). Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om konsekvenser av covid-19 for tjenestetilbudet blant utsatte barn og familier . Skipnes Kommunikasjon. ISSN 2535-325X.
• Kojan, Bente Heggem & Storhaug, Anita S. (2021). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar . NTNU. ISSN 2535-325X.
• Abela, Angela; Dudova, Radka; Gabos, Andras; Haskova, Hana; Kojan, Bente Heggem & Kotzeva, Tatyana [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Child and Family Support Policies across Europe: National Reports from 27 Countries . COST Action 18123 European Family Support Network. ISSN 978-84-09-37182-2.
• Skrove, Gaute; Lichtwarck, Willy; Moufack, Marie Florence; Røkkum, Nina Helen Aas; Ulfseth, Lena Augusta & Kojan, Bente Heggem (2021). Konsekvenser av covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 2535-325X.
• Storhaug, Anita S.; Havnen, Karen J Skaale; Fylkesnes, Marte Knag; Kojan, Bente Heggem; Christiansen, Øivin & Langsrud, Elizabeth [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2020). Akutt - for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern. NTNU. Fulltekst i vitenarkiv
• Kojan, Bente Heggem; Nilsen, Marianne; Storhaug, Anita S.; Agerup, Tea; Clifford, Graham & Lichtwarck, Willy (2020). Barnevernets arbeid med barn og unge som har erfart vold og overgrep i nære relasjoner - en litteraturstudie. Institutt for sosialt arbeid, NTNU. ISSN 2535-325X.

Se alle arbeider i Cristin