Anne Jørstad Antonsen

• Westergren, Thomas; Fegran, Liv; Antonsen, Anne Jørstad; Mikkelsen, Hilde E. Timenes; Hennig, Camilla Bæck & Køpp, Unni Mette (2021). Prevention of overweight and obesity in a Norwegian public health care context: a mixed-methods study. BMC Public Health. 21. doi: 10.1186/s12889-021-11096-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Vassbakk-Brovold, Karianne; Antonsen, Anne Jørstad; Berntsen, Sveinung; Kersten, Christian & Fegran, Liv (2018). Experiences of Patients With Breast Cancer of Participating in a Lifestyle Intervention Study While Receiving Adjuvant Chemotherapy. Cancer Nursing. ISSN 0162-220X. 41(3), s. 218–225. doi: 10.1097/NCC.0000000000000476. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Hilde Elisabeth Timenes; Brovold, Karianne Vassbakk; Antonsen, Anne Jørstad; Berntsen, Sveinung; Kersten, Christian & Fegran, Liv (2018). Cancer Patients' Long-term Experiences of Participating in a Comprehensive Lifestyle Intervention Study While Receiving Chemotherapy. Cancer Nursing. ISSN 0162-220X. doi: 10.1097/NCC.0000000000000650. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROUND: Lifestyle interventions seem promising with regard to cancer patients' potential for physical and psychological health benefits and as an empowerment tool. Nevertheless, there is a lack of knowledge concerning cancer patients' longer-term experiences of participating in comprehensive lifestyle interventions. OBJECTIVE: The aim of this study was to explore cancer patients' long-term experiences of participating in a 12-month individualized comprehensive lifestyle intervention study focusing on physical activity, diet, smoking cessation, and stress management while receiving curative or palliative chemotherapy. METHODS: A qualitative design with semistructured interviews of 7 curative and 7 palliative cancer patients was conducted 12 months after inclusion in lifestyle intervention. Data were analyzed following a phenomenological-hermeneutic approach. RESULTS: Two main themes emerged: (1) awareness of the importance of a healthy lifestyle during cancer treatment and (2) individual follow-up; it's good to have someone to talk to. CONCLUSIONS: Participation in a 12-month comprehensive lifestyle intervention is both feasible and desirable in curative and palliative patients. However, although the curative participants' motivation and perceived ability to adhere to lifestyle recommendations increased during the intervention period, the palliative participants' perceived ability to adhere decreased even though they were overall highly motivated. IMPLICATIONS FOR PRACTICE: Our findings encourage the future implementation of lifestyle interventions during cancer treatment, even in cancer patients with advanced disease. However, when implementing lifestyle interventions, healthcare professionals must keep the patients' motivation, perceived ability to adhere to lifestyle recommendations, and individual needs in mind.

Se alle arbeider i NVA

• Fredwall, Terje Emil & Antonsen, Anne Jørstad (2025). Rus blant eldre. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Anne Jørstad (2024). «Hva vet vi om eldres bruk av alkohol». Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Antonsen, Anne Jørstad & Briseid, Kristin Margrete (2024). Bruk av alkohol og vanedannende legemidler hos eldre. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Antonsen, Anne Jørstad & Baksaas, Jenny Marie (2023). Eldre i Norge drikker oftere enn før. [Journal]. psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Antonsen, Anne Jørstad & Kvaal, Bjørn (2023). Eldres alkoholvaner – konsekvenser og utvikling. [Internet]. omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Antonsen, Anne Jørstad & Wehus, Walter Norman (2023). Alkoholbruken blant eldre øker. [Internet]. uia.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Antonsen, Anne Jørstad & Wehus, Walter Norman (2023). Eldre drikker mer enn før. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil; Briseid, Kristin Margrete & Antonsen, Anne Jørstad (2023). Bruk av alkohol og vanedannende legemidler blant eldre. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Anne Jørstad (2023). Alkoholbruk blant eldre. [Radio]. P4-nyhetene. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredwall, Terje Emil & Antonsen, Anne Jørstad (2023). Alkoholbruk blant eldre: En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401349. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en oppsummering av kunnskap om alkoholbruk blant eldre, basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for scoping reviews. Oppsummeringen inkluderer 51 forsknings- og utviklingsarbeider som har empiri fra Skandinavia, er publisert i perioden 2014–2022 og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer er tatt med hvis de har særskilt relevans for en norsk kontekst. Hensikten med oppsummeringen er å identifisere, beskrive og sammenfatte kunnskap om alkoholbruk blant eldre med relevans for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De inkluderte publikasjonene viser at alkoholbruken blant eldre har økt i Norge de siste tiårene. Åtte av ti personer mellom 60 og 79 år rapporterer at de drikker alkohol. Det er fremdeles en større andel eldre menn som drikker – og som drikker ofte – sammenlignet med eldre kvinner, men kjønnsforskjellene i alkoholbruk har blitt mindre. Eldre drikker som oftest vin, og det er vanligst å drikke én til to enheter i en normal drikkesituasjon. Tre av ti eldre som regelmessig drikker alkohol (én gang eller mer per uke), rapporterer at de også bruker vanedannende legemidler. Studiene viser at å drikke alkohol er en av de viktigste risikofaktorene globalt for tap av friske leveår og for ikke-smittsomme sykdommer. For eldre kan alkoholbruk være spesielt utfordrende siden aldring medfører nedsatt metabolisme og reduksjon i kroppsvæske og kroppsmasse. Allerede oppståtte helseutfordringer, samt risiko for ulykker og fallskader, kan forsterkes ved bruk av alkohol. Det blir også identifisert en rekke mulige negative konsekvenser for eldre som drikker alkohol og bruker legemidler. Studier peker på at eldre personer ofte ikke gjenkjenner eller har manglende kunnskap om risiko forbundet med å drikke alkohol. Alkohol assosieres gjerne med sosialt engasjement, sosialt samvær og livsglede, men flere av de inkluderte studiene viser samtidig at alkoholbruk blir forbundet med erfarte vanskeligheter som sosial isolasjon, stress og sykdom eller overganger i livet som pensjonering og dødsfall i nære relasjoner. På tjenestenivå viser de inkluderte studiene at det er få kommuner og bydeler som systematisk kartlegger behov for tjenester innen rusmiddel- og psykisk helsefeltet, som har alkoholbruk blant eldre som tema i forebyggende hjemmebesøk, og/eller som gjennomfører kompetansehevende tiltak for helsepersonellet. Flere studier finner at alkoholbruk blant eldre eller kombinasjonsbruk av alkohol og vanedannende legemidler er noe som oppfattes som tabu, en privatsak og/eller noe som blir forsøkt holdt skjult. Det er også beskrevet av helsepersonell som krevende å ta opp.

Se alle arbeider i NVA