Anne Berit Maurset Varen

• Varen, Anne Berit Maurset (2024). Leikande verdsborgar og flink jente. Om livsmeistring i bøkene om Aurora. I Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (Red.), Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202784348. s. 192–208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

• Varen, Anne Berit Maurset (2023). "Någonstans blant alla skuggorna står Jesus. Håkon og Thor Edvin Dahls Vi som ikke kommer til himmelen og førestillinga om heimsøking. Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. s. 108–128. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Varen, Anne Berit Maurset (2024). Indeksikalitet og fiksjonalitet i Brevet frå krigen (2017). Fulltekst i vitenarkiv
• Moseid, Elin Arnesen & Varen, Anne Berit Maurset (2023). Litteratur og livsmeistring, Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733094. s. 175–188. Fulltekst i vitenarkiv
• Varen, Anne Berit Maurset (2026). Minne om krig: Fototekstuell formidling av den andre verdskrigen i etterminnelitteratur for barn. Universitetet i Agder. ISSN 9788284273334. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how a postmemory perspective, understood as the mediation of memories by descendants and by those outside the immediate familial circle, is expressed in the interplay between images and text in books categorized as literary non-fiction for children. The material consists of Brevet frå krigen (2017) by Ingunn Røyset, Øverst på nazistenes liste (2014) by Arne Vestbø, and Paulas reise (2019) by Torunn Berge. The study is based on close textual analyses and focuses particularly on the mediation that takes place in the phototextual interplay and in the narrative strategies employed. These strategies are developed with a young reader in mind, thereby giving the analyses a reader-oriented dimension, with particular emphasis on how text and images facilitate identification and affective response. Through close readings, the thesis investigates how the books convey experiences of war in ways that not only provide factual knowledge, but also create affective, sensory, and identificatory experiences. By directing attention to the interaction between text and image, and to how the past is aestheticized, documented, and made meaningful for new generations, the thesis contribute to an understanding of how the war continues to live on as memory. At the same time, it demonstrates how this interplay opens distinctive modes of experiential mediation in literature for young readers. The theoretical framework is grounded in four key concepts: memory literature, postmemory studies, phototextuality, and the national master narrative, where postmemory and phototextuality are the main theoretical focal points of the thesis. Memory literature, here understood as literature of recollection, refers to texts that draw on remembered experience and operate at the intersection of fact and fiction, often aligning with the tradition of testimony. The concept of postmemory refers to testimonies by descendants of war victims, and, in an extended sense, also by actors outside the familial sphere, such as artists and authors. As such testimonies are often conveyed through the interaction of text and image, theories of phototextuality provide a framework for analysing this interplay. In a Norwegian context, these narratives are also understood in relation to what is often termed the national master narrative of the war. The thesis therefore examines how the books adhere to this narrative, and whether they challenge it through alternative perspectives or counter-narratives. From an overarching perspective, the thesis examines how young readers may experience both the familiar and the unfamiliar in their encounter with historical material, and how this contributes to an understanding of how the past is experienced and actualized in the present. In conclusion, the dissertation highlights the role of imagination in postmemory and its encounter with the child reader’s imaginative capacity. Activating the imagination is understood as a prerequisite for understanding, empathy, and reflection, and underpins the transmission of memory. It is through this interplay that a «living connection» to history is established.

Se alle arbeider i NVA