Smågnagere og spissmus

Småskogmus

Dette er høyst sannsynlig sporavtrykkene etter småskogmus, som har hoppet fram og tilbake flere ganger. Dette er sprang med firespor. Selv om småskogmusa har lang hale, så er det ikke alltid at halen setter spor. Skogmus har stor bakkropp med lang, kraftige bakbein, akkurat som hare og ekorn. De beveger seg da nesten alltid i sprang. Avtrykket etter bakfoten måler 2,5 cm (medregnet bakhasen). Sporet kan forveksles med klatremus. 

Lemen

Jeg er ikke sikker på hvilken art som har gått her, men det kan være lemen på grunn av den store skrevinga og at den har benyttet gang/trav (ikke sprang) over stor avstand. 

Paringssporsprang etter klatremus

Dette kan være parsporsprang etter klatremus. Kort skrittavstand og halemerker. 

Lort etter spissmus

Jeg tror at dette kan være lort fra spissmus. Bildet under viser den smale renna etter kroppen som gikk ut fra hullet med lorten. 

Spissmus i løssnø som senere har smeltet

Her har det trolig gått en spissmus i løs snø, og så har det blitt mildvær. Bredden på renna er 2,5-3 cm. 

 På avstand - Spissmus i løssnø som senere har smeltet

Her ser du den samme renna etter en spissmus som på bilde over, men på avstand. 

Smågnager i korte sprang 

Sporavtrykk fra smågnager som har hoppet i korte sprang fram og tilbake mellom noen trær. Skrittlengden er så kort at dette sannsynligvis ikke er i fra skogmus. 

Sporløype etter klatremus

Dette kan være en sporløype etter klatremus, fordi klatremus beveger seg lengre avstander oppå snøen enn det markmusa gjør. Den korte skrittlengden tilsier at det ikke er skogmus.

Brunrotte

Trolig brunrotte fotspor i snø rundt søppelkasser i boligområde. Bakfotsporet til voksen brunrotte er ca 2 cm langt uten hælen, men dette kan være et ungdyr med mindre føtter. Som de andre smågnagerne har rotta kun 4 fingre på framfoten (hånden), noe som synes her på bildet. 

Spor av spissmus i søle

Spissmusspor med merke etter halen i midten, i gjørme. Etterpå har det regnet og noe av sporet er under vann. Hos spissmus er skrittlengden kort og sporrekka gir da inntrykk av at sporet har stor skreving. Man ser ofte slepespor etter halen i fra spissmus, siden de har relativt lang hale og korte bein. Spissmus har 5 tær på hver fot, i motsetning til smågnagere som bare har 4 tær (fingre) på framføttene.

Lort av lemen

Trolig lemenlort. Ose i Bygland oktober 2018, det lå flere døde lemen utfor et stup like ved. 

Hodeskalle av lemen

isse lemen-hodeskallene lå under et stup oppe i heia ved Reiårsfossen, Ose i Bygland i oktober 2018. 

Markmusen lager nettverk av ganger

Markmusas nettverk av ganger som den har bygget med avtygde gressbiter under snøen. Tidlig om våren ble det tydelig at dette hadde vært et godt markmusår! Fra Gautestad, Evje og Hornes, mai 2019. 

Markmusene har kost seg under snøen og bygget lune og varme korridorer og kammere. Gautestad, Evje og Hornnes, mai 2019.

Korridorer etter vånd

Under snøen har vånd (jordrotte/vannrotte) bygget korridorer og kammere av jord oppå bakken, og tidlig om våren kan man se slike jordpølser på 6-8 cm bredde. Dette har skjedd ved at vånden har laget ganger i det underste snølaget og ned i jorda, og da har den kvittet seg med jord fra gravingen ved å presse jorda sammen i gangene under snøen. Loland i Vennesla, april 2018. 

Sportegn fra smågnagere

Typiske sportegn fra smågnagere som kommer til syne når snøen smelter. Her er det både hull i bakken og gressforete korridorer oppå bakken som har ligget beskyttet under snøen. Fra Bjåvann, Ålefjær, Vest-Agder. 

Nøttelager og spiseplass

Nøttelager og nøttespiseplass fra mus i skjul inni en tresprekk. Når kjernen inni nøttene er blitt spist, er de tomme skallene skjøvet ut på utsiden. Det er typisk for skogmusa å lage slike små, runde gnagehull i skallet. Den stikker fortennene i underkjeven som en pinsett inn i hullet og pirker ut nøttebiter. Skogmusa gnager innenifra og utover, mens klatremusa gnager utenifra og innover. Jomfruland, Kragerø, mai 2017. 

Musebol i gummistøvel

Musebol oppi gummistøvel på ubebodd hytte.