Hunde- og kattedyr

Huskatt

Spor av huskatt / tamkatt

Tamkatten har tåputer som er asymmetrisk plassert, akkurat som gaupa. Den innerste av de to mellomtåputene står litt framfor den andre. Oftest er klørne trukket inn og vises ikke i sporet. Kattens sporavtrykk er 2,5 – 4 cm lange. 

Huskattens gangspor

Kattens gangspor på hardt underlag. Nærmest er høyre framfot, deretter høyre bakfot. Lenger framme ser du venstre framfot og venstre bakfot. Alle føttene til katten er nesten like.

 Hund

Hundespor vs. kattespor

Hundespor til venstre og kattespor til høyre for hånden. Bildet er tatt i et vanlig boligområde der både tamkatt og hunder er vanlig. Noen hunderaser er så små at sporavtrykkene ikke er større enn kattens, men hundespor viser nesten alltid klørne og tåputene er symmetrisk plassert. 

Gaupe (Lynx lynx)

Gaupa er det største ville kattedyret vi har i Norge. Skulderhøyden er 60-75 cm og de veier 18-25 kg.

Gaupa har fire tær som synes i sporet, og oftest er klørne trukket inn så det ikke er synlige klomerker i sporavtrykket. Hele fotavtrykket er ganske rundt, med mye luft mellom tråputene. I tydelige spor kan man se at tærne ikke er helt symmetrisk plassert i forhold til sporet ellers. Den ene av de to mellomste tærne når litt lenger fram enn den andre (langfingeren).

Husk at tommelen ikke synes i sporavtrykket! Siden langfingeren alltid vil nå lengst fram så er det ikke vanskelig å skille mellom høyre- og venstrefot. Skrittlengden er 80-110 cm ved rolig gange, mens i trav kan skrittlengden være 150 cm.

Spor brukes om igjen

Gaupe i Dyreparken i Kristiansand. Vinterpels. Bakfoten settes ned foran forfotsporet, og gaupa pleier å plassere føttene ned i tidligere fotspor, hvis dette finnes.

Klørne er vanligvis trukket inn

Gaupefotspor fra Dyreparken i Kristiansand. Gaupa har 4 tær på alle føtter og klørne er vanligvis trukket inn når de går, men i blandt kan klørne synes. Tærne er noe asymmetrisk plassert, og på høyre foten er det tå nr to fra venstre som er lengst framme i sporet, og motsatt på venstre side. Sporavtrykket er 7-9 cm langt og det er forfoten som spriker mest i sporet.

Den ene tåa peker lengre frem

Gaupefotspor i snø i Dyreparken i Kristiansand. Hvis du ser nøye på de to mellomste tærne, så peker den ene tåa (langfingeren) litt lenger fram i sporet enn den andre (regner ikke med tommelen). På det øverste fotavtrykket har hasen laget avtrykk. Gaupa pleier å plassere bakfoten foran forfotsporet. 

Gaupespor ved hønsehus

Gaupe har snust rundt hønsehus på Nesoddlandet, Frogn kommune, Akershus.

Avstand mellom sporene

Gaupespor på Nesoddlandet i Frogn kommune, Akershus. Høyrefot nederst og venstrefot over. Skrittlengden er 80-110 cm ved rolig gange, mens i trav kan skrittlengden være 150 cm.

Forskjell på høyre og venstrefor

Gaupespor på Nesoddlandet i Frogn kommune, Akershus. Tå nr to fra høyre peker lengst fram (langfinger), så dette er altså en venstrefot. I snø kan man se slepespor etter føttene som to parallelle streker i snøen. Skrevingen kan variere. 

Ulv (Canis lupus)

Ulven er et stort hundedyr med 70-80 cm skulderhøyde, og hanner veider 40-50 kg mens hunnene veier 30-35 kg.

Fotavtrykket er et typisk hundedyravtrykk med fire tær symmetrisk med to to midterste tærne foran og de to andre tærne på hver side. Sporavtrykkene er større enn alle andre ville hundedyr, men de kan forveksles med store tamhunder. Husk at et mindre spor fra et mindre dyr kan utvide seg i solvarmen i snøen og bli stort som et ulvespor.

Forfotsporet (10-11 cm langt) er ca 1 cm lenger enn bakfotsporet og litt rundere. Bakfotsporet (9-10 cm langt) er litt mindre og står mer samlet og gir derfor et mer smalt inntrykk. Hvis du har tydelige spor så kan du skille bak- og forfotspor ved fasongen på mellomfotputens bakkant som er innbuktet på forfoten og utbuktet eller rett på bakfoten. Skrittlengden er 120-160 cm, av og til oppe i 180 cm i trav, som er ulvens foretrukne ganglag. Siden ulven er et stort og tungt dyr så synker de dypt ned i løssnø, og vil derfor ofte bruke veier, scooterspor eller reinspor og islagte vann.

Ulvespor i Østmarka

Ulvespor på skiløype i Østmarka. 

Ulvespor i Østmarka

Ulvespor på skiløype i Østmarka.

Ulvespor i Østmarka

Ulvespor på islagt vann i Østmarka, Oslo. Lengden på denne poten er 9-10 cm som er normalt for en ulv. 

Ulvespor i Østmarka

Ulvefotspor i skiløype over et islagt vann i Østmarka, Oslo. Særlig forfotsporet setter merker etter lange og kraftige klør. Størrelsen på skiskoa er 38.

Ulvelort

Ulveskit fra Østmarka, Oslo. Ekskrementene er pølseformet 2,5-3 cm tykke og sterk lukt.

Rødrev (Vulpes vulpes)

Slepespor av bakføtter

Rødreven benytter nesten alltid trav, som er en veldig energibesparende gangart. Reven plasserer føttene fot-i-fot med bakfoten i sporet til framfoten, og når snøen er såpass fast at reven ikke synker ned, så skrever den ikke. Da ser sporløypa ut som «perler på en snor», og vi har gitt dette kallenavnet «snoring». Vi sier at rødreven «snorer». 

Rødrev i paringstid

I rødrevens parringstid (januar-mars) ser vi ofte at to rever har gått sammen. Av og til skilles sporene, og av og til tråkker de i hverandre sporavtrykk. I denne perioden vil de duftmarkere ofte ved å tisse på små kvister, småtrær eller steiner. På bildet her ser du at en av revene har tisset mot den lille kvisten som stikker opp av snøen. Lukten er sterk, og varer lenge slik at de ikke behøver å foreta ny revirmarkering så ofte på de samme stedene. 

 Rolig trav i dyp løssnø

Typisk sporløype fra rødrev med rolig trav i dyp løssnø. Her i dypsnøen må reven skreve litt mer, samtidig som at skrittlengden minsker. Revens måte å trave på er energibesparende, der den setter bakfoten i forfotens spor. Reven beveger seg målbevisst og litt svingete langs bredden av islagte vann og duftmarkerer (urinerer) på pinner, trær eller steiner med jevne mellomrom, og tar små svippturer innom busker og småtrær for å lete etter smågnagere. 

Skråtraving

Dette er rødrevens «skrå-traving». Her har reven gjort en svært rask trav på fast underlag, mens den har holdt kroppen skråttstilt. Framfoten er det bakre sporet av de to sporene i paret. Framføttene er størst. Reven har travet mot venstre. 

 Travspor

Travspor fra rev med skråttstilt kropp på fast underlag. Bakfotsporet er det fremste av de to sporene i paret, og reven har travet fra oss. 

Skremt rødrev

Hvis rødreven blir skremt, vil den benytte seg av sprang eller gallopp, som her. Men etter cirka 10 meter vil den oftest gå over til trav, som er en mindre energikrevende gangart. Hvis du er usikker på hvilken dyreart som har galloppert her, så følg sporet en stund til dyret tar en mer artstypisk bevegelsesmåte. Foto: Beate Strøm Johansen.

Fotavtrykk i fuktig snø

Rødrevens fotavtrykk i fuktig snø på fast underlag. Sporavtrykket ligner på hunden sitt spor, men de to midterste tåputene sitter lenger framme hos reven. Revens trampeputer er mindre enn hundens, og sitter ikke så tett sammen. Av og til kan man derimot ikke bli sikker på om sporet er fra rødrev eller hund, da det finnes så mange ulike hunderaser. Det beste man kan gjøre da, er å følge sporet over litt større avstand for å se om bevegelsesmønsteret avslører hvem som har gått der.  

Framfoten er størst

Framfoten til rødreven er størst, og er 5,5-7cm (sporavtrykket til venstre). Bakfoten er minst og smalest, og er 5-6cm lang (til høyre). Vi kan ane avtrykk av de spisse klørne.

 Revelort

Revens ekskrementer er en pølse som er oppdelt i flere biter, men som oftest kun to biter der den ene biten ender ut i en spiss. Tykkelsen er 1,5-2 cm og opptil 8-10 cm lange og utseende varierer etter hva reven har spist. Ofte kan man se pels fra smågnagere og små knokler og tenner i lorten. Revelort ligner hundelort, men hvis lorten er relativt fersk så kan man lære seg å kjenne den typiske stramme revelukten i fra analkjertlene.

 Hvit revelort

Når revelorten har ligget lenge, kan kalsium fra knokler og bein i byttedyrene farge revelorten hvit. Vi ser her at fuglefjær stikker ut fra lorten. Reven legger ofte fra seg lorten oppå stubber og steiner så den kan fungere som revirmarkering, både ved syn og lukt.

 Revelort plassering

Typisk plassering av revens lort. På grunn av den sterke duften fra analkjertlene pleier reven å legge avføringen på tuer og steiner der for at duften (stanken) spes mest mulig. Slik duftmarkerer reven territoriet sitt i tillegg til å urinere.

 Revelort plassering

Revelort som har ligget lenge ute og blitt hvit på grunn av utskillelse av fosfater i fra knokkelrester i revens tarmsystem. 

 Svart-blå revelort

Revelort som har brukket i tre biter, og er svartblå i farge fra blåbær og krekling. Her har reven lagt igjen lorten på en skogsvei der den ofte patruljerer for å markere sitt terriorium. 

 Svart-blå revelort

Reven bruker ekskrementene sine til å duftmarkere territoriet sitt, og samtidig er det en visuell markering. Derfor vil ofte reven legge lorten midt på en vei, istedefor å gjemme den bort i vegetasjonen på siden. Denne reven har spist blåbær. Postveien over Kvislevann i Kristiansand. 

 Revelort med bær

Revelort med både blåbær og krekling og røde tyttebær. Fra Gautestad, Evje og Hornnes, 29.september 2022. 

 Duftmarkering i snø

Reven har her duftmarkert med urin på den lille bjørkekvisten som stikker opp av snøen. Gautestad i Evje og Hornnes januar 2021.