Som alle mårdyra har oter 5 tær med korte klør på hver fot og svømmehud mellom tærne, men svømmehuden og klørne er sjelden synlig i fotavtrykkene. Oter får ikke pels under føttene, derfor ser man tråputene relativt godt i tydelige spor.
Som hos alle mårdyr er det stor kjønnsforskjell og hannene er størst. Fotavtrykket etter en voksen hannoter vil derfor være litt større enn en hunnoter. En voksen hunn har 5-6 cm lange sporavtrykk uten hælen (7-9 cm med hælen). Et større sporavtrykk vil derfor sannsynligvis være fra en voksen hannoter.
Framfoten har en fotrotspute bak og sporavtrykket kan bli lenger og avsmalnende bakover, mens bakføttene ikke har denne ekstra fotrotspusten og gir da et rundere sporavtrykk 5-7 cm langt.
Bakfoten har en stor sammenhengende mellompute, og storetåa sitter ofte litt nedenfor de andre tærne. I dyp snø blir det umulig å se tydelige fotavtrykk så da kan man måle bredden på sporgropen for å skille oter og mink.
Oter har 15-20 cm bredde, mens mink bare har 7-10 cm bredde på sporgropen. Oterunger som har forlatt mora og skal etablere seg på egenhånd har omtrent samme sporgroper i dypsnø som en stor hannmink (10-15 cm bredde på sporgropen), og da må man følge sporet et lengre stykke for å studere adferden til dyret.
Hvis man finner avtrykk av den kraftige oterhalen, så kan dette gi sikker artsbestemmelse. Hvis du legger en vanlig liten fyrstikkeske oppå otersporet, så vil tærne stikke ut på utsidene, mens et minkspor vil dekkes av fyrstikkesken.
Grevling (Meles meles)
Oterspor i snø
Oterspor på Ellingsøy ved Ålesund i desember 2023. Her synes alle 5 tærne, og hælen avtegner seg i sporet slik at avtrykket blir 7-9 cm langt med hælen. Forfotspor har en liten ekstra fotrotspute bak og avtrykket kan derfor bli bredt foran og avsmalnende bak. Bakfotspor mangler fotrotspute men hælen/hasen kan gi avtrykk, og jeg tror at dette kan være høyre bakfot.
Otersklie
Otersklie på Elllingsøy ved Ålesund i desember 2023. Oter lager ofte sklier på flatmark, og ikke bare i nedoverbakker. Oteren har sparket fra med annenhver fot, vi ser avtrykk fra føtter på den ene siden. I ettertid har det spasert en stor fugl (uten svømmehud) oppi otersklia.
Oterspor oppå hverandre
Oterspor fra Nord-Trøndelag. Bakføttene tråkker delvis oppi framfotenes spor. De korte klørne har ikke gitt avtrykk.
Fem tær uten klør - klørne er sjeldent synlig
Oterspor fra Nord-Trøndelag. Oteren har tråkket bakfoten delvis ned i forfotsporene, men vi ser tydelig 5 tær uten tydelige klør.
Otersklie
Otersklie ned foss i Lysakerelva i desember 2023.
Otersklie
tersklie i Lysakerelva, nord for Lysaker stasjon, i desember 2023.
Otersklie
Otersklie i februar 2021 på øya Frøya i Trøndelag.
Oterskit
Oterskit på steinbrygga på Sperre, Ellingsøya, mai 2023. Rester av fisk og krepsdyr i skiten.
Oterskit - markeringsplass
Oterskit, markeringsplass, ved ferskvannsbekk nær sjøkanten på Sperre, Ellingsøy ved Ålesund i mai 2023. Gammel oterskit som er blitt helt hvit foran til venstre. Gråaktig skit med fiskerester i bak til høyre og venstre. Legg merke til at gresset er blitt brunt og dødt på oterens markeringsplass.
Oterskit av ulik alder
Oter-ekskrementer av ulik alder på en godt brukt markeringsplass på en molo i Froan, Trøndelag. Vi ser at det er fiskebein i avføringen, og den lukter søtlig, muskaktig fra oterens analkjertler.
Oterskit - fersk og gammel
Fersk og gammel oterskit på Sauøya i juli 2020 (Froan, Trøndelagskysten).Gresset dør der oteren stadig markerer med ekskrementer. Flekker med dødt gress nær ferskvannsdammer er sportegn vi kan se etter.
Fersk avføring er sort
Oterskit og fotavtrykk i snø fra Dyreparken i Kristiansand. Oteren fikk fisk å spise. Fersk avføring er sort og våt, og blir grå når den tørker.
Otermarkeringsplass
Typisk otermarkeringsplass på fjell i ferskvannsdam i skjærgården i havet, hit kommer oteren og vasker pelsen sin ofte. Siden oter markerer med avføring og analduft på samme sted hver gang, blir det et grønt lag av alger rundt. Sauøy i Froan, juli 2020.
Oterspor i sprang
Oterspor i sprang med parspor langs liten elv i Øyungen på Hedmarksvidda desember-januar 2025-16. Kroppen har delvis slept i snøen.
Visuell markering
Oterspor og skit som fungerer som både duftmarkering og visuell markering i elv i Øyungen på Hedmarksvidda i desember-januar 2015-16.
Hull i isen
Oteren har hoppet opp og ned av dette hullet i isen, men det kan være fotspor fra andre dyr også her. Øyungen på Hedmarksvidda i desember-januar 2015-16.
Gammel sjøbu
Gammel sjøbu nær Runde i april 2012. Dette er et typisk sted der oter kommer for å duftmarkere og gjerne sove litt.
Duftmarkering inni gammel sjøbu
Gammel sjøbu nær Runde i april 2012 (samme sjøbua som forrige bilde). Oteren har duftmarkert med ekskrementer (oterskit) oppå flere av plankene.