Haren, Lepus timidus, har kroppslengde på 50-61 cm og veier 2-4 kg, og hunnen blir størst. Hare er et byttedyr for flere rovdyr og rovfugl, derfor har den store, lange ører for å lytte etter farer, og lange og kraftige bakbein for å kunne hoppe lange hopp vekk fra forfølgeren. Den høye bakkroppen gjør at det blir mest naturlig for haren å bevege seg i galopp eller sprang.
Harens spor
Haren kan sprike med tærne slik at fotsålen under de store bakføttene blir ennå større for å unngå å synke ned i løssnøen. Det er knipper med hår under tærne som gjør at sporavtrykkene ikke blir like tydelige som hos dyr med nakne tråputer. Haren har 4 tær på alle føtter som setter avtrykk i sporene, og det spesielle er at tærne sitter asymmetrisk, særlig på framføttene (5-7 cm). Asymmetrien på bakfoten vises best når tærne er godt samlet. I et tydelig bakfotspor (7-10 cm) kan man bakenfor de fire tåputene se merker etter to hårputer til, som sitter lenger bak på yttertærne.
Hva forteller sporet oss?
Typiske harespor i snø
Her ser du det typiske haresporet i rolig galopp. Avstanden mellom sporgruppene kan variere fra 40cm til 4 m, alt etter hvor fort haren hopper. Her er det rolige små hopp og bakføttene settes da ved siden av hverandre. Haren har hoppet mot venstre.
Hare som har hatt dårlig tid
Haren har hatt dårlig tid og hoppet framover i lange sprang (bort fra meg). Det kan være litt vanskelig å se at dette er et harespor, så man bør følge sporet et stykke for å se om man kan se det mer typiske haresporet. På fast underlag og ved hurtig bevegelse kan fotavtrykkene dras helt ut og ligne travespor etter rev. Bakføttene blir da plassert litt etter hverandre, slik du ser her, i stedefor ved siden av hverandre som er det normale vi ser når haren har hoppet rundt i rolig galopp for å spise.
Flere harespor
En eller flere harer har hoppet fram og tilbake og beitet på bjørketrærne som snøen har tynget ned. Til høyre ser du en «hare-sti», der individene har beveget seg på den samme stien fram og tilbake flere ganger. Her har de luntet rolig.
Harespor på fast underlag
Harespor på fast underlag. Her kan du se at haren har 4 tær på hver fot. De små framføttene er tydelig asymmetriske og går ut i en spiss foran. Framføttene er bak bakføttene, dvs at framføttene er de sporene nederst som er nærmest meg på bildet og haren hopper framover, fra meg. Bakføttene er her plassert litt utdratt (ikke ved siden av hverandre), noe som kan skje når haren har det travelt. Framfotsporet er 5-7cm langt, bakfotsporet er 7-10 cm langt. Egentlig har haren 5 tær på framfoten, men den femte tåa er så kort at den ikke vises i sporavtrykket.
Harespor i skare
Harespor i skare, og de to store bakføttene øverst i bildet kan minne om fotavtrykkene til et stort rovdyr som gaupe, ulv eller stor hund. De små, asymmetriske framføttene bak bakføttene (nederst i bildet) avslører at dette er et harespor, og haren har hoppet oppover/framover fra meg.
Store spor til lite dyr
Harens bakføtter med utspilte tær for å unngå å synke ned i snøen. Du ser at sporavtrykket er veldig stort for å være et såpass lite dyr, bakfotsporet kan bli større enn et gaupespor. Her ser vi merker etter bakhasene.
Skille harespor fra revespor
Harens bakføtter på fastere underlag, og her er ikke tærne utspilt. Du kan se at tærne på harens bakføtter sitter svakt asymmetrisk. Slik kan du skille harespor fra revespor. Vi ser avtrykk av bakhasene og de to ekstra hårputene som sitter på yttertærne baken for de fire tærne.
Harespor i dyp snø
Harespor i dyp snø. Her har den hoppet fort i lange sprang. Skrittlengden kan variere mellom 40 cm og 4 meter.
Utdratt harespor
Dette er også et harespor, og her har haren hatt det litt travelt fordi sporet er utdratt. Bakføttene (til høyre) er ikke plassert ved siden av hverandre, slik det ofte blir når haren hopper litt raskt på fast underlag. Haren har hoppet mot høyre.
Kryssende harespor
To harespor som krysser hverandre, det sporet som er nederst til høyre i bildet går videre ut av bildet, mens det andre sporet går oppover/fra oss. Disse haresporene er ikke helt typiske, og man bør følge sporene et stykke for å se om de slår over til mer typiske harespor slik at man blir sikker. Når haren har det travelt får den en uttrukket sporstilling som kan minne om travespor etter rev.
Minner om revespor
Begge disse sporene er harespor, men det til venstre kan minne om revespor. Sporet til høyre kommer mot oss, mens sporet til venstre hopper fra oss. På hardt underlagt, og særlig hvis haren hoppe fort, så kan sporet bli helt utstrakt og forveksles med revens travespor. Man bør da følge sporet en stund for å se om det slår over til en mer typisk sporstilling. Her har haren bare hatt det middels travelt.
Andre sportegn etter hare
Harelorten er trillrund og relativ grovkornet med diameter 1,5-2 cm. Om vinteren spiser haren mye mat som har lavt energiinnhold, som bark. Den produserer derfor også mye harelort, opptil 400 runde lort per døgn. Haren produserer også et vått og mørkebrunt blindtarmsekret som spises med en gang det kommer ut, slik at den får nyttiggjort seg næringsstoffene. De runde harelortene har derfor vært gjennom tarmkanalen to ganger! Om sommeren er harelortene mykere og helt svarte, med en liten spiss i den ene enden.
Harelort i snø blir raskt lysebrun
Harelorten er trillrund og relativt grovkornet og blir raskt lysebrun ute i vind og vær. Lorten er mørkere når den er helt fersk.
Haregnagde kvister
Typisk haregnagde kvister. Haren har fortenner i både overkjeven og underkjeven som sammen klipper av kvister så det blir rene skråkutt uten frynser. De to fortennene i overkjeven har to lengdefurer som kan synes i gnagemerkene. Det kan se ut som om tennene i overkjeven består av 4 smale fortenner i stedet for 2 fortenner.
Fure i fortennene
Her ser du tydelig furen som haren har i hver fortann i overkjeven. Disse to furene gjør at det ser ut som at haren har 4 smale fortenner i overkjeven.
Klassisk hare
På bildet over er det ingen tvil om at det er haren som har gnaget av barken på kvistene. De trillrunde harelortene avslører dette, samt at man kan se spor etter furen i fortennene i overkjeven hvis man går nærme nok. Det er også typisk for hare at den gnager grundig av barken.