Grevling (Meles meles)
Spor av grevling i snø
Grevlingens fotspor i snø i Lindesnes.
Vi teller 5 klør og tær i hvert spor, og grevlingen har lengst klør på forpotene, og forpotene er bredest. Grevlingen kan sette bakfoten oppi framfotsporet, som kan gjøre det vanskelig å gjøre nøyaktige mål av et sporavtrykk. Tommel og storetå sitter litt lenger ned på siden enn de andre fire tærne og synes ikke alltid i sporet.
Her synes de og forteller oss at avtrykket til venstre er en høyrefot, og avtrykket til høyre i bildet er en venstrefot. Fotavtrykkene er fra 4,5 til 6,5 cm lange avhengig av om hælen har satt avtrykk.
Litt større enn kattespor
Grevling har gått forbi et hus i utkanten av Oslo i mars 2024, og her synes bare 4 tær i sporet, mens tommel/storetå ikke har satt synlig avtrykk da den sitter litt lenger ned på foten. Grevlingens fotspor er litt større enn kattespor, men katten setter ikke igjen avtrykk av en rad med 4 tær framme. Grevlingens fotavtrykk ligner på bjørnens i fasong.
Sporrekke i snø
Grevlingens sporrekke i snø. Det er helt normalt at grevlingen våkner opp tidlig om våren og tar seg en rusletur ut av hiet for å sjekke om snøen er borte og om det er mulig å finne noe mat. Under milde vintre kan grevlingen være aktiv mye av vinteren, så fremt den finner noe å spise (biller, mark, snegler mm)
Bakfoten kan plasseres oppå sporet til forpoten
Grevlingfotspor. Det kan se ut som om grevlingen har 6 tær på dette bildet, men det skyldes at bakfoten er plassert oppå sporet til framfoten. De lange klørne er typisk for grevlingspor (særlig framføttene).
Fire tær på rad foran
Hundefotspor til venstre og grevlingfotpor til høyre, på en populær tursti i Agder. Det vises bare 4 tær i grevlingsporet siden storetåa er litt mindre og sitter lenger ned på venstre side. Dette er en høyrefot. Det er lett å se at sporet til høyre tilhører grevling fordi de 4 tærne sitter nesten på en rad foran og det er lange, tydelige klomerker. Hundespor har 4 symmetrisk plasserte tær, to framme i midten, og en lavere ned på hver side. Klørne er buttere og kortere.
Typisk fotspor av grevling
Typiske grevlingfotspor i sanden langs en elv i Søgne, Agder, i mars 2012. Framfoten til høyre er størst og bredest med lange graveklør.
Grevlinghi med latrine
Grevlinghi under noen store steinblokker, med latrine (utedo) på utsiden av hiet. Grevlingen kan med rette kalles for vårt mest renslige dyr. Den ville ikke finne på å gå på do innendørs, slik vi mennesker gjør! Grevling lager seg bestemte latriner som enten er like utenfor hiet, eller langs en territoriegrense.
Grevlingen graver latriner
Grevlingen graver grunne groper i latrinen der den gjør fra seg. Det kan bli store hauger med avføring i hver grop hvis latrinen brukes av mange individer og/eller over lang tid. Farge og konsistens på avføringen varierer etter hva den har spist, men man kan uansett finne ut om dette er grevlinglort ved å lukte på den fordi analkjertler og underhalekjertelen setter en særpreget søtlig duft på avføringen.
Utflytende avføring etter å ha spist meitemark
Grevlinglatrine med 2-3 groper med avføring oppi. Den grå, utflytende avføringen nederst i bildet er typisk når grevlingen har spist mye meitemark.
Seng i hiåpningen
Grevlingen kan av og til lage seg en koselig seng i hiåpningen der den ligger og nyter vårsola. Reven samler ikke sengematerialer.
Hiåpning til grevling vs. rev
Grevlinghi under steinblokker. Når det ligger tørt gress,mose og løv i hiåpningen så er det bevis på at det er grevling som bor her (ikke rev).
Snutehull av grevling
Typisk snutehull fra grevling når den har boret snuten i bakken for å få tak i en mark eller larve. Her har den hjulpet litt til med frambeina.
Borer snuten etter larver og meitemark
To snutehull fra grevling som har boret snuten ned i jorda for å dra opp en larve eller meitemark. Dette er det vanligste sportegnet fra grevling, men mange kjenner ikke til dette og tenker ikke over at hullene i jorda kan være fra grevling.
Snutehull
Snutehull av grevling.
Dype snutehull
Dype snutehull fra grevling. Hvis man lurer på om dette er musehull/rottehull, så kan man stikke hånda nedi og sjekke om dette er en tunnell som fortsetter under bakken, eller om det bare er en dyp grop.
Grevlingen kommer ut tidlig om våren
Grevlingen kommer ofte ut tidlig om våren før snøen har forsvunnet for å prøve å finne en matbit som ofte er snegler, meitemark eller oldenborrelarver. Grevlingen kan miste mer enn 1/3 av kroppsvekta når den ligger i vintersøvn i hiet, og er naturlig nok svært sulten om våren.
Oldenborrelarver - grevlingens favorittmat
Grevlingens yndlingsmat: feite oldenborrelarver fra min hage i Kristiansand! Disse larvene gjør stor skade på gressplener og hageplanter ved å spise planterøttene, så grevlingen gjør hageeieren en stor tjeneste ved å grave opp og spise disse larvene. Dessverre tenker ikke grevlingen på at den burde dekke igjen hullene i plenen som den lager ved å grave opp oldenborrelarver. Jeg håper at hageeiere likevel ser nytten og gleden ved at grevlingen fjerner disse skadeinsektene for oss. Jeg vet ikke om grevlingen hører krafsingen eller tyggingen eller lukter larvene, men uansett er grevlingen det eneste dyret i vår natur som aktivt klarer å finne, grave opp og fjerne disse oldenborrelarvene. Mens vi ligger og sover!
Grevlinghi - en renne utenfor inngangen
Grevlinghi under fjellknatt, dette er en av 8 innganger til dette hiet. Når grevlingen graver ut jordmasser så fortsetter den baklengs et stykke utenfor slik at det lages en renne i jorda på framsiden av inngangen. Dette kan være med å skille mellom grevlinghi og revehi. Bildet er tatt i mars 2015 i Kristiansand.
Dype snutehull
To hjelpeløse grevlingunger som ble født inne i et bomberom i fjellet i Arendal. Grevlingen føder unger om vinteren, når de ikke har noe å spise og må tære på fettreservene i kroppen. Grevlingunger blir født svært hjelpeløse og bruker lang tid på å åpne øyne og ører og bli store nok til å bevege seg utenfor hiet. Dødeligheten av grevlingunger kan se ut til å være høy, siden jeg flere ganger har funnet døde, bittesmå unger som mora har båret ut av hiet.