Ekorn

Ekorn som hopper fremover

Ekornspor sammen med en målestokk (skistøvel størrelse 38). Hele sporgruppen måler ca 15 cm fra foran til bakerst. De to lange bakføttene står foran litt utoverrettet, og de to små framføttene («hendene») står ved siden av hverandre bak. Ekornet har hoppet framover (bort fra meg). Bakfotens lengde er 5-6cm, framfotens lengde er 3-4 cm.

Målestokk på sporbilder

Det er viktig med en målestokk når man tar sporbilder. Dette er en typisk sporgruppe fra ekorn på fast underlag, med et tynt lag fin nysnø på toppen. Her sees ikke merker etter klørne på grunn av den fluffy nysnøen.

Ekornspor i løssnø

Ekornet har hoppet i dyp løssnø, og da kan bakføttene settes i framføttenes spor. Sporgruppa kan nå minne om et mårdyrspor, men størrelsen og fasongen på sporgruppen med parallelle fotavtrykk viser at dette uten tvil er fra ekorn. På bakken beveger ekornet seg alltid i sprang med skrittlengde på 40-80 cm, men i flukt kan skrittlengden bli 130 cm!

Slepespor av bakføtter

Ekornet har hoppet i dyp løssnø, og her ser vi slepesporene etter bakføttene.

Ekornspor i kram snø

Typisk ekornspor i kram snø, og målestokken er en barnehånd. Her kan man telle de 5 tærne på de lange bakføttene som står øverst (foran), og de 4 tærne i framføttene (hendene) som står bakerst. Ekornet setter føttene sine parallelt, mens haren setter framføttene diagonalt. 

Hare- og ekornspor

Tre ekornspor til venstre som har hoppet fram og tilbake, og et harespor til høyre som har hoppet oppover/bakover ut av bildet. Harespor er betydelig større enn ekornspor, og harens framføtter settes diagonalt mens ekornets framføtter settes parallelt. 

Spisested

Typisk spise-sportegn fra ekorn. Både grankongler og furukongler har to proteinrike små frø bak hvert kongleskjell. Hos furukongler (som her) er konglene modne etter 2 år, og da er kongleskjellene harde og vedaktige, så ekornet må bruke både gnagertennene og fingrene for å få vekk skjellene for å spise frøene. Det må mange furukongler til for å mette et ekorn, så det kan ligge store dynger med furukongleskjell under furutrær.  

Tykt lag avgnagde kongleskjell

Her har ekornet sittet oppi grantreet og sluppet ferdigbehandlete grankongler ned på bakken under treet, og det er blitt liggende et tykt lagt av avgnagde kongleskjell. På steinen til venstre har ekornet sittet og begynt på en kongle, alltid påbegynt i den butte enden. . 

Ekorngnagde kongleskjell

Grankongler behandlet av ekorn for at den kan spise de to konglefrøene bak hvert kongleskjell. Hvis ekornet ikke sitter oppe i treet og spiser konglefrø, så finner det seg en stein eller tue for å sitte litt høyt for å holde oversikt over mulige fiender. Du ser på bildet at ekornet alltid begynner i den butte enden av konglen, som blir en opptrevlet spiss. Konglestilken oppover blir også rufsete. 

Ekorn er høyre- eller venstrehendte

Ekorn er høyrehendte eller venstrehendte, akkurat som oss! Et ekornindivid vil alltid holde konglen på samme måte. Et høyre-ekorn vil alltid holde toppen av konglen til høyre for seg, mens et venstre-ekorn vil holde toppen av kongle til venstre for seg.

Ekornet begynner alltid gnaging på den butte enden av konglen og holder konglen skrått med toppen støttet mot underlaget. Når ekornet ikke klarer å rive av flere skjell med tennene i fra den butte enden, legges konglen ned og holdes fast med forpoten og den gnager av skjellene og spiser frøene etterhvert.

Skjellene sitter i spiral oppover konglens akse, så ekornet må stadig dreie konglen for å gnage videre til det bare sitter igjen en dusk av skjell i toppen. Hvis man studererer de avbitte flatene fra kongleskjellene vil man se et de er skrå, og den ene sideranden er kortere enn den andre. Den siden der fortennene i underkjeven har gått inn, er alltid lavest. Den andre siden går ut i en liten spiss. Om denne spissen vil sitte på høyre eller venstre side av den avgnagde flaten avhenger av om ekornet har holdt kongletoppen til høyre eller venstre for seg.

Typisk spise-sportegn fra ekorn om 

Typisk spise-sportegn fra ekorn om vinteren. Ekornet har sittet oppe i grantreet og gnagd av kongleskjell for å spise frøene innenfor, og det drysser ned grankongleskjell og ferdigbehandlete grankongler som bare har en liten tust med kongleskjell igjen i spissen.

Ukjent ekorn-sportegn

Dette er et vinter-sportegn fra ekorn som ikke så mange kjenner til. Mange ser dette, men forstår ikke hva de ser. Om vinteren og våren er hannblomsterknoppene på grantrærne en god kilde til næring for ekornet i en tøff periode av året. For å komme til disse, må ekornet knipse av granskuddene. Derfor blir det liggende massevis av korte granskudd under enkelte grantrær. 

Hasselnøtt spist av ekorn

Hasselnøtter spist av ekorn. Når ekornet skal lage hull i nøtten, gnager den først et lite spor tvers over spissen på nøtten og da blir det en liten sprekk. Underkjevens fortenner stikkes inn i denne sprekken og sprenger nøtten i stykker. De to halvdelene er stort sett uten gnagemerker, men unge uerfarne ekorn gnager mer planløst rundt på nøtten før de lærer seg teknikken. Her har ekornet lagret en haug med hasselnøtter i et hulrom ved foten av et tre.