Bever

Typiske beverspor i kram snø

Her har beveren kommet på land via en åpen bekk opp til et bjørkefelt. Kram snø har gjort at beveren har satt igjen svært tydelige fotavtrykk. Du ser tydelig forskjell på de svære bakfotsporene med svømmehud, og de små hendene. Beveren har gnagd bjørketrærne opp i passende biter som den har slept med seg ned til bekken.

Framfot til bever

Framfoten til beveren ser ut som en liten hånd med lange fingre, og er 5-6 cm lang. Det er 5 tær på alle føtter, men det vises oftest bare 4 tær i fremfotens spor. Det er lange og spisse klør på framføttene.

Bakfot til bever

Bakfotsporet til beveren er virkelig svært, 15-18 cm langt. Det er svømmehud mellom tærne som når helt ut til klørne. Kraftige, butte klør setter ofte igjen tydelige avtrykk.

Aktiv hele vinteren

Bevere har ikke vintersøvn eller dvale, de kan være aktive hele vinteren. De henter nye trær så snart vannet er isfritt, og drar dem opp på bredden. Beverne kan lage brede transportveier opp og ned av vannet. Der sleper beveren med seg kvister og biter av trestammer som den har gnaget av til passende transportbiter. 

Gnager trær og greiner til passende biter

Beveren gnager trær og greiner opp til passende biter som den klarer å dra med seg ned i beverslepa og ned i vannet til hytta eller til en trygg spiseplass. Tykke stammer gnages korte, mens tynnere stammer og greiner gnages lenger. Beveren liker ikke den hvite ytterbarken på bjørk, så man kan finne de avrevne hvite barkbitene under treet, det er den brune underbarken som beveren spiser på bjørka. Selve veden spises heller ikke. De avgnade trebitene blir brukt til bygningsmaterialer.

Trefliser med merker fra tennene

Beveren lager trefliser når den gnager over et stort tre. Man kan se de brede merkene fra fortennene i underkjeven på treflisene. Alle dyr gnager med tennene i underkjeven, fordi overkjevens tenner sitter fast i hodeskallen og ikke kan beveges. 

Beveren gnager med fortennene i underkjeven

Beveren gnager bare med fortennene i underkjeven, og den holder hodet på siden og gnager på tvers av stammen, som du ser av tannmerkene på bildet. det er den brune underbarken på bjørka som beveren vil ha. Den hvite ytterbarken river den av og lar ligge.

Tannmerker etter bever

Her ser vi tydelig tannmerkene etter beverens gnagertenner (fortenner) i underkjeven. Man kan måle bredden på tannmerkene for å angi beverens størrelse og dermed omtrentlig alder. 

Fine tannmerker etter bever

Om sommeren spiser beveren over 100 ulike typer planter, også tynne ferske skudd og fersk bark. Fine tannmerker fra beverens fortenner i underkjeven på denne tynne kvisten.

Spiser ikke ytterbarken på bjørka

Bevere liker ikke å spise den hvite ytterbarken på bjørka, og river av denne. Det er bare den brune underbarken som spises. Beveren gnager på tvers av stammen og bruker underkjevens fortenner til å gnage med. Overkjevens fortenner settes fast som hoggjern mens underkjevene beveger seg. Resten av trebitene brukes til å bygge hytter og demninger. 

Spiseplass til bever

Spiseplass fra bever på bredden av et vann. Her ligger både pinner og vannliljestilker igjen. Beveren har kost seg med barken på pinnene og de ferske grønne bladene og stilkene på vannliljene.

Beveren er veldig glad i å spise vannliljer. Her er en fersk spiseplass, og beveren kommer tilbake til kvelden for å fortsette måltidet. 

Hodet på tvers

Beveren holder hodet på tvers (på siden) når den skal gnage, noe man ser ut fra tannmerkene. Det legger seg en haug med trefliser under treet der beveren har gnaget. 

Avgnagde bjørketrær høyt over bakken

Hvordan har beveren klart å gnage bjørkestammene så høyt oppe? Finnes det monstersvære bevere? Nei, det skyldes at beveren har gnagd av disse stammene når det var mye snø om vinteren. Her har det vært omtrent 1,5 meter snø når beveren har gnagd. 

Matlager foran hytta

Om høsten legger beveren opp et matlager i vannet foran åpningen til hytta. Da kan den få tak i mat selv om det skulle fryse til et tykt islag oppå vannet. Soverom og spiserom er inni hytta ovenfor vann-nivå (venstre del av bildet). Beveren tetter hytta med jord og gjørme og bygger stadig på med nye greiner.

Beverslepe - beversti

Beveren elsker barken på ospetrær, og kan bevege seg langt fra vannet for å finne et ospetre langt oppe i en li. Dette kan bli til lange stier der beveren trasker opp og ned med ospegreiner i munnen. Vi kaller disse stiene for «beversleper».

Gjenbruk

Når beveren har spist av barken på trær og greiner, brukes det til byggemateriale. Her er beveren i gang med å bygge en ny demning i et skogstjern der bekken går ut. Slik vi vannstanden økes med tiden, slik at vannets areal øker og beveren får kortere avstand å bevege seg på land til nye trær (=mat). Siden beveren beveger seg noe klossete på land, så føler den seg mye tryggere i vannet der den kan dykke og svømme inn i hytta si.

Beverdemninger

 Beverhytte om vinteren

 Beverlort