I folketroen var overgangen mellom årstider, mellom lys og mørke tider, eller gammelt og nytt år oppfattet som perioder der den vanlige verdensordenen var mindre stabil. Og sløret mellom vår verden og det hinsidige, eller den overnaturlige verden, ble svakere. Dette var gjerne tider som sammenfalt med viktige tider i jordbruket, som representerte starten, midten eller slutten av en sesong. Slike merkedagene fikk dermed stor symbolsk og overnaturlig betydning.
I dag er det sankthansaften! Denne dagen faller nær sommersolverv – årets lyseste dag – som er forbundet med vekst og fruktbarhet. Sankthansaften ble dermed regnet som en spesielt kraftfull natt.
Heldigvis var det også en tid hvor mange planter ble mer potente. Planter sanket på sankthansaften hadde angivelig ekstra kraft akkurat denne natten, uavhengig om det var medisinplanter, planter brukt til å spå kjærligheten eller til vern mot det onde.
På denne dagen har det også vært tradisjon for åkervekking i Norge. Som en del av ritualet skulle man gå ut i åkeren, plukket blomster og strå og laget en krans, samtidig som man siterte vers. Dette skulle angivelig hjelpe kornet spire og gro.
For å verne seg mot den onde, denne dagen hvor de overnaturlige var svært aktive, kunne man dekorere inngangsdøren eller vinduene med blomster. Og plukket du syv sorter blomster og la dem under puta, skulle du drømme om den du skulle gifte deg med.
