Unni Langås

• Langås, Unni (2023). Bjørnson, Skram, kristendommen og patriarkatet. I Gröger, Angelika; Schiedermair, Joachim & Schlichtkrull, Franziska (Red.), Säkularisierung erzählen. Entwürfe skandinavischer Literatur um 1900. Rombach Druck- und Verlagshaus. ISSN 978-3-96821-945-5. s. 259–278. doi: 10.5771/9783968219462-259. Vis sammendrag

  Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram var begge opptatt av kristendommens plass i samfunnet, og flere av deres litterære verker må leses som aktive bidrag til sekulariseringstendensene i Norge på slutten av 1800-tallet. Da de innledet en brevveksling i 1878, hadde Bjørnsons roman Magnhild (1877), om en kvinne som krever skilsmisse, gjort sterkt inntrykk på Skram. Hun kjempet selv for å få oppløst ekteskapet og ikke miste foreldreretten til de to sønnene, og hun opplevde kirken som en steil motpart. Bjørnsons økende frisinn og polemikk med teologene ble til inspirasjon i hennes refleksjoner rundt den kristne troen. På hans initiativ oversatte hun utdrag fra fritenkeren Charles B. Waites History of the Christian Religion to the Year Two Hundred, som kom ut i Kristiania i desember 1882, men uten at hennes navn er nevnt, bare Bjørnsons. Prestesønnen Bjørnsons økende skepsis mot den kristne lære er synlig i diktet «Salme II» (1880), i fortellingen «Støv» (1882), og ikke minst i dramaet Over ævne. Første stykke (1883). Her iscenesetter han en pastor som tilsynelatende gjør underverker, men som ikke klarer å helbrede sin kone Klara. At mannens tro og makt skal testes på hans syke kone, kan leses som et interessant tegn på den dype sammenfiltringen av kristendom og patriarkat. Men dette forstår Skram bedre enn Bjørnson. Hennes debutroman Constance Ring (1885), som Bjørnson ikke leste, og ikke likte at hun hadde gitt ut, har en kritisk framstilling av en pastor som er alt annet enn støttende når Constance ønsker seg ut av ekteskapet. I Fru Inés (1888) er det de katolske forestillingene om idealisert jomfruelighet som skaper problemer for en kvinne med et ambivalent forhold til kroppen. Den aseksuelle madonnaen blir umulig å identifisere seg med, og hun speiler et verdensbilde som for Fru Inés blir destruktivt. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan Bjørnson og Skram tematiserer kristendommen som et ideologisk og strukturelt trekk ved det patriarkalske samfunnet. Deres bidrag til sekulariseringsprosessen er tett forbundet med en diskusjon og kritikk av kjønnsnormer som de ser kristendommen som en forsvarer og utøver av.

• Langås, Unni (2023). Hva kan arves? Om skyld, vold og seksualitet i to nordiske krigsminneromaner. Scandinavistica Vilnensis. ISSN 2029-2112. 17(3), s. 405–422. doi: 10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2023.20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the last two decades, an increasing focus on perpetrators has emerged in Scandinavian literature. This so called perpetrator fiction, with an explicit intention of understanding evil, has portrayed the Nazis and their henchmen in detail. These are frequently described in familial relationships, and their stories are told from a second or third generational point of view. Interestingly, the perpetrators are regularly depicted as perverse persons and their deviant sexuality as part of the problem. In this article, I discuss two Scandinavian novels with the family as a narrative structure and the perpetrator as its main character. The novels Jeg har arvet en mørk skog (2012) by Morten Borgersen and Stormen. En berättelse (2016) by Steve Sem-Sandberg deal with wartime events seen from a present-day I-narrator’s point of view. Both novels incorporate mythology and perverse sexuality, and they ask provocative questions about the causes of wartime violence.

• Langås, Unni (2021). Terrorens historiske røtter. 22. juli Kjartan Fløgstads roman Due og drone, 30 Years of Norwegian Language and Literature in Romania at Babeş-Bolyai University. Presa Universitară Clujeană. ISSN 978-606-37-1222-7. s. 135–146. Vis sammendrag

  I denne artikkelen analyserer jeg Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019) med særlig henblikk på terrormotivet. Argumentet er at romanen konstruerer en sammenheng mellom nåtidens terror, med klare referanser til 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik, og norske kapitalister som profitterte på samarbeid med nazistene under krigen. Den resultatløse jakten på terroristen, som i åpningskapitlet har rømt, kan dessuten leses som en ironisk framstilling av maktesløse myndigheter, en ukritisk medieoffentlighet og en sløv befolkning. De vil alle helst dekke over og glemme at terroren ikke fant sted i et ideologifritt rom, men tvert om var et politisk motivert angrep fra en “marxofobisk” høyreekstremisme. I artikkelen diskuterer jeg også begrepene “postmemory” og “multidirectional memory”, som gir mulighet for å spesifisere romanens kjennetegn som krigsminnelitteratur.

• Langås, Unni (2021). Krigsminner i nye norske romaner. I Bjerkås, Trond; Hagen, Thomas Vidnes Hansen & Aaby, Gunhild (Red.), Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og nåtid.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-74817-3. s. 169–192. doi: https:/doi.org/10.23865/noasp.148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, I analyze three novelistic projects from the last decade, i.e., Jon Michelet’s six-volume work En sjøens helt (2012-2018), Simon Stranger’s Leksikon om lys og mørke (2018), and Kjartan Fløgstad’s Due og drone (2019). The novels address events during the war but have different agendas in contemporary public debate. Michelet’s errand is to draw attention to the war sailors’ achievements, Stranger’s to remind us of the sufferings of the Jews, as well as to try to understand a Norwegian Nazi, and Fløgstad’s to underpin a thesis about capitalism’s corruptive workings and today’s terrorism’s roots in the past. I show how Michelet uses the suspense genre, and how he writes engaging about his seamen, but recirculates an old-fashioned gender matrix. Stranger involves the reader in the questions he asks and tries to evoke empathy and promote insight but tends to use clichés and a pathologizing discourse to understand the perpetrator. Fløgstad has a deconstructive strategy in his plot development since the novel’s generational pattern, its hero narratives and its subject constitutions are consistently questioned and dissolved. His style is more self-reflective than the other two’s due to a saturating ironic rhetoric and a playful attitude to conventions. Finally, I discuss the noteworthy phenomenon, that they all use sexuality to further their conceptualizations of the past in the present.

• Langås, Unni (2020). 'To assume oneself already dead?' Fototekstuell selviscenesettelse i Alix Cléo Roubauds Alix's Journal. I Gardfors, Johan; Jansson, Mats & Olsson, Nils (Red.), Att skriva med ljus. 13 essäer om litteratur och fotografi.. Makadam Förlag. ISSN 978-91-7061-311-1. s. 191–212. Vis sammendrag

  I dette essayet ser jeg nærmere på Alix Cleo Roubauds eksperimentelle bilder slik de fungerer innenfor den fototekstuelle helheten som notatene utgjør, og som altså er komponert til en bok av hennes mann. Jeg kommenterer også ett av hans dikt, som belyser hvordan fotografiene hennes er integrert som ekfraser og allusjoner i hans poetiske verk. Argumentet er at døden formuleres intensivt og variert hos begge kunstnerne, i en spenning mellom ord og bilde, men at den først og fremst er fremtidig forestilling i hennes perspektiv og erindret erfaring i hans. Hennes bildeserie, Si quelque chose noir, som er delvis inkludert i dagboka, heter nettopp si [hvis] fordi den peker fremover mot noe som kanskje, eventuelt, kan komme til å skje. Hans bok, Quelque chose noir, står uten dette ‘hvis’. Den handler om noe som ikke lenger kan skje, men har skjedd. De to perspektivene kan fanges opp av begrepsparet ‘spøkelse’ og ‘fantom’, som begge tilhører samtidens epistemologiske repertoar, og som betegner temporale kontraster i konstellasjonen mellom forestilt død og erindret død. En drøfting av den kunstneriske (og til dels posthume) dialogen mellom henne og han i lys av disse begrepene vil avrunde tolkningen. Først tar jeg imidlertid et tilbakeblikk på Sontags og Barthes’ fototeoretiske refleksjoner med spesielt henblikk på deres tanker om døden.

• Langås, Unni (2020). Forstått eller misforstått? Amtmandens Døtre i kritikken, litteraturhistorien og forskningen. I Eglinger, Hanna (Red.), Literarische Irrtümer. Figurationen des Irrtums in der skandinavischen Literatur.. Rombach Druck- und Verlagshaus. ISSN 978-3-96821-638-6. s. 23–46. Vis sammendrag

  Helt siden Camilla Colletts roman Amtmandens Døtre kom ut i to deler i 1854-55, har det vært diskutert hvordan en sentral scene, som av de fleste kritikerne omtales som «misforståelse» eller «tilfeldighet», skal forstås. Synspunktene strekker seg fra å betrakte scenen som en teknisk feil og klønete blunder, til å tillegge den stor ideologisk betydning. De fleste er enige om at den har en viktig funksjon i intrigen, men hva denne funksjonen innebærer og resulterer i, er det mange oppfatninger av. Colletts banebrytende roman har blitt lest og gjenlest en rekke ganger helt frem til i dag, og dette forholdet gjør resepsjonen av romanen til et interessant tilfelle for studiet av misforståelsens forståelse – spørsmålet om hvordan en misforståelse i en narrativ tekst skal forstås. Slik det vil gå frem av denne artikkelen, vil de ulike måtene å tolke misforståelsen på, ikke uventet ha en tett forbindelse med kritikerens historiske, estetiske og ideologiske posisjon. Dette gjelder faktisk enten kritikeren tar del i samtidens strid om kvinnesaken, den gryende debatten romanen ble oppfattet som et innlegg i, eller forskeren anlegger et litteraturhistorisk, hermeneutisk eller kritikkhistorisk perspektiv.

• Langås, Unni (2020). Terrorizing Images and Traumatic Anticipation in Michael Cunningham’s The Hours. I Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (Red.), Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 978-3-11-069403-1. s. 67–84. doi: 10.1515/9783110693959. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unni Langås’s chapter is a reading of The Hours (1998), which echoes not only Virginia Woolf’s Mrs. Dalloway (1925), but also Sigmund Freud’s Beyond the Pleasure Principle (1920). From Woolf’s post-WWI novel, Cunningham picks up the motif of trauma-ridden suicide and re-inscribes it into the character of an HIV-positive author at the end of the twentieth century. Cunningham repeats the idea of trauma as a return of images in individuals, but his novel is also a repetition of images, understood as ekphrastic descriptions and intertextual dialogue with literary references. Langås’s reading emphasizes how the acute crisis of the novel’s AIDS context turns the haunting images of the past into terrorizing anticipations of the future.

• Langås, Unni (2019). Erotikk og reise i traumatisk erindring. Madame Nielsens Det højeste væsen mellom myte og politikk. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 49(2), s. 356–374. doi: 10.1515/ejss-2019-0027. Vis sammendrag

  In the Danish author-performer Claus Beck-Nielsen’s multi-artistic work the notion of the journey can be understood not only as a political and activist initiative, but also a configuration of movements that takes part in a continuous examination of identities and positions. His 2017 novel Det højeste væsen [The Highest Being], published under the name Madame Nielsen, demonstrates how his energetic activity and flamboyant performativity also imply an aesthetic confrontation with a traumatic past. The two plots — the failed love story and the falling dictator — reflect each other in their recycling of myths and clichés. By means of the concept of ‘postmemory’, I argue that the novel makes use of cultural conventions achieving neither an historically adequate representation nor a reparative one. The novel reveals the ways in which trauma works as an impossibility of experiencing and therefore also a distortion of memorizing processes. Both in the form of the historic events connected to the Romanian dictator and the narrator’s affair with the Romanian ballerina, powerful mediations end up substituting the experience and instead consolidating its traumatic memory.

• Langås, Unni (2019). Poesi i krisens tid. Fire dikt om 22. juli. I Jørgensen, Jens L.; Mønster, Louise & Schmidt, Michael (Red.), En ny kritik. Forlaget Spring. ISSN 978-87-93358-70-6. s. 155–171. Vis sammendrag

  Artikkelen handler om hvordan dikt blir brukt i nasjonale krisesituasjoner. De fire diktene som blir kommentert, er "rammet av flamme og skygge" av Lars Saabye Christensen, "du sitter under et tre" av Kjersti Bronken Senderud, "Straff. En fantasi" av Cecilie Løveid og "Det var ikke et angrep på alle" av Stig Holmås.

• Langås, Unni (2018). Urban Space and Gender Performativity in Knut Hamsun's Hunger and Cora Sandel's Alberta and Freedom. Humanities. ISSN 2076-0787. 7(4). doi: 10.3390/h7040128. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: In this article, I discuss the combination of city life and gender performativity in two Norwegian classics, Knut Hamsun’s Hunger (2016) [Sult, 1890] and Cora Sandel’s Alberta and Freedom (1984) [Alberte og friheten, 1931]. These are modernist novels depicting lonely human subjects in an urban space, the first one featuring a man in Kristiania (now Oslo) in the 1880s, the second one a woman and her female acquaintances in Paris in the 1920s. I interpret and compare the two novels by focusing on their intertwined construction of gender performativity and urban space. Gender norms of the city life are critical premises for how the subjects manage to negotiate with different options and obstacles through their modern existences. To both protagonists, inferior femininity is a constant option and threat, but their responses and actions are different. The strategy of the male subject in Hunger is to fight his way up from humiliation by humiliating the female other; the strategy of the female subject in Alberta and Freedom is instead to seek solidarity with persons who have experiences similar to her own. Hamsun’s man and Sandel’s woman both perceive their own bodies as crucial to the interpretation of their physical surroundings. However, while the hero in Hunger must deal with a body falling apart and a confrontation with the world that depends on a totally fragmented bodily experience, the heroine in Alberta and Freedom instead sees herself as a body divided between outer appearance and inner inclinations. Both novels stage a person with writing proclivities in a city setting where the success or failure of artistic work is subjected to the mechanisms of a market economy. Their artistic ambitions are to a large extent decided by their material conditions, which seem to manipulate Hamsun’s hero out of the whole business, and Sandel’s heroine to stay calm and not give up. Yet the novels share the belief in the body’s basis as a denominator for the perception and interpretation of sensual and cognitive impressions of the world.

• Langås, Unni (2018). Intermedialitet i det postmoderne. Bilder og kulturelle referanser i Madame Nielsens roman Invasionen. En fremmed i flygtningestrømmen (2016). I Eglinger, Hanna (Red.), Schriftfest / Festschrift. Für Annegret Heitmann. utzverlag. ISSN 978-3-8316-4689-0. s. 221–236. doi: 10.1515/ejss-2019-0027.
• Langås, Unni (2017). Literary Studies and the Challenge of Trauma. I Lothe, Jakob (Red.), The Future of Literary Studies. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-900-2. s. 149–160. Vis sammendrag

  The discipline of literary studies has a long tradition of borrowing the concepts and methods of related disciplines in the humanities and the social sciences, while also itself exerting a significant influence on other disciplines. In this book, 15 literary scholars hailing from five different countries consider these processes of mutual enrichment from various critical perspectives. What is the current state of literary studies, and what does the future of this many-faceted field look like? How can the approach of, or trend within, literary studies that each of these scholars represents contribute to literary studies in general? The chapters of the book are revised versions of papers given in June 2016 at a conference entitled “The Future of Literary Studies” at the Norwegian Academy of Science and Letters, Oslo. Demonstrating that literary studies constitutes a remarkably active and strikingly diverse area of study and research, the chapters confirm that the field of literary studies is dynamic and open-minded, receiving impulses from other disciplines yet conscious of the characteristics, demands and possibilities appropriate to a discipline in its own right. The book has an introduction by the editor and an afterword by Frederik Tygstrup, University of Copenhagen.

• Langås, Unni (2017). Arkivet som kunstnerisk konsept. Monica Aasprongs Soldatmarkedet. I Rustad, Hans Kristian Strandstuen & Karlsen, Ole (Red.), Nordisk samtidslyrik. Aalborg Universitetsforlag. ISSN 978-87-7112-629-7. s. 125–152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Monica Aasprong’s Soldatmarkedet (Soldiers’ Market) is a multimedia, interartistic and procedural work, which has been developed and exposed in a range of versions since 2003. The work also incorporates the author’s debut novel, mellom Alex Gobulev og meg (between Alex Gobulev and me) from 1997, in the sense that this book is an element in both gallery displays (as a book object) and in digital formats. The article discusses various aspects of this multifaceted work, taking as its point of departure an analysis of the effects of making concrete poetry into digital art. More important than this question is however the way in which Soldatmarkedet intensely works with repetition and storing, and the claim is that mellom Alex Gobulev og meg must be taken into account as an archive for the entire work. The article offers a psychoanalytical reading of the novel and underscores its story of trauma, which is connected to themes like remembrance and censorship. The reading is informed by Jacques Derrida’s 1995 study Archive Fever, which discusses Freud and draws a line between archival practices and the human mind. In conclusion, the article refers to Hal Foster and discusses Soldatmarkedet as conceptual and archival art.

• Langås, Unni (2017). Nærhed på afstand hos Hanne Ørstavik. I Mai, Anne-Marie (Red.), Nordisk kvindelitteraturhistorie. Over alle grænser 1990-2015. Syddansk Universitetsforlag. ISSN 9788740830422. s. 31–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2016). Det indeksikalske bildet. Erindringsspor i Tua Forsströms diktsamling En kväll i oktober rodde jag ut på sjön. Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning. ISSN 2464-4137. 1(1), s. 38–50. doi: 10.18261/issn.2464-4137-2016-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gir en tolkning av Tua Forsströms diktsamling En kväll i oktober rodde jag ut på sjön fra 2012. Den handler om noe eller noen som er blitt borte, og om minnene om noe som ikke lenger er sansbart til stede. Erindringens spor står i forgrunnen for og motiverer en analyse som legger vekt på det jeg kaller «indeksikalsk bilde». Dette blir for det første forstått som en Peirce-inspirert retorisk figur basert på kausalitet, det vil si at det foreligger et årsak−virkning-forhold mellom tegnet og det betegnede. For det andre er det en Nietzsche-inspirert tankestruktur basert på ideen om den kronologiske omdreining, det vil si at vi ser virkningen før vi vet årsaken eller kilden. Argumentet er at Tua Forsströms dikt billedliggjør denne tanken om en virkningens makt over årsaken. Implisitt formuleres ingen ønsker om at det fortidige skal vende tilbake, selv om fortiden blir tematisert og personer savnet. Det er snarere en erkjennelse av at det som har hendt, er forbi, og at den poetiske energien har erindringens skjøre og vilkårlige bilder å støtte seg til. I Tua Forsströms dikt er oppmerksomheten mot det som var, derfor verken en melankolsk eller en traumatisk gjenskaping av det tilbakelagte, men en sensibel tilnærming til minnenes avtrykk i nåtidens sansende og tenkende bevissthet.

Se alle arbeider i Cristin

• Langås, Unni (2023). Krigsminner i samtidslitteraturen. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-4412-6. 292 s. Vis sammendrag

  Hvordan behandles minner fra andre verdenskrig i den norske samtiddslitteraturen? I denne boka tar Unni Langås for seg et utvalg tekster, skrevet mellom 2001 og 2021, som alle handler om Norge under krigen. De er hentet fra sjangrene fortelling, erindring, essay, roman og tegneserie og har både barn, ungdom og voksne som målgruppe. Tekstene blir behandlet som litterære minner, det vil si at de viser til virkelige hendelser i fortiden og bidrar til å huske dem for framtiden. Dette betyr langt fra at fortiden gjenoppstår uendret i en litterær verden, eller at litteraturen er et gjennomsiktig vindu mot den gang da. Litteraturen er preget av tiden den blir til i, og i sine måter å gjenskape fortiden på, har den både etablerte mønstre og dristige normbrudd til rådighet. Boka innledes med en grundig innføring i litterære minnestudier. Dette er et teoretisk rammeverk for å forstå hvilke mekanismer som styrer hva som blir husket og hva som blir glemt, og det gir oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør i kritiske situasjoner. Arbeidet med litterære minner lærer oss hvor vanskelig det er å sette ord på urett og overgrep, men også hvor viktig det er for individet at en kollektiv minnekultur fins rundt ens eget liv. I et perspektiv på stoffet drøfter Langås hvilke bekymringer og forventninger som får særlig stor oppmerksomhet i dagens litteratur om krigen. Krigsminner i samtidslitteraturen henvender seg til studenter og lærere, først og fremst i norskfaget, men den er også relevant for fagene historie og samfunnskunnskap. I analysekapitlene er det lagt inn tentative forslag til diskusjonstemaer, og et avsluttende kapittel består av fagdidaktiske refleksjoner. De tar utgangspunkt i de overordnede formuleringene av verdier og tverrfaglige temaer i læreplanen for grunnopplæringen og peker på problemstillinger som krigsminnelitteraturen er særlig egnet til å behandle.

• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Terrorizing Images: Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISBN 9783110692907.
• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISBN 978-3-11-069403-1. 204 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book combines two focal points: trauma and ekphrasis. It responds to the recognition of how terrorizing images permeate the public sphere in connection with traumatic experiences and confl icts and emphasizes the ways in which such images are described and interpreted by words. Contributors analyze the use of verbally represented images in a variety of literary texts in several different languages.

Se alle arbeider i Cristin

• Langås, Unni (2024). Jon Fosse og angstens språk.
• Langås, Unni (2024). Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst. [Internett]. Forskning.no.
• Langås, Unni (2024). Jon Fosse og angstens språk.
• Langås, Unni (2024). Krigsseilerne i dagens minnekultur. Vis sammendrag

  Hendelsene under andre verdenskrig blir i dag fortalt av nye generasjoner. Vi finner dem framstilt og fortolket på museer, på filmer, på teater og tv, og i litteratur. Til sammen utgjør disse erindringsformene det vi kaller dagens minnekultur om krigen. I dette foredraget vil Unni Langås se nærmere på skjønnlitteratur og erindringslitteratur som tegner ulike bilder av krigsseilerne og deres etterkommeres erfaringer. Jon Michelets romanserie En sjøens helt (2012-2018) er skrevet av en skjønnlitterær forfatter som skaper et fiktivt univers basert på historiske opplysninger. Berit Rickhards to dokumentariske bøker, Fra sjømann til soldat - krigen som aldri tok slutt (2017) og Det var hjem vi sjøfolk skulle (2020), er basert på hennes egne erindringer som etterkommer og på intervjuer med andre krigsseilerbarn. Begge forfatterne bestreber seg på sannferdig gjengivelse av historiske hendelser, men når de velger ulike sjangrer og synsvinkler, blir resultatet forskjellig. Vi kan bruke eksemplene til å reflektere over hvordan en minnekultur ikke bare preger vår forståelse av fortiden, men også hva den sier om den tiden vi lever i her og nå.

• Langås, Unni; Wulfsberg, Marius; Storeide, Anette Homlong; Kjørholt, Ingvild Hagen & Torjusen, Henrik Martin Hansen (2023). Krigsforbrytere i minnekulturen.
• Markussen, Bjarne; Slettan, Svein & Langås, Unni (2023). Litteraturen og det minneverdige. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818.
• Markussen, Bjarne; Slettan, Svein & Langås, Unni (2023). Nobelprisen til Jon Fosse. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818.
• Langås, Unni (2023). Haunting Legacies. Perpetrator Fictions in Post-War Norwegian Memory Culture. Vis sammendrag

  War experiences tend to survive the experiencing generation and travel on to the next, either as an internal family transmittance or as an affiliative national and cultural correlation. Descendants from the war generation describe the postmemory situation in diverse manners, but they share a feeling of being marked by their ancestors’ war in ways they can neither control nor overlook; the war is an integrated part of their own identity. In this paper, I will address contemporary Norwegian fiction and life writing about perpetrators during WWII, written from the perspective of their descendants: children and grandchildren. Formally, these texts regularly appear as hybrids, hovering between autobiography and fiction. A common thematic concern are the ways in which the war crimes have been kept secret. Some of the perpetrators try to take their hidden past with them in the grave, while others leave a posthumous testimony of guilt to their successors. In either case, the disclosure will trigger painful self-examinations and harsh reassessments of their close relatives. Feelings of shame and regret occur together with anger and reproach, and without exception the writers reveal a strong urge to learn more about the past. We can even observe an anxiety of having inherited a tendency to favor extremist ideologies and behaviors.

• Langås, Unni (2023). Krigsforbryter i familien. .
• Langås, Unni (2023). Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur. [Internett]. Forskning.no.
• Langås, Unni (2023). Krigsforbryter i familien. Litterære oppgjør fra etterkommernes perspektiv.
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2023). Kritisk lesning. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 110(3), s. 151–153. doi: 10.18261/issn.1500-1989.
• Langås, Unni (2023). Nations and emotions. Wartime love affairs in contemporary fiction. Vis sammendrag

  What does it mean to belong to a nation when it comes to times of war? In this paper, I will discuss some of the conflicts and problems that occur when a person’s different identities and belongings collide and even irreversibly change because of war related politics. The cases in question are the love affairs between German men and Norwegian women during WWII; the focus on memory is represented by contemporary Norwegian fiction and life writing, which encourages reflection on legal, political, and emotional dilemmas evoked by wartime relationships; and finally, the theoretical perspective that I tentatively address, relates to the concept of dispossession.

• Langås, Unni (2023). "Var du ikkje redd." Aspekter av angst i Jon Fosses forfatterskap.
• Langås, Unni (2023). Angsten for arven. Om krigsforbrytere og deres etterkommere.
• Böhnisch, Siemke & Langås, Unni (2023). Individet og kollektivet. Andre verdenskrig i litteratur og scenekunst.
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2023). Festlige forbindelser. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 110(1), s. 5–7. doi: 10.18261/edda.110.1.1.
• Langås, Unni (2023). Krigens lange ettertid. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 50–51.
• Langås, Unni (2023). Hva vil det si å arve en krig? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2022). Overgangar. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818.
• Langås, Unni; Lindøe, Siri Hempel; Røst, Andreas; Skogli, Nina Helene; Storeide, Anette Homlong & Wulfsberg, Marius (2022). Krigen i dagens minnekultur. Om estetiske fremstillinger av Norge under annen verdenskrig . Vis sammendrag

  Det er over åtti år siden Norge ble okkupert. Et slående trekk ved dagens interesse for annen verdenskrig, er det brede innslaget av estetiske uttrykksformer. Litteratur, TV-produksjoner, teaterforestillinger, utstillinger og minnesteder handler på ulikt vis om krigen. Deres bidrag får stor oppmerksomhet og skaper debatt, ofte på måter som fører til nye tanker og forestillinger om fortiden. Forskningsprosjektet Uferdig fortid har som mål å undersøke disse trendene. I dette seminaret presenterer vi analyser og refleksjoner og legger frem aktuelle problemstillinger til diskusjon.

• Langås, Unni (2022). Fortellingens fascinasjon. Jødiske krigserfaringer i litteraturen.
• Langås, Unni (2022). Krigsminner i samtidslitteraturen.
• Langås, Unni (2022). Counter-narratives and the reproduction of heroism. Vis sammendrag

  In this paper, I will take the Norwegian national master narrative of WWII (Eriksen 1995, Corell 2011, Lenz 2011, Stugu 2021) as my point of departure. It was established and consolidated by historians during the three decades after 1945 and is still a prolific narrative in blockbuster movies and TV productions. But it has been increasingly challenged by counter-narratives with other perspectives and new ways of interpreting the past. My specific concern is the hero (usually a man), who is a powerful figure with a main role in the national master narrative. Interestingly, this notion of heroism influences and saturates many counter-narratives, as well, and we can identify the hero in both adult and young adult fiction about WWII today. This type of storytelling has ancient roots and is closely connected to myths and their explanatory and stabilizing functions (Campbell 1949; Bakhtin 1981). I will examine the notion of heroism in contemporary literature addressing WWII in Norway and discuss the implications that this reproduction of heroism may have.

• Langås, Unni (2022). Uferdig fortid. Framtidsforestillinger i nordisk krigsminnelitteratur.
• Langås, Unni (2022). Introduksjon til arbeidsgruppe.
• Langås, Unni (2022). Haunted by the Colonial Past: Trauma and Recovery in Abdulrazak Gurnah's Afterlives.
• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2022). Spor av historie. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(2), s. 93–94. doi: 10.18261/edda.109.2.1.
• Markussen, Bjarne; Langås, Unni & Slettan, Svein (2022). Den produktive uenigheten. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(1), s. 5–7. doi: 10.18261/edda.109.1.1.
• Markussen, Bjarne; Langås, Unni & Slettan, Svein (2022). Litteratur og splittelse. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(3), s. 153–155. doi: 10.18261/edda.109.3.1.
• Langås, Unni; Böhnisch, Siemke; Røst, Andreas & Skogli, Nina Helene (2022). Hvordan kan krigsminner skape demokratisk bevissthet?
• Langås, Unni (2022). Leservennlig og lærerik introduksjon. Anmeldelse av Peter Stein Larsen: Ledestjerner. Ti digtere fra hundrede år. Aktualitet. Litteratur, kultur og medier. ISSN 2446-1296. 16(1), s. 49–52.
• Langås, Unni (2022). Bjørnson, Skram, kristendommen og patriarkatet. Vis sammendrag

  Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram var begge opptatt av kristendommens plass i samfunnet, og flere av deres litterære verker må leses som aktive bidrag til sekulariseringstendensene i Norge på slutten av 1800-tallet. Da de innledet en brevveksling i 1878, hadde Bjørnsons roman Magnhild (1877), om en kvinne som krever skilsmisse, gjort sterkt inntrykk på Skram. Hun kjempet selv for å få oppløst ekteskapet og ikke miste foreldreretten til de to sønnene, og hun opplevde kirken som en steil motpart. Bjørnsons økende frisinn og polemikk med teologene ble til inspirasjon i hennes refleksjoner rundt den kristne troen. På hans initiativ oversatte hun utdrag fra fritenkeren Charles B. Waites History of the Christian Religion to the Year Two Hundred, som kom ut i Kristiania i desember 1882, men uten at hennes navn er nevnt, bare Bjørnsons. Prestesønnen Bjørnsons økende skepsis mot den kristne lære er synlig i diktet «Salme II» (1880), i fortellingen «Støv» (1882), og ikke minst i dramaet Over Ævne. Første stykke (1883). Her iscenesetter han en pastor som tilsynelatende gjør underverker, men som ikke klarer å helbrede sin kone Klara. At mannens tro og makt skal testes på hans syke kone, kan leses som et interessant tegn på den dype sammenfiltringen av kristendom og patriarkat. Men dette forstår Skram bedre enn Bjørnson. Hennes debutroman Constance Ring (1885), som Bjørnson ikke leste, og ikke likte at hun hadde gitt ut, har en kritisk framstilling av en pastor som er alt annet enn støttende når Constance ønsker seg ut av ekteskapet. I Fru Inés (1888) er det de katolske forestillingene om idealisert jomfruelighet som skaper problemer for en kvinne med et ambivalent forhold til kroppen. Den aseksuelle madonnaen blir umulig å identifisere seg med, og hun speiler et verdensbilde som for Fru Inés blir destruktivt. I dette foredraget ser jeg nærmere på hvordan Bjørnson og Skram tematiserer kristendommen som et ideologisk og strukturelt trekk ved det patriarkalske samfunnet. Deres bidrag til sekulariseringsprosessen er tett forbundet med en diskusjon og kritikk av kjønnsnormer som de ser kristendommen som en forsvarer og utøver av.

• Langås, Unni (2022). Two stops on the itinerary of Anne Frank's diary.
• Kvåle, Gunhild; Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Colletts kafe podkast: Estetiske artikulasjonar av andre verdskrig i Noreg.
• Langås, Unni (2022). Skal forske på hva som driver dagens krigsfortellinger. [Avis]. Morgenbladet.
• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Nytt prosjekt går i dybden på fortellinger om 2. verdenskrig. [Internett]. UiAs nettside.
• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Estetiske artikulasjonar av andre verdskrig i Noreg. [Radio]. Podkast. Vis sammendrag

  Dette er en podkast i serien Colletts Cafe, der Gunhild Kvåle samtaler med Unni Langås og Siri Hempel Lindøe om forskningsprosjektet Making Memories (på norsk: Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur).

• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2021). Frå redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(4), s. 235–237. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-04-01.
• Langås, Unni (2021). Litteraturvitenskap og likestilling. I Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Red.), Agder Vitenskapsakademi - Årbok 2020. Novus Forlag. ISSN 978-82-8390-077-4. s. 40–47.
• Langås, Unni (2021). Poetenes svar på terrorangrepene.
• Langås, Unni; Slettan, Svein & Markussen, Bjarne (2021). Fra redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(3).
• Langås, Unni (2021). Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. s. 18–18.
• Langås, Unni (2021). Refleksjon over seminarets opplegg.
• Langås, Unni (2021). Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt?
• Langås, Unni (2021). Familier, forbrytelser, perversiteter. Krigsminner i nordiske samtidsromaner. Vis sammendrag

  Andre verdenskrig inntar fremdeles en dominerende plass i den nordiske minnekulturen, og det kommer stadig ut en mengde sakprosa, fiksjonslitteratur, filmer og tv-serier med tema fra krigen. Med få personer som fortsatt er direkte berørt, og desto flere som har fått krigen overlevert som fortelling, er vi nå inne i en historisk fase som Marianne Hirsch kaller ‘postmemory’. Begrepet innebærer at erindringer ikke nødvendigvis består i det å ha egne opplevelser, men i det å bli inkludert i et erindringsunivers. Dette gjelder i første omgang personer med familierelasjon til de primære vitnene (familial postmemory), og i andre omgang også formidlere og fortolkere av krigshendelser (affilitative postmemory). Familie- og generasjonsbegrepet har derfor fått en viktig funksjon i forskning som tar for seg minnekulturen rundt krigen, og studier av hvordan fortellinger blir overført i inter- og transgenerasjonelle prosesser, har stått sentralt (Sigrid Weigel, Astrid Erll). Karakteristisk for mange romaner med et slikt utgangspunkt, er at familie- og generasjonsforhold utgjør både et narrativt mønster og et tematisk omdreiningspunkt for refleksjoner rundt identitet, arv, ansvar og skyld. Men dessuten, viser det seg, blir generasjonsstrukturen ikke bare en modell for å forankre minnene i fortidige begivenheter, men også for å mystifisere dem. Jo lengre bakover i tid en fortelling strekker seg, jo bedre blir anledningen til å skape mystikk rundt spørsmålet om opphav og årsaker. En trend som de siste par desenniene har fått en stor utbredelse, og som supplerer vitnefortellinger fra heltenes og ofrenes synsvinkel, er bøker med søkelys på overgriperen. Såkalt ‘perpetrator fiction’ har med mer eller mindre uttalt intensjon om å forstå gjerningsmannen og ondskapens beveggrunner, framstilt nazister og deres håndlangere med til dels stor detaljrikdom (Jonathan Littells De velvillige, Steve Sem-Sandbergs De fattiga i Łódź, Karl Ove Knausgårds Min kamp, bind 6). Noen av disse gjerningsmennene inngår nettopp i familie- og generasjonsstrukturer, og historiene deres er ofte fortalt fra et andre eller tredje generasjons perspektiv. Interessant nok er de nazistiske forbryterne og deres medsammensvorne ofte framstilt som seksuelt perverse personligheter, og deres forhold til kvinner og seksualitet framstår som en problematisk del av forklaringen på deres ondskap (Robert Eaglestone). I dette foredraget vil jeg se nærmere på tre nordiske samtidsromaner som gjør familien til en narrativ grunnstruktur og gjerningsmannen til et sentralt motiv, og som spiller både på mytologi og patologisk seksualitet. Det gjelder for det første Steve Sem-Sandbergs roman Stormen. En berättelse (2016), som blander søskenparet Andreas og Minnas historier om en oppvekst på ei øy i Oslofjorden, sammen med historien om den nazistiske godseieren på øya. For det andre gjelder det Simon Strangers roman Leksikon om lys og mørke (2018), som blander den jødiske familiehistorien sammen med historien om bandelederen Henry Rinnans barndom og nazikarriere. Og for det tredje gjelder det Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019), som blander to familiehistorier med linjer fra krigen og fram til dagens post-terror-Norge sammen med historien om terroristen som forsvant fra fengslet. Jeg vil rette et kritisk blikk på hvilke spørsmål som motiverer fortellingene, hvilke temaer krigsminnene i disse romanene blir brukt til å belyse, og hvilke ulike anliggender i samtiden de uttrykker.

• Langås, Unni (2021). Jødiske krigserfaringer i norsk samtidslitteratur. I Øverland, Fartein Thorsen (Red.), A Lifetime Dedicated to Norwegian Language and Literature . Presa Universitară Clujeană. ISSN 978-606-37-1027-8. s. 222–230. doi: http:/www.editura.ubbcluj.ro/bd/ebooks/pdf/2942.pdf. Vis sammendrag

  Jødiske krigserfaringer er de siste ti årene blitt et stort tema i norsk litteratur. Både for barn, ungdom og voksne er det kommet mange bøker som tar for seg holocaust og jødenes situasjon i Norge under andre verdenskrig. Hvilke historier fortelles, og hvordan framstilles fortiden? I denne artikkelen ser jeg nærmere på barneboka Over grensen (2012) av Maja Lunde, ungdomsboka Jenta i veggen. I skjul for nazistene (2019) av Lena Lindahl og voksenromanen Dager i stillhetens historie (2011) av Merethe Lindstrøm. Som litteratur om historiske minner inngår de i den løpende diskusjonen om hvordan fortiden skal forstås, og hva de traumatiske hendelsene betyr for oss i dag. Et felles anliggende er å skape empati og forståelse for krigens ofre, samt å bidra til vår tids diskusjoner om kjønn, etikk og etnisitet. Bøkene legger ulik vekt på relasjonen mellom fortid og nåtid, og de har forskjellig pedagogisk stil, men de benytter alle, mer eller mindre synlig, velkjente motiver og fortellemønstre fra krigsminner og annen litteratur. I artikkelen diskuterer jeg effekten av dette og argumenterer for nødvendigheten av å lese medieringens mekanismer med et kritisk blikk.

• Langås, Unni (2021). Hva har krigen med 22. juli å gjøre? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2021). Frå redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(2), s. 81–83. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-02-01.
• Langås, Unni (2021). Terrorens historiske røtter. 22. juli i Kjartan Fløgstads roman Due og drone.
• Langås, Unni (2020). Krigsminner i nye norske romaner.
• Langås, Unni (2020). Doktorgradsopposisjon. Ann-Kristin S. Nielsen: Hjemsøgt af krig.En hauntologisk undersøgelse af veteranfiguren i danske medier og samtidskunst fra 1992 til 2020.
• Langås, Unni (2020). Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling.
• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Introduction: Encounters between Trauma and Ekphrasis, Words and Images. I Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (Red.), Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 978-3-11-069403-1. s. 1–12. doi: DOI%20https:/doi.org/10.1515/9783110693959. Vis sammendrag

  This book combines two focal points: trauma and ekphrasis. It responds to the recognition of how terrorizing images permeate the public sphere in connection with traumatic experiences and confl icts and emphasizes the ways in which such images are described and interpreted by words. Contributors analyze the use of verbally represented images in a variety of literary texts in several different languages.

• Langås, Unni (2020). Å sammenligne kriser. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. s. 23–23.
• Langås, Unni (2019). Memory and Media Images in Karl Ove Knausgaard's My Struggle 1.
• Langås, Unni (2019). Mein Kampf revisited: The Uses of Hitler in a Contemporary Context.
• Langås, Unni (2019). Intimitet og vennskap. Homoerotiske motiver i Sigrid Undsets Jenny.
• Langås, Unni (2019). Doktorgradsopposisjon over Ingrid Skjerdal: "Modernistenes gamle folkeviser. Dialoger med balladen hos J.P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck.".
• Langås, Unni (2019). Hun tror ikke på absolutte sannheter. [Avis]. Fædrelandsvennen.
• Langås, Unni (2019). Tekst og foto i Alix Cleo Roubauds Alix's Journal.
• Langås, Unni (2018). Opposisjon i doktordisputas. Kjersti Aarstein: Vold og visjoner i sjette bind av Karl Ove Knausgårds Min kamp.
• Langås, Unni (2018). Litteratur etter 22. juli.
• Langås, Unni (2018). Den fatale misforståelsen i Camilla Colletts Amtmandens Døtre.
• Langås, Unni (2018). Holocaust references in contemporary Scandinavian literature.
• Langås, Unni (2018). Traumets poesi.
• Langås, Unni (2018). Lesing gir oss undring og innsikt. [Fagblad]. Unikum.
• Langås, Unni (2018). Marmorkvinnen hos Collett, Skram og Ibsen.
• Langås, Unni (2018). Ekko fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
• Langås, Unni (2018). Sofistikert skildrer av dagligliv. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Om Bjørg Viks forfatterskap

• Langås, Unni (2017). Om Judith Butler og Hanne Ørstavik.
• Langås, Unni (2017). Spor fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
• Langås, Unni (2017). Spor fra andre verdenskrig i nyere norsk litteratur.
• Langås, Unni (2017). Postdocs in Norway. Bulletin. Schweizerische Akademie der Geistes- und Sozialwissenschaften. ISSN 1420-6560. 3, s. 66–67.
• Langås, Unni (2017). Minnetale over Harald Sigurd Næss (1925-2017).
• Langås, Unni (2017). Andres smerte kan lindre din. [Avis]. Fædrelandsvennen.
• Langås, Unni (2017). Hamsun, Ibsen, Freud and the unsconscious.
• Langås, Unni (2017). Artistic Exposure of the Human Body. Ethical Aspects in Jenny Holzer's Lustmord (1993-94). Vis sammendrag

  Lustmord is a response to the systematic rape and murder of thousands of women in brutal acts of ‘ethnic cleansing’ during the Bosnian War. The art work describes the rape and murder of a woman in three voices: one of the woman experiencing the torture, the male perpetrator of the crime and a gender-neutral witness to the crime. The first presentation of the work was a 30-page color supplement in the Süddeutsche Zeitung, where the texts were first handwritten on the bodies of women and men and then photographed in close-up so that their hair, pores and skin are magnified as well as words. Furthermore, the texts are written on skin and printed in blood so that the words are on and from bodies. The blood, donated by German and Yugoslavian women volunteers, was treated with intense heat to kill any contaminants and then mixed with printing ink. A small, folded invitation card was attached by hand to each ‘human book’ on which three of the texts were printed. In order to examine the color supplement, readers were obliged to handle the pages and invitation card, afterwards discovering that they had ‘touched’ the victim’s blood. Holzer’s work was a provocation, but interestingly not primarily because of its content, raped and murdered women, but because of its materiality, even though the audience in fact was exposed to paper and images only and not to real skin and blood. In my paper, I will discuss the work and the responses to it, from an ethical point of view.

• Langås, Unni (2017). An international comparison of career funding schemes and career structures. The Norwegian situation.
• Langås, Unni (2017). The Uses of History in the Current Refugee Situation. On Madame Nielsen's novel Invasionen.
• Langås, Unni; Armstrong, Charles Ivan & Pitronova, Eva (2023). «Jeg skaper meg en ny klode». Fiktive verdener og Ellen Einans lyrikk. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-8427-114-9.
• Mathisen, Ingrid Nestås; Hamm, Christine; Waage, Lars Rune & Langås, Unni (2019). Arbeidarkroppen. Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa. Universitetet i Bergen. ISSN 978-82-308-3575-3.

Se alle arbeider i Cristin