Torunn Skåltveit Olsen

• Hunnes, John Arngrim & Olsen, Torunn Skåltveit (2023). Ethics and Sustainability in Undergraduate Business Studies. I Asheim, Bjørn Terje; Laudal, Thomas & Mykletun, Reidar J. (Red.), Practicing responsibility in business schools : Implications for teaching, research, and innovation. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035313167. s. 239–260. doi: 10.4337/9781035313174.00026.
• Jaganjac, Berina; Abrahamsen, Line M.; Olsen, Torunn Skåltveit & Hunnes, John Arngrim (2023). Is It Time to Reclaim the ‘Ethics’ in Business Ethics Education? Journal of Business Ethics. ISSN 0167-4544. 190, s. 1–22. doi: 10.1007/s10551-023-05400-5. Vis sammendrag

  This study explores the business ethics education literature published between 1982 and 2021. A systematic literature review and bibliometric analysis of 862 scholarly articles spanning 40 years of research on business ethics education revealed a thematic shift in the literature. Whereas older articles were predominantly concerned with ethics, relatively newer articles mainly focus on addressing the broader concept of sustainability. A content analysis of the 25 most locally cited articles between 1987 and 2012 identified two main research streams: (a) integration of business ethics into business school curricula and (b) the pedagogical approaches and tools used to teach business ethics. An additional content analysis of the 15 most locally cited articles published between 2016 and 2021 revealed that discussions related to integration and pedagogical approaches and tools were still ongoing in the literature, albeit with a focus on sustainability-related concepts such as the Sustainable Development Goals (SDGs) and the Principles for Responsible Management Education (PRME). Building upon our findings and existing literature, we develop a framework that we refer to as Transforming Ethics Education in Business Schools (TEEBS), which we argue may help business schools reclaim the ‘ethics’ in business ethics education.

• Olsen, Torunn Skåltveit & Hunnes, John Arngrim (2023). Improving students’ learning—the role of formative feedback: experiences from a crash course for business students in academic writing. Assessment & Evaluation in Higher Education. ISSN 0260-2938. doi: 10.1080/02602938.2023.2187744. Vis sammendrag

  This paper discusses the role of formative feedback in teaching academic writing for a large class of first-year business students. The paper contributes to our knowledge on how to design an effective formative feedback process for a class in excess of 300 students. Based on survey data from 2018 the paper addresses how the students respond to being taught academic writing in two different feedback modalities: face-to-face interaction and electronic annotations. Our findings indicate that there are no significant differences between the two modalities and that the students are relatively satisfied with the feedback they received. The majority of the students report that feedback has helped them accomplish their learning goals, they pay attention to feedback, and feedback motivates them in their studies. Even with these positive responses from the students, we question whether our approach is sustainable in the long run. Unless smarter and more efficient ways of providing personalised feedback are developed for large student groups, the transition to the new paradigm for feedback, where the emphasis is placed on dialogic interaction, will not be practicable.

• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2019). Verdier og økonomi. I Tjora, Aksel (Red.), Universitetskamp. Scandinavian Academic Press. ISSN 978-82-304-0247-4. s. 384–413. Vis sammendrag

  Store endringer preger universitets- og høyskolesektoren i hele den vestlige verden. Også de norske institusjonene har opplevd betydelige reformer, blant annet knyttet til fusjoner og andre strukturendringer, profesjonalisering av ledelse og administrasjon, samt økt bruk av målstyring. Mange av endringene skaper bekymringer og motstand fra mange av sektorens ansatte, som brenner for sin forskning, for sine studenter, for sine kolleger og sin disiplin, for sitt arbeid og sine ideer, og for troen på at arbeidet bidrar positivt til kunnskap som kommer hele samfunnet til gode. Det er ikke en endringsfrykt som sådan, men en bekymring for at den nye virkeligheten vil kunne redusere sektorens egenart og rolle som samfunnsinstitusjon. I denne boka analyseres slike endringer ved bruk av ulike perspektiver, teorier og erfaringer. Forfatterne har et ønske om å utvikle kritiske innspill og legge grunnlaget for en mer velinformert og perspektivrik diskusjon av endringer i sektoren og dens samfunnsrolle. Et underliggende spørsmål dreier seg om de siste tiders reformer synes å kunne ødelegge universiteters og høyskolers mulighet til å bidra med solid og samfunnsrelevant utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Boka vil være av interesse både for forskere, studenter, politikere og andre med interesse for sektorens utvikling. Håpet er at antologiens kapitler kan bidra til en kritisk refleksjon om endringer som vi også ser i samfunnet mer generelt.

• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2019). Five Years Into Blended Learning: What Have We Learned? A Retrospective Look. ICERI Proceedings. ISSN 2340-1095. s. 1018–1026. doi: 10.21125/iceri.2019.0316.
• Ask, Torunn Alise & Olsen, Torunn Skåltveit (2018). Utsatte Barn. I Ask, Torunn Alise & Eide, Solveig Botnen (Red.), Barnevernets begreper - i bevegelse. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205503915. s. 22–44.
• Hunnes, Arngrim & Olsen, Torunn Skåltveit (2018). How to engage students in ethics and CSR? Evidence from blended learning. INTED Proceedings. ISSN 2340-1079. s. 4885–4894. doi: 10.21125/inted.2018.0954.
• Jentoft, Nina & Olsen, Torunn Skåltveit (2017). Against the flow in data collection: How data triangulation combined with a "slow" interview technique enriches data. Qualitative Social Work. ISSN 1473-3250. 18(2), s. 179–193. doi: 10.1177/1473325017712581.
• Amundsen, Ivar; Kalsaas, Bo Terje; Knudsen, Jon Paschen & Olsen, Torunn Skåltveit (2014). Lean og den norske modellen - møte eller konflikt? I Johnsen, Hans Christian Garmann & Amundsen, Ivar (Red.), Forskning møter praksis. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-015-6. s. 27–43.
• Olsen, Torunn Skåltveit; Amble, Nina & Magnussen, May-Linda (2013). Kvinners deltid og likestilling på Agder. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 978-82-92712-77-1. s. 73–92. Vis sammendrag

  På Agder er deltidsarbeid utbredt blant kvinner. I kapitlet pekes det på hvorfor deltid er et viktig likestillingsspørsmål, samt det vises det til to forsøk på å redusere bruk av deltid på Agder.

• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2013). Skal legen eller jeg bestemme? Utvidet rett til egenmelding i 365 dager. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 30(1-2), s. 91–106. Vis sammendrag

  Trenger vi leger til å legitimere sykefraværet overfor arbeidsgiver, og kan utvidet bruk av egenmelding være et egnet virkemiddel til å redusere fraværet? Disse spørsmålene drøftes med utgangspunkt i et unikt forsøk med utvidet rett til egenmelding i 365 dager. Når legitimering av sykefraværet overføres fra legen til den ansatte, går fraværslengden ned og "friskmeldingsdag" fordeles jevnere på ukedagene ved det korte fraværet - men ikke ved det lange. Ved lange fravær er utfallet av de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger. Resultatene tyder imidlertid på at man kan dekoble arbeidsgivers legitimerngskrav til fravær fra NAVs dokumentasjonskrav til sykdom.

• Olsen, Torunn Skåltveit & Fleten, Nils (2012). Må sykefravær legitimeres med legemelding? Tidsskrift for forskning i sygdom og samfund. ISSN 1604-3405. s. 105–126. doi: 10.7146/tfss.v9i16.7001. Vis sammendrag

  De fleste vestlige land krever en legeerklæring for utbetaling av sykepenger ved fravær utover en kort periode. Med bakgrunn i et forsøk i Mandal kommune hvor egenmeldinger er sidestilt med legemeldinger i inntil 365 dager, drøfter denne artikkelen om obligatorisk legeerklæring er nødvendig. Kommunens fraværsregister og medarbeiderundersøkelser utgjør datagrunnlaget.

• Olsen, Torunn Skåltveit (2010). Unge uføre - ofte utsatt for omsorgssvikt som barn. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 3(4).
• Olsen, Torunn S & Jentoft, Nina (2010). Et liv jeg ikke valgte :. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 27(3), s. 206–216.
• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Mange veier tilbake til arbeid Reaktivisering av varig uføretrygdede, Arbeid, velferd og samfunn. Arbeids- og velferdsdirektoratet. s. 34–43. Vis sammendrag

  Motivasjon og stå-på-vilje er viktige egenskaper hos varig uføretrygdede som ønsker å komme tilbake i lønnet arbeid. Men egen motivasjon er ikke nok. De fleste har vært ute av arbeidslivet i mange år, og trenger bistand for å kobles med potensielle arbeidsgivere. Dette er en utfordring for Arbeids- og velferdsetaten.

• Olsen, Torunn S; Svendal, Atle & Amundsen, Ivar (2005). More inclusive workplaces: Fact or fiction? The case of Norway. International Review of Psychiatry. ISSN 0954-0261. 17(5), s. 375–384. Vis sammendrag

  Over the past years focus on different workfare programmes in Norway has increased in order to meet a number of identified problems in the labour market. The Tripartite Agreement on a More Inclusive Workplace of October 2001 is one of the measures introduced to create a more inclusive workplace, reduce the utilization of disability benefits and sick leave, and retain senior employees longer. Recommended methodology is improved employee-employer dialogue and increased focus on what the employee can do (workability). This article is a critical review of why the Agreement has, so far, not lived up to the expectations. We also question whether the logic of the Tripartite Agreement is the solution to the problem.

Se alle arbeider i Cristin

• Hunnes, John Arngrim & Olsen, Torunn Skåltveit (2022). Ethics and Sustainability in Undergraduate Business Studies.
• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2020). Etikk – fra periferien til kjernen i økonomiutdanningen?
• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2019). Five Years Into Blended Learning: What Have We Learned? A Retrospective Look.
• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2019). Akademisk skriving i økonomiutdanningen.
• Hunnes, John A. & Olsen, Torunn Skåltveit (2019). Erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid i store studentkull.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2018). Heltid, levekår og likestilling på Agder.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2018). Likestilling innebærer også bygging av heltidskultur.
• Olsen, Torunn Skåltveit & Hunnes, Arngrim (2018). Nordic industrial relations in the face of global capitalism: The case of Norwegian Air Shuttle ASA.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2018). Aust-Agder på uføretoppen. [Radio]. NRK P1 Distriktsprogram - Sørlandet.
• Hunnes, Arngrim & Olsen, Torunn Skåltveit (2018). How To Engage Students In Ethics And CSR? Evidence From Blended Learning.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2017). Tillitens betydning i den norske modellen.
• Strand, Marit Elisabeth & Olsen, Torunn Skåltveit (2017). - Ikke tving Sørlandet til å utvikle seg. [Avis]. Agderposten.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2017). Ulikhet på Sørlandet.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2015). Et arbeidsliv i endring - hvilke trender og utviklingstrekk kjennetegner det nye arbeidslivet vi står overfor?
• Hunnes, Arngrim & Olsen, Torunn Skåltveit (2015). Økonomiutdanningens samfunnsansvar. Verdivalg i globaliseringens tidsalder.
• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2013). En vanskelig start. En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2013). Småskolen sviktes i forebyggingsarbeidet. [Internett]. NAV Farve - forsøksmidler.
• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2013). Tabuer skaper unge uføre. [Avis]. Agderposten.
• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2013). Utsatte barn i småskolen får ikke den hjelpen de trenger. [Internett]. forskning.no.
• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2012). Trenger vi leger til å legitimere fraværet? Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Olsen, Torunn Skåltveit (2011). Does sickness absence necessitate certification by a medical physician? Vis sammendrag

  Most Western countries require a medical certificate for payment of sickness benefit and hence the medical professions play an important role in legitimatising sick leave. Research is not conclusive as to how accurate physicians are in predicting when it is optimal to return to work. Does self-certification of sickness absence enhance earlier return to work? Mandatory certification by a medical physician is not necessary for legitimising sickness absence at the workplace. Self-certification gives shorter absence spells relative to absence which is doctor-certified. Only for short-term absence do employees return to work more evenly distributed throughout the week. Return to work pattern for self-certified long-term absence is similar to doctor-certified absence. Employees consult their doctors despite a marked increase in self-certification, particularly with absence in excess of 3 days. No indication of abuse of the right to self-certification of absence up to 365 days.

• Olsen, Torunn S (2010). Et liv jeg ikke valgte. Unge uføre og levekår. Vis sammendrag

  Presentasjon av forskningsprosjektet og -resultater til Grimstad kommunestyre.

• Olsen, Torunn S (2010). Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre. Vis sammendrag

  Presentasjon av forskningsprosjektet og resultater til en samlet Arendal bystyre

• Olsen, Torunn S (2010). De er unge og har bare trygd å se fram til. Vis sammendrag

  Fædrelandsvennen har laget en reportasje om sørlandsk uføre på bakgrunn av forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte". I denne forbindelse er forskerne intervjuet. Ingen fylker i Norge har så stor andel ufør ungdom som Aust-Agder og ingen steder er økningen større. Utviklingen er alarmerende og må stoppes, advarer forskere på UiA og Agdreforskning.

• Olsen, Torunn S (2010). Unge sørlendinger ut i uføre. Hva er galt med Agder? Vis sammendrag

  Aftenposten har laget en reportasje vedr unge uføreproblematikken i lys av forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte". I denne forbindelse er forskerne intervjuet. Reportasjen stiller spørsmålet om den sørlandske væremåten kan vare en årsak til omfanget av unge uføre på Agder.

• Olsen, Torunn S (2010). - Pøs på til helsesøstrene. Vis sammendrag

  Som oppfølging til forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte" og bidraget på Unio-konferansen på Sundvolden i desember 2010, ble forskeren intervjuet med tanke på prioritering av tiltakssiden. Tidlig innsats i forhold til barn og unge er et nøkkelord og helsesøstre kan spille en sentral rolle.

• Olsen, Torunn S (2010). Ingen sørlandsidyll for sørlandsungdom. Vis sammendrag

  Intervju i forbindelse med forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte", hvor hovedfokus er på særtrekk ved kulturen og folkelynnet i sør.

• Olsen, Torunn S (2010). Unge uføre - ofte utsatt for omsorgssvikt som barn. Sosial Trygd. ISSN 0038-1608. 99(03.apr), s. 36–38. Vis sammendrag

  Kronikken er basert på forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte", som dokumenter en kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker. Kronikken peker på at i 2 av 3 tilfeller er omsorgssvikt i ung alder en viktig forklaringsfaktor for utvikling av mestrings- og/eller helseproblemer i ung voksen alder.

• Olsen, Torunn S (2010). Hvilken fremtid tilbyr vi barn og unge - gründer eller varig ufør? Vis sammendrag

  Presentasjon av hovedkonklusjoner fra forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte".

• Olsen, Torunn S (2010). Lær av Finnmark! NAV bør innta en langt mer aktiv rolle i forhold til sentrale aktører i overgangsfasen skole-arbeid. Vis sammendrag

  Foredrag med utgangspunkt i hovedfunn fra forskningsprosjektet "Unge uføre: En kvalitativ studie i fire fylker"

• Olsen, Torunn S (2010). Møt en forsker: Unge uføre på Agder. Vis sammendrag

  Presentasjon av forskningsprosjektet "Unge uføre: En kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker.

• Olsen, Torunn S (2010). Møt en forsker: Unge uføre på Agder. Vis sammendrag

  Presentasjon av forskningsprosjektet "Unge uføre: En kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker.

• Olsen, Torunn S (2010). Møt en forsker: Unge uføre på Agder. Vis sammendrag

  Presentasjon av forskningsprosjektet "Unge uføre: En kvalitativ studie i fire fylker" til videregående skole.

• Olsen, Torunn S & Jentoft, Nina (2010). Helsesøstre i et tverrfaglig samarbeid om risikoutsatte unge. Helsesøstre. ISSN 0802-1554. s. 14–15. Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg hovedkonklusjonene fra rapporten "Et liv jeg ikke valgte" og drøfter hvilke rolle helsesøstre kan spille i det tverrfaglige samarbeidet knyttet til risikoutsatte unge.

• Olsen, Torunn S & Jentoft, Nina (2010). Hvem skal hjelpe de unge og psykisk syke? Agderposten. ISSN 0805-3723. Vis sammendrag

  Kronikken viser til forskningsrapporten "Et liv jeg ikke valgte". I kronikken problematiseres veksten i antall unge uføre. Kronikkforfatterne viser til at denne uønskede veksten krever politisk handling, bedre samhandling i det offentlige hjelpeapparatet, arbeidsgivere som stiller opp, og at vi alle bryr oss om barn og unges oppvekstvilkår.

• Olsen, Torunn S & Midtsundstad, Tove (2007). All persons equal? Shop floor responses to social responsibility. Vis sammendrag

  This paper is about workplace solidarity - and how it impinges on enterprises' social responsibility. Over the past ten years there has been an increased focus on corporate social responsibility (CSR). CSR is a multi-faceted concept with considerable national variations. In this paper we take a closer look at how social responsibility is defined and implemented in Norway and Denmark, and what role trade unions play in ensuring social responsibility. In both countries social responsibility is associated with endeavours to making life more inclusive, and emphasis has been en redistributing some of the state's responsibility back to the enterprises, by, amongst other things, calling for the enterprises to take a greater social responsibility for employing persons whom otherwise would be excluded from the labour market, i.e. persons with health problems, disabled persons, elderly, drop-outs, ethnic minorities, etc. The paper explores how local trade union representatives see their role with regard to their enterprise taking on a greater social responsibility.

• Olsen, Torunn S (2006). CSR in Norway. Vis sammendrag

  The intervention gives a brief overview of the CSR concept as it is understood in Norway, as well as the regulatory framework and initiatives to promote transparency for CSR in Norway. The intervention also refers to a good practice, i.e. Stormberg AS, a Norwegian SME operating from Kristiansand with many initiatives which fall within the ambit of CSR.

• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Suksesskriterier i reaktiviseringsarbeidet. ?. 23(2), s. 191–199. Vis sammendrag

  I lys av at svært mange mottar uførepensjon, og at omfanget øker, er det et ønske om å få uførepensjonister tilbake til arbeid. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke faktorer sentrale aktører mener er viktige for å lykkes med dette. Artikkelen baserer seg på intervjuer med uførepensjonister som ønsker seg tilbake i arbeid, arbeidsgivere som har erfaring med å sysselsette arbeidstakere med redusert funksjonsevne, og etatsansatte som jobber med reaktivisering. En rød tråd i intervjuene er at uførepensjonistenes motivasjon, deres muligheter for arbeidstrening og deler av regelverket er sentrale faktorer for å lykkes med reaktivisering.

• Olsen, Torunn S (2006). Reaktivisering av uførepensjonister. Vis sammendrag

  Nasjonale utviklingstrekk vedr uførepensjonisering. Agdermiljøets forskningstilnærming. Bør man priotere reaktivisering av uføre? Suksesskriterier i reaktiviseringsarbeidet.

• Olsen, Torunn S & Kvåle, Gro (2006). Variations in CSR in SMEs in five European countries. Vis sammendrag

  The paper is based on data from the STRIKERS-project which found that small and medium-sized enterprises across Europe carry out many activities which can be labelled as CSR-actions (CSR=Corporate Social Responsibility). However, we do find considerable variations between SMEs in how they define the CSR-concept, what motivates them to initiate CSR-practices and tupes of CSR-activities which have been implemented. In this paper we explore what can lie behind these variations. Can the differences best be understood in terms of variations in organisational features or by variations in national context?

• Olsen, Torunn S (2006). Er samfunnsansvarlige virksomheter opptatt av etikk? Vis sammendrag

  Paperet tar for seg problemstillingen om samfunnsansvarlige virksomheter er opptatt av etikk. Problemstillingen drøftes på bakgrunn av data fra et europeisk prosjekt om virksomhetenes samfunnsansvar (VSA) i små og mellomstore virksomheter (SMB), hvor HiA har bidratt med de norske dataene.

• Olsen, Torunn S & Kvåle, Gro (2006). Sameness and diversity at the workplace. The role of collectively held values for inclusion and exclusion at the workplace. Vis sammendrag

  While it is important to recognize that groups within the labour market are not homogenous, some groups on average experience more disadvantage than others. There exists a plethora of literature/research attempting to explain this phenomenon from an enterprise/employer point of view (cf. neo-classical theorists; human capital), and from an individual perspective (social identity theories). However, relatively little work has been done on the role of subcultures in organisations (f.ex. labour collectives) and their role in defining the organisation's written and unwritten laws of how much diversity is to be accepted within the organisation. In a number of empirical studies conducted by Agder Reserach and Agder University College over the past six years, we clearly sense that to understand the phenomenon of inclusion and exclusion at the workplace, in addition to understanding managerial politices and strategies and individual choice, we also need to understand what role commonly shared values in subcultures in the organisation play. Through our research we clearly sense that ideals of sameness underpin the working code at the workplace. Employees whom no longer are able to perform "up to standard", i.e. within the range which is deemed acceptable by the working collective, are no longer welcome as colleagues and this may explain why many choose to exit. Likewise, we find that employers are less likely to recruit disabled persons because the employers believe that they will not conform with what is perceived to be the standard.

• Kvåle, Gro & Olsen, Torunn S (2006). Corporate Social Responsibility in SMEs across Europe. Vis sammendrag

  In this paper we will provide some insight into how SMEs across Europe interpret and apply their corporate social responsibility (CSR). We pose the question why SMEs carry out activities and practices which can be labelled CSR, i.e. what motivates CSR behaviour: Is it a strong sense of local, regional, national or global corporate citizenship which motives organisations, or is it more based on tradition and an intuitive sense of responsibility for the local community and local stakeholders? Finally we explore the question of whether there are variations between companies or countries within Europe with regard to CSR motivation and practice, or do we largely find the "same picture"? Is it possible to detect a set of common European values, or is the motivation and rationale for CSR different across Europe? The paper is based on data collected from a European project with the acronym STRIKERS (Setting up Training packages to Improve Knowedge of social and environmental responsibility in the SMEs). The project is supported by the Leonardo da Vinci programme under the European Commission.

• Olsen, Torunn S & Amundsen, Ivar (2005). From collective problems to individual solutions. The use of individualised workplace solutions in Norway: A threat to collective problem solving? Vis sammendrag

  Paperet presenterer IA-avtalens sentrale elementer og drøfter om avtalen og dens praktisering bidrar til å bryte ned kollektive løsningsarenaer: Om problemløsning blir mer individualisert på bekostning av kollektive beslutningsareaner. In this paper we firstly refer to how different developments in Norway pull in the same direction, i.e. towards increased individualisation of the labour process. Following this, we describe the main features of the latest measure to increase flexibility at the workplace level, i.e. the 2001 Tripartite Agreement. Further to this, we critically appraise the logic of the Agreement and how it may impact on existing ways of solving problems at the workplace. In doing so we raise three questions: Do the actors involved have the prerequisites needed? Are the logics of efficiency and inclusiveness compatible at the workplace level? And will the dialogue-based problem solving at the workplace level displace collective problem solving?

• Olsen, Torunn S (2004). Inkluderende arbeidsliv - for hvem? Sysselsetting av arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Vis sammendrag

  På bakgrunn av data fra 9 virksomheter på Agder presenteres ledelsens, de tillitsvalgte og ansattes syn på og praksis i forhold til delmål 2 i IA-avtalen.

• Olsen, Torunn S (2004). Fra trygd til arbeid: Uførepensjonistenes vei tilbake til arbeid. Vis sammendrag

  Ønsket om å stimulere til yrkesaktivitet blant uførepensjonister som har arbeidsevne har stått på den politiske dagsorden i mer enn ti år. På bakgrunn av intervjuer med 50 uførepensjonister ser vi i dette paperet nærmere på deres motivasjon for å komme tilbake i arbeid samt hvilke vurderinger de gjør i forhold til reaktivisering.

• Olsen, Torunn S (2004). Inkluderende arbeidsliv - for hvem? ?. s. 39–43. Vis sammendrag

  Trygdeetatens arbeidslivssenter i Vest-Agder initierte i 2003 et toårig forskningsprosjekt hvor hovedproblemstillingen er: Hva hemmer og fremmer inkludering av arbeidstakere med redusert funksjonsevne i arbeidslivet? Denne artikkelen er basert på dataene som er innhentet etter første intervjurunde. Prosjektet belyser at hvis IA-virksomhetene i framtida skal rekruttere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne, må det først gjøres et betydelig holdningsskapende arbeid i virksomhetene. Det er også behov for mer målrettet informasjon om de ulike økonomiske virkemidlene. Her kan trygdeetatens arbeidslivssenter spille en mer aktiv rolle.

• Amundsen, Ivar; Olsen, Torunn S & Svendal, Atle (2004). More inclusive workplaces: Fact or fiction? The Case of Norway. Vis sammendrag

  Over the past years focus on different workfare programmes in Norway has increased in order to meet a number of identified problems in the labour market. The Tripartite Agreement on a More Inclusive Workplace of October 2001, is one of the measures introduced to create a more inclusive workplace, reduce the utilisation of disability benefits and sick leave, and retain senior employees longer. Recommended methodology is improved employee-employer dialogue and increased focus on what the employee can do (workability). This paper is a critical review of why the Agreement so far has not lived up to the expectations. We also question whether the logic of the Tripartite Agreement is the solution to the problem.

• Olsen, Torunn S (2004). Inkluderende arbeid - for hvem? Inclusive working life - for whom? ?. 21(1), s. 133–140. Vis sammendrag

  Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv står høyt på dagsorden. Så langt har mye fokus vært rettet mot sykefraværet, mens langt mindre oppmerksomhet har vært rettet mot delmål 2 - om rekruttering av arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det knytter seg en rekke utfordringer til delmål 2 og det er reist tvil om IA-konseptet er et egnet virkemiddel for å realisere delmålet. Med bakgrunn i et forskningsprosjekt med fokus på rekruttering av arbeidstakere med redusert funksjonsevne gir vi i denne artikkelen et innblikk i problemkomplekset. Artikkelen konkluderer med at det er et potensial i IA-konseptet for delmål 2, men at dette potensialet fortsatt er relativt uutnyttet.

• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2013). En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet. Agderforskning. Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet avdekker betydelige mangler ved å "se" og handle i forhold til risikoutsatte barn i småskolealder (6-9 år). Funnene er basert på personlige intervjuer med hundre informanter fra fire fylker. Lærere, rektorer, helsesøstre i skolehelsetjenesten, NAV-ansatte og representanter for den kommunale barneverntjenesten er intervjuet i 2012 om hvordan de tenker og handler når de uroer seg for barn, samt hvordan de samhandler med ulike aktører for å ivareta barnets velferd.

• Olsen, Torunn Skåltveit & Jentoft, Nina (2012). Tillitsprosjektet: Innovasjon ved bruk av 365 egenmeldingsdager. Evaluering av Tillitsprosjektet i Mandal kommune. Agderforskning. ISSN 978-82-7602-158-5. Vis sammendrag

  Denne rapporten er sluttrapporten fra evalueringen av Tillitsprosjektet i Mandal kommune. Tillitsprosjektet er et unikt og innovativt prosjekt hvor de ansatte kan egenmelde seg ved eget sykefravær i 365 dager. Evalueringen er bestilt og finansiert av Mandal kommune og utført av Agderforskning og Universitetet i Agder.

• Hallandvik, Jan Erik & Olsen, Torunn Skåltveit (2011). Heltid - Løsning eller problem? Sluttrapport fra evalueringen av Heltidsprosjektet i Kristiansand kommune. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-7117-697-6. Vis sammendrag

  Denne rapporten analyserer og drøfter utformingen og iverksettelsen av Heltidsprosjektet i Kristiansand kommune i tidsrommet 2007-2011. På individnivå, så lykkes prosjektet i ganske stor grad. På organisasjonsnivå var prosjektet imidlertid ikke like vellykket, men unntak av læringsprosessen som fant sted. På det samfunnsmessige nivået er kanskje den tydelige virkningen av Heltidsprosjektet at det har bidratt til Kristiansand kommunes omdømmebygging.

• Olsen, Torunn S & Jentoft, Nina (2009). "Et liv jeg ikke valgte". Om unge uføre i fire fylker. Agderforskning. Vis sammendrag

  Denne forskningsrapporten tar for seg et dagsaktuelt tema, nemlig unge uføreproblematikken. Vi har sett nærmere på hvorfor unge mennesker blir uføretrygdet før de fyller 35 år. Rapporten er basert på data fra fire fylker og har fanget opp en del tema som går på tvers av fylkene. Ved oppstart av prosjektet forventet vi å kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men endte med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Historiene vi har hørt minner lite om lat ungdom, men heller om bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid. Mange av historiene er sterke og peker tilbake på dysfunksjonelle familier, og en voksen verden utenfor familien som ikke reagerer. De unges historier bekreftes av mappene vi har fått innsyn i, legeinformantene og informantene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Løsningene på unge uføreproblematikken finnes i liten grad i NAV-huset. Løsningene må søkes forut for NAV. Hjelpeapparatet framstår imidlertid som fragmentert og mange barn blir tapere fordi de ikke blir sett eller reagert på tidsnok.

• Hallandvik, Jan-Erik & Olsen, Torunn S (2008). Heltidsprosjektet i Kristiansand kommune. En rapport fra forprosjektet til følgeevalueringen. Universitetet i Agder. Vis sammendrag

  Evaluering av første del av Heltidsprosjektet i Kristiansand kommune. Omfatter 2007

• Olsen, Torunn S (2006). IKT-sektoren i Grimstad. En arbeidslivsanalyse. Agderforskning. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en underleveranse til prosjektet Kunnskapsøkonomien på Agder. Hovedfokus er på i hvilken grad IKT-sektoren i Grimstad kjennetegnes av det "nye arbeidslivet", herunder hvordan virksomhetene er organisert, hva som kjennetegner de ansatte, organisasjonsgrad og hvordan partene lokalt samhandler. Sett i lys av at vi har med kunnskapsvirksomheter å gjøre, har vi også sett på hvilke rekrutterings-, kompetanse- og kompetanseutviklingsbehov virksomhetene har, samt i hvilken grad de har nyttiggjort seg offentlige virkemidler i sin rekrutteringspolitikk.

• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Tid er ikke alt. Evaluering av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen. Agderforskning. ISSN 8276021085. Vis sammendrag

  Dette er sluttrapporten fra Evalueringen av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen, bestilt av den gang Arbeids- og sosialdepartementet. Regelverksendringen det er snakk om er innstrammingen av stønadsperioden som det er mulig å motta rehabiliteringspenger for etter unntaksbestemmelsene. Endringen ble iverksatt 1.1.04. Fire problemstillinger står sentralt i evalueringen: Har flere fått en raskere avklaring etter regelendringen? Har flere kommet tilbake i inntektsgivende arbeid etter regelendringen? Har flere blitt såtende uten inntektssikring etter rehabiliterngspengene opphørte? Og har mottakerne av rehabiliterngspenger fått et bedre tjenestetilbud fra trygdeetaten etter regelendringen? Evalueringen understøtter behovet for NAV-reformen og peker på en del svakheter og tregheter i forbindelse med rehabiliteringspengeordningen i Norge.

• Olsen, Torunn S; Kvåle, Gro & Jentoft, Nina (2005). Styring og organisering av "Tilbake til arbeid". Agderforskning. ISSN 8276021018. Vis sammendrag

  Dette er ein delrapport frå evalueringa av trygdeetaten og Aetat sitt arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. Artikkelen skildrar og drøftar erfaringar med styring og organisering av styresmaktene si satsing på å få uføre tilbake til arbeid. Satsinga skulle vera eit samarbeid og et felles ansvar for trygdeetaten og Aetat. Ekstra løyvingar til gjennomføringa av satsinga har vore kanalisert gjennom trygdeetaten, medan Aetat har fått auke i løyvingane til attføringstiltak men ikkje til drift. Dette har medført usikkerheit om prioriteringa av reaktiviseringa frå arbeidsmarknadsstyresmaktene si side, og Aetat har hatt kapasitetsproblem på grunn av manglande ressursar.Dette opplever etatene at har gått utover resultata. Samstundes har ein erfart at det generelle målet om å få fleire tilbake i arbeid har vore like effektivt med tanke på resultat, som det talfesta resultatmålet som kom i 2003. Fylka stod fritt til å organisera arbeidet med reaktivisering. Fylka har satsa på linjeorganisering, prosjekt eller nettverk som organiserande prinsipp, men ingen av dei fire fylka me har studert har brukt "reine" modeller, og det har funne stad endringar over tid. Det finst ingen beste måte å organisera reaktivisering på, men mykje tyder på at innlag av prosjekt og nettverk, i tillegg til det ordinære apparatet i "linja", er viktig for å ivareta m.a. fokus, effektivitet og brukarorientering. Dette er viktig for både samarbeid og integrering mellom etatene, ogiverksetjing av aktuelle velferdspolitiske målsetjingar vedrørende å hindra utstøyting og fremja inkludering i arbeidslivet. Dette er målsetjingar som krev andre og fleire tilnærmingar enn den tradisjonelle juridiske sakshandsaminga, som organiseringa av forvaltninga elles er retta inn mot.

• Olsen, Torunn S; Kvåle, Gro & Jentoft, Nina (2005). Reaktiviseringsprosessen - veien tilbake til arbeidslivet. Agderforskning. ISSN 8276020992. Vis sammendrag

  Dette er en delrapport fra evalueringen av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. Artikkelen viser, på bakgrunn av intervjuer med ansvarligeog ansatte for myndighetenes satsing på å få uføre tilbake til arbeid, samt med et utvalg uføre som forsøker reaktivisering, at det er mange ulike veier tilbake til arbeidslivet. Noen trenger mye støtte og hjelp fra det offentlige, mens andre trenger mindre. Mens enkelte bruker relativt kort tid fra de bestemmer seg for å prøve, til de er tibale i arbeid, bruker andre lang tid, gjerne får år og mange forsøk. Ulike virkemidler har fått ulik vekt i de fire fylkene som studien omfatter. Viktige faktorersom avgjør mulighetene for å komme tilbake i arbeid er for dt første den enkelte uføres motivasjon, egeninnsats og helsetilstand. For det andre er det trygdeetatens og Aetats målrettede innsats for å rekruttere uføre, utforme egne og ta i bruk eksisterende virkemidler. Individuell tilpasning og oppfølging er en nøkkelfaktor for å lykkes med å få uføre tilbake i arbeid.

• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2005). Mellom trygd og arbeid. Motivasjon og risiko i uføres betraktninger om å gå tilbake til arbeidslivet. FoU rapport nr 1/2005 Between welfare and work. Disability pensioner's motivation and deliberations of risk with regard to return to work. Agderforskning. ISSN 8276020984. Vis sammendrag

  Dette er en delrapport fra evalueringen av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. På bakgrunn av personlige intervjuer med 50 uføre som forsøker å komme tilbake i arbeid, belyser artikkelen de motivasjons-, risiko- og suksessfaktorene som dette innebærer sett fra brukernes perspektiv. Samtlige ser den passive uføre- og utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Økonomiske fordeler ved å delta i arbeidslivet vektlegges i liten grad. Derimot knyttes det personlig og økonomisk risiko til det å skulle gå over fra trygd til arbeidsinntekt. Bl.a. anses ordningen med at man mister retten til uførepensjon etter tre år i arbeid, som en begrensning på om man våger å satse på arbeid framfor trygd som inntektskilde. Når det gjelder suksessfaktorer er det forhold som helse og personlige egenskaper som vektlegges sterkest for muligheten for å komme tilbake i arbeid. Forventningene til Aetats hjelp og bistand synes å ha vært høyere enn det som har blitt innfridd i en del tilfeller. Derimot oppfattes trygdeetatens innsats i forbindelse med reaktivisering som bedre enn forventet. Noensavner en tettere oppfølging og dialog også etter at de har kommet i arbeid.

• Olsen, Torunn S & Vangstad, Arild (2005). Fra trygd til arbeid. Uførepensjonisters erfaringer og behov. Del 2 i rapportserien om Inkluderende Arbeidsliv - for hvem? From welfare to work. Disability pensioner's experiences and needs. Part 2 in the report series regarding A more inclusive working life - for whom? Trygdeetatens arbeidslivssenter i Vest-Agder. Vis sammendrag

  Hovedfokus i rapporten er hva det er som hemmer og fremmer arbeidssøkere med redusert funksjonsevne i å få arbeid. Det er stemmene til uførepensjonister som ønsker å jobbe som kommer fram. Rapporten har sitt utspring i to prosjekter hvor det til sammen er gjennomført intervjuer med 28 uførepensjonister i Vest-Agder som har vist interesse i å komme tilbake i arbeid. Et gjennomgående trekk er at uføretilværelsen ikke er en ønsket situasjon. Svært mange opplever det som et personlig nederlag og opplever det som belastende å være uførepensjonert. En rekke har utviklet psykisk uhelse som følge av tapet av arbeid. Med hensyn til hva som motiverer informantene til å komme tilbake i arbeid, er det ikke-økonomiske faktorer som framstår som viktigere enn økonomiske. Mye tyder på at verdigrunnlaget som arbeidslinja i velferdspolitikken er basert på, er internalisert blant denne informantgruppen. Impulser utenfra har imidlertid ofte vært en utløsende faktor for å komme igang med reaktiviseringen, selv om motivasjonen har vært tilstede. Uførepensjonistene som ønsker tilbake til arbeid er ingen homogen gruppe. De har ulike forutsetninger og behov. Det er også en stor spennvidde i forhold til hva som er gjort for å komme tilbake i arbied. Mens noen har hatt behov for mye bistand, har andre greid det meste selv. Et gjennomgående trekk er at det er den enkelte (den uføre) som er den viktigste aktøren i reaktiviseringen, og dermed også den mest kritiske faktoren.

• Olsen, Torunn S (2004). Inkluderende arbeidsliv - for hvem? Del 1: Sysselsetting av arbeidstakere med redusert funksjonsevne sett fra et utvalg av virksomheter. Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Vest-Agder. Vis sammendrag

  Rapporten er dokumentasjonen fra et prosjekt gjennomført i Vest-Agder høsten 2003. Ledelsen, tillitsvalgte, vernetjenesten og ansatte i ni IA-virksomheter er intervjuet med tanke på hvordan delmål 2 (sysselsetting av arbeidstakere med reduert funksjonsevne) er implementert. Rapporten redegjør for hvordan delmål 2 er forankret, om delmål 2 har ført til ny praksis, og hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i virksomhetene. The report is a documentation of a research project conducted in the county of Vest-Agder, Norway, autumn 2003. Management, trade union representatives, safety delegates and employees in nine Inclusive Working Life Enterprises have been interviewed with regard to recruiting employees with disabilities (the second objective of the Tripartite Agreement on a MoreInclusive Working Life). The report takes a closer look at how this objective has been implemented in the enterprises. The key focal points arecommitment, practice and attitudes.

• Midtsundstad, Tove Irene & Olsen, Torunn Skåltveit (1993). Merking av næringsmidler i EF og EØS. Tilpasning i det norske regelverket gjennom EØS-avtalen. Forskningsstiftelsen Fafo. ISSN 0804-5135.

Se alle arbeider i Cristin