Roar Solheim

• Solheim, Roar & Brenni, Sondre Englund (2023). Wolverine (Gulo gulo) Recorded as Predator of Nestling Great Gray Owls (Strix nebulosa) in Norway. The Journal of raptor research. ISSN 0892-1016. 57(1), s. 116–120. doi: 10.3356/JRR-22-36.
• McCabe, Rebecca A.; Therrien, Jean‑François; Wiebe, Karen; Gauthier, Gilles; Brinker, David & Weidensaul, Scott [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2021). Density‑dependent winter survival of immatures in an irruptive raptor with pulsed breeding. Oecologia. ISSN 0029-8549. doi: 10.1007/s00442-021-05057-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Highly mobile predators can show strong numerical responses to pulsed resources, sometimes resulting in irruptions where large numbers of young invade landscapes at a continental scale. High production of young in irruption years may have a strong influence on the population dynamics unless immature survival is reduced compared to non-irruption years. This could occur if subordinate individuals (mainly immatures) are forced into suboptimal habitats due to density-dependent effects in irruption years. To test whether irruptive individuals had lower survival than non-irruptive ones, we combined necropsy results (N = 365) with telemetry (N = 185) from more than 20 years to record timing and causes of mortality in snowy owls (Bubo scandiacus), which irrupt into eastern North America during winter following high breeding output caused by lemming peaks in the Arctic. Mortality was more than four times higher in irruption years than non-irruption years, but only for immatures, and occurred disproportionately in early winter for immatures, but not adults. Mortality was also higher in eastern North America, where owl abundance fluctuates considerably between years, compared to core winter regions of the Arctic and Prairies where populations are more stable. Most mortality was not due to starvation, but rather associated with human activity, especially vehicle collisions. We conclude that immature snowy owls that irrupt into eastern North America are limited by density-dependent factors, such as increased competition forcing individuals to occupy risky human-altered habitats. For highly mobile, irruptive animals, resource pulses may have a limited impact on population dynamics due to low subsequent survival of breeding output during the nonbreeding season.

• Solheim, Roar; Sonerud, Geir Andreas & Strøm, Hallvard (2021). Home range, perching height and reaction to approaching humans by radio-tagged Ural Owls. AIRO. ISSN 0871-6595. 29, s. 442–450.
• Solheim, Roar & Sokolov, Aleksandr (2021). Age and sex of Snowy Owls (Bubo scandiacus) during summer irruption on Beliy Island, Yamal in 2015. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 432–441.
• Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Jacobsen, Karl-Otto (2021). Snowy Owl (Bubo scandiacus) males select the highest vantage points around nests. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 451–459. Vis sammendrag

  In July 2007 we collected a total of 309 Snowy Owl (Bubo scandiacus) pellets from 35 vantage points in an area where we located four Snowy Owl territories in northern Norway. The number of pellets found at each vantage point ranged from 1 to 39 (mean: 8.8, median: 6, SD + 1.8). While the four nests were situated 513, 522, 524 and 529 m asl respectively (mean 522 m, SD + 4.1), the vantage points with pellets were situated from 515 to 590 m asl (mean: 550.2 m, median: 548 m, SD + 16.3). We found the highest number of pellets at the highest vantage points. The increase of pellets with higher elevation above the nest site indicates that Snowy Owls spent more time on the highest vantage points in the territory. Although some pellets may have been cast by the females before they started incubating, the majority of pellets were most likely cast by males. We hypothesise that the presence of elevated mounds, rocks or heights around the nest site of Snowy Owls may be an important feature for the Snowy Owls when selecting the breeding territory, increasing the male´s ability to scrutinize his territory for both prey and possible threats to the nest and himself. breeding, Bubo scandiacus, hunting behaviour, pellets, vantage points

• Solheim, Roar (2021). Snowy Owl hunting behaviour and prey spotting distances revealed by vole lures. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 460–466.
• Heggøy, Oddvar; Aarvak, Tomas; Ranke, Peter Sjolte; Solheim, Roar & Øien, Ingar Jostein (2021). Home Range and Excursive Post-Breeding Movements of Eurasian Eagle-Owls Revealed by GPS Satellite Transmitters. The Journal of raptor research. ISSN 0892-1016. 55(4), s. 619–626. doi: 10.3356/JRR-19-95. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Solheim, Roar (2024). Spillegale storfugler - adferd og opptreden. [Radio]. NRK radio P1 Sørlandssendingen.
• Solheim, Roar (2024). Skinnlegging av fugl og pattedyr til vitenskapelige museumssamlinger.
• Solheim, Roar (2024). Hoppemus og bjørkemus - små gnagere som ligger i dvale. [Radio]. NRK P1+.
• Solheim, Roar (2024). Farger i grått. Lappuglas historie i Norge.
• Solheim, Roar (2024). Fuglelivet i Extremadura - et spansk korkeiklandskap.
• Solheim, Roar (2024). Hagefugltelling og folkeforskning. [Radio]. NRK P1+.
• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Kleven, Oddmund; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2023). Some breeding-side fidelity in Snowy Owls (Bubo scandiacus) in Fennoscandia documented by genetic analyses.
• Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Johansen, Beate Strøm; Ramirez, Raul; Jøssang, Ida & Fiskvatn, Kari [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Natur- og klimaendringer. Vis sammendrag

  Midlertidig utstilling med grafiske illustrasjoner og tilhørende tekst produsert av Curating Tomorrow. Illustrasjonene er satt i en større kontekst og supplert med oversatte tekster, egne tekster og objekter fra egne og private samlinger. Tema for utstillingen er natur og klima i endring og hvordan naturen, dyr og planter responderer på disse endringene med konkrete eksempler.

• Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Solheim, Roar (2023). Snøugla trenger stabile snøvintre. Vår Fuglefauna. ISSN 0332-5601. 46(4), s. 224–227.
• Solheim, Roar (2023). Hva gjør en zoolog på Naturmuseet? Vis sammendrag

  200 skoleelever fikk høre litt om ulike fugler og pattedyr, og hva en zoolog gjør på Naturmuseet. To grupper á 100 elever.

• Solheim, Roar (2023). Utslipp av matolje i Øra naturreservat - problemer for vannfugl. [Radio]. NRK P1+.
• Solheim, Roar (2023). Hva gjør et naturmuseum? Omvisning for speidergruppe.
• Solheim, Roar & Berg, Trond (2023). Do owls of a feather molt together? Molt and aging of Great Grey Owls (Strix nebulosa) in Scandinavia.
• Solheim, Roar (2023). Krabber utsettes for dyremishandling når folk river av dem klørne. [TV]. NRK TV 1: Dagsrevyen.
• Solheim, Roar (2023). Høstlige funn av tussmørkesvermere i Norge. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2023). Insekter og småkryp, bygning og levevis.
• Solheim, Roar (2023). Flaggermusnatt med presentasjon av flaggermusenes biologi.
• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Vis alle 33 forfattere av denne artikkelen] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. s. 19–19.
• Solheim, Roar (2023). Flaggermusnatt. Flaggermusenes biologi og levevis. Norske flaggermus.
• Solheim, Roar (2023). Flaggermusnatt på museet.
• Solheim, Roar (2023). Hvorfor spiser ikke fugler sopp og multer? [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2023). Økt mengde henvendelser om hoggorm til Giftinformasjonssentralen - menneskers og hoggormers adferd, flere mulige forklaringer. [Radio]. NRK P1 Sørnytt, + nasjonal nyhetssending.
• Solheim, Roar (2023). Spekkhoggere på Sørlandet - hvordan bør folk oppføre seg. [TV]. NRK TV Sørlandet Distriktsnyheter 19.45 Direktesending.
• Solheim, Roar (2023). Spillegale røyer - hvorfor oppsøker de folk? [Radio]. NRK P1 Sørnytt.
• Solheim, Roar (2023). Piggsvin i hagen. [Internett]. NRK nettsider.
• Solheim, Roar (2023). Spekkhoggere sett langs Agderkysten. [TV]. NRK P1 Sørlandssendinga, + NRK Sørnytt TV.
• Solheim, Roar (2023). Der truethet tas på alvor. Våre Rovdyr. ISSN 0801-4728. 37(1), s. 4–11.
• Solheim, Roar (2023). Trekkfuglenes reaksjon på vårlig snøfall. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2023). Uglefestival i Minnesota. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2023). Hedwig - a real Snowy Owl Story.
• Solheim, Roar (2023). Comment on the plans for new facilities for the international owl center. [TV]. KTTC television news Minnesota.
• Solheim, Roar (2023). An overseas adventure. Meeting owls and owl people in North America.
• Solheim, Roar (2023). Mus og andre smågnagere. Hva styrer forekomstene? . [Radio]. NRK Sørnytt.
• Solheim, Roar (2023). Over dammen. Møter med ugler og uglefolk i Nord-Amerika.
• Solheim, Roar (2023). Når de døde ugler tuter! Hva døde ugler og ugler i museumssamlinger kan fortelle, og bruken av dem i forskning på levende ugler. Langtidsstudier av snøugler, lappugler og kattugler. .
• Solheim, Roar (2023). Norges utfordring med å følge opp Montreal-avtalen om bevaring av biodiversitet. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2022). Havørn langs Agder-kysten. Nordisk Kongeørnsymposium. s. 33–33.
• Solheim, Roar (2022). Langsiktige studier av biologi og bestandsutvikling og forhold mellom arter er viktige for å sikre artene. I Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Red.), Årbok for Agder Vitenskapsakademi 2021. Novus Forlag. ISSN 9788283901023. s. 79–87.
• Solheim, Roar (2022). Fugl og fugleforing - hvordan fore småfuglene? [Radio]. NRK P1 Opptur.
• Solheim, Roar (2022). Fugler i nærmiljøet - om fuglefóring og fuglekasser.
• Solheim, Roar (2022). Fugler og intelligens. Nye data om fuglehjernen. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2022). Owl encounters of the third kind.
• Solheim, Roar; Foyn, Bjørn; Blestad, Ole Petter & Sonerud, Geir A. (2022). Long-term Monitoring of Eurasian Kestrel (Falco tinnunculus) Nesting Success by Collecting Unhatched Eggs.-A study in progress .
• Solheim, Roar (2022). Farger i grått - lappuglas biologi og utvikling i Norden.
• Solheim, Roar (2022). Havørn langs Agder-kysten.
• Solheim, Roar (2022). Lappuglas levevis og biologi - et feltstudie.
• Solheim, Roar (2022). Flaggermus - en innføring i arter og levevis. Nattlig flaggermusekskursjon.
• Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Jøssang, Ida; Bargeman, Handrik Jan & Enoksen, Solveig (2022). Biologisk mangfold og fremmedarter.
• Solheim, Roar (2022). Fuglenes betydning som opplevelses- og trivselsfaktor for folk flest. 20 minutter direktesendt morgensending. [Radio]. NRK Sørnytt Radio.
• Solheim, Roar (2022). Trekkfuglenes Dag - hvorfor trekker fuglene? [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2022). Nytt fra Birdlife-prosjektene på snøugle og lappugle.
• Solheim, Roar (2022). Uglemøter. Erfaringer med ugler i Norge, Nord-Amerika og India.
• Solheim, Roar (2022). Fuglesang og vårstemning. Viktige opplevelser i hverdagen. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2022). Ugler, biologi og levevis.
• Stronach, Peter & Solheim, Roar (2022). Ageing and sexing of a Snowy Owl on Ben MacDui in the Cairngorms. Scottish Birds. ISSN 0036-9144. 42(1), s. 17–20.
• Solheim, Roar (2022). Hagefugltellingen siste helg i januar. Hva den går ut på, hvordan du kan delta. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2022). Tidlig fuglesang, og hagefugltellingen. [Radio]. NRK Sørlandssendingen.
• Rye, Simon; Ree, Viggo & Solheim, Roar (2021). Per Ole Syvertsen (1958-2020) til minne. Vår Fuglefauna. ISSN 0332-5601. 44(1), s. 36–37.
• Solheim, Roar (2021). Spissmus og smågnagere, et liv under snøen. [Radio]. NRK radio P1+.
• Solheim, Roar (2021). Også døde ugler kan tute. Fra skinnlagte ugler til forskning på to musespesialister i tundra- og taigabeltet.
• Solheim, Roar (2021). Når de døde taler: verdier av døde dyr i museale samlinger.
• Solheim, Roar (2021). Great Grey Owl - a case study (monitoring owl populations). Forelesning under kurs for PhD-studenter (AE 9115 Adaptive ecological monitoring).
• Solheim, Roar (2021). Monitoring owl populations. Forelesning under kurs for PhD-studenter (AE 9115 Adaptive ecological monitoring).
• Solheim, Roar (2021). Colours of Grey. Om lappuglas biologi og ekspansjon i NV-Europa 1 1/2 t forelesning med etterfølgende spørsmålsesjon.
• Solheim, Roar (2021). Kommentarer til jakt på troster; beslag av skutte troster fra italienske jegere, Kristiansand Tollsted. [TV]. NRK TV; Sørlandssendinga og Dagsrevyen.
• Solheim, Roar (2021). Ravn og intelligens, Odins fugler Hugin og Munin. Direkteintervju. [Radio]. NRK P1+.
• Solheim, Roar & Flor, Arne (2021). Nattravnerfaringer i Aust-Agder. Fugler i Aust-Agder. ISSN 1503-6170. 50(1), s. 8–15.
• Solheim, Roar (2021). Rovfugler og ugler i Agder. Foredrag.
• Solheim, Roar (2021). P1 - Opptur. Direkteintervju om trekkfuglbiologi og trekkfuglforskning. [Radio]. NRK P1 Opptur.
• Solheim, Roar (2021). Ugler i Aust-Agder. Fugler og Fuglefolk i Aust-Agder.. NOF Avdeling Aust-Agder. ISSN 978-82-303-4932-8. s. 176–189.
• Solheim, Roar (2021). Trekkfugler, gjess og troster, og bærhøst. [Radio]. NRK P1+ direktesending.
• Solheim, Roar (2021). Fjærsamling og rekonstruksjon av lappuglehannen «Trond´s» vinger. . Kornkråka. 51(2), s. 67–73.
• Solheim, Roar (2021). Fjær og fugleinteresse – hvorfor samle på fjær og hvordan? . Kornkråka. 51(2), s. 57–66. Vis sammendrag

  Fuglenes fjær har fascinert mennesker gjennom tusenvis av år. Fuglefjær har blitt brukt både som pynt og som statussymboler blant mange folkeslag. Amerikanske indianerstammer har brukt ørnefjær og papegøyefjær, mens ulike folkegrupper på Papua Ny-Guinea pyntet seg med paradisfuglenes ekstravagante fjærdrakter. Men fuglenes fjær er også en nøkkel til å forstå en av de viktigste og grunnleggende sidene ved fuglenes biologi. Her gir jeg en innføring i hvordan du kan ivareta og samle på fuglefjær.

• Solheim, Roar (2021). Om hjelp til skadde fugler. [Radio]. NRK P1 Sørlandet.
• Solheim, Roar (2021). Måker i by. Direktesending. [Radio]. NRK P1 Sørlandet.
• Solheim, Roar (2021). Om tårnseilere. Direktesending morgen. [Radio]. NRK P1 Sørlandet.
• Solheim, Roar (2021). Aggressivitet og forsvarsadferd hos knoppsvaner. [TV]. VG-TV. Vis sammendrag

  https://www.vgtv.no/video/197071/utrolig-aperedning-fanget-paa-film

• Solheim, Roar (2021). Fuglesang og dialekter hos fugler. [TV]. VG-TV. Vis sammendrag

  https://www.vgtv.no/video/220216/hoer-fuglens-dialekt

• Solheim, Roar (2021). Fuglesang, ugler og spetter. . [Radio]. NRK P1+, direktesending.
• Solheim, Roar (2021). Direktesending om trekkfugler. [Radio]. NRK P1 Sørlandet, direktesending morgen.
• Solheim, Roar (2021). Hvordan hjelpe fuglene om våren? Om fugleforing. [Radio]. NRK P1+ radio, direktesending.
• Solheim, Roar (2021). Rognebærhøst - bruk av rognebær og bærenes betydning for fuglene. 10 min. direktesending. [Radio]. NRK Sørnytt.
• Solheim, Roar (2021). Bevaring av arter (punkt 15 av FNs bærekraftsmål) krever langsiktig overvåking av nøkkelarter i økosystemene for å dokumentere endringer i bestander, utbredelse og vandringer.
• Solheim, Roar (2021). Fotografering som metode for å gjenkjenne individer av apollosommerfugl. Insektnytt. ISSN 0800-1804. 46(2), s. 17–23.
• Øien, Ingar Jostein; Blom, Mike; Bradley, Sarah; Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar & Aarvak, Tomas (2020). Tracking of snowy owls from wintering grounds in Alberta, Canada in 2019.
• Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas; Jacobsen, Karl-Otto & Solheim, Roar (2020). Arctic wintering in Fennoscandian snowy owls.
• Therrien, Jean françois; Wiebe, Karen; Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Solheim, Roar & Aarvak, Tomas [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fledgling dispersal and survival in snowy owls.
• Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas; Jacobsen, Karl-Otto & Solheim, Roar (2020). Var övervintrar fjällugglorna? Roadrunner. s. 54–55.
• Curk, Teja; Pokrovsky, Ivan G.; Lecomte, Nicolas; Aarvak, Tomas; Brinker, David F. & Burnham, Kurt [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2020). Author Correction: Arctic avian predators synchronise their spring migration with the northern progression of snowmelt (Scientific Reports, (2020), 10, 1, (7220), 10.1038/s41598-020-63312-0). Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 10(1). doi: 10.1038/s41598-020-72948-x.
• Lien, Anne; Østreng Nygård, Malene; Bjørnestøl, Katharina Reionn; Gjelsvik, Torill; Lie, Asbjørn & Enoksen, Solveig [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Rapport BIOMANG. Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen UiA. Universitetet i Agder.
• Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas; Solheim, Roar; Baalsrud, Helle Tessand & Enevoldsen, Emily Louise Gilbert (2023). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2023. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5208-9. Vis sammendrag

  Lemensyklusen er styrende for om snøugla går til hekking eller ikke, og sommeren 2023 skulle etter forventingene ha en lementopp. Det ble i 2023 kun dokumentert én hekking av snøugle i Norge – den eneste kjente hekkingen i Fennoskandia. Forrige hekkesesong var i 2015. Den forventede hekkesesongen i år ble stort sett spolert da lemenbestanden kollapset pga. ising vinteren 2022/2023, noe som også skjedde vinteren 2018/19. I Norge har vi 24 observasjoner av snøugler i 2023 som vi har vurdert som sikre. I tillegg ble det gjort 21 sikre observasjoner i Finland, og kun tre sikre snøugleobservasjoner i Sverige. Dette er langt færre enn i de gode hekkeårene 2011 og 2015. Det var også færre enn i 2019, da det ikke var noen kjente hekkinger. I 2023 er det ferdigstilt datasett for populasjonsgenomikk, som nå består av 68 helgenomsekvenserte snøugler fra ulike bestander. Vi har gjort en del foreløpige analyser basert på deler av datasettet, og finner ingen antydning til populasjonsstruktur eller genetiske forskjeller mellom individer fra ulike geografiske regioner. I 2024 vil vi undersøke den demografiske historien til snøuglene for å få innblikk i hvordan populasjonsstørrelsen har endret seg over tid, samt genetisk diversitet hos denne arten. Dette vil kunne gi en pekepinn på om snøugla kan tilpasse seg endringer i miljøet.

• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Baalsrud, Helle Tessand (2023). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5028-3. Vis sammendrag

  Snøugleprosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturmuseum og Botanisk hage ved Universitetet i Agder (NMB-UIA) og BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) som startet opp i 2005. Prosjektet innledet i 2021 et samarbeid med postdoktor Helle Tessand Baalsrud ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har et forskningsprosjekt hvor hun ønsker å gjennomføre helgenomsekvensering av snøugler fra ulike deler av artens utbredelsesområde. Det har ikke vært rapportert om noen hekkinger av snøugler i Norge og Fennoskandia i 2022. Forrige hekkesesong var i 2015, og den forventede hekkesesongen i 2019 ble spolert da lemenbestanden kollapset pga. ising vinteren 2018/19. Lemen har en 3-5 års syklus, og det var forventet at bestanden skulle begynne å øke igjen i løpet av 2022. I løpet av denne høsten har vi fått inn meldinger fra ulike steder i det nordlige Fennoskandia om at det observeres lemen. Hvis det blir gunstige snøforhold for lemen i løpet av denne vinteren, er det sannsynlig at det blir hekkinger av snøugler i Norge i 2023. Hvor mange par og i hvilke geografiske områder de i tilfelle vil kunne hekke i er ikke mulig å forutsi, da det er avhengig av hvor mange ugler som evt. kommer trekkende vestover fra Russland, og om og hvor det vil være tilstrekkelige mengder mat i egnede hekkehabitater. Det har imidlertid vært relativt mange meldinger om mulige observasjoner av snøugler i Norge i 2022, men kun fem av disse ble godkjent av oss under kvalitetssikringen. Fire av disse var i Finnmark (4/4, 2/9, 28/9 og 11/10), og én i Troms (24/8). I tillegg er det fem sikre observasjoner i Finland. Vi har ingen sikre observasjoner fra Sverige.

• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2021). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2021. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4858-7. Vis sammendrag

  Jacobsen, K.-O., Solheim, R., Øien, I.J. & Aarvak, T. 2021. Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2073. Norsk institutt for naturforskning Snøugleprosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturmuseum og Botanisk hage, Universitetet i Agder (NMB-UIA) og BirdLife Norge (tidligere Norsk Norsk Ornitologisk Forening). Den forventede hekkesesongen i 2019 ble spolert da lemenbestanden kollapset på grunn av kraftig regn med påfølgende ising vinteren 2018/2019. Lemen har en 3-5 års syklus, så neste lementopp er forventet først i 2022/2023. Det ble derfor som forventet ikke rapportert noen hekkinger av snøugle i Norge i 2021. Det har imidlertid vært mange meldinger om mulige observasjoner av snøugler i år, men kun seks av disse ble kvalitetssikret av oss. Disse var fra Finnmark, Troms, Nordland og Oslo og Viken. Vi har fått inn opplysninger om fem observasjoner i Finland, men ingen fra Sverige. Det ble heller ikke rapportert noen hekkinger i disse to nabolandene. Vi hadde ingen snøugler med aktive satellittsendere i Europa i 2021. Prosjektet har i løpet av året innledet et samarbeid med postdoktor Helle Tessand Baalsrud ved Universitetet i Oslo. Hun har et forskningsprosjekt hvor hun ønsker å gjennomføre helgenomsekvensering av snøugler fra ulike deler av artens utbredelsesområde.

Se alle arbeider i Cristin