Randi Edland Kroken

Randi Edland Kroken har doktorgrad i sosialt arbeid, utnevnt som professor i barnevern. Sosionom fra Norges Kommunal og Sosialhøgskole (1982). Hovedfag i sosialt arbeid (1997) og doktorgrad (Phd) (2012) i sosialt arbeid, ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Krokens arbeid ved profesjonsstudier aktualiserer UiAs signering av DORA-erklæringen i oktober 2020 (San Francisco Declaration on Research Assessment (https://sfdora.org/)). Vitenskapelige kompetanse fordelt på tre temaer:    

Forvandling av barnevernets omsorg og ansvar-et faglig og metodologisk bidrag

Betingelsene for barnevernsarbeideres ansvar innenfor velferdsstaten er avgjørende for hvordan dette formes i praksis ved at ansvaret håndteres ulikt av aktører på velferdsstatens forvaltningsnivåer fra mikro-makro, og visa versa. Krokens metodologiske og faglige bidrag tilbyr en utvidet synsvinkel på barnevernets/sosialt arbeids ansvarsutøvelse ved å utforske nærmere hvordan konkret arbeid representerer en særegen kompleksitet på grasrotnivå, samtidig som ansvaret er forbundet med prosesser som har sitt utspring i relasjoner på velferdsstatens styringsnivå (makro-nivå).

Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten

Forvaltningen av makt og moral i velferdsstaten representerer et fokus på hvordan sosialarbeidere befinner seg i et spenningsfelt. Makt har en tendens til å framstå i en type moralsk forkledning. Indirekte styring kan bidra til å fortrylle virkeligheten, og tenderer til å underkommunisere at ansvarsforvaltning er innvevd i maktrelaterte relasjoner.

Utvidelse av omsorgsforståelser - et epistemologisk bidrag

Å framstille og vise kvalitative fenomener som ansvar og omsorg, stiller forskere innen barnevernsfeltet overfor store utfordringer når det gjelder formidling og forståelse. Når velferdsstaten i økende grad innrettet mot resultat - og målstyring, reiser dette spørsmål ved hvilket språk som skal formidle sammensatte fenomener, bestående av så vel samfunnsvitenskapelig som humanistisk vitenskap. En humanistisk og fenomenologisk tilnærming kan supplere en samfunnsvitenskapelig tilnærming og kan slik vise konkrete erfaringer og bidra til å utvide (omsorgs)forståelser.