Mikaela Vasstrøm

• Kühn, Nadja Sophia Bekkelund & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). A public administration perspective on wind power development: decision-making logic of local government officials. Journal of Environmental Policy and Planning. ISSN 1523-908X. 26(2), s. 205–217. doi: 10.1080/1523908X.2024.2321186.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2024). Energy justifications – Legitimizing Norwegian wind power development in critical moments. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 110. doi: 10.1016/j.erss.2024.103442. Vis sammendrag

  Global climate and energy security concerns are fuelling energy transition policies at all levels globally. However, the deployment of energy transitions spurs contestations among diverse and competing economic, sociocultural and environmental interests and values. Insufficient attention has been given to understanding the value judgements and moral basis underlying claims of justice in energy development. This paper applies the theory on justification developed by Boltanski and Thévenot to analyse Norwegian policy trajectories and emerging critical moments of contestation related to wind power development over the past 35 years. Energy conflicts generate controversies of justifications between different understandings of “the common good” and “just” transitions. The analysis depicts how national and local actors draw on different orders of worth to justify, critique and legitimize certain energy policy trajectories. Increasing public controversies create moments of critique that destabilize policies and further new alignments of justifications to legitimize wind power development. Thus, energy policy justifications are stabilized and destabilized by a range of actors, discourses and contextual conditions influenced by understandings of energy history, current needs and future aspirations. This analytical approach contributes to understanding normative controversies of energy justifications and delegitimizations of energy policy changes over time at different scales.

• Skjølsvold, Tomas Moe; Heidenreich, Sara Lena Brigitte; Henriksen, Ida Marie; Vasconcellos Oliveira, Rita; Dankel, Dorothy Jane & Lahuerta, Julian Richard [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Conditions for just offshore wind energy: Addressing the societal challenges of the North Sea wind industry. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 107. doi: 10.1016/j.erss.2023.103334. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Global investment in offshore wind energy is anticipated to surge in the coming decades. While improved technology, reduced costs, and generous policy support are frequently acknowledged as driving factors, many assert that there are fewer societal challenges with offshore renewable installations than with onshore ones. Drawing from a co-creation process with key Norwegian stakeholders and an interdisciplinary team of social science and humanities scholars, this article delves deeper than the prevalent techno-economic discourse. It seeks to: a) identify the societal challenges of fostering a just and legitimate offshore wind industry; b) explore solutions to these challenges; and c) understand the potential role of transdisciplinary action research in driving change. Through this collaboration, industry actors co-formulated an agenda for offshore wind, highlighting varied issues and concerns. This was operationalized into four primary societal challenges: 1) Navigating the public debate; 2) Improving public participation; 3) Minimizing land and sea use and co-existence conflicts, and 4) Understanding pace, political dynamics, and geopolitics. This paper offers an exhaustive discussion on possible strategies to tackle these issues, presenting a critical companion research agenda to the predominantly technology-focused studies on offshore wind within the sustainability transitions literature.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2023). Energi, politikk og geografi i endring. I Cruickshank, Jørn & Aasetre, Jørund (Red.), Innføring i samfunnsgeografi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021615. s. 279–297.
• Normann, Roger; Vasstrøm, Mikaela & Johnsen, Hans Christian Garman (2022). Field analysis of industrial development in a peripheral region of Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 76(2), s. 69–81. doi: 10.1080/00291951.2022.2065356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper explores how industrial development can occur in a peripheral region through the gradual development of strategic coherence between organisations, materiality, and agency. In a longitudinal case study of how the mechatronics industry became a main area for regional development spanning 50 years in the region of Agder in Norway, the authors have followed how national and regional innmovation policies, individual actors, and organisational strategies eventually flow together and influence organisations and firms to collaborate towards new and shared aims. In the paper, the authors perform field theory analysis, with emphasis on the significance of the development of reciprocal relations between institutions, understood as authorities, businesses, and universities, and strategic agency within and between strategic action fields. They question how industrial development in a peripheral region can be understood through a strategic action fields framework. The findings reveal that development of the industry spanned the evolution from small-scale entrepreneurial engineering activities in the 1960s to a regional innovation system and National Centre of Excellence with global knowledge hub ambitions in the 2010s. In conclusion, the analysis shows how mechatronics achieved a central role in regional development through common action between previously decoupled academic and industrial strategic action fields.

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Paaby, Kirsten (2021). Hvordan skapes rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling – aksjonsforskningens roller og bevegelser. Forskning og forandring. ISSN 2535-5279. 4(2), s. 106–127. doi: 10.23865/fof.v4.3311. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er økende oppmerksomhet på potensialer for borgeres engasjement i bærekraftig omstilling og lokaliseringen av FNs bærekraftsmål. Flere forsknings- og policyrapporter etterlyser bedre forståelse for hvordan bærekraft kan «oversettes» og implementeres i lokal planlegging og handling. Bærekraftig samfunnsomstilling krever bedre forståelser for hvordan offentlige/kommunale systemer kan samarbeide med borgerinitiativer – samtidig som de lokale initiativene bevarer selvstendighet og lokal forankring. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en aksjonsforskningsprosess med borgerinitiativer i Oslo og ByKuben, Oslo kommunes senter for byøkologi. Vi utforsker hvordan det kan skapes rom for deltakelse mellom borgere og kommunale planleggere med utgangspunkt i borgernes initiativer, og diskuterer hvilke roller aksjonsforskning kan ta i slike prosesser. Inspirert av omstillingsteori og teorier om rom for deltakelse og kritisk utopisk aksjonsforskning, diskuteres hvordan ulike forsker roller kan åpne rom for «omvendt deltakelse» i bærekraftig lokal samfunnsutvikling. Vi definerer dette som aksjonsforskerens «dobbeltbevegelser» mellom borgere og det kommunale system.

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2021). What shapes Norwegian wind power policy? Analysing the constructing forces of policymaking and emerging questions of energy justice. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 77. doi: 10.1016/j.erss.2021.102089. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Normann, Roger (2019). The role of local government in rural communities: culture-based development strategies. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 45(6), s. 848–868. doi: 10.1080/03003930.2019.1590200. Vis sammendrag

  This paper discusses local development and various governance strategies that local governments can use to engage actors in rural communities and resources from a broader environment to achieve desired socio-economic outcomes. We ask: How can local governance vary in rural communities? How can governance arrangements lead to contrasting socio-economic outcomes? Our conceptual framework combines a typology of local governance roles with socio-economic outcomes associated with neo-endogenous development theory. We explore culture-based development projects from three rural communities. We find that local governance strategies vary between relatively similar rural communities and that they represent compromises in terms of socio-economic outcomes. Local government in rural communities can act strategically through use of local networks. Local governance here is best understood as an emergent quality of the local context, history, institutions, culture, and, power relations. Therefore, governance strategies in rural contexts should be based on careful reflection on potential roles, trade-offs and desirable outcomes.

• Normann, Roger Henning; Johnsen, Hans Christian Garmann; Knudsen, Jon Paschen; Vasstrøm, Mikaela & Johnsen, Ingrid Garmann (2017). Emergence of regional leadership - a Field approach. Regional studies. ISSN 0034-3404. 51(2), s. 273–284. doi: 10.1080/00343404.2016.1182146.
• Vasstrøm, Mikaela (2016). Openings and Closures of the Environmental Planning Horizon: Participatory Experiences from Norway. I Hansen, Hans Peter; Nielsen, Birger Steen; Gunnarsson, Ewa & Sriskandarajah, Nadarajah (Red.), Commons, Sustainability, Democratization Action Research and the Basic Renewal of Society. Routledge. ISSN 9781138124776.
• Vasstrøm, Mikaela (2016). Opening or reproducing understandings. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 978-1-4724-8782-7. s. 93–111.
• Aas, Tor Helge; Jentoft, Nina & Vasstrøm, Mikaela (2016). Managing innovation of care services: An exploration of Norwegian municipalities. Cogent Business & Management. ISSN 2331-1975. 3(1). doi: 10.1080/23311975.2016.1215762. Fulltekst i vitenarkiv
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2015). Planning for Sustainability: Between Risks and Lifeworlds. I Johnsen, Hans Christian Garmann; Torjesen, Stina & Ennals, Richard (Red.), Higher Education in a Sustainable Society. Springer. ISSN 978-3-319-15918-8. s. 127–143. doi: 10.1007/978-3-319-15919-5_9.
• Vasstrøm, Mikaela & Normann, Roger Henning (2014). Role transformations in collaborative r&d-projects as reciprocation between research, Practice and policy. International Journal of Action Research. ISSN 1861-1303. 10(2), s. 184–212. doi: 10.1688/IJAR-2014-02-Vasstrom.
• Vasstrøm, Mikaela (2014). Rediscovering nature as commons in environmental planning: new understandings through dialogue. International Journal of the Commons. ISSN 1875-0281. 8(2), s. 493–512.
• Normann, Roger Henning & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2012). Municipalities as Governance Network Actors in Rural Communities. European Planning Studies. ISSN 0965-4313. 20(6), s. 941–960. doi: 10.1080/09654313.2012.673565. Vis sammendrag

  The concept of rural network governance can include different practices, and it is important to gain insight into governance role formation processes. The ability of rural municipalities to effectively perform their role as governance network actors is significantly influenced by municipal organization and norms. Small differences can have big consequences and lead municipalities into different types of governance network roles. This is important to consider in situations where rural communities are facing imbalances and the municipalities increasingly are expected to engage in new roles and take more responsibility for local development. Effective strategies for using local network structures can help rural communities achieve sustainable development. We develop four different governance network models and discuss how the municipal authorities and citizen groups in two rural communities in Setesdal, Norway, perceive the current governance role of the municipality as well as their views on how this role ideally should be performed. We conclude that explanations for the different strategies relate mainly to norms and processes that are endogenous to the communities, which may indicate that rural municipalities have a great deal of autonomy in deciding how to use local network resources.

Se alle arbeider i Cristin

• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2024). Fremtidens energiproduksjon og kommunal planlegging: fra sakskonflikter til helhetlig energi og samfunnsplanlegging .
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Hva er utfordringene og mulighetene for utvikling av havvind? Hva kan vi lære av vindkraft på land .
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). En demokratisk energiomstilling? Utfordringer og muligheter for lokale deltakelsesprosesser i vindkraftutvikling.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Kampen om arealene mellom energi og natur: Hvilken kunnskap teller?
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Drivkrefter og Motkrefter - Hva kan vi lære av konfliktene i Norsk landbasert vindkraftutvikling .
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). En demokratisk energiomstilling?Utfordringer og muligheter for lokale deltakelsesprosesser i vindkraftutvikling.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Controversies of energy justifications – legitimizing ‘the common good’ of Norwegian wind power development.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures. Vis sammendrag

  NTNU Social Science and Humanities Conference on Sustainability. 27th to 28th of September 2023 Session on Geographical Perspectives on Just and Sustainable Transitions Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures Mikaela Vasstrøm, Department of Global Development and Planning, University of Agder Abstract There is an increased pressure for renewable energy development at all levels of society. Renewable energy is positioned as the most important key to achieve climate mitigation, green value creation, and energy security. However, renewable energy production also generate a range of socio-ecological, cultural, and economic conflicts in local communities that requires political choices. The growing field of procedural justice is concerned with how energy transitions secure transparent and accountable regulations, and democratic processes. Less attention has been given to how local government actors are challenged to navigate and prioritize between opposing values and interests from a range of actors from local, national and international scale. This paper analyzes spaces for formal and informal governance in Norwegian wind power and discuss challenges for local community procedural justice. Norway has since 2018 experienced major local and national controversies of wind power development and its environmental and social impact. In particular, the procedural conditions for wind power have been exposed to extensive criticism from municipal authorities and local communities. Municipalities do not have a formal decision making authority in energy licensing, yet they have had an (informally) influential role on state wind power licensing. This procedural practice created a pressured governance space for municipal authorities in wind power processes. Municipal politicians and administration in several Norwegian cases describe how they on the one hand have experienced a pressure from developers, landowners and at times from national energy authorities to develop wind power. On the other hand, local citizens, protest movements and NGOs have claimed voice and accountability of the local decision making. These different stakeholders leverage different resources, knowledge and power to pressure local government actors. It is important to re-politicize energy transitions, and open for local decision making, but that also entails securing better procedural conditions to include less powerful actors in the governance spaces.

• Røe, Per Gunnar; Haarstad, Håvard; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Sareen, Siddharth & McNeish, John Andrew (2023). Empowered Futures PhD School- communications workshop and excursion.
• Vasstrøm, Mikaela & Tolnov Clausen, Laura (2023). Offshore Wind and Regional Futures. Challenges and opportunities for energy justice in regional transition. .
• Vasstrøm, Mikaela & Tolnov Clausen, Laura (2023). Energi og Samfunn. Perspektiv på Havvind fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. .
• Vasstrøm, Mikaela & Tolnov Clausen, Laura (2023). Fremtidens havvind – hvordan sikre langsiktig (politisk) legitimitet og bred regional verdiskaping? .
• Vasstrøm, Mikaela & Tolnov Clausen, Laura (2023). Offshore wind and regional futures: challenges and opportunities for energy justice in regional transitions.
• Vasstrøm, Mikaela (2023). Pressured local governance spaces in Norwegian wind power procedures.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2023). Emerging peatland challenges and knowledge needs - findings from a Future Creating Workshop with multiple stakeholders and researchers.
• Skjølsvold, Tomas Moe; Heidenreich, Sara Lena Brigitte; Linnerud, Kristin; Vasstrøm, Mikaela; Richter, Isabel & Skjærseth, Jon Birger [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Identifying and addressing societal aspects of offshore wind power in the North Sea .
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Myrens verdi, samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov.
• Nøvik, Hanne; Vasstrøm, Mikaela & Eliassen, Eirik Kaasa (2022). Utdanning for bærekraftig utvikling. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Målkonflikter i Norsk Vindkraft. Vis sammendrag

  https://video.uia.no/media/t/0_aogpqkwv

• Vasstrøm, Mikaela (2022). Demokratisk energi og samfunnsutvikling.
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Energy transitions and controversies: Constructing wind power policies in Norway between energy efficiency and questions of energy justice.
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Potensials and conflicts of renewable energy transitions - what can we learn from Norwegian wind power development?
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Energiomstillingens konflikter og potensialer - hva kan vi lære av landbasert vindkraftutvikling.
• Vasstrøm, Mikaela (2022). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på fornybar energiomstilling: Spørsmål om samfunnsaksept, energirettferdighet og forståelser av det felles beste.
• Vasstrøm, Mikaela; Tolnov Clausen, Laura; Lysgård, Hans Kjetil & Rudolph, David Phillip (2022). Rescaling wind energy governance – the dynamic interplay behind efficiency and justice in energy policy constructions.
• Auestad, Inger; Tolnov Clausen, Laura & Vasstrøm, Mikaela (2022). Introduksjon til myrens verdi, landskapsbruk og sam-produksjon av kunnskap og verkstedsform.
• McNeish, John Andrew & Vasstrøm, Mikaela (2021). Green Energy Development and Transition: Have we seen this film before? PRIO Blogs.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Vindkraft - hvem bestemmer og hvem berøres?
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Kontroverser i Norsk vindkraft politikk: hvordan rettferdiggjøres og delegitimeres vindkraft?
• Vasstrøm, Mikaela & Tolnov Clausen, Laura (2021). Alternative pathways for sustainable windpower developments? Lessons from northern Europe.
• Vasstrøm, Mikaela (2021). Den om vindkraft og sosial rettferdighet . Vis sammendrag

  https://norske-podcaster.com/podcast/eilertpodden/den-om-vindkraft-og-sosial-rettferdighet-med-mikae

• Vasstrøm, Mikaela & Paaby, Kirsten (2021). Fra Forankring til Fellesgjøring. I Schreiner, Knut (Red.), Forankring Fryder: en bok om medvirkning i byutvikling og arkitektur. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02720-3. s. 158–178.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). En rettferdig energiomstilling for nullutslippssamfunnet – Hva kan vi lære av landbasert vindkraftutvikling?
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Controversies of justification in Norwegian wind power policies– legitimizing “the right” concerns for climate, nature and society.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2021). Finnes det alternative utviklingsperspektiver for Norsk Vindkraft?
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Overvåg, Kjell; Clausen, Laura Tolnov & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Vi må diskutere hva som rettferdiggjør vindkraft i Norge. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. doi: 10.18261/issn.1504-3045.
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2021). Drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. s. 44–49. doi: 10.18261/issn.1504-3045.
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen & Vasstrøm, Mikaela (2020). Krig, fred og vindkraft.
• Holger Ursin, Lars & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2020). Ekspertintervjuet: Vi må snakke om vindkraft igjen. Energi og Klima : Norsk klimastiftelses nettmagasin.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2020). The critical-collaborative role of action research – tensions and potentials. I Larrea, Miren (Red.), Roots and Wings of Action Research for Territorial Development Connecting local transformation and international collaborative learning. Universidad de Deusto - Dpto. de Publicaciones. ISSN 978-84-1325-098-4.
• Amundsen, Bård; Linnerud, Kristin; Gulbrandsen, Lars Harald & Vasstrøm, Mikaela (2019). Myter og misforståelser om vindkraft. [Internett]. Norge.no. Vis sammendrag

  Journalisten dekker tre innlegg på Arendalsuka. Dette gjaldt et felles arrangement: Hvorfor blir det så mye bråk om vindkraft og var arrangert av CICERO, FNI og UiA. Det ble holdt i teltet til Universitet i Agder. https://forskning.no/energi-klima/myter-og-misforstaelser-om-vindkraft/1367719

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Fire spørsmål som må besvares for å løse Norges vindkraft-konflikter. Adressa.
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Vindkraftens politiske veiskille. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Bevegelser i vindkraftpolitikken – utfordringer for fremtidens politikkutforming.
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Uneven forces of construction – assembling policies between local and national rationalities.
• Kesby, Mike; Vasstrøm, Mikaela & Lund, Ragnhild (2018). Refstie, Hilde. 2018. Voicing Noise — Action Research with Informal Settlement Groups in Malawi. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 72(5), s. 313–314. doi: 10.1080/00291951.2018.1541929.
• Vasstrøm, Mikaela (2018). Hvorfor er vindkraft så vanskelig i Norge?
• Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil & Haaland, Hanne (2018). Konflikter i vinden: Konfliktlinjene spisses og lokale protestbevegelser mobiliseres. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Lysgård, Hans Kjetil; Vasstrøm, Mikaela; Haaland, Hanne & Cruickshank, Jørn (2017). Sustainable development beyond state - intermunicipal collaboration in-between empowered and public space.
• Aas, Tor Helge; Jentoft, Nina & Vasstrøm, Mikaela (2014). Idea management practices in the public health sector: An empirical exploration in Norwegian municipalities.
• Normann, Roger Henning & Vasstrøm, Mikaela (2014). Forskere møter praktikere – ett eksempel fra Interreg. I Johnsen, Hans Christian Garmann & Amundsen, Ivar (Red.), Forskning møter praksis. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-015-6. s. 118–141.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2013). Openings and Closures of the planning horizon.
• Normann, Roger Henning & Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2011). Interpreting rural development projects as network systems.
• Vasström, Mikaela Lise; Christensen, Dorthe; Sriskandarajah, Nadarajah & Lieblein, Geir (2007). Facilitating Agricultural Innovation and Learning through Systemic Action Research, Proceedings 10th Annual Conference, Nordic-Scottish University Network for Rural and Regional Development. Brandbjerg, Denmark, March 8-10.
• Vasström, Mikaela Lise; Christensen, Dorthe; Sriskandarajah, Nadarajah & Lieblein, Geir (2007). Facilitating Agricultural Innovation and Learning through Systemic Action Research.
• Olsen, Kent & Vasstrøm, Mikaela (2023). Kraftig motstand – perspektiver på energirettferdighet - En kvalitativ studie om vindkraftutviklernes perspektiver på energirettferdighet knyttet landbasert vindkraft. Universitet i Agder. Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven er følgende problembeskrivelse lagt til grunn: Hva er vinkraftutvikleres perspektiver på gode prosesser for fremtidig landbasert vindkraft? Fornybar energiproduksjon ses på som et viktig element i det grønne skiftet, og er dermed en del av de overordnede målsetningene om en bærekraftig samfunnsutvikling. I Norge har diskurser om landbasert vindkraft vært preget av polariserte debatter og folkelige motstand i flere kommuner. Dette har ført til større fokus på spørsmål om rettferdige prosesser, men også på behovet for endringer i lovverk knyttet til konsesjonsbehandlingen. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke perspektiver de som utvikler vindkraft har knyttet til energirettferdighet, og å se hvordan de jobber med disse spørsmålene. Funnene viser at spørsmål knyttet til rettferdige prosesser, rettferdig fordeling av byrder og goder, samt annerkjennelse for ulikeverdier er felt og forhold de som utvikler vindkraftprosjekter må navigere i. Det viser behovet for å ha strategier som gjør prosessene enklere, og denne oppgaven vurderer hvordan en mindre gruppe informanter fra utviklerne vurderer strategier for å øke legitimiteten for de prosjekter de er en del av. Slike strategier er også interessante i vurderingen av energirettferdighet.

• Flaget, Vetle Ulrichsen; Vasstrøm, Mikaela & Overvåg, Kjell (2023). Myr mellom lokal og nasjonal planlegging – Planlegging av fjellandsbyen Turufjell . Universitet i Agder. Vis sammendrag

  Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan myr blir håndtert i skjæringsfeltet mellom det nasjonale myndighetsnivået og den lokal planleggingsprosess av hytteområdet Turufjell (Flå kommune). På få år har våtmark som økosystem og myr som naturtype fått økt politisk oppmerksomhet. I tillegg til å være et leveområde for diverse arter, leverer myr og våtmark lokale og globale økosystemtjenester samfunnet nyter godt av. I dag blir omdisponering av myrarealer til andre formål ansett som en av de største truslene myr og våtmark står ovenfor. Derimot kan også omdisponering av myrarealer skape andre typer verdier for samfunnet. Hytteutbygging er en aktivitet som forringe store myrarealer, samtidig som hytteutvikling for mange fjellkommuner er en fremtredende strategi for lokal samfunnsutvikling. Innenfor rammene av Plan- og bygningsloven (PBL) – som ofte blir referert til som «kommunenes lov» – blir motstridende verdier hos ulike interesser på ulike nivåer, håndtert. Derfor er PBL også et av de viktigste verktøyet lokale myndigheter har for å styre lokal samfunnsutvikling. Derimot er også kommunal planlegging en del av et nasjonalt planleggingssystem, der myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå kan utøve formell autoritet gjennom retten til innsigelse. For å undersøke myr i skjæringsfeltet mellom nasjonalt og lokalt styringsnivå, har denne masteroppgaven gjennomført en dokumentanalyse av nasjonale styringsdokumenter, og intervjuer av ulike lokale planleggingsaktører tilknyttet Turufjell. Dokumentanalysen viser at myras verdi og prioritet ovenfor andre samfunnsinteresser har økt. Nye måter å forstå myr og hva dens egenskaper kan utøve for samfunnet, har gjort myr til en tverrsektoiell problematikk som må løses gjennom arealbaserte virkemidler. For lokale planleggingsaktører tilknyttet Turufjell har det å plassere hytter på myr gått fra å være lite ønskelig, til i dag å være en planleggingspraksis som må unngås for enhver pris. Derimot kan andre inngrep knyttet til utbyggingsprosessen av Turufjell som Fjellandsby lokaliseres på myr, om tilstrekkelige avbøtende tiltak er gjennomført. Et sentralt funn kan knyttes til hvordan myrtematikken blir tolket og «oversatt» inn i en lokal kontekst som muliggjør utviklingen av Turufjell, samtidig som myra tilsynelatende blir ivaretatt gjennom planleggingsprosessen.

• Tolnov Clausen, Laura & Vasstrøm, Mikaela (2023). Fremtidens Havvind: Utfordringer og muligheter for regional verdiskaping i Agder. . Universitetet i Agder.
• Smørvik, Matias & Vasstrøm, Mikaela (2022). Vindens konflikt i Sirdal kommune. Universitet i Agder. Vis sammendrag

  Vindkraft er et stridstema som for alvor har rokket ved den norske befolkning. Den er interessant, ikke kun for oppmerksomheten den er gitt og temperaturen den har skapt. Det er også en konflikt hvor ulike, og i utgangspunktet positive verdier står i konflikt med hverandre, og som ikke lar seg forene. Vindkraftdebatten har lenge vært en diskusjon mellom natur og klima. Skal vi produsere mer grønn energi for å få ned utslippene, eller skal vi verne om uberørt natur for naturmangfoldet skyld? Men konflikten har utviklet seg. Den er tilført flere lag, om du vil. Og en hel rekke mennesker kjenner på en opplevelse av urettferdighet når avgjørelser tas uten medvirkning. Oppgaven peker på en del interessante funn, sett fra perspektivet til fem folkevalgte politikere i Sirdal kommune. Selv om det i utvalget var stor variasjon i hvor positiv man er til utbygging av Tonstad vindpark, så er det deler ved prosessen som har ført til lav tillitt mellom partene og høyt konfliktnivå. Noe av funnene tyder på at politikerne opplevde at prosjektet ble oversolgt til å begynne med, og derfor føler seg mer eller mindre snytt i etterkant. Selv om det er ulik opplevelse av informasjonsflyten i etterkant av vedtaket, mener alle at kommunen har vært for lite involvert, og har hatt fått lite mulighet til å sette sitt preg på prosjektet gjennom tiltak som kan bedre utviklingen av Sirdal. Et moment som vitner om at lokaldemokratiet likevel spiller en aktiv rolle i vindkraftprosjekter, er opplevelsen av vedtaket da man støttet konsesjon som avgjørende, selv om kommunen i juridisk forstand ikke var av større betydning enn en høringsinstans. Diskursen har også hatt betydning for hvordan politikerne ser på vindkraft. Da to er positive til utbygging i Tonstad vindpark, er det større skepsis til å gå inn i et nytt prosjekt. Samtlige sitter med en opplevelse av at debatten om vindkraft har eskalert og den har beveget seg til et nasjonalt nivå, fra der den var i 2013. Den globale diskursen om utenlandskabler og utenlandske investorer, virker også å ha en følelsesmessig appell hos flere informanter, og er blant hovedargumentene til at de er negative til vindkraftutbygging.

• Kühn, Nadja Sophia Bekkelund & Vasstrøm, Mikaela (2022). Perspektiver på landbasert vindkraft i Agder. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-270-7. Vis sammendrag

  Det har skjedd betydelige endringer i nasjonal vindkraftpolitikk de siste årene. Disse endringene har som mål å bedre rammevilkårene for vertskommuner gjennom å sikre økt verdiskapning og bedre lokal forankring. På bakgrunn av dette, har prosjektets overordnede formål vært å fremskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om holdninger og perspektiver i berørte kommuner. Prosjektets bygger i hovedsak på 11 forskningsintervju gjennomført med administrativ og politisk ledelse i et utvalg berørte kommuner i Agder. Studien viser at kommunene har behov for langsiktige og forutsigbare løsninger, både når det gjelder prosessen rundt utbygging og når det gjelder økonomisk kompensasjon. Til tross for at endringene i vindkraftpolitikken oppfattes som positive, påpekes det også utfordringer knyttet til disse.

• Heidenreich, Sara; Skjølsvold, Tomas Moe; Vasstrøm, Mikaela & Richter, Isabel (2022). Havvind: strategier for et bedre offentlig ordskifte. FME NTRANS. ISSN 978-82-93863-18-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mahammad, Ismail; Jordan, Sanne; Vasstrøm, Mikaela & Overvåg, Kjell (2021). Det relative megaprosjekt i konflikt med et lokal samfunn – Hvordan legge til rette for et vindkraftverk i et lokalsamfunn. Universitet i Agder. Vis sammendrag

  Masteroppgaven skal belyse hvorfor det oppstår konflikt i utviklingen av vindkraftverk i Norge, og hvordan idealer for fornybar energi møter lokal opposisjon. I vår tid som forskningsassistenter på WINDPLAN var målet å gjennomgå sentrale dokumenter for å kategorisere ulike konfliktområder som oppstår i utbyggingen av respektive vindkraftverk. Det ble tydelig at definisjoner av prosjektet, perspektiver på forståelsen av konflikten og prosessuelle utfordringer stod sentralt i konfliktbildet. Formålet med masteroppgaven er å se konflikten fra nye perspektiver, hvor definisjonen «det relative megaprosjekt» gir en forståelse av vindkraftverkets kompleksitet, innvirkning og levetid. Vindkraftverk plasseres i små lokalsamfunn, og det er et tydelig ulikt kunnskapsnivå og maktfordeling mellom vindkraftaktører og lokale aktører- og befolkning. Dette ser vi som «engangere» og «gjengangere» for å gi videre forståelse for hvordan planprosessen påvirker nivået av samfunnsaksept. Å definere et vindkraftverk som et relativt megaprosjekt gjør det mulig å forstå konflikten fra et lokalt stedsperspektiv – og en kan legge et grunnlag for å forstå konflikten gjennom begreper som stedstilhørighet, identitet og stedsforstyrrelse. Planprosessen for vindkraftutbygging er det som kan klassifiseres som mangelfull i henhold til medvirkning og stedsforståelse – hvor store deler av konflikten kan begrunnes fra et rent planperspektiv. Likevel, er sammenfatningen av våre tre hovedbegreper et nytt perspektiv som tar for seg nye måter å tenke konflikt på. Konflikten i vindkraft kan sees som en sammensetning av manglende forståelse for definisjonen av prosjektets omfang, en manglende stedsforståelse og prosessuelle svakheter. Funnene gjort i forskningen reflekterer situasjoner som eksisterer i flere vindkraftverk i Norge i dag, og lager en forutsetning for bedre planprosesser som trengs for å unngå konflikter i fremtiden. Vindkraftkonflikten sett fra et lokalt stedsperspektiv gir muligheten for å forstå den følelsesmessige, og ikke minst – forståelse for hvordan plasseringen kan ha innvirkninger både på forståelsen av maktforholdet i planprosessen, og definisjonen av prosjektet. Vindkraftverk hadde ikke vært et megaprosjekt om det ikke var for lokaliseringen, og dermed kan det konkluderes med at planprosessen må endres for å oppnå samfunnsaksept, en rettferdig planprosess for lokalbefolkningen og ivaretakelse av stedet.

• Statland, Eirik Fantoft & Vasstrøm, Mikaela (2020). Det blåser en motvind på Agder : En kvalitativ casestudie om konflikter i vindkraftutbygging fra kommunale myndigheters perspektiv. Universitet i Agder. Vis sammendrag

  Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan vi kan forstå framvoksende konflikter i vindkraftutbygging fra kommunale myndigheters perspektiv. Studien har et kvalitativt design og er basert på intervjuer med fire sentrale personer fra Evje og Hornnes kommune, to politikere, kommunedirektøren og en som er tilknyttet det politiske miljøet i kommunen. I tillegg trekkes også NVEs forslag til nasjonal ramme og kommunens høringssvar på denne, som viktige dokumenter for studien. Jeg anvender teori om sosial aksept og litteratur om styring i flernivådemokratiet i analysen av datamaterialet og diskuterer funn opp mot disse. Gjennom materialet kommer det fram at en sterk grad av statlig styring i vindkraftplanleggingen har bidratt til å øke konfliktnivået i kommunen. Informantene beskriver en opplevelse av tvang og at lokale interesser ikke har blitt ivaretatt i NVEs forslag til nasjonal ramme. Jeg hevder i oppgaven at legitimiteten til strukturen for norsk vindkraftplanlegging har blitt utfordret. Denne legitimitetsproblematikken har blitt diskutert i lys av Reitan et al. (2012) og Liljenfeldt (2015). Videre kommer det fram flere faktorer som har bidratt til vindkraftmotstanden i kommunen. En mangel på tillit, opplevd rettferdighet og medvirkning ses som sentrale påvirkningsfaktorer for motstanden. Dette ses i forbindelse med Inderberg et al. (2019) og Saglie et al. (2020) sine studier.

• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2020). Bevegelser i Norsk vindkraftpolitikk – drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer . Universitet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk vindkraftutvikling har etter to tiår med lav utbyggingstakt, sett en kraftig økt installert kapasitet. Samtidig er vindkraft blitt gjenstand for et høyt konfliktnivå både på lokalt til nasjonalt nivå. Det er vokst frem en nasjonal opposisjon og motbevegelse til vindkraftutbygging, og i flere lokalsamfunn har vindkraftutbygging skapt store protester og sivil ulydighet. Det er med andre ord et voksende avvik mellom nasjonale myndigheters mål om økt vindkraftutbygging og den lokale og nasjonale offentlige debatten og motstanden. I dette policynotat ser vi på utviklingen av norsk vindkraftpolitikk og spør hvilke krefter og motkrefter som har bidratt til utformingen av politikken over tid og hvilke utfordringer den bør adressere fremover.

• Skålhegg, Magnus; Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2019). Konseptualisering og legitimering av vindkraft i Norge : En positiv storyline om en ny energiteknologi. Universitet i Agder.
• Vasstrøm, Mikaela & Lysgård, Hans Kjetil (2018). Bærekraftig utvikling i Blindleia – planpraksis, premisser og perspektiver. Agderforskning. Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer bakgrunn, prosess og funn fra forprosjektet «Bærekraftig utvikling i Blindleia – Planpraksis, premisser og perspektiver» finansiert av RFF Agder. Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljøet og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Blindleia er et landskapsområde med både lokal og nasjonal interesse og verdi. I tillegg eksemplifiserer området lignende fremvoksende problemstillinger langs hele Agderkysten og en rekke andre steder over hele landet.

• Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil; Haaland, Hanne & Cruickshank, Jørn (2017). Legitimitet for bærekraftig regionalutvikling: Erfaringer fra Listerregionen. Agderforskning. Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver utviklingen, praksissamarbeidet og funn fra prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Regionalpark Lister (BIOSREG). BIOSREG ble innvilget midler fra Regionale Forskningsfond Agder i 2014 og avsluttes september 2017. Prosjektet samarbeidet fra 2014-2015 med Regionalpark Lister og fra 2015-2017 direkte med Listerrådet. Denne rapporten beskriver begge prosessene, men har hovedfokus på siste del av prosjektet og det direkte samarbeidet med Listerrådet om bærekraftig verdiskaping og revitalisering av Listersamarbeidet fra 2015-2017.

• Cruickshank, Jørn; Vasstrøm, Mikaela; Sand, Roald; Haugum, Margrete Hembre & Sivertsen, Håkon (2014). Samfunnsutviklingskapasitet i småkommuner. En studie av 41 småkommuner. Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
• Jentoft, Nina; Vasstrøm, Mikaela & Aas, Tor Helge (2014). Hva kjennetegner god kommunal innovasjonspraksis? En studie av innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenestene i tre norske kommuner. Agderforskning.
• Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen (2013). Openings and Closures of the Environmental Planning Horizon - An analysis of the participatory potential in a nature protection process in Norway. University of Copenhagen. ISSN 978-87-92591-35-7.
• Karlsen, James Tommy & Vasstrøm, Mikaela (2011). Flyttemotiver i Setesdal. Agderforskning. Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å analysere motiver for flytting til og fra Setesdal og fremme forslag på tiltak som kan øke attraktivitet og trivsel i regionen. I 2010 var det vel 6800 innbyggere i Setesdal. Evje og Hornnes kommune er omtrent like stor som de tre andre kommunene til sammen. Folketallsutviklingen i perioden 1990 til 2010 har for Setesdals vedkommende vært negativ, men både Bykle og Evje og Hornnes har hatt positiv befolkningsutvikling. Undersøkelsen viser at natur og friluftsliv er den viktigste verdien for både tilflyttere og fraflyttere. Deretter kommer faktorer knyttet til det sosiale liv og yrke. Til slutt nevnes tjenester, som absolutt oppleves som viktige, spesielt når de er fraværende eller dårlige.

Se alle arbeider i Cristin