Mari Kristine Jore

• Jore, Mari Kristine & Eriksen, Kristin Gregers (2024). Education and Coloniality in the Nordics. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. doi: 10.23865/njlr.v10.6338.
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2023). (Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 13(2023:2), s. 135–158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore what opportunities post-and decolonial perspectives may provide for critical thinking in social studies education. Post-and decolonial perspectives include a broad variety of theoretical approaches emphasizing the interrelations between coloniality, knowledge, and power. Previous research on social studies education has revealed a common ignorance of Norway`s colonial legacy as well as current reproduction of racism. We discuss what analyses of coloniality may contribute to social studies education, didactically and theoretically. The article is methodologically inspired by the notion of the «telling case».We apply theory to make previously obscure analytical relations apparent. The empirical examples analyzed are derived from fieldwork in classroom at levels 5-10. The cases represent starting points to discussing how opportunities for critical thinking about society may be lost through the lack of acknowledgement of colonial structures. We argue that post-and decolonial perspectives highlight epistemic diversity and ambivalence and provide opportunities for creative thinking about society that may spur hope for the future.

• Goldschmidt- Gjerløw, Beate; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Undervisning som balansekunst. I Goldschmidt- Gjerløw, Beate; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049212. s. 13–32. Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

• Jore, Mari Kristine (2022). Terror, frykt og elevers politiske følelser. I Goldschmidt- Gjerløw, Beate; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049212. s. 70–88. Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

• Jore, Mari Kristine (2019). Eurocentrism in Teaching about World War One – a Norwegian Case. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 2019(2), s. 114–135.
• Jore, Mari Kristine (2018). Fortellinger om 1814: forestillingen om det eksepsjonelle norske demokrati. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). ISSN 2535-4051. 2(1), s. 72–86. doi: 10.7577/njcie.2270. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Goldschmidt- Gjerløw, Beate; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215049212. 216 s.
• Goldschmidt- Gjerløw, Beate; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215049212. 216 s. Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

Se alle arbeider i Cristin

• Jore, Mari Kristine & Eriksen, Kristin Gregers (2023). Nasjonal eksepsjonalisme.
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2023). Lost Opportunities for Critical Thinking in Social Studies Education. Post- and Decolonial Interruptions and Possibilities for Epistemological Diversity.
• Jore, Mari Kristine (2023). Pressing issues in Critical race, racism and whiteness in Nordic education: Gesturing towards anti-racist and decolonial practices .
• Jore, Mari Kristine (2023). (Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag.
• Jore, Mari Kristine (2022). Eurocentrism in teaching World War One - a Norwegian Case.
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Post- and decolonial interruptions, and (lost) opportunities for critical thinking in teacher education.
• Jore, Mari Kristine & Goldschmidt- Gjerløw, Beate (2021). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkolonial teori og samfunnsfagdidaktiske muligheter.
• Jore, Mari Kristine (2021). Terror, frykt og elevers politiske følelser.
• Jore, Mari Kristine (2021). Samfunnsfagundervisningens ekskluderende «vi» - hvordan kan vi motvirke det?
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkolonial teori og samfunnsfagdidaktiske muligheter.
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkoloniale muligheter for kritisk tenkning i samfunnsfaget.
• Jore, Mari Kristine (2021). Post-colonial Theory: Starting points for hope in social studies education? .
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Jore, Mari Kristine (2020). Politiske følelser i samfunsfagets demokratiopplæring.
• Jore, Mari Kristine (2020). Frykt for terror som politisk følelse.
• Jore, Mari Kristine (2019). Fornemmelser for kontroverser elevers ønske om å lære om aktuelle og kontroversielle tema i samfunnsfaget.
• Jore, Mari Kristine (2019). Eurosentrisme i undervisning om første verdenskrig - Om hvordan imperialismen og kolonialismen presenteres som årsaker til første verdenskrig, men ikke anerkjennes som en del av krigens historie.
• Jore, Mari Kristine (2019). Exceptionalism in Social Studies Educational narratives – constructions of Norwegiannes and Westernes.
• Jore, Mari Kristine (2019). Microaggressions in the social studies classroom: Possibilities for Learning through Discomfort? .
• Jore, Mari Kristine (2019). Eurosentrisme i historieundervisningen om første verdens krig.
• Jore, Mari Kristine (2018). Paradoxes of Eurocentrism in History education - the case of Norway.
• Jore, Mari Kristine (2018). Tendenser i det samfunnsfagsdidaktiske feltet – normativitet, affekt og makt-kritikk.
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2018). Nordic Exceptionalism in Social Science Educational Discourse - the Case of Norway.
• Jore, Mari Kristine (2017). Fortellinger om 1814 – forestillingen om det rene norske demokratiet.
• Jore, Mari Kristine (2017). Narratives of the Norwegian constitution of 1814, the construction of the pure Nowegian Democracy.
• Jore, Mari Kristine (2017). Narratives of the Norwegian constitution of 1814 – the construction of the pure Norwegian Democracy .
• Jore, Mari Kristine (2016). The conditions that shape research – an analysis of the values and perspectives on knowledge in researchers’ interpretation of the multicultural in the textbook ‘Monitor samfunnskunnskap’.
• Vikøy, Aasne; Jore, Mari Kristine & Haugen, Ingvild Bjørkeng (2016). Mangfaldsperspektiv i skulen: Språk, samfunnsfag og utdanningsforsking.
• Jore, Mari Kristine (2016). Forskningens formende vilkår.
• Jore, Mari Kristine (2022). Konstruksjoner av norskhet og vestlighet i samfunnsfaget i ungdomsskolen: En postkolonial studie av muligheter for identifikasjon i samfunnsfagundervisning. Høgskulen på Vestlandet. ISSN 978-82-93677-86-4. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin