Kristine Haddeland

• Linnerud, Silje Christin Wang; Olaussen, Camilla; Zlamal, Jaroslav; Kvande, Monica Evelyn; Haddeland, Kristine & Nes, Andréa Aparecida Goncalves (2024). The Norwegian version of the nursing student mentors’ competence instrument (MCI): A psychometric validation study. International Journal of Nursing Studies Advances (IJNS Advances). 6. doi: 10.1016/j.ijnsa.2024.100183. Vis sammendrag

  Background Nurse mentors require competence to mentor nursing students in clinical practice, including specific knowledge and skills. Evaluating mentor competence is crucial in developing and ensuring the high-quality mentoring of nursing students. The nursing student mentors’ competence instrument is one of the few valid instruments for assessing the competence of nurses as mentors. Objectives To translate the nursing student mentors’ competence instrument into Norwegian and evaluate its psychometric properties. Design The research employed a cross-sectional study design. Settings Data were collected from nurse mentors at nursing homes, hospitals, home nursing care and mental health care units in Norway from 2021 to 2022. Participants A total of 458 registered nurses with experience of mentoring nursing students participated in the study, of which data was used to conduct psychometric testing. Methods The nursing student mentors’ competence instrument was translated and evaluated in six steps: Forward translation, forward translation synthesis, backward translation, backward translation synthesis, cognitive debriefing and psychometric testing. The validity and reliability of the translated instrument were investigated using confirmatory factor analysis (CFA) and Cronbach's alpha. Results The translated instrument showed acceptability. The CFA goodness-of-fit indices showed acceptable model fit (χ2/df = 2.547, SRMR = 0.051, CFI = 0.919, RMSEA = 0.058), and the Cronbach's alpha values for the instrument's subscales ranged from 0.77 to 0.95. Conclusions The Norwegian version of the nursing student mentors’ competence instrument shows potential as a useful instrument for assessing current and required competencies of nurse mentors in clinical practice in nursing education.

• Kristoffersen, Eirunn W.; Haslerud, Lilly; Fegran, Liv; Hustad, Jørn & Haddeland, Kristine (2023). Pasienters erfaringer med anestesisykepleie i pre- og peranestetisk fase – en kvalitativ studie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 13(4), s. 1–15. doi: 10.18261/nsf.13.4.4. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Pasienter føler ofte uforutsigbarhet, spenning og engstelse før en operasjon. Å ha kunnskap om pasienters erfaringer med anestesisykepleie er vesentlig for at pasienter skal oppleve god behandling. Mål: Hensikten med studien var å få innsikt i pasienters erfaringer med anestesisykepleie i pre- og peranestetisk fase. Metode: Det ble gjennomført individuelle intervju med ni pasienter innlagt på to ulike sykehus. Dataene ble analysert basert på Graneheim og Lundman’s tekstanalyse og COREQ-sjekkliste for kvalitative studier er benyttet. Resultat: Tre hovedtema ble identifisert. Pasientene opplevde: (1) Ulike behov for støtte og trygghet på vei inn i en ukjent verden, (2) Ulike erfaringer av tid og tidspress, og (3) Personlig og faglig kompetanse hos anestesisykepleierne. Konklusjon: Rollen som anestesisykepleier krever kompetanse utover kunnskap og teknisk mestring av ferdigheter, for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Funnene gir et viktig innblikk i pasienters erfaringer og kan bidra til å øke kvaliteten på pasientbehandling i pre- og peranestetisk fase.

• Haddeland, Kristine; Marthinsen, Gunhild Nordbø; Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika & Moi, Ellen Benestad (2022). Experiences of using the ISBAR tool after an intervention: A focus group study among critical care nurses and anaesthesiologists. Intensive & Critical Care Nursing. ISSN 0964-3397. 70. doi: 10.1016/j.iccn.2021.103195. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objective The ISBAR tool is a structured approach to communication between healthcare professionals and refers to Identity, Situation, Background, Assessment, and Recommendation. The objective of this study was to explore how critical care nurses and anaesthesiologists experience using the ISBAR tool in clinical practice. Design Three focus groups were conducted with a total of three anaesthesiologists and 14 critical care nurses from two hospitals in Norway after they had attended an intervention. Setting The intervention consisted of two days at a university, with a four-month interval between, attending resource lectures and simulation exercises focusing on the ISBAR tool. The focus groups were audio-recorded, transcribed and analysed thematically to understand the participants' experiences. Findings Three major themes emerged from the data: (1) predictability and security, (2) usability and (3) recommendations for further use. A feeling of predictability and security was identified through increased awareness of communication and professional roles. Usability included identifying appropriate situations to use the ISBAR tool in clinical practice, the importance of tailoring the use to each situation and some physicians were not interested in using it. Finally, recommendations for further use of the ISBAR tool were identified. Conclusion The findings highlight the importance and need to improve the use of the ISBAR tool to increase patient safety. It is essential that healthcare professionals work together to ensure that everybody has the same situational awareness and that good clinical handover practices are developed and maintained.

• Haddeland, Kristine; Slettebø, Åshild & Fossum, Mariann (2021). Enablers of the successful implementation of simulation exercises: a qualitative study among nurse teachers in undergraduate nursing education. BMC Nursing. ISSN 1472-6955. 20(1). doi: 10.1186/s12912-021-00756-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Haddeland, Kristine; Slettebø, Åshild; Svensson, Elisabeth; Tosterud, Randi Beate; Wangensteen, Sigrid & Fossum, Mariann (2021). The Effects of Using High-Fidelity Simulation in Undergraduate Nursing Education: A Multicenter Randomized Controlled Trial with a Process Evaluation. International Journal of Educational Research. ISSN 0883-0355. 109. doi: 10.1016/j.ijer.2021.101813.
• Johnsen, Hege Mari & Haddeland, Kristine (2021). User evaluation of a therapist-guided internet-delivered treatment program for anxiety disorders: A qualitative study. Internet Interventions. ISSN 2214-7829. 25. doi: 10.1016/j.invent.2021.100389. Fulltekst i vitenarkiv
• Haddeland, Kristine; Slettebø, Åshild; Svensson, Elisabeth; Carstens, Patricia & Fossum, Mariann (2019). Validity of a questionnaire developed to measure the impact of a high-fidelity simulation intervention: A feasibility study. Journal of Advanced Nursing. ISSN 0309-2402. doi: 10.1111/jan.14077.
• Haddeland, Kristine; Slettebø, Åshild; Carstens, Patricia & Fossum, Mariann (2018). Nursing Students Managing Deteriorating Patients: A Systematic Review and Meta-Analysis. Clinical Simulation in Nursing. ISSN 1876-1399. 21, s. 1–15. doi: 10.1016/j.ecns.2018.05.001.
• Haddeland, Kristine & Söderhamn, Ulrika (2013). Sykepleierstudenters opplevelse av veiledningssituasjoner med sykepleiere i sykehuspraksis - En fenomenologisk studie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 3(1), s. 18–32. Vis sammendrag

  Tilnærmet halve bachelorstudiet i sykepleie i Norge foregår i klinisk praksis under veiledning av sykepleiere. Sykepleierstudenter opplever at sykepleiere ikke er oppmerksomme nok på betydningen av deres veilederrolle, og det reduserer sykepleierstudenters læringsmuligheter i klinisk praksis. Hensikten med studien var å belyse en gruppe sykepleierstudenters opplevelse av veiledning i sykehuspraksis. Et kvalitativt design med gjennomførelse av individuelle intervju ble valgt. Utvalget bestod av åtte tredjeårssykepleierstudenter i alderen 21–48 år, som hadde hatt praksis på totalt 10 ulike sykehusavdelinger på to sykehus i Norge. Intervjuene ble analysert ifølge Giorgis fenomenologiske forskningsmetode. Informantene beskrev veiledningen som positiv for egen læring når de følte seg sett og hørt, og opplevde forutsigbarhet og mestring. Samtidig opplevde de veiledningen positiv når de fikk lov til å være til stede i og reflektere rundt reelle læresituasjoner, for å kunne opparbeide seg kompetanse. Når disse aspektene ved veiledningen ikke var til stede, beskrev informantene veiledningen som negativ for egen læring. Det er ønskelig at studien kan føre til økt bevissthet, refleksjon og verdsetting av sykepleieres rolle og funksjon som praksisveiledere. Nøkkelord: Giorgis fenomenologi, klinisk praksis, læringserfaringer, student-veileder forhold, sykepleierutdanning

Se alle arbeider i Cristin

• Bostrøm Gitlestad, Silje; Vik, Ales; Nes, Andrea Aparecida Gonçalves & Haddeland, Kristine (2024). Kvalitetssikring i praksis: Kan TOPP-N være en del av løsningen?
• Briseid, Hanne Synøve; Nes, Andréa Aparecida Goncalves & Haddeland, Kristine (2024). Digital veiledning og vurdering med TOPP-N i hjemmesykepleiepraksis.
• Barken, Tina Lien; Bonacina, Stefano; Bostad, Rune; Gabarron, Elia; Garcia, Beate Hennie & Haddeland, Kristine [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2023). University campus as a smart technology-supported active learning arena. Septentrio Reports. ISSN 2387-4597. doi: 10.7557/7.7222.
• Haddeland, Kristine & Koch, Therese Brastad (2023). Videreutdanning i praksisveiledning med fysiske og digitale samlinger: En kvalitativ studie om sykepleieres erfaringer.
• Haddeland, Kristine (2023). Nye veier til bedre modeller for helsefaglig praksis i kommunene.
• Haddeland, Kristine (2023). Simulering som pedagogisk metode.
• Haddeland, Kristine; Johnsen, Hege Mari & Nes, Andrea Aparecida Gonçalves (2023). Nursing Students’ Experiences of Using the digital Guidance and Assessment Tool TOPP-N during Clinical Practice in a Nursing Home: A Qualitative Study .
• Robstad, Anja Nastasja; Haddeland, Kristine & Gallefoss, Lisbeth (2023). Presentasjon på Forskningstorv i forbindelse med Forskningsdagene 2023. .
• Haddeland, Kristine (2023). Erfaringer fra bruk av veilednings- og vurderingsverktøyet TOPP-N .
• Haddeland, Kristine (2023). Presentasjon av veilederutdanning for sykepleiere ved Universitetet i Agder.
• Haddeland, Kristine (2023). Digitalisering kan løse praksisutfordringer. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 111(91590). doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.91590.
• Haddeland, Kristine; Nes, Andrea Aparecida Gonçalves; Nordhagen, Siv Karin Sønsteby; Amsrud, Kirsten Eika; Kydland, Anne Grethe R & Holm, Linda Nygaard [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Møt praksisutfordringer i sykepleierutdanning med felles digital innsats! dagensmedisin.no.
• Haddeland, Kristine (2022). Veilednings- og vurderingsverktøyet TOPP-N til bruk i praksisstudier i sykepleie.
• Haddeland, Kristine (2022). Litteraturstudie som forskningsmetode - veiledning på bachelor- og masternivå.
• Nødland Skogedal, Magnus & Haddeland, Kristine (2022). Digitale grep i praksis for sykepleiestudenter. [Internett]. Uia.no. Vis sammendrag

  Et prosjekt ved Universitetet i Agder vil gjøre veiledningen og vurderingen av sykepleiestudenter i praksis bedre med digitale verktøy.

• Haddeland, Kristine (2022). Forskningsresultater fra bruk av TOPP-N ved UiA.
• Haddeland, Kristine; Slettebø, Åshild & Koch, Therese Brastad (2022). Slik ble en ny utdanning i praksisveiledning planlagt og gjennomført. Sykepleien.no. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.90306.
• Haddeland, Kristine & Koch, Therese Brastad (2022). Læringsmiljø og veiledning i kommunal praksis - Utforskning av digitale muligheter i praksisveiledning.
• Haddeland, Kristine (2022). Læringsmiljø og veiledning i kommunal praksis - Utforsking av digitale muligheter for å øke kvalitet i praksisveiledning.
• Munksgaard, Kristen & Haddeland, Kristine (2022). Ny videreutdanning for sykepleiere fra august. [Avis]. Avisen Agder.
• Haddeland, Kristine (2022). Simulering i bachelorutdanning i sykepleie.
• Haddeland, Kristine (2022). Bruk av veilednings- og vurderingsverktøyet TOPP-N i klinisk praksis.
• Haddeland, Kristine (2022). Læringseffekt av fullskalasimulering. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936.
• Haddeland, Kristine (2022). Ny modell for styrket samarbeid mellom sykepleierstudenter, praksisveiledere og praksislærere i kommunal praksis. Utforskning av digitale muligheter.
• Haddeland, Kristine & Nes, Andrea Aparecida Gonçalves (2022). En ny app kan forenkle studentveiledning i praksisstudier. Sykepleien. ISSN 0802-9768.
• Nødland Skogedal, Magnus & Haddeland, Kristine (2021). Millionstøtte til sykepleie-prosjekter. [Internett]. Uia.no.
• Haddeland, Kristine (2021). Simulering er mer effektivt med klare mål. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 109. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.84726.
• Haddeland, Kristine (2021). Avanserte pasientdukker gjør sykepleierutdanningen bedre. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Christiansen, Atle & Haddeland, Kristine (2020). UiA får 16,5 millionar kroner til utvikling av praksisplassar. [Internett]. Uia.no.
• Christiansen, Atle & Haddeland, Kristine (2020). Sjukepleiarstudentane vil ha meir praksis med pasientdokker. [Internett]. Forskning.no.
• Haddeland, Kristine (2020). Denne dukken gir mer selvtillit. [Avis]. Agderposten.
• Haddeland, Kristine (2020). Pasientdukkene blir bedre og bedre. [Radio]. NRK Sørlandssendingen.
• Haddeland, Kristine (2018). Bruk av fullskalasimulering i bachelorutdanning i sykepleie.
• Haddeland, Kristine (2017). Fullskalasimulering.
• Haddeland, Kristine (2017). Fullskalasimulering i bachelorutdanning i sykepleie.
• Haddeland, Kristine (2020). Effects of Using High-Fidelity Simulation on Nursing Students' Recognition of and Response to Deteriorating Patients. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-7117-991-5.

Se alle arbeider i Cristin