Knut Dørum

• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2024). Ulike tolkninger av haugianismen – presisjon og proporsjon Sluttord til Trygve Riiser Gundersen. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 103(1), s. 59–64. doi: 10.18261/ht.103.1.6. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2024). Municipalization in Norwegian cities c. 1850–1920. I Magnus, Linnarsson & Mats, Hallenberg (Red.), Nordic Welfare Cities Negotiating Urban Citizenship since 1850. Routledge. ISSN 9781032459110. s. 37–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2023). Hans Nilsen Hauge as a societal reformer Theological justifications. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 102(2), s. 143–157. doi: 10.18261/ht.102.2.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen argumenterer vi for at Hans Nielsen Hauge (1771–1824) først og fremst bør betraktes som en religiøs leder. Han var ikke forkynneren som utviklet seg til å bli en politisk opprører og en sosial og økonomisk reformator, slik deler av en etablert tolkningstradisjon har framstilt ham. Samtidig kaster artikkelen nytt lys over hvordan og hvorfor Hauges nye og radikale tolkninger av luthersk lære om det allmenne prestedømmet og det som er kalt protestantisk arbeidsetikk, hadde betydelige samfunnsmessige implikasjoner. Hauges forståelse av det allmenne prestedømmet brøt ned grensene mellom stender og mellom kjønn, og åpnet forkynnergjerningen for alle som hadde kall og evner. Dermed kom han uunngåelig til å utfordre det hierarkiske sosiale systemet som sto sterkt i Luthers samfunnslære. Hauge la også større vekt på sammenhengen mellom tro, gjerninger og arbeidsetikk enn sine teologiske forgjengere, ikke minst ved å sette økonomisk suksess i et virkningsforhold til frelse. Dette fikk betydning når han åpnet for kapitalistisk entreprenørskap for alle sosiale grupper. Vi finner altså mange av sporene til Hauge som samfunnsfornyer i de teologiske nytolkningene hans og praktiseringen av dem.

• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2023). Hans Nielsen Hauge – religiøse mål og politiske konsekvenser. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 102(4), s. 334–338. doi: 10.18261/ht.102.4.8. Fulltekst i vitenarkiv
• Sødal, Helje Kringlebotn & Dørum, Knut (2023). Hans Nielsen Hauge. I Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Kristne strateger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202753399. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Hvem styrte de nordiske byene ca.1500-1800? I Dørum, Knut (Red.), Hvem styrte byene? Nordisk byhistorie 1500–1800. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716257. s. 11–52. doi: 10.23865/noasp.149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book examines the political economy in Norway, Denmark (including the German-speaking provinces under Danish rule), Sweden, Finland, and the Baltic provinces that belonged to the Swedish Crown in the early modern period. It explores not only the institutions and people that governed or dominated the small and medium-sized towns in this northern region, but also seeks to detect how various types of towns functioned in terms of government and division of power and wealth. This book is inspired by the pivotal studies of Finn-Einar Eliassen in the late 1990s concerning the progression of family dynasties in ruling several small towns in Norway from c. 1600–1800. Eliassen maintained that ownership of the very ground upon which the town was built came to define a privatized lordship, not only in Norway but also in various peripheries in central and northern Europe. The long distances to the central government, along with growth in international trade and transnational commerce networks across the oceans, laid the foundation for what he has coined ‘small town feudalism’. The families who owned the town area took advantage of having the means to determine which individuals and families were permitted to establish themselves as merchants in the lucrative timber trade. As landlords they could refuse to rent out parcels of land attached to the houses in the town, thus rejecting unwanted competitors, and in this way, they were able to reserve the major share of trade and industry for themselves. This also implied the opportunity to establish patron-client relationships with many of the inhabitants and a dominant role in political and social affairs as well. T he studies presented in our book show that ownership of the town area does not seem to be the key element in relation to the control or domination of a town and its hinterlands. This is in opposition to Eliassen’s model. We assert that the main fundament in privatized monopoly towns lay in the establishment of social networks, the ownership of strategic land estates in connection with trade, industry and transport, and, above all, controlling the credit system that bound, the peasants and other social groups to supply their masters with labour, lumber, agricultural products, and so on. This applies in particular to the small towns of Norway, where the emergence of privatized monopoly towns became most prevalent. Yet the power that the family dynasties exerted seems to have been limited when their tenants in the town transferred the right of renting and utilizing the land attached to their houses in connection with house sales. That implied the practice of permanent tenancy, allowing the tenant to sell his or her right to rent and use the parcel of land in the town. Furthermore, in the most privatized towns in Norway, the landlords had to let in competitors and tended to have a restricted capacity in regard to political authority and economic domination. In addition, their power basis turned out to be unstable and fragile. A scandal, several shipwrecks or money problems could ruin and tear down the ‘matador’ of a town. The many towns of the Nordic countries came under the strong influence of state government or larger networks of elites. However, in certain periods and situations, conditions allowed family dynasties or an exclusive elite throughout the Nordic countries to dominate the politics and business of the town to a great extent, regardless of the ownership of the land. This was more likely to happen in areas far from the great merchant companies and their privileges in the capital cities and larger towns, or far from the reach of the bureaucratic, centralized state. A peculiar phenomenon is the ‘company town’ – related to mining, shipyards and other industries – which could be found in all countries, especially in connection with mining in Sweden and Norway. Mining towns rose to be the most monopolized urban sites – either as state-run or private company towns. The company monitored all administrative, judicial and economic functions in the urban site. The tendencies of town feudalism in terms of family dynasties or the domination of elites must be seen as a consequence of a patrimonial society, based on personal ties between patrons and clients including strong social networks that rested upon marriage, kinship, political and economic friendship, and alliances.

• Dørum, Knut (2022). Militærnekt i Norge på 1700-tallet - legalistiske opprør? I Slettebø, Thomas Ewen Daltveit; Teige, Ola & Viken, Øystein Lydik Idsø (Red.), Fredsårene. Norge i fred 1720–1807. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282656436. s. 185–216. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Arendal 1650-1723 - en monopolby eller en konkurranseby? I Dørum, Knut (Red.), Hvem styrte byene? Nordisk byhistorie 1500–1800. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716257. s. 215–244. doi: 10.23865/noasp.149.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The small town of Arendal, including the surrounding areas, became the second largest shipping region in Norway around 1700, due to the concentration of power and wealth in the hands of a few families and social networks, and an efficient credit system that created social bonds. All this revolved around a lucrative business: the export of boards and planks to the Netherlands and England. Undoubtedly, Arendal succeeded in accumulating remarkable fortunes and incomes despite the fact that the population around 1720 did not exceed more than 700–750. It is clear that a few families rose to dominate the town and came to control a vast part of the timber trade, and were ultimately regarded as ‘mighty lords’. It was assumed by the state tenants and the inhabitants that the wealthy merchant Lauritz Pedersen Brinch ran the town between 1660–1702. Did Arendal in the period between roughly 1650–1723 fit the typology of a ‘privatized monopoly town’, which resembles what Finn-Einar Eliassen coined a ‘landlord town’, or was it a ‘competition town’? The answer is both yes and no. We do find family dynasties, but their power base seems to be wider and more complex than in Eliassen’s category. Furthermore, Arendal developed to become more like a competition town than a monopoly town. In this chapter, it will be argued that the town of Arendal tended to be dominated by three families that were strongly intertwined through marriage. Two of these families owned the land on which the town was founded, and this ownership gave them a certain kind of control in the recruitment of new merchants. However, the increasing trend toward tenancy or transfer of land lease contracts between houseowners – often without the approval of the landlords – indicates that control of the land was limited from the perspective of the landlords. Therefore, ownership does not seem to be the key element for economic, political and social dominance, as Eliassen maintains. What appears to have mattered most were the strategic marriages and alliances between families, along with strategic ownership outside the town in connection with trade and transport, especially along the river system. This was followed by a credit system that compelled peasants and labourers to work and deliver timber or lumber at low prices to the wealthy merchant dynasties. However, the family dynasties did not end up monopolizing trade completely. They did not have the power to do so, nor was it in their interest to establish a trade monopoly. The number of families grew between 1650–1723, and by 1720, the town had 15–20 wealthy families. At the same time, about 50 merchant families in the Arendal area were heavily involved in the timber business.

• Dørum, Knut (2022). Statsutvikling i Norge ca. 1500-1814. I Meyer, Frank (Red.), Arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelse på Agder 1500-2020. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202790691. s. 41–78. doi: 10.23865/noasp.180. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agder var og er et viktig industri- og arbeiderfylke. Var det ikke i Arendal at Det norske Arbeiderpartiet ble stiftet? Er det ikke slik at en rekke taleføre agitatorer, ideologer og strateger kommer fra Sørlandet? Går det ikke gjetord om at Kristiansand er det nye Houston? Denne boka vil bidra til å hente fram fra glemselen arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder. Åtte forfattere tar oss med gjennom arbeidslivet på Sørlandet mellom 1500 og 2020. Historia om industrielt arbeid på Sørlandet er stolt og variert: Det var skipsbygging og jernverksdrift, dampmaskiner og mekaniske verksteder, tekstilindustri, bryggerier og bakerier før 1900. Omkring århundreskiftet fikk landsdelens store arbeidsplasser innen treforedlingen og den elektrometallurgiske industrien. På 1900-tallet ble disse supplert med mange små og mellomstore bedrifter. Og i den seneste tida kom enda en tilvekst, med industrielt arbeid i fartøysbygging og oljeindustrien. Denne antologien tar for seg historia om arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelsen og dreier seg også om utfordringer, konflikter og samarbeid. Som flere av bidragene i boka viser, hendte det at Sørlandets underklasse tok kraftig til motmæle mot øvrighet og arbeidsgivere. Arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder har ikke bare ei fortid, men også ei samtid. To av bidragene kaster lys på dagsaktuelle emner som arbeidsmigrasjon inn og ut av Agder, nyliberalismen og fagforeningsarbeid på Agder. Kapitlene i boka er aktuelle for både forskere og lekfolk, ikke minst fra arbeiderbevegelsen, fra Agder og andre landsdeler.

• Dørum, Knut (2021). Criticism of government in Norway c. 1770–1814, Bringing the People back in. State Building from below in the Nordic Countries ca. 1500-1800. Routledge. ISSN 9780367686963. s. 309–326. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut; Hallenberg, Mats & Katajala, Kimmo (2021). Repertoires of state building from below in the Nordic countries, c. 1500–1800, Bringing the People back in. State Building from below in the Nordic Countries ca. 1500-1800. Routledge. ISSN 9780367686963. s. 3–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). USA og 1968. I Dørum, Knut; Tønnesson, Øyvind & Vaags, Ralph Henk (Red.), Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202700546. s. 25–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Tønnesson, Øyvind (2021). Rød, grønn eller blå bunnlinje? – arven etter 1968. I Dørum, Knut; Tønnesson, Øyvind & Vaags, Ralph Henk (Red.), Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202700546. s. 13–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Maos norske venner. I Dørum, Knut; Tønnesson, Øyvind & Vaags, Ralph Henk (Red.), Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202700546. s. 143–166. Fulltekst i vitenarkiv
• Holberg, Eirin & Dørum, Knut (2021). Norrøn ekspansjon og samisk motmakt i Sør-Salten ca. 600–1350. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 100(3), s. 204–221. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Del 3: 1940-2020. I Hundstad, Dag (Red.), Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202517502. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittel 15: Andre verdskrig (1940-1945) Kapittel 16: Arbeidarpartistaten (1945-1965) Kapittel 17: Det lange 1968-opprøret (1960-1980) Kapittel 18: Den lange høgrebølja (1970-1990) Kapittel 19: Noreg og verda (1945-2020) Kapittel 20: Noreg - eit "annleisland"?

• Dørum, Knut (2021). § 17. I Mestad, Ola & Michalsen, Dag (Red.), Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814-2020. Universitetsforlaget. ISSN 9788215022581. s. 259–272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka omhandler Grunnloven helt fra 1814 til i dag. Den er både en oppdatert lovkommentar som tar med hele grunnlovsrevisjonen i 2014, og en forklaring av Grunnloven slik den har vært, med dens bakgrunn, alle dens endringer og kontinuiteten fra 17. mai 1814 til utgangen av 2020. Alle gjeldende grunnlovsbestemmelser blir utførlig kommentert og tilsvarende for alle tidligere bestemmelser som nå er opphevet. Kommentarene er skrevet av i alt 49 spesialistforfattere, de fleste jurister og noen historikere. Grunnlovsparagrafene blir satt inn i ulike sammenhenger, både idehistoriske og politiske, med hverandre og med internasjonale forpliktelser, rettspraksis og lovgivning. Redaktørene har i tillegg skrevet innledning til verket. Boka er uunnværlig for alle som arbeider med statsrettslige spørsmål, både i Storting og styringsverk, i domstolene og på advokatkontorer, og for studenter så vel som for historisk og politisk interesserte.

• Holberg, Eirin & Dørum, Knut (2021). Norse expansion and sami counterpower in Sør-Salten c. 600-1350. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 100(3), s. 204–221. doi: 10.18261/ISSN.1504-2944-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2020). Skandinavismen på 1800-tallet - undervurdert? Vagant. ISSN 0802-0736. 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2020). The Odelsrett in Norway c. 1200–1800: Function and Importance. I Holdgaard, Marianne; Magnúsdóttir, Auður & Selmer, Bodil (Red.), Nordic Inheritance Law through the Ages. Spaces of Action and Legal Strategies. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004435582. s. 292–320. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2019). Perspectives on Nordic gender equality policy and Europeanisation. I Dørum, Knut (Red.), Nordic Gender Equality Policy in a Europeanisation Perspective. Routledge. ISSN 9780367367459. s. 1–21. doi: 10.4324/9780429351136-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2019). Conservative fascist sympathies and anti-fascism in 1930s Norway, Anti-facism in the Nordic Countries. New Perspectives, Comparisons and Transnational Connections. Routledge. ISSN 9781138046948. s. 72–88. doi: 10.4324/9781315171210-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Bondemotstand og folkelig opposisjon. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 469–504. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Haugianerne i norsk politikk på 1800-tallet. I Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202561673. s. 76–103. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2017). Hauge, haugianerne og kontrastene. I Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202561673. s. 9–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Før 1814. Styrte og kritiske offentligheter. I Gripsrud, Jostein (Red.), Allmenningen. Historien om norsk offentlighet. Universitetsforlaget. ISSN 9788215029108. s. 55–112. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). De rødes kamp mot fascismen i Norge i 1930-årene. Historisk Tidskrift för Finland. ISSN 0046-7596. 102(1), s. 75–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Borgerlig offentlighet og regimekritikk 1770-1814. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 505–545. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Ut av eneveldet. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 549–570. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). En mangesidig politisk kultur. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 13–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Peasants and the Political Culture in Norway (c. 1400–1700). I Koskinen, Ulla (Red.), Aggressive and Violent Peasant Elites in the Nordic Countries, C. 1500-1700. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319406879. s. 33–62. doi: 10.1007/978-3-319-40688-6_2. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Kvinnerollen i Norge 1814–1920 – kontinuitet og endring. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 53(4), s. 261–276. doi: 10.18261/issn.1894-3195-2016-03-04-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Haraldr Hárfagri and the unification of Norway. I Pedersen, Anne; Christensen, Lisbeth Eilersgaard & Lemm, Thorsten (Red.), Husebyer - status quo, open questions and perspectives. Papers from a workshop at the National Museum, Copenhagen, 19.-20. March 2014. Syddansk Universitetsforlag. ISSN 9788776023331. s. 151–163. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Haugiansk kapitalisme i Norge på 1800-tallet. I Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Mellom gammelt og nytt : kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245019001. s. 141–157. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2016). En annerledes kristendomshistorie. I Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Mellom gammelt og nytt : kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245019001. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2016). Tradisjon og fornyelse. I Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (Red.), Mellom gammelt og nytt : kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245019001. s. 271–277. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut; Koskinen, Ulla; Rian, Øystein; Hallenberg, Mats; Katajala, Kimmo & Holm, Johan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Resisting, Cooperating and Fighting. I Koskinen, Ulla (Red.), Aggressive and Violent Peasant Elites in the Nordic Countries, C. 1500-1700. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319406879. s. 261–274. doi: 10.1007/978-3-319-40688-6_9. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2015). Norsk folkelig ideologi før og etter 1814. I Berg, Roald & Langhelle, Svein Ivar (Red.), "Mod som en konge" : bøndene, makten og politikken 1800-1850. Bodoni forlag. ISSN 9788271288068. s. 33–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2015). Nordmennenes fortjente frihet i 1814. I Seland, Bjørg (Red.), Selvstendighet og nasjonsbygging. 1814-2014. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202499273. s. 49–74. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2014). Bydamer og bygdekvinner i offentligheten i Salten på 1800-tallet. I Dørum, Knut (Red.), Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245017038. s. 29–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2014). Fra istid til ca. 1100. I Rian, Øystein (Red.), Telemarks historie ; b. 1: Før 1814. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014075. s. 21–89. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er det med Telemark? Navnet har en egen klang, og slik har det vært i flere hundre år. Telemark var som region ett av de mest kjente merkenavna i Norge. Telemark fostra noen av de fremste dikterne, og her sto skisportens vogge, men regionen ble også et hovedområde for både den nasjonsbyggende folkekulturen og den moderne industrikulturen. Telemarks historie er den første breie, samla framstillinga av Telemarks historie. Verket omfatter tre rikt illustrerte bind med til sammen flere hundre bilder og andre illustrasjoner. Til sammen 27 forfattere har skrevet verket, alle framstående fagfolk med erfaring i å formidle historie og lokalhistorie for et bredt publikum. Bind 1 forteller historien fra jegersamfunnet for mer enn 12 000 år siden og fram til 1814.

• Dørum, Knut (2014). Kvinner inntar offentligheten. I Dørum, Knut (Red.), Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245017038. s. 9–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2014). Kallsarbeideren og the-self-made-man. Handelskapitalisme og etikk i Norge på 1800-tallet. I Seland, Bjørg (Red.), Gud og Mammon, religion og næringsliv. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202458997. s. 68–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2014). Arbeiderne som politiske borgere i Norge på 1800 tallet. Arbeiderhistorie. ISSN 0801-7778. s. 33–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2013). Et oppgjør med eneveldet og standssamfunnet. Dannelsen av en folkelig offentlighet i norske bygder 1814-1850. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 92(1), s. 91–123. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2013). A confrontation of absolutism and the society of orders. The making of a popular public sphere on the Norwegian countryside 1814-1850. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 92(1), s. 91–+. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Løyland, Margit (2012). Oppvakning og overvaking 1848-1851. I Dørum, Knut & Sandvik, Hilde (Red.), Opptøyer i Norge 1750-1850. Spartacus. ISSN 9788230400876. s. 367–371. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sandvik, Hilde (2012). Nytt om opptøyer og opprør. I Dørum, Knut & Sandvik, Hilde (Red.), Opptøyer i Norge 1750-1850. Spartacus. ISSN 9788230400876. s. 9–37. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Dørum, Knut (2024). Demokrati og medborgerskap fra 1814 til i dag. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202658557. 340 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Hvem styrte byene? Nordisk byhistorie 1500–1800. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202716257. 377 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut; Tønnesson, Øyvind & Vaags, Ralph Henk (2021). Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202700546. 368 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut; Hallenberg, Mats; Katajala, Kimmo; Braddick, Michael; Griesse, Malte & Rönnqvist, Miriam [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2021). Bringing the People back in. State Building from below in the Nordic Countries ca. 1500-1800. Routledge. ISBN 9780367686963. 346 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2019). Nordic Gender Equality Policy in a Europeanisation Perspective. Routledge. ISBN 9780367367459. 176 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Holberg, Eirin (2018). Arendal før kjøpstaden. Fram til 1723. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202566647. 391 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Holberg, Eirin (2017). Frå høvdingmakt til statsmakt i Noreg ca. 200-1350. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202553005. 368 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2017). Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202561673. 248 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230402115. 576 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Njåstad, Magne; Dørum, Knut; Hellerud, Synnøve & Knutsen, Ketil (2016). I ettertid. lærebok i historie for VG2 og VG3. Aschehoug & Co. ISBN 9788203401046. 286 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Sødal, Helje Kringlebotn (2016). Mellom gammelt og nytt : kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISBN 9788245019001. 312 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Frå undersått til medborgar. Styreform og politisk kultur i Noreg 1660 til 1884. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252184624. 221 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Njåstad, Magne; Dørum, Knut; Knutsen, Ketil & Hellerud, Synnøve (2016). Lærerveiledning: I ettertid. Historie for VG2 og VG3. Aschehoug & Co. ISBN 9788203401060. 270 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2014). Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISBN 9788245017038. 204 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2013). Byen blir sentrum. Bodøs historie 1816-1890. Akademika forlag. ISBN 9788251923224. 502 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Dørum, Knut (2025). Norsk politisk historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2025). Land ownership in Scandinavia c. 1500-1800. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2025). Landslova: KommentarutgåveView article page. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 104(4), s. 427–433. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2024). Revolusjonen i Norge i 1905 – et monarki i navnet og en republikk i gavnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2024). Antifascismen i Norge i 1930-årene. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2024). The transformation of land ownership in Norway c. 1500-1850. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2024). Norsk politisk historie i nye perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Kjønnsperspektiv på norsk historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Norsk antifascisme i 1930-årene. I Björk, Gunnela (Red.), 1930-talet i Norden. Arbetarnas Kulturhistoriska Sällskap. ISSN 9789151981482. s. 240–159. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Norwegian commmunalism c. 1890-1920. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Norske embetsmenn ca. 1500-1800 - snille eller slemme? Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). Fascismen og høyreaktivismen i Norge i 1930-årene. I Björk, Gunnela (Red.), 1930-talet i Norden. Arbetarnas Kulturhistoriska Sällskap. ISSN 9789151981482. s. 130–149. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2022). The commmon good in Norwegian cities c. 1850-1940. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Hans Nielsen Hauge og hans tro. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Sami people from a historical perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Historien til Poltihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Tønnesson, Øyvind (2021). Presentasjon av Arven etter 1968. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2021). Hans Nielsen Hauge som samfunnsfornyer. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2020). Solid strukturhistorie om kvinner, uten særlig mange menn. 99(3), s. 227–232. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2020-03-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2020). Ruth Hemstad & Dag Michalsen (red.) Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814–1914 Pax forlag, Oslo 2019, 492 s. Anders Johansen Å komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913 Universitetsforlaget, Oslo 2019, 951 s. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 2, s. 169–178. Fulltekst i vitenarkiv
• Fosaas, Fredrik; Ravndal, Jacob Aasland & Dørum, Knut (2020). antifascisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2020). Harald Johannes Krøvel og Harald Endre Tafjord: Folk i fjordrike før 1763, i Soga om Sogn og Fjordane, bd. 1. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. s. 82–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Åsmund; Teige, Elisabeth; Slottemo, Hilde Gunn; Larsen, Eirinn; Dørum, Knut & Vogt, Carl Emil [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Stengte arkiver i sommer! Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Toje, Asle (2018). Hans Nielsen Hauge. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2018). State building from below. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2018). Conservative fascist sympathies and anti-fascism in 1930s Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2018). Critisism of government and regime c. 1770-1814. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Conservative fascist sympathies and anti-fascism in Norway in the 1930s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Bør kirken ha en politisk stemme i offentligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). State building by integration. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Nordisk likestillingspolitikk i et europeiseringsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2017). Almenningen. Historien om norsk offentlighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2016). Nye perspektiver på Grunnloven 1814-2014. Historisk Tidsskrift (Danmark). ISSN 0106-4991. 116(1), s. 191–203. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2013). Finding agrarian capitalism in Norway ca. 1500–1800. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut (2013). Den folkelige offentligheten i Norge 1814–1850. Fulltekst i vitenarkiv
• Holand, Astrid Marie & Dørum, Knut (2013). Byen blir sentrum, bokbad ved lansering av Dørums bok. Fulltekst i vitenarkiv
• Hovdenakk, Stine Stennes & Dørum, Knut (2020). Kvinneleg entreprenørskap i Ålesund i perioden 1865 til 1920. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ein studie av kvinnelege næringsdrivande si stilling i næringslivet og samfunnet elles, med Ålesund som utgangspunkt

Se alle arbeider i NVA