Gro Frivold

• Alfheim, Hanne Birgit; Frivold, Gro; Jensen, Hanne Irene & Lind, Ranveig (2023). Pårørende på intensivavdelinger i Norge før og under covid-19-pandemien. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 18. doi: 10.4220/Sykepleienf.2023.91979. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: For pasienten er det viktig å ha pårørende til stede på intensivavdelingen. Tradisjonelt har norske intensivavdelinger lagt til rette for at pårørende kan være mye til stede på avdelingen. Med covid-19-pandemien ble det innført strenge besøksrestriksjoner ved intensivavdelingene. Vi har liten oversikt over informasjonsrutinene og de pårørendes muligheter til å være sammen med pasienten på intensivavdelingen både før og under covid-19-pandemien. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke informasjons- og besøksrutinene for pårørende på norske intensivavdelinger før og under covid-19-pandemien. Metode: Norske data fra to tverrsnittsstudier om informasjons- og besøksrutiner blir beskrevet og presentert. Vi hentet data fra en nordisk (studie 1, 2019 og en skandinavisk tverrsnittsstudie (studie 2, 2020. Spørreskjema ble sendt til alle intensivavdelinger, og en sykepleier på hver avdeling svarte på spørsmålene. Vi analyserte kvantitative data ved hjelp av deskriptiv statistikk og fritekstkommentarer ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Før covid-19-pandemien rapporterte 80 prosent av norske intensivavdelinger at de hadde relativt frie besøkstider, og pårørende ble ansett for å være en viktig ressurs både for pasienten og personalet. Under covid-19 pandemien hadde alle intensivavdelingene strenge restriksjoner for besøk, men sykepleierne gjorde i noen grad individuelle vurderinger. Før covid-19-pandemien fikk 11 prosent av de pårørende tilbud om daglig samtale med lege. Under pandemien var det 47 prosent som fikk det samme tilbudet. Sykepleierne var i mindre grad med på disse samtalene under pandemien sammenliknet med før pandemien. Konklusjon: Informasjonen og besøksrutinene på norske intensivavdelinger ble endret under covid-19-pandemien, der avdelingene gikk fra å være relativt åpne til å bli lukkede avdelinger. Før pandemien var besøksrutinene preget av fleksibilitet, og individuelle hensyn ble tatt. Under pandemien fikk flere pårørende daglige samtaler med legene sammenliknet med før pandemien. Under pandemien var sykepleierne sjeldnere med på samtaler der legen informerte de pårørende om pasientens tilstand, enn før pandemien.

• Jensen, Hanne Irene; Åkerman, Eva; Lind, Ranveig; Alfheim, Hanne Birgit; Frivold, Gro & Fridh, Isabell [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Conditions and strategies to meet the challenges imposed by the COVID-19-related visiting restrictions in the ICU: a Scandinavian cross-sectional study. Intensive & Critical Care Nursing. ISSN 0964-3397. 68. doi: 10.1016/j.iccn.2021.103116. Fulltekst i vitenarkiv
• Frivold, Gro; Ågård, Anne-Sophie; Jensen, Hanne Irene; Åkerman, eva; Fossum, Mariann & Alfheim, Hanne Birgit [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Family involvement in the intensive care unit in four Nordic countries. Nursing in Critical Care. ISSN 1362-1017. doi: 10.1111/nicc.12702. Fulltekst i vitenarkiv
• Dale, Bjørg & Frivold, Gro (2018). Psychometric testing of the Norwegian Version of the questionnaire Family Satisfaction in the Intensive Care Unit (FS-ICU-24). Journal of Multidisciplinary Healthcare. ISSN 1178-2390. 11, s. 653–659. doi: 10.2147/JMDH.S184003. Fulltekst i vitenarkiv
• Frivold, Gro; Slettebø, Åshild; Heyland, Daren & Dale, Bjørg (2017). Family members’ satisfaction with care and decision-making in intensive care units and post-stay follow-up needs—a cross sectional survey study. Nursing Open. ISSN 2054-1058. 5, s. 6–14. doi: 10.1002/nop2.97. Fulltekst i vitenarkiv
• Frivold, Gro; Slettebø, Åshild & Dale, Bjørg (2016). Family members’ lived experiences of everyday life after intensive care treatment of a loved one: a phenomenological hermeneutical study. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 25(3-4), s. 392–402. doi: 10.1111/jocn.13059.
• Frivold, Gro; Dale, Bjørg & Slettebø, Åshild (2015). Family members' experiences of being cared for by nurses and physicians in Norwegian intensive care units: A phenomenological hermeneutical study. Intensive & Critical Care Nursing. ISSN 0964-3397. 31(4), s. 232–240. doi: 10.1016/j.iccn.2015.01.006. Vis sammendrag

  HermeneuticsSummaryObjectives: When patients are admitted to intensive care units, families are affected. This studyaimed to illuminate the meaning of being taken care of by nurses and physicians for relativesin Norwegian intensive care units.Research methodology/design: Thirteen relatives of critically ill patients treated in intensivecare units in southern Norway were interviewed in autumn 2013. Interview data were analysedusing a phenomenological hermeneutical method inspired by the philosopher Paul Ricoeur.Results: Two main themes emerged: being in a receiving role and being in a participating role.The receiving role implies experiences of informational and supportive care from nurses andphysicians. The participating role implies relatives’ experiences of feeling included and beingable to participate in caring activities and decision-making processes.Conclusion: The meaning of being a relative in ICU is experienced as being in a receiving role,and at the same time as being in a participating role. Quality in relations is described as crucialwhen relatives share their experiences of care by nurses and physicians in the ICU. Thosewho experienced informational and supportive care, and who had the ability to participate,expressed feelings of gratitude and confidence in the healthcare system. In contrast, those whodid not experience such care, especially in terms of informational care expressed feelings offrustration, confusion and loss of confidence. However, patient treatment and care outweighedrelatives’ own feelings

• Frivold, Gro & Dale, Bjørg (2013). Sykepleieres opplevelser av å være i interaksjon med pårørende i intensivavdeling. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 3(2), s. 90–104. Vis sammendrag

  Intensivsykepleieres funksjon er kompleks, og involverer interaksjon med pårørende, i tillegg til avansert pasientbehandling. Forskning viser at interaksjon med pårørende i intensivavdelinger er viktig for pasienten og familien, men det er sparsomt med studier som har fokus på hvordan sykepleierne opplever dette. Hensikten med denne studien var å belyse og tolke en gruppe sykepleieres erfaringer med å være i interaksjon med pårørende i intensivavdeling. Seks intensivsykepleiere fra to norske sykehus ble intervjuet, og en fenomenologisk hermeneutisk metode ble brukt i analysene av de transkriberte tekstene. Analysen resulterte i fem hovedtemaer: å skape en inkluderende, identitetsbevarende atmosfære; å finne balanse mellom muligheter og begrensninger; et gjensidig avhengighetsforhold; opplevelse av mestring; og å skape trygghet og tillit. Studien viste at sykepleiernes interaksjon med pårørende i intensivavdelingen opplevdes som en balansegang mellom krav til høyteknologisk kompetanse og evnen til å yte god omsorg. Evnen til å bruke ulike typer kompetanse ut fra hva den enkelte praksissituasjonen krever, og til å skape en relasjon preget av tillit og trygghet, ble lagt stor vekt på.

Se alle arbeider i Cristin

• Alfheim, Hanne Birgit; Frivold, Gro & Lind, Ranveig (2023). Pårørende på intensivavdelinger i Norge før og under covid-19 pandemien .
• Frivold, Gro & Moi, Ellen Benestad (2021). Krav om en kunnskapsbasert helsetjeneste? - å utdanne og beholde intensivsykepleiere . [Internett]. Arendalsuka 2021.
• Aareskjold, Otto Margon; Lieungh, Martin; Frivold, Gro; Forberg, Elisabeth; Morken, Ingvild Margreta & Skavern, Hege Jansen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Intensivsykepleie - fra videreutdanning til spesialgodkjente intensivsykepleiere med masterkompetanse. Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning. nsf.no.
• Frivold, Gro; Lind, Ranveig; Ågård, Anne-Sophie; Åkerman, Eva; Fridh, Isabell & Alfheim, Hanne Birgit [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Pårørende i intensivavdelingen under Covid-19 i Skandinavia.
• Frivold, Gro (2021). Organdonasjon i intensivavdelingen, foredrag for ansatte ved intensivavdelingen.
• Frivold, Gro & Lind, Ranveig (2020). Pårørende kan rammes hardt. Dagens medisin. ISSN 1501-4290.
• Frivold, Gro & Moi, Ellen Benestad (2019). Erfarinsgsdeling fra helhetlig mastergrader.
• Karlsen, Tor-Ivar & Frivold, Gro (2019). Family members’ reporting of anxiety and depression after intensive care units stay—a cross-sectional survey study.
• Frivold, Gro; Slettebø, Åshild & Dale, Bjørg (2017). Relatives’ experiences related to a close family member’s stay in an intensive care unit.
• Frivold, Gro (2015). Fremlegg av forskningsresultater til deltakende sykehus.
• Frivold, Gro (2015). Fremlegg av forskningsresultater.
• Frivold, Gro (2015). Fremlegg av forskningsresultater på deltakende sykehus.
• Frivold, Gro (2015). Fremlegg av forskningsresultater for deltakende sykehus.
• Frivold, Gro (2015). Presentasjon av forskningsresultater til deltakende sykehus, Hamar intensivavdeling.
• Frivold, Gro; Dale, Bjørg & Slettebø, Åshild (2014). Being cared for by nurses and physicians in Norwegian intensive care units - family members perspective.

Se alle arbeider i Cristin