Beate Wold Hygen

• Hygen, Beate Wold; Wendelborg, Christian; Solstad, Bård Erlend; Stenseng, Frode; Øverland, Mari Bore & Skalicka, Vera (2024). Gaming motivation and well-being among Norwegian adult gamers: the role of gender and disability. Frontiers in Medical Technology. 6. doi: 10.3389/fmedt.2024.1330926. Fulltekst i vitenarkiv
• Hygen, Beate Wold; Skalicka, Vera; Coplan, Robert; Fredriksen, Eivor; von Soest, Tilmann & Bekkhus, Mona (2024). Norwegian Adolescents in the Initial Stages of COVID-19 Restrictions. Links between In-Person vs Digital Interactions, Digital Media Use Loneliness, and Mental Health Problems among . Journal of Media Psychology. ISSN 1864-1105. doi: 10.1027/1864-1105/a000401.
• Hygen, Beate Wold; Mjøen, Odd Morten; Caspersen, Joakim & Nilsen, Marianne (2023). Determinants of School Satisfaction in Times of Crisis According to Parents of Children with Special Educational Needs. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 39(1), s. 79–93. doi: 10.1080/08856257.2023.2191108. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the initial phase of the pandemic caused by the coronavirus (SARS-CoV-2), schools were closed, forcing most students to stay home on school days. In this chaotic and stressful situation, facing a potential life-threatening disease, parents needed to handle their family life, their own work, in addition to being teachers of their children. This situation may have been especially stressful for parents of children in need of special education. In this study, we examined possible determinants of parental satisfaction with the school during the lockdown using a sample of parents (N = 476) with children in need of special education. By applying a multivariate regression model, we found that the strongest predictor of parental satisfaction with the school during the lockdown was good communication between the parents and the school (r = .38), followed by how often the teachers were in contact with the children (r = .18) and how well the teachers guided the parents regarding home-schooling (r = .17). Notably, the degree of the children’s difficulties, family climate or socioeconomic status was not related to parental satisfaction with the school during the lockdown.

• Stenseng, Frode; Bredvei Steinsholt, Ingvild; Hygen, Beate Wold & Kraft, Pål (2023). Running to get “lost”? Two types of escapism in recreational running and their relations to exercise dependence and subjective well-being. Frontiers in Psychology. ISSN 1664-1078. 13. doi: 10.3389/fpsyg.2022.1035196. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Escapism is a fundamental motivation in many forms of activity engagements. At its core, escapism is “a habitual diversion of the mind … as an escape from reality or routine”. Accordingly, escapism may entail many adaptive and maladaptive psychological antecedents, covariates, and outcomes. However, few studies have been conducted on escapism as a motivational mindset in running. Here, in a sample of recreational runners (N = 227), we applied a two-dimensional model of escapism, comprising self-expansion (adaptive escapism) and self-suppression (maladaptive escapism), and examined how they were related to exercise dependence and subjective well-being. First, confirmatory factor analyses showed that the escapism dimensions were highly diversifiable in the sample. Then, correlational analyses showed that self-expansion was positively correlated to subjective well-being, whereas self-suppression was negatively related to well-being. Self-suppression was more strongly related to exercise dependence compared to self-expansion. Finally, path analyses evidenced an explanatory role of self-expansion and self-suppression in the inverse relationship between exercise dependence and well-being. In conclusion, the present findings support escapism as a relevant framework for understanding the relationship between exercise dependence in running and subjective well-being.

• Hygen, Beate Wold; Belsky, Jay; Stenseng, Frode; Steinsbekk, Silje; Wichstrøm, Lars & Skalicka, Vera (2022). Longitudinal relations between gaming, physical activity, and athletic self-esteem. Computers in Human Behavior. ISSN 0747-5632. 132, s. 1–8. doi: 10.1016/j.chb.2022.107252. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Youth are increasingly engaged in digital games; while physical activity rates are declining. This study examines whether the amount of time children spend on gaming is related to physical activity and athletic self-esteem. Method: At ages 8, 10, 12, and 14, a community sample of children (n = 751, 379 girls) was interviewed about how often they played digital games, completed questionnaires regarding their athletic self-esteem and wore an accelerometer to measure physical activity. Results: A random intercept cross-lagged panel model using the participants as their own controls adjusting for all time-invariant potential confounding factors, revealed that increased gaming predicted reduced athletic self-esteem (B = −0.17, 95% CI: 0.26 to −0.10). Among boys aged 10 years, increased moderate and vigorous physical activity (MVPA) predicted decreased gaming (B = −0.64, 95% CI: 1.12 to −0.16) whereas increased gaming predicted reduced MVPA at the age of 12 (B = −0.08, 95% CI: 0.12 to −0.03). These effects remained evident two years later via stability in gaming and MVPA. Conclusions: Findings suggest a developmental window for boys in middle childhood during which changes in physical activity and gaming result in longer-term cascades that endure into adolescence: increased gaming predicts reduced MVPA, whereas reduced MVPA predicts increased gaming.

• Stenseng, Frode; Falch-Madsen, Jonas & Hygen, Beate Wold (2021). Are There Two Types of Escapism? Exploring a Dualistic Model of Escapism in Digital Gaming and Online Streaming. Psychology of Popular Media. ISSN 2689-6567. 10(3), s. 319–329. doi: 10.1037/ppm0000339. Vis sammendrag

  Escapism is predominantly assumed to be a negative aspect of media consumption. However, research also indicates that escapism may spur positive psychological outcomes. Here, using a 2-dimensional model of escapism and its corresponding scale, we tested a dualistic approach to escapism in relation to both gaming and online streaming. Data were collected from 2 separate Web-based questionnaires. Study 1 comprised 126 dedicated gamers, whereas Study 2 comprised 191 university students regularly using streaming services. Results showed that the Escapism scale—with its 2 dimensions, Self-Expansion and Self-Suppression—demonstrated good factorial validity and internal consistency in both samples. In the gaming sample, self-expansion was related to positive psychological outcomes from gaming, whereas self-suppression was substantially overlapping with Internet gaming disorder (Ten-Item Internet Gaming Disorder Test [IGDT-10]) and negative psychological outcomes. In the streaming sample, self-expansion was related to general positive affect and approach coping, whereas self-suppression was related to avoidance coping and general negative affect, tested in a path model. Overall, results provide preliminary support for a 2-dimensional conceptualization of escapism in media engagement, here evidenced in gaming and streaming. Furthermore, results indicate that a dualistic operationalization of escapism, currently not incorporated in the Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders, Fifth Edition, or International Classification of Diseases, 11th Edition, Revised, classifications of pathological gaming in may help distinguish healthy from unhealthy gaming and may also be relevant for distinguishing adaptive from maladaptive streaming.

• Steinsbekk, Silje; Wichstrøm, Lars; Stenseng, Frode; Nesi, Jacqueline; Hygen, Beate Wold & Skalicka, Vera (2020). The impact of social media use on appearance self-esteem from childhood to adolescence – A 3-wave community study. Computers in Human Behavior. ISSN 0747-5632. 114. doi: 10.1016/j.chb.2020.106528. Fulltekst i vitenarkiv
• Hygen, Beate Wold; Skalicka, Vera; Stenseng, Frode; Belsky, Jay; Steinsbekk, Silje & Wichstrøm, Lars (2020). The co-occurrence between symptoms of internet gaming disorder and psychiatric disorders in childhood and adolescence: prospective relations or common causes? Journal of Child Psychology and Psychiatry. ISSN 0021-9630. 61(8), s. 890–898. doi: 10.1111/jcpp.13289. Fulltekst i vitenarkiv
• Stenseng, Frode; Hygen, Beate Wold & Wichstrøm, Lars (2019). Time Spent Gaming and Psychiatric Symptoms in Childhood: Cross-Sectional Associations and Longitudinal Effects. European Child and Adolescent Psychiatry. ISSN 1018-8827. doi: 10.1007/s00787-019-01398-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There is sparse knowledge on how the amount of gaming overlaps with—and is longitudinally related to—psychiatric symptoms of ADHD and emotional problems throughout early and middle childhood. In this prospective study of 791 Norwegian children, we investigated the amount of electronic gaming at ages 6, 8, and 10 while also measuring DSM symptoms of such disorders. Cross-lagged longitudinal analyses showed that more ADHD symptoms at age 8 predicted more gaming at age 10, whereas gaming did not predict more psychiatric symptoms, controlled for gender and socio-economic status. Cross-sectional overlaps between gaming and symptoms were marginal but nonetheless increased with each age level. Hence, time spent gaming did not forecast more psychiatric problems at these ages, but children with more ADHD symptoms were more likely to increase their amount of gaming throughout middle childhood. Results indicate that the sheer amount of gaming is not harmful to children’s mental health, but that poorly regulated children become more attracted to games throughout childhood. Findings are discussed in light of the coexistence of problematic gaming and psychiatric problems reported among adolescents and adults, as well as the potential beneficial psychological outcomes from gaming.

• Hygen, Beate Wold; Belsky, Jay; Stenseng, Frode; Skalicka, Vera; Kvande, Marianne N. & Zahl, Tonje [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Time Spent Gaming and Social Competence in Children: Reciprocal Effects Across Childhood. Child Development. ISSN 0009-3920. s. 1–15. doi: 10.1111/cdev.13243.
• Skalicka, Vera; Hygen, Beate Wold; Stenseng, Frode; Berg Kårstad, Silja & Wichstrøm, Lars (2019). Screen time and the development of emotion understanding from age 4 to age 8: A community study. British Journal of Developmental Psychology. ISSN 0261-510X. 37(3), s. 427–443. doi: 10.1111/bjdp.12283. Vis sammendrag

  Recent increase in children's screen activities has raised concerns that screen time may replace face‐to‐face interaction, and hence impair children's development of emotion understanding. This longitudinal community study of 960 Norwegian 4‐year‐olds, followed up at ages 6 and 8, examined bidirectional relations between screen use and emotion understanding. Results revealed that more screen time at age 4 predicted lower levels of emotion understanding at age 6. In addition, television in children's bedroom at age 6 forecasted lower levels of emotion understanding at age 8. The effect of TV watching on emotion understanding was gender moderated, with stronger effects of TV watching observed among girls, but no significant effects detected among boys. In contrast, gaming forecasted lower level of emotion understanding in boys, not girls. Results are discussed in the light of the importance of face‐to‐face interaction to preserve the development of social‐emotional competence among young children.

• Wichstrøm, Lars; Stenseng, Frode; Belsky, Jay; von Soest, Tilmann & Hygen, Beate Wold (2018). Symptoms of Internet Gaming Disorder in Youth: Predictors and Comorbidity. Journal of Abnormal Child Psychology. ISSN 0091-0627. 47, s. 71–83. doi: 10.1007/s10802-018-0422-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internet gaming disorder (IGD) was included in the Addendum to DSM-5 as a condition for further study. Studies of community samples using a diagnostic interview are lacking, and evaluations of the proposed symptoms, comorbidities, and predictors of IGD are scarce. To provide such information participants in a Norwegian prospective community study were assessed with a clinical interview at age 10 years. Symptoms of other psychiatric disorders were measured with the Child and Adolescent Psychiatric Assessment at ages 8 and 10 (n = 740). Children, parents, and teachers provided information on demographics, temperament, intelligence, executive functions, self-concept, social skills, victimization, emotion regulation, family climate, and parenting. Results indicated that IGD was present in 1.7% (95% confidence interval, 0.7–2.7) of the participants (3.0% boys and 0.5% girls). Factor analysis revealed two factors: heavy involvement and negative consequences. The positive predictive value of withdrawal, tolerance, and unsuccessful attempts to control gaming symptoms to the disorder was low. Symptoms of other common disorders correlated weakly with IGD-symptoms (i.e., from r = 0.07 to r = 0.15). Upon adjusting for gender and gaming at age 8, only limited social and emotion regulation skills at age 8 predicted more age-10 IGD symptoms. In conclusion, IGD is already present in a small percentage of Norwegian 10-year olds. At least three of the proposed symptoms -- withdrawal, tolerance and unsuccessful attempts to control gaming -- merit further study given their weak associations with the disorder. Symptoms of IGD are only marginally associated with symptoms of other psychiatric disorders and only predicted by social skills and emotion regulation deficits.

Se alle arbeider i Cristin

• Hygen, Beate Wold & Solstad, Bård Erlend (2023). Gaming: Mye bra, men ett stort faresignal . Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Hygen, Beate Wold (2023). Foreldre-barn samspill og gaming. [TV]. NRK.
• Hygen, Beate Wold (2022). HVordan beholde jenter på gamingarenaen? [Radio]. Medietilsynet Podcast.
• Hygen, Beate Wold (2022). Kjent gamer om jentehets: – Tør nesten ikke snakke om jeg spiller dårlig. [Internett]. NRK.
• Hygen, Beate Wold (2022). Ny forskning hevder at barn som spiller utvikler bedre hukommelse og impulskontroll. [Avis]. VG.
• Hygen, Beate Wold (2022). Få vet at Stine (35) «gamer». [Avis]. Adressa avisa.
• Hygen, Beate Wold (2022). BITFIX-helsetilbud. [Avis]. VG.
• Hygen, Beate Wold (2022). Radiogjest ang gaming.
• Hygen, Beate Wold; Wichstrøm, Lars & Skalicka, Vera (2022). Hvordan påvirker gaming barns fysiske aktivitet? Vi undersøkte 751 barn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hygen, Beate Wold (2021). Vær nysgjerrig på barnas spilling. [Avis]. Adressa.
• Hygen, Beate Wold (2021). Spillforsker og psykolog: Barns spilletid har lite å si. Men dette må du passe på. [Avis]. Aftenposten.
• Hygen, Beate Wold (2021). #65 Gaming: Myter og fordommer med Stian Blipp og spillforsker Beate Hyge‪n‬ Teknologi og mennesker. [Radio]. Podcast.
• Ask, Kristine; Hygen, Beate Wold; Festøy, Elin & Godager, Gaute (2020). Ungdom, gaming & psykisk helse - Åpent møte med paneldiskusjon.
• Hygen, Beate Wold (2020). Stressede foreldre lar småbarn bruke skjerm oftere. [Internett]. Forskning.no.
• Hygen, Beate Wold (2020). De som spilte mye dataspill, fikk mindre angst . [Internett]. Ung.forskning.no.
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og gaming. [Radio]. Radio Ålesund.
• Hygen, Beate Wold (2020). Dataspill gir ikke barn psykiske problemer. [Internett]. Computerworld.
• Hygen, Beate Wold (2020). Forsker på barn og dataspill til Molde: – Gaming er en positiv hobby for mange. [Avis]. RB nett.
• Hygen, Beate Wold (2020). Derfor må vi bekjempe mytene om gaming. [Avis]. Adressa (Kronikk).
• Hygen, Beate Wold (2020). Dataspill står i sterk kontrast til «ut på tur, aldri sur». [Internett]. Medietilsynet.
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og gaming er en gjentagende kilde til dårlig samvittighet hos mange foreldre, også hos fosterforeldre. . [Avis]. Fjord til Fjord.
• Hygen, Beate Wold (2020). At barn spiller ekstremt mye, fører ikke til psykiske problemer. [Internett]. Forskning.no.
• Hygen, Beate Wold (2020). Eirik (14) får betalt for husarbeid i virtuelle penger . [Internett]. TV2.
• Hygen, Beate Wold (2020). Ny undersøking – Halvparten av barn og unge spelar dataspel med 18-årsgrense. [Internett]. NRK.
• Hygen, Beate Wold (2020). NTNU-forskning: Spillavhengige ikke mer utsatt for psykiske vansker . [Internett]. NRK.
• Hygen, Beate Wold (2020). Gaming og bruk av penger. [TV]. TV2 Nyhetene.
• Hygen, Beate Wold (2020). Ungdom og Gaming.
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og gaming- hvor farlig er det? .
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og gaming- hvor farlig er det? Buf-etat foredragsrekke.
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og gaming- hvor farlig er det? Buf-etat foredragsrekke.
• Hygen, Beate Wold (2020). Foreldre må koble seg på- vi gir deg tips til hvordan. [Radio]. Medietilsynest Podcast.
• Hygen, Beate Wold (2020). Gaming og aldersgrenser. [Radio]. NRK Alltid Nyheter.
• Hygen, Beate Wold (2020). Among us, spillet alle spiller. [Radio]. Dagens, et prigram på NRK.
• Hygen, Beate Wold (2020). Gaming og kjøpepress. [TV]. Dagsrevyen.
• Hygen, Beate Wold (2020). Barn og Gaming- Hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Forskning: Gaming gjør ikke ungdommer aggressive Selv om de spiller voldelige spill. . [Internett]. TEK.no.
• Hygen, Beate Wold (2019). Forskning: Gaming gjør ikke ungdommer aggressive. [Internett]. Computerworld.
• Hygen, Beate Wold (2019). Jenter hemmes sosialt av gaming, gutter gjør det ikke. [Internett]. Familieklubben.
• Hygen, Beate Wold (2019). Forskning: Gaming gjør ikke ungdommer aggressive. [Avis]. VG.
• Hygen, Beate Wold (2019). Innsikt: Blir barn mer aggressive av å spille Fortnite? [Internett]. Faktisk.no.
• Hygen, Beate Wold (2019). Dette lærer barn av å spille dataspill. [Internett]. online.no.
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming-hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Odin satte gaming på Cven og fikk jobb. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Hygen, Beate Wold (2019). Unik studie avliver myte om barn og gaming. [Internett]. NRK.
• Hygen, Beate Wold (2019). Er voldelige dataspill skadelige for barn? [Internett]. Barnevakten.no.
• Hygen, Beate Wold (2019). Forskerpodden: Hva er Fortnite for noen skumle greier?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Gener og miljø.
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Gener og miljø.
• Hygen, Beate Wold (2019). Gaming and social competence. [Radio]. South Africa radio.
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Ungdom og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Hygen, Beate Wold (2019). Barn og gaming- hvor farlig er det?
• Skalicka, Vera; Hygen, Beate Wold; Stenseng, Frode; Berg Kårstad, Silja & Wichstrøm, Lars (2019). Screen time and the development of emotion understanding.
• Stenseng, Frode; Falch-Madsen, Jonas & Hygen, Beate Wold (2019). Gaming to Escape, or Gaming to Explore? Support for the Two-Dimensional Model of Escapism in a Sample of Dedicated Gamers.
• Stenseng, Frode; Hygen, Beate Wold & Wichstrøm, Lars (2018). Digital Gaming in Longitudinal Interplay with ADHD Symptoms and Emotional Problems Through Ages 6, 8, and 10.
• Hygen, Beate Wold (2018). Gaming.
• Hygen, Beate Wold (2018). Ny forståelse av sårbare barn. [Tidsskrift]. Norsk psykolog forening.
• Hygen, Beate Wold (2018). Unormal. [TV]. Byscenen.
• Hygen, Beate Wold; Skalicka, Vera; Stenseng, Frode; Steinsbekk, Silje & Wichstrøm, Lars (2018). Computer Gaming and Athletic Self-concept - A prospective community study.
• Hygen, Beate Wold (2018). Radiointervju vedrørende genetiske forutsetninger for kriminalitet. [Radio]. NRK P2.
• Hygen, Beate Wold; Belsky, Jay; Stenseng, Frode; Kvande, Marianne N.; Skalicka, Vera & Zahl-Thanem, Tonje [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Gaming, Social competence and Peer Rejection in Children. A Prospective Community Study.
• Hygen, Beate Wold (2017). Hjemmet kan påvirke forhold til læreren. [Fagblad]. Utdanningsforskning.
• Hygen, Beate Wold (2017). Estudio: los niños en clase, ¿reflejan lo que sucede en casa? [Fagblad]. El pder en ti.
• Hygen, Beate Wold (2017). Study examines effect of oxytocin on sociability. [Fagblad]. Therapy Toronto News.
• Hygen, Beate Wold (2017). Gene Variant Linked to Stronger Moods, Aggression in Kids. [Fagblad]. Psychology & Self-Improvement.
• Hygen, Beate Wold (2017). How Life at home affects kids at school? [Fagblad]. World Social Times.
• Hygen, Beate Wold (2017). Life at home affects kids at school. [Fagblad]. Medical press.
• Hygen, Beate Wold (2017). What happens at home also comes to school. [Fagblad]. Gemini.
• Hygen, Beate Wold (2017). Forholdet til læreren blir påvirket av miljøet hjemme : Men det gjelder ikke alle barn. Genetikk kan forklare hvorfor. [Fagblad]. Forskning.no.
• Hygen, Beate Wold (2017). Kjenner du til orkide barna? [Tidsskrift]. Sinn og Samfunn.
• Hygen, Beate Wold (2017). Gaming og sosial kompetanse.
• Hygen, Beate Wold (2017). Født sånn og blitt sånn.
• Hygen, Beate Wold; Hybertsen, Ingunn Dahler; Røe, Melina; Dahl, Thomas; Buland, Trond Hallgeir & Hermstad, Ingrid Holmedahl [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Inkludering og ekskludering i elevers digitale verden : Dypdykk i elevers aktivitet i sosiale medier og gaming og betydning for motivasjon og trivsel på skolen. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-738-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer det årlige dypdykket tilknyttet Elevundersøkelsen, og tematikken springer ut fra analysene i hovedrapporten. Tema er inkludering og ekskludering i elevers digitale verden, og vi belyser sammenhengen mellom elevers aktivitet på sosiale medier og i gaming og deres opplevelse av motivasjon og trivsel på skolen. Hensikten er å løfte fram elevstemmen for å øke forståelsen av inkludering og ekskludering i elevenes digitale verden, og hvilken betydning stadig økt aktivitet i sosiale medier og gaming har for skolehverdagen. Vi gjør et dypdykk med både kvalitative og kvantitative data, hvor analyse av intervjuer blir sett i sammenheng med kvantitative analyser av en spørreskjemaundersøkelse som er utviklet for dette formålet. Reanalyser av Ungdata-undersøkelsen fungerer som et bakteppe for vår egen datainnsamling til dypdykket. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet

• Hygen, Beate Wold; Øverland, Mari Bore & Wendelborg, Christian (2023). Ulike faktorer assosiert med avhengighetsproblematikk og pengebruk i Fortnite Battle Royale. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-728-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer funn fra en undersøkelse om belønningsmekanismer, problematisk spilling og pengebruk i gaming. Undersøkelsen er finansiert av Medietilsynet, og omhandler Fortnite Battle Royale (FBR).

• Hygen, Beate Wold; Dahl, Thomas & Wendelborg, Christian (2022). Voksenopplæringsundersøkelsen i skolen : Analyse av Voksenopplæringsundersøkelsen i skolen for skoleårene 2017/18 til 2021/22. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-707-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra Voksenopplæringsundersøkelsen. Den viser resultatene fra de siste årenes undersøkelser, fra og med høsten 2017 til og med våren 2022. Voksenopplæringsundersøkelsen er bygd opp etter samme modell som Elevundersøkelsen og gir informasjon om elever i voksenopplæringens oppfatning av læringsmiljøet ved det skolen. Den har delvis overlappende spørsmål med Elevundersøkelsen. Den er totalt sett mindre omfattende, men har noen flere spørsmål knyttet til valg av videre studier og yrke. Det er frivillig for skolene å gjennomføre undersøkelsen. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver.

• Hygen, Beate Wold; Wendelborg, Christian & Dahl, Thomas (2022). Foreldreundersøkelsen 2021/22 : Analyse av Foreldreundersøkelsen i skolen høst 21 og vår 22 . NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-704-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporteringen fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er fordelt på ulike rapporter, som publiseres gjennom året. Denne rapporten presenterer resultatene fra Foreldreundersøkelsen fra og med 1. trinn til og med 10. trinn.

• Hygen, Beate Wold; Wendelborg, Christian & Dahl, Thomas (2022). Lærerundersøkelsen 2021/22 : Analyse av Lærerundersøkelsen i skolen høst 21 og vår 22. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-705-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporteringen fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er fordelt på ulike rapporter, som publiseres gjennom året. Denne rapporten presenterer resultatene fra Lærerundersøkelsen 2021-2022, basert på dataene samlet inn skoleåret 2021-2022.

• Hygen, Beate Wold & Ulset, Gro (2021). Det er mye trygghet i den telefonen : Bruk av elektronisk kommunikasjon i barneverninstitusjon. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-661-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet Bruk av elektronisk kommunikasjon i barneverninstitusjon, som NTNU Samfunnsforskning har gjennomført på oppdrag fra Redd Barna i perioden 2020-2021. Innledningsvis gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for undersøkelsen, av ungdommer som bor i institusjon, elektronisk kommunikasjon og rettigheter knyttet til dette, samt mål og problemstillinger. Videre redegjør vi for den metodiske tilnærmingen hvor vi valgte å gjennomføre kvalitative intervjuer med ungdommer og ansatte ved barnevernsinstitusjoner, samt dokumentstudie av utvalgte tilsynsrapporter for å belyse de aktuelle problemstillingene som fremgår i undersøkelsen.

• Wendelborg, Christian; Røe, Melina; Buland, Trond Hallgeir & Hygen, Beate Wold (2019). Elevundersøkelsen 2018 : Analyse av Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning AS. ISSN 978-82-7570-597-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom Elevundersøkelsen oppfordres elever i Norge til å si sin mening om forhold ved sin skoledag som er viktig for trivsel og læring. Alle elever i grunnskoler og videregående opplæring har i følge kapittel 9 A-2 i opplæringslova «rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Skoleeiere og skoleledere har gjennom loven omfattende plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Dette innebærer blant annet at skolene skal dokumentere hvordan de jobber forebyggende og hvordan de evaluerer sitt arbeid med læringsmiljøet.

Se alle arbeider i Cristin