Projektbeskrivelse
Lingvistiske kategorier, som substantiv, verb og adjektiv, er grunnmuren i enhver språkbeskrivelse. Likevel er det fortsatt debatt om hva en språklig kategori egentlig er. Kommer et ords kategori an på dets plassering (distribusjon) og form? Eller bestemmes den av hva ordet betyr (semantikk) og hvordan det brukes (pragmatikk)? Disse spørsmålene representerer de to hovedperspektivene på kategorier og har ført til vidt forskjellige forskningstradisjoner (henholdsvis generativ og kognitiv-funksjonell lingvistikk). Ofte fremstilles disse to synene som motsetninger, men dette prosjektet hevder at de utfyller hverandre og utforsker hva dette betyr for en helhetlig teori om språklige kategorier.
Mye av diskusjonen rundt kategorier fokuserer på de enkle og klare tilfellene, men det finnes mange situasjoner der kategorien til et ord er vanskelig å fastslå. Et eksempel er mengdesubstantiv – ord som ligner på substantiv, men som også fungerer som mengdeord (kvantorer). Sier vi «en haug med møkk», refererer vi til en fysisk haug vi kan se og ta på. Men sier vi «en haug med spørsmål», er den fysiske stabelen plutselig borte; det gjenstår bare en stor mengde. Språkbrukere er svært kreative med slike ord og skaper bilder av ellers abstrakte fenomener: «en flom av spørsmål», «et fjell av gjeld» eller «en fontene av diskusjoner».
Prosjektet fokuserer på disse vanskelige tilfellene, samlet kalt «kategoriens periferi». Vår hypotese er at periferien oppstår gjennom språkendring og kategoriskifter, der et ord i én kategori (som substantiv) gradvis går over til noe annet (som mengdeord). Prosjektet undersøker trinnene i denne prosessen ved å forene de to perspektivene nevnt over. Med substantiv som utgangspunkt undersøkes fem språk: engelsk, norsk, polsk, spansk og ett til som ennå ikke er bestemt. Data hentes primært fra store språkdatabaser (korpus), men også ved å rådføre seg med morsmålstalere.
