Dyr på sykehjem

En stor andel av beboere i norske sykehjem lever med demens. Undersøkelser viser at majoriteten har betydelig kognitiv svikt, ofte i kombinasjon med nevropsykiatriske symptomer som uro, angst, depresjon og apati. Siden det ikke finnes kurativ behandling for demens, er miljøterapeutiske tiltak en sentral del av omsorgen, med mål om å fremme livskvalitet, trygghet og meningsfulle hverdager.

Kontakt med dyr har i økende grad blitt løftet frem som et aktuelt miljøterapeutisk tiltak i demensomsorgen. Dyreassisterte tiltak er målrettede og strukturerte intervensjoner der dyr inngår som en integrert del av behandling eller aktivitet for å oppnå terapeutisk effekt. Forskning tyder på at samspill med dyr kan bidra til redusert uro og depressive symptomer, økt sosial interaksjon, bedre stemningsleie og økt opplevelse av mening og tilhørighet hos personer med demens. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget fortsatt delvis uensartet, og det er behov for mer systematisk kunnskap om hvordan slike tiltak gjennomføres og oppleves i praksis.

Antrozoologi, studiet av samspillet mellom mennesker og dyr, er et sentralt faglig rammeverk for slike tiltak. En relevant teoretisk tilnærming er biofili-hypotesen, som beskriver menneskets medfødte tendens til å søke kontakt med natur og andre levende vesener. Denne tilknytningen antas å ha stressreduserende og helsefremmende effekter, og kan bidra til å forklare hvorfor dyr kan ha en positiv virkning i omsorgssammenheng.

En norsk kartleggingsstudie fra 2010 viste at bruk av dyr i sykehjem allerede da var relativt utbredt, og at et stort flertall av sykehjemslederne rapporterte positive effekter på både beboere og ansatte. Studien er nå over ti år gammel, og forskning, praksisfelt og politiske føringer har utviklet seg siden den gang. Initiativer som «Livsgledehjem» har blant annet bidratt til økt oppmerksomhet om aktivitet, trivsel og kontakt med dyr i omsorgstjenestene.

Det er derfor behov for oppdatert kunnskap om hvordan dyr brukes som en del av miljøbehandlingen i norske sykehjem, hvilke erfaringer ledere og ansatte har, og hvilke muligheter og utfordringer de møter i praksis.

Formål

Formålet med prosjektet er å kartlegge omfanget av bruk av dyr som del av miljøbehandling i norske sykehjem, og undersøke hvordan tiltakene organiseres, gjennomføres og erfares i praksis.

Studien undersøker hvilke typer dyr som brukes, om de er fastboende eller besøksdyr, hvordan de inngår i det daglige tilbudet, og hvem som har ansvar for dem. Prosjektet undersøker også hvilke holdninger ledere og ansatte har til bruk av dyr, og hvordan de vurderer virkningen på beboere, ansatte og det sosiale miljøet i institusjonen.

I tillegg kartlegges praktiske, organisatoriske og etiske utfordringer, blant annet knyttet til hygiene, ansvar, ressursbruk og dyrevelferd.

Ved å sammenligne funnene med tidligere kartlegginger kan studien gi indikasjoner på hvordan bruken av dyr i sykehjem har utviklet seg over tid, og i hvilken grad nasjonale føringer og initiativer har påvirket praksis.

Prosjektet skal bidra til et oppdatert og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om dyreassisterte tiltak i norsk eldreomsorg og gi innspill til videre utvikling av praksis innen miljøbehandling.

Prosjektbeskrivelse

Studien er en nasjonal kartleggingsstudie der ledere ved norske sykehjem inviteres til å svare på et digitalt spørreskjema i SurveyXact. Dataene analyseres deskriptivt, med korrelasjonsanalyser for å utforske sammenhenger mellom variabler.

Resultater

Resultater fra prosjektet foreligger ikke ennå. Analyse av data og utarbeidelse av resultatdelen er planlagt til januar–mars 2027.