English version of this page

Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

Et stort flertall av fritidsfiskerne, yrkesfiskerne og fisketurist-næringen i Agder er positive til tanken om å sette ut flere millioner ungfisk i fjordene på Sørlandet for å styrke kysttorskbestanden.

FISKEFORSKEREN: ¬- Det lokale ønsket om å gjøre noe, kombinert med betydelige fremskritt i oppdrettsteknikker de siste årene, gjør at tiden er moden for å vurdere utslipp av ungtorsk i fjordene i Sør-Norge for å bygge opp igjen bestanden, sier fiskeforsker og førsteamanuensis Enrique Blanco Gonzalez på UiA.

FISKEFORSKEREN: ­- Det lokale ønsket om å gjøre noe, kombinert med betydelige fremskritt i oppdrettsteknikker de siste årene, gjør at tiden er moden for å vurdere utslipp av ungtorsk i fjordene i Sør-Norge for å bygge opp igjen bestanden, sier fiskeforsker og førsteamanuensis Enrique Blanco Gonzalez på UiA.

Av Jan Arve Olsen
Publisert 23. jan. 2025 - Sist endret 3. feb. 2025

Det viser en studie fra Senter for kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og kystforskningsstiftelsen Fundacion Chinquihue i Chile. Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet Aquaculture.

- Dette er både overraskende og ikke-overraskende på samme tid, sier den ledende forskeren bak studien, førsteamanuensis Enrique Blanco Gonzalez ved UiAs Institutt for naturvitenskapelige fag.

- Hele 80 prosent av de spurte er positive til å sette ut ungtorsk i fjordene. Det er flere enn vi kanskje hadde trodd. Men det er ikke overraskende at fiskere av alle slag er bekymret for utviklingen vi ser i dag, med merkbar nedgang i kysttorskbestanden år for år, og ønsker å støtte tiltak som kan bøte på dette, sier han.

Positive til nytt utsettingsprogram

Hovedhensikten med studien har vært å få økt innsikt i hvordan fritidsfiskerne, samt yrkesfiskere og fisketurist-industrien i Agder, stiller seg til spørsmålet om å starte et eget utsettingsprogram for kysttorsk på Sørlandet.

Forskerne har også spurt hvordan fiskerne ser for seg at dette eventuelt kan finansieres, og hvor stor vilje det er til å betale deler av dette selv, for eksempel gjennom en fiskekort-ordning.

Overfiske og klimaendringer

Blant funnene går det fram at fiskerne selv mener nedgangen i torskebestanden har flere årsaker. Som gruppe fremhever de særlig industrielt overfiske, klimaendringer, mangel på mat for torsken og dårligere vannkvalitet. Minst nevnt i svarene er overfiske forårsaket av fritidsfiske.

På spørsmål om hvilke fordeler et eventuelt utsettingsprogram kan ha, svarer de at det først og fremst vil kunne bidra til å gjenoppbygge torskebestanden. I tillegg peker de på muligheter for utdanning og forskning, for å styrke det lokale økosystemet, for å ta vare på fisketradisjoner i landsdelen, og for å skape muligheter for fiskeri og lokalt næringsliv.

På den andre siden er fiskernes viktigste bekymringer ved et målrettet utsettingsprogram knyttet til en mulig reduksjon av genetisk mangfold i lokale torskebestander, konkurranse om mat og plass med andre fisker, og risiko for overføring av sykdommer til den eksisterende villfisken.

- Et offentlig ansvar

Over 75 % av de spurte mener også at nasjonale og lokale myndighetene bør være ledende i et eventuelt nytt utsettingsprogram, støttet av forskere som kan tilføre vitenskapelig kunnskap.

Det samme gjelder kostnadene ved et slikt program. Fiskerne forventer at dette i hovedsak må dekkes av staten og lokale myndigheter.

Fiskekort til 175 kroner

- Det er imidlertid interessant at så mange som hver fjerde spurte at de kunne tenke seg å bidra direkte til et slikt program, gjennom for eksempel å kjøpe et fiskekort til 175 kroner.  Det viser at det er betalingsvilje i befolkningen for å sikre kysttorsken - selv om flertallet i studien er tydelige på at det er myndighetene som bør ta hovedkostnadene, sier Enrique Blanco Gonzalez.

Ikke første gangen

Det er ikke første gangen en har forsøkt å øke torskebestanden på Sørlandet gjennom utsetting. Første gangen var i 1884 da Det norske torskeutsettingsprogrammet ble etablert av kaptein Gunder M. Dannevig i Flødevigen ved Arendal. Programmet eksisterte helt frem til 1971, og besto i å sette ut millioner av små, nyklekkede torskeyngel.

Utfordringen med metoden var imidlertid at den første yngelperioden er den farligste i alle fiskers liv, der overlevelsesgraden er minst. I tillegg er det ikke mulig å merke nyklekt yngel – en kan derfor ikke vite hvordan det egentlig går med dem.   

Et annet fremstøt skjedde i perioden 1990 til 1997, gjennom Program for utvikling og stimulering av havbeite (PUSH). Dette la blant annet grunnlaget for en ny utsettingsstrategi basert på å sette ut ungfisk i stedet for larver. Selv om de er små, bare seks-sju måneder gamle og 10-12 cm lange, er de små torsker og kan merkes og følges av forskere.

- Grunnlag for nytt program nå

- Siden den gang har mye skjedd. Vi kan lagt mer om yngelproduksjon i dag, og vi er langt flinkere til å holde yngelen i live i de første viktige fasene av livet enn for 30 år siden, sier Enrique Blanco Gonzalez.

Med tanke på den kritiske situasjonen for kysttorskbestandene i Sør-Norge, kombinert med de positive oppfatninger og holdninger til et akvakulturbasert forbedringsprogram som kommer frem i denne studien, mener forskeren det kan være fornuftig å ta opp tanken om å starte et nytt og helhetlig utsettingsprogram for torsk på Sørlandet igjen.

- Det er selvsagt ikke opp til meg, men forholdene ligger bedre til rette for dette nå enn kanskje noen gang tidligere, sier han.
 

KORT OM ET MULIG UTSETTINGSPROGRAM FOR VILLTORSK PÅ SØRLANDET:

  • Hovedtanken er å ta opp villtorsk fra fjordene i Agder, la dem yngle i anlegg på land der overlevelsesraten er langt større enn i sjøen, og så slippe ungtorsken ut igjen i fjorden til moren når de er store nok til å ha en sjanse til å klare seg selv. De vil da ha det samme genetiske materialet som om de var født i fjorden.
  • Størrelsen på fjordene på Sørlandet og fallet i torskebestanden tyder på at en vil måtte sette ut rundt 2 millioner ungfisk i snitt årlig i hver fjord som inngår i programmet. For å få gode data bør programmet vare over tre generasjoner kjønnsmoden fisk, altså ca. i 10 år.   
  • En sentral utfordring er overlevelsesraten til torskelarvene og småyngel like etter klekking. En voksen hunntorsk kan gyter opp mot 5 millioner egg i året. I vill tilstand blir kun to av disse til voksen fisk.
  • Overlevelsesraten er større på land. I det nasjonale torskeavlsprogrammet til matforskningsinstituttet Nofima, som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, var overlevelsesraten for yngel fra oppdrettstorsk 33 prosent i fjor, opp fra 1 prosent ved starten i 2003.  
  • Forskerne tror ikke de er mulig å få en like stor overlevelsesrate for yngel fra villfisk. Men de tror det er mye å hente på å ta de beste sidene fra yngel- og ungfiskproduksjon i oppdrettsnæringen og overføre dem til et eget utsettingsprogram for villfisk.
  • De tror også et er mye å hente på å se hva som gjøres i andre land. I Sverige sliter de også med fall i torskebestanden. Der er forskningsstiftelsen Baltic Waters i gang med yngelproduksjon på land for utsetting av villfisk. Prosjektet, som heter ReCod – utsättning av småtorsk i Östersjön startet i 2020 med en ramme på 50 millioner svenske kroner, og holder på ut 2025. Det er finansiert i et samarbeid av statlige, regionale og private aktører.
  • Det samme skjer i Australia og i Japan hvor de også er langt fremme på området

Denne saken ble først publisert på Forskning.no 5. november 2024.