Slik brukte vi planter til å beskytte oss mot det onde

Svarthyll, med sine duftende blader og svarte bær, kunne avsløre hekser. Den viltvoksende prikkperikum, også kalt johannesurt, kunne drive bort både hekser og onde ånder. For ikke å snakke om rogn, som bekjempet alle slags overnaturlige skapninger.

Gjennom årtusener har frykten for det onde fått mennesker til å vende seg mot naturen for beskyttelse. Ikke minst har overgangen fra høst til vinter i vår del av verden brakt med seg mystikk og uro.

– Vi går fra en sesong med innhøsting til en mørk, kald og død periode i naturen. Klart det blir mystikk av slikt, sier botaniker Malene Østreng Nygård ved UiAs naturmuseum og botaniske hage, som har sett nærmere på plantenes rolle i gammel overtro.

Planter ble brukt til å holde heksene borte

På 1800-tallet begynte flere europeiske folklorister å systematisk skrive ned muntlige fortellinger og tradisjoner om plantebruk, inkludert deres overnaturlige og helbredende egenskaper.

Hvor langt tilbake i tid denne overtroen går, er uvisst – og Nygård finner også ulike tolkninger av samme planter, avhengig av kultur og region.

Farer lusket i alle fall overalt. Både alver, vetter, djevelen og hekser kunne ta bolig i planter.

– De var onde av natur og kunne skade mennesker, eller bli fornærmet og ta hevn dersom mennesket ikke viste respekt for naturen. Derfor trodde man for eksempel også at skader på avlingene var forårsaket av hekseri eller onde ånder, sier hun.

Men plantene kunne også beskytte menneskene mot trolldom. Ulike typer trær kunne komme godt med når du skulle holde det onde borte:

– Hassel er en gjenganger, og har dype røtter i keltisk tradisjon. I Irland ble kvister fra hassel hengt i kryss over låver og stall for å beskytte dyrene mot hekser og sykdom. Og på reise tok man med hassel for å beskytte seg selv.

Videre beskyttet einer mot hekser og kunne hindre at uønskede ting kom inn i hjemmet. Denne har også sterke røtter i norsk folketro og -tradisjon.

– Einer er egentlig en gammel medisinplante, brukt helt tilbake i oldtidens Egypt. Den er velduftende og ble brukt til å rense hjemmet før fest, eller man kunne røyke einer for å drive ut onde ånder. Og så har den jo faktisk bakteriedrepende egenskaper, så det er ikke helt tilfeldig, forteller botanikeren.

Trolldomsurter, skrikende røtter – og Harry Potter

Planter som ifølge folketroen hadde iboende magisk kraft eller var forbundet med det overnaturlige, kalte man trolldomsurter.

– De skulle gjerne plukkes på et spesifikt tidspunkt eller årstid, og på en spesiell måte, for å bevare eller styrke sine krefter, sier Nygård.

En av de eldste trolldomsurtene er alrune, som vokser ved Middelhavet. Ifølge sagn var den levende og ga fra seg et dødbringende skrik når man dro den opp.

Også forfatter JK Rowling lot seg inspirere av gamle myter om alrune: Harry Potter og vennene på hekseskolen må ha på seg øreklokker når de drar opp skrikende alruner.

– Alrune har røtter som kan forgreine seg, og kan dermed likne små mennesker. Røttene ble ofte skåret ut til lykkebringende dragedukker som skulle gjøre eieren rik – det het seg til og med at en mynt lagt ved alrunen om natten ville bli til to innen morgenen, forteller Nygård.

Fikk hekser til å fly

En annen trolldomsurt er bulmeurt, en svært giftig plante med skittengule blomster og en sterk, ubehagelig lukt.

- Ifølge overtro smurte heksene seg inn i salve, av blant annet bulmeurt, for å få evnen til å fly. Planten er veldig giftig, og kan gi en slags euforisk eller svevende følelse og hallusinasjoner.

Kom slike beskrivelser frem under avhør, kunne det bli brukt som bevis på at en kvinne var en ekte heks – og kunne i verste fall sende kvinner til bålet.

– Det ironiske er at bulmeurt brukes i reisesyketabletter i dag, sier Nygård.

Brukes i moderne medisin

Botanikeren er ikke overrasket over de mange mytene knyttet til ulike planter, tatt i betraktning plantenes ulike form, farge, utseende og de faktiske effektene av virkestoffene. Flere trolldomsurter har vist seg å ha en reell medisinsk virkning.

– Mange av dem inneholder giftstoffer. Når bruken av dem førte til endret atferd hos den som ble utsatt for planten, er det naturlig å forstå at man før i tiden trodde planten hadde magiske egenskaper eller inneholdt noe ondt, sier hun.

En av dem er revebjelle, som i mange land – inkludert Norge – lenge har vært forbundet med hekser og heksekunst.

- Den har vært fryktet som heksenes plante, og kalles også «dead man’s bells». Den kunne ifølge overtro varsle nærstående død. I Norge har det vært en gammel tro på at om du plukket en revebjelle, ville reven komme og ta et lam fra flokken samme sommer.

Hele planten er giftig. De giftige stoffene har medisinske egenskaper ved rett dosering. I dag brukes den som hjertemedisin.

- Men det tok tid. Selv om datidens naturleger var klar over revebjellens mulig helbredende egenskaper, var de redde for å bli assosiert med hekseri og tok avstand fra den. Først på 1700-tallet ble det påvist at giftstoffene fra revebjelle hadde medisinsk effekt, sier Nygård.

Oppskrifter på kurer og hekseformler

Hvis du nå har blitt inspirert og gjerne skulle sett nærmere på plantenes magiske kraft, kan du finne mye i de såkalte «svartebøkene».

Svartebøker er gamle håndskrevne trolldomsbøker, og inneholder oppskrifter på kurer mot ulike plager, ofte basert på urter og ville planter. De fleste norske er fra 17-1800-tallet, men det finnes også eldre versjoner.

Bøkene har i tillegg spesielle ritualer eller formler som skulle leses opp for å angivelig gjøre medisinene sterkere. De inneholder også kraftfylte formler som kunne fremkalle overnaturlige virkninger.

– Det er mer folkemedisin og kjerringråd enn hekseri. Men det er kanskje det nærmeste du kommer det vi forbinder med en slags «hekseformel» i dag, sier Nygård.

Kontakt forskeren:

Malene Eikeli

Forsker

E-post

malene.o.nygard@uia.no

Telefon

+47 97 13 03 36