I en undersøkelse ledet av Universitetet i Agder (UiA) har forskere undersøkt 331 hester fra fire fylker. Resultatene viser at hele 66 prosent av hestene har vært utsatt for én eller flere flåttbårne virus eller bakterier.
– Det er vanvittig høyt. Godt over halvparten av hestene testet positivt for en eller flere flåttbårne smittestoffer, sier stipendiat Hanne Kloster, som har ledet studien.
- Les også: Nå er det høysesong for flåtten
Fakta om flåttbårne sykdommer:
- Borreliose kan gi utslett, feber og leddsmerter, og i noen tilfeller nevrologiske plager
- Anaplasma kan gi influensalignende symptomer og er særlig alvorlig for sau
- TBE-virus kan forårsake hjernehinnebetennelse hos både dyr og mennesker
- Det finnes vaksine mot TBE-virus for mennesker, men ikke for dyr
Høyest i Skandinavia
Forskerne tok blodprøver av hester i fire fylker: Agder, Vestfold og Telemark, Vestland og tidligere Viken fylke. De testet blodprøvene for antistoffer mot tre typer flåttbårne sykdommer: borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt (som blir forårsaket av TBE).
Om hester har antistoffer mot en bakterie eller et virus i blodet, betyr det at de på et tidspunkt har blitt smittet av den.
Antistoffer mot Borrelia var mest utbredt, med funn hos 47 prosent av hestene. Antistoffer mot Anaplasma ble funnet hos 34 prosent, mens antistoffer mot TBE-virus ble påvist hos 10 prosent.
– Det er høyere enn tilsvarende funn både i Sverige og Danmark, sier Kloster.
Mange blir syke uten at det oppdages
Eierne av hestene fylte også ut et spørreskjema. Av de 331 hestene i studien hadde bare én blitt behandlet med antibiotika for flåttbårne sykdommer. Dette kan tyde på at mange hester har vært syke uten at eierne har oppdaget det.
– Hvis man har en hest med uspesifikke plager, bør man vurdere å teste for flåttbårne sykdommer. Dette er særlig viktig i områder med mye flått, sier Kloster.
Hun anbefaler hesteeiere å være mer årvåkne:
– Jeg vil råde hesteeiere til å bruke flåttmiddel på hestene sine, og være flinke til å sjekke dem regelmessig for flått. Dette gjelder alle typer hester. Vi fant smitte hos både konkurransehester, travere og islandshester, så ingen er unntatt risikoen.
Forskjeller mellom kyst og innland
Studien viste også forskjeller mellom områdene. Anaplasma ble funnet hos rundt halvparten av hestene ved kysten i Agder og Vestland, men hos under to av ti hester i Vestfold og Telemark og tidligere Viken fylke.
TBE-antistoffer var like vanlig i Vestland som i andre fylker.
– På Vestlandet er det ikke påvist sykdomstilfeller av TBE hos mennesker. Så det at vi fant ganske mye antistoffer hos hest er ganske overraskende, og interessant å forske videre på, sier Kloster.
Kan være mål på smitte
Funnene er viktige både for hesteeiere og folk flest. Flåtten sprer seg lenger nord i Norge enn den har vært tidligere, og den sprer seg lett fra dyr til mennesker.
– Vi kan bruke hester som en indikasjon på hvor mye smitte som finnes i ulike områder, sier Kloster.
Spesielt funnene av antistoffer mot TBE-viruset, som kan føre til hjernehinnebetennelse, er interessante, mener hun.
– TBE kan i verste fall være dødelig for hester hvis de ikke får behandling. Denne sykdommen har også økt mye hos mennesker i Norge de siste årene, sier Kloster.