– Allerede første året så vi effekten av at enga blir slått sent på året, sier Jorunn Larsen, førsteamanuensis ved institutt for naturvitenskapelige fag på UiA.
Siden våren 2024 har flere av plenene ved Campus Kristiansand ikke blitt klippet før tidligst midten av juni. Målet er å gi insektene bedre tilgang på pollen og nektar tidlig i sesongen – og å la plantene få blomstre og sette frø.
Tiltaket er ett av flere for å bevare og fremme biologisk mangfold på og rundt universitetet i Kristiansand og Grimstad. Også i år skal plener og enger stå urørt de neste ukene.
Dette er saken:
- Over 50 plantearter er registrert i en av engene rundt campus, hvor gresset ikke er klippet før august de siste to årene
- Vanligste arter: blåklokke, prestekrage, ryllik, rødkløver, tiriltunge og løvetann
- Tre nye arter funnet i 2025: engknoppurt, småsyre og blåknapp
- Undersøkelsene er gjort av førsteamanuensis Jorunn Larsen ved institutt for naturvitenskapelige fag
- UiAs arbeidsgruppe for biologisk mangfold jobber for å bevare og fremme mer artsmangfold på og rundt campus Kristiansand
- Andre tiltak er etablering av flaggermus-kasser, planting av blomstereng og bedre vilkår for piggsvin, spetter og salamandere.
🌸 Mer om UiAs arbeid med biologisk mangfold
Kartlagt rute for rute
Enga ved bygg 10, som ligger i starten av campus-området til høyre mot Jegersberg gård, har bare blitt slått én gang i løpet av året – i august.
Her har Larsen gjort sine undersøkelser.
– I 2024 undersøkte jeg 41 ruter i enga, hver på 1x1 m. Jeg identifiserte alle planteartene og estimerte dekningsgraden for hver art i hver rute, sier hun.
I 2025 gikk Larsen gjennom enga på nytt. Denne gangen lette hun etter de samme artene som året før – og registrerte eventuelle nye. Til sammen var det nå litt over 50 plantearter i enga.
Blant de vanligste er blåklokke, ryllik, prestekrage, rødsvingel, engkvein, smalkjempe, rødkløver, hvitkløver, tiriltunge og løvetann.
Tre nye arter dukket opp
I 2025 dukket det også opp arter som ikke var registrert året før: engknoppurt, småsyre og blåknapp.
– Det kan være at disse tre artene vokste i enga i 2024, men at de ikke fantes i de 41 rutene som ble undersøkt, eller at jeg ikke la merke til disse tre i resten av enga fordi de ikke blomstret, sier Larsen.
Hun peker på at noen arter trenger tid før de kan blomstre.
– Blåknapp og knoppurt bruker tid på å bygge opp bladrosetten før de kan blomstre, og har kanskje trengt mer enn et år for å kunne sette blomst etter at klipping av området flere ganger i sommersesongen opphørte i 2024, sier hun.
Larsen tror også at flere av plantene har vært der uten at vi har lagt merke til dem. Planter som blåklokke og prestekrage kan ha levd i enga i mange år som en bladrosett – en lav rosett av blader uten blomsterstengel – uten å få mulighet til å blomstre.
– De trenger tid for å kunne utvikle blomst og sette frø, og rekker ikke det når enga stadig blir klippet, sier hun.
Noen arter bør fjernes
Men ikke alt som vokser i enga er like ønskelig. Larsen har funnet innslag av skvallerkål, krypfredløs og rødsveve. Dette er noen av de mest utfordrende og vanligste plantene i norske hager.
– Disse artene er gode til å spre seg og kan utkonkurrere mange av de andre artene i enga. Derfor bør de bli forsøkt fjernet, sier hun.
Hun nevner også engkransmose, som trives der det klippes eller beites ofte.
– Det forventes derfor å bli mindre av den når enga klippes bare en gang i august, sier Larsen.
Campusområdene som et levende klasserom
Ikke alt gress på campus får vokse fritt. Den store plenen mellom fakultetsbyggene klippes som vanlig.
– Å droppe plenklippen er et enkelt og effektivt tiltak for å sikre biologisk mangfold på campus. Det gir insektene mat og plantene tid. Det koster lite, men betyr mye, sier Katharina Reionn Bjørnestøl, miljørådgiver ved UiA.
Hun leder UiAs arbeidsgruppe for biologisk mangfold, som består av biologer, ansatte ved Naturmuseet, eiendomsavdelingen og Studentorganisasjonen i Agder.
Trygge steder å bo for flaggermus, planting av blomstereng og bedre vilkår for piggsvin, spetter og salamandere er andre tiltak på gang.
– Her er også tanken at campusområdene fungerer som levende klasserom, i tillegg til at et artsrikt miljø på campus er gunstig for helse og trivsel for alle, sier Bjørnestøl.
Gode grunner til å droppe plenklipp i mai
Larsen bruker selv områdene rundt campus til undervisning om insekter og i botanikk for studenter i naturfag på lærer- og barnehagelærerutdanningen.
Hun mener undersøkelsene også kan inspirere andre til å la gresset stå urørt de neste ukene – inkludert den litt irriterende løvetannen, som nå er på fremmarsj på mange folks gressplener.
– Jo flere arter og jo flere blomsterenger, jo bedre. Og det er ikke så mye som skal til. Hagene våre har blitt fattigere – med mer plattinger, belegningsstein og kunstig gress. Det er også synd, for planteartene i hagen har egentlig stått for en stor andel av det som blomstrer og gir viktig næring for insekter og livet i naturen, sier hun.
Kontakt forskeren:
- E-post
- jorunn.larsen@uia.no
- Telefon
- +47 48 22 78 16