Har du lagt merke til at sangteksten noen ganger forteller en historie som treffer deg hardt, mens du andre ganger nesten ikke legger merke til hvilke ord som synges?
Erik Bye synger Vår beste dag på en måte og i et tempo som gjør at vi lytter oppmerksomt. Og budskapet i Joni Mitchells Both Sides, Now oppleves ulikt når artisten synger sangen som ung kvinne og som gammel dame.
– Sangtekster forstås ulikt blant annet ut fra hvem som synger. Stemmen til den som synger, kan avgjøre hvilket budskap du som lytter sitter igjen med, sier Kari Iveland.
Hun har selv en lang karriere som sanger bak seg. De erfaringene har hun nytt godt av når hun har forsket på hvordan ulike sangstemmer kan bidra til at budskapet i sangteksten blir ulikt.
– Du kan lese en sangtekst og oppleve den som enkel eller banal. Når du så hører den fremført, låter det helt fantastisk, sier Iveland.
Det livslange forholdet til stemmen
Kari Ivelands doktorgradsprosjekt Lyrics, Voices and the Stories They Tell, (2024), handler om forholdet mellom sangstemme og sangtekst.
Ved å bruke ulike akademiske teorier og litteratur, samt egen erfaring som låtskriver, sanger og artist, foreslår Iveland et nytt rammeverk. Det skal kunne avdekke ulike opplevelser av stemme og sangtekst, og forholdet mellom dem.
– Menneskets forhold til stemmen har stor betydning for hvordan vi forstår både sangtekster og andre muntlige budskap. Mennesket lærer seg å identifisere, gjenkjenne og bruke stemmen helt fra vi ligger i mors mage, sier hun.
Vi aktiverer vår egen stemme og vi lytter til andres. Videre lærer vi hvordan stemmen fungerer, forstås og brukes i ulike sammenhenger, og hvordan vi skal uttrykke oss for å gjøre oss forstått.
– Vi kan kjenne igjen når en stemme lyder glad, trist eller sint. Vi kjenner igjen våre nærmeste og hører hvordan de har det kun ut fra lyden av stemmen, sier Iveland.
Samspillet mellom tekst og stemme
I musikken er det noen retninger og sjangre som er mer tekstdrevne enn andre. Rap, viser og protestsanger er eksempler på retninger der sangteksten spiller førstestemmen.
I den andre enden av skalaen finnes musikkretninger som disco og jazz. Her kan lyden av ordene og lyden av stemmen oppleves mer betydningsfull enn innholdet i teksten.
Som eksempel, trekker Iveland frem to artister med svært ulik stil:
– Bob Dylan har en snakkende måte å synge på som gjør at vi lytter mer til det han sier. En motsats til Dylan kan være Beyoncé. Da kan det være lyden av stemmen som er mest fremtredende.
To artister kan derfor synge akkurat den samme sangen, men lytteren vil sitte igjen med to ulike opplevelser. Lytterens forståelse er avhengig av flere faktorer som for eksempel kontekst, livserfaring, og smak.
– Stemmen som synger spiller også inn, fordi vi kan oppfatte nyanser og forskjeller i stemmekvalitet og stemmebruk takket være vår egen livslange erfaring med stemme. Ordene vi sier er ikke nødvendigvis det viktigste, men måten vi utrykker oss på, sier Iveland.
Sangen forteller historier
Når sangtekst og stemme finner hverandre i musikken, skapes det lyd, fortellinger og budskap.
Ett eksempel fra Ivelands avhandling, er innsamlingsaksjonen som ble frontet av låten We Are The World på 1980-tallet. Budskapet om at «Vi er verden» løftes av den vokale produksjonen der én stemme blir til to, tre stemmer før det til slutt blir et helt kor av stemmer.
– Låten viser hvordan vokal, og i dette tilfellet enkeltstemmer og flere stemmer sammen, kan brukes for å fremheve noe man vil si med teksten, sier Iveland.
Hun peker på at samstemtheten mellom artistene vi kjenner stemmen til, skaper opplevelsen av et fellesskap.
– Men samtidig kan denne typen produksjoner og formidling av budskap også skape et utenforskap, sier hun.
Iveland mener man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner når det kommer til hvilke historier som fortelles i musikken. Tekster og stemmer forteller historier, men det gjør også måten en melodi blir sunget på. Samtidig er mottakeren påvirket av omgivelsene der og da og artisten som fremfører låten.
– Å lete etter den éne sanne forståelsen eller det som egentlig er ment med sangteksten, gjør at vi ofte vektlegger noe utenfor sangen, noe stabilt. Men det som til syvende og sist betyr noe, er det som oppstår i oss i møtet med sangen.
Foreslår fire tilnærminger
I avhandlingen foreslår Iveland fire tilnærminger til sangtekst og -stemme. Du kan lytte på sangen, lese teksten, synge sangen eller selv lage tekst og låt. De ulike tilnærmingene til sangteksten kan også avdekke ulike meninger.
Forslaget er et rammeverk. Det kan avdekke hvordan tekst, stemme og historieformidling kan analyseres og hvordan sangteksten oppstår i ulike forståelser, skaping og fremføring.
– Innen mitt fagfelt, Popular Musicology, er det ingen som har hatt akkurat dette fokuset tidligere, sier hun.
Iveland jobber nå med en lærebok basert på avhandlingen der også hennes 40 år med utøvererfaring kan komme til sin rett.