Tidlig i 2025 signerte president Donald Trump en presidentordre som fjernet en rekke begreper knyttet til kjønn fra offentlige dokumenter i USA. Forskningsprosjekter som bruker disse ordene, risikerer å miste statlig finansiering.
Samtidig planla Society for Menstrual Cycle Research, en internasjonal organisasjon innen menstruasjonsforskning med hovedbase i USA, sin faste konferanse som gjennomføres hvert andre år.
Etter hvert måtte de avlyse.
– Flere medlemmer hadde fått visumproblemer, og mange var bekymret for å reise. Vi ble frarådet av juridiske eksperter om å gjennomføre. Det ble rett og slett for farlig, sier Camilla Mørk Røstvik, professor i historie ved UiA.
Røstvik har vært aktiv i organisasjonen i ti år og sittet i styret de siste tre. Nå har hun også tatt over som ny president – som første leder utenfor USA.
Fakta: Society for Menstrual Cycle Research
- Grunnlagt i USA i 1977 og har siden samlet forskere, helsepersonell, aktivister og kunstnere fra hele verden.
- Målet er å fremme forskning på menstruasjonshelse og sette temaet på den politiske dagsordenen.
- Organisasjonen er en ledende ressurs for alle som forsker på eller jobber med menstruasjonshelse.
- Har også gjennom flere år også delt ut priser til fremtredende bidragsytere innen kvinnehelse, blant annet «prisen «Making Menstruation Matter», som først gikk til journalist og aktivist Gloria Steinem i 2013.
Kilde: Menstruationresearch.org
Vi vet mer om mensen nå – men ikke nok
Society for Menstrual Cycle Research ble grunnlagt i USA i 1977 og har siden samlet forskere, helsepersonell, aktivister og kunstnere fra hele verden. Målet er å fremme forskning på menstruasjonshelse og sette temaet på den politiske dagsordenen.
– Det er fortsatt et ungt forskningsfelt. Vi er i startfasen. Men mye bra skjer, slik vi nå ser i Norge, hvor kvinnehelse har kommet på agendaen og prioriteres av regjeringen, sier Røstvik.
Forskning de siste tiårene har gitt viktig kunnskap om blant annet endometriose, premenstruelt syndrom (PMS), hormoner og hormonbehandling, og sammenhengen mellom menstruasjon og idrett.
– Vi vet også mer om smerter, hva som er normalt og hvilke behandlinger som finnes, sier hun.
Blitt direkte påvirket av amerikansk politikk
USA har lenge vært langt fremme innen forskning på menstruasjonshelse, hvor flere pionerer har bidratt til mer kunnskap og gjort temaet mer synlig.
Den politiske situasjonen har gjort at forskningsnettverket nå må dreie tyngdepunktet til andre deler av verden.
– Vi har på en måte flyttet ut av USA. Amerikansk politikk har påvirket oss direkte. Aktiviteten i nettverket har vært mindre det siste året, fordi mange medlemmer ikke ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Røstvik, som tidligere også har vært aktiv i lignende nettverk i Storbritannia, jobber for å nå ut til nye medlemmer i Norden og gjøre menstruasjonsforskning og organisasjonen mer kjent.
– Det er en sårbar fase, men det er også en mulighet til å vokse. Neste konferanse blir i Göteborg i 2027. For de få av oss som forsker på dette feltet, er det en unik og viktig arena for å kunne dele perspektiver og oppdatere hverandre, sier hun.
Mindre tabu å snakke om mensen i dag
Røstvik er kunsthistoriker og har i sin egen forskning blant annet gått gjennom hundre år med bedriftshistorie. Hun har vist hvordan menstruasjon gikk fra å bli sett på som sykdom og tabu til å bli en milliardindustri.
Hun har også analysert norske kildetekster der kvinner – og menn – beskriver menstruasjonserfaringer fra 1900-tallet.
– Det er mindre tabu å snakke om mensen i dag. Men frykt og mangel på kunnskap eksisterer også i dag. Inntil nylig var det bare var jenter som lærte om dette på skolen. Til tross for bedre produkter og mer åpenhet, er mensen fortsatt noe de fleste forsøker å skjule, sier hun.
Likevel er Røstvik optimistisk. Hun håper at økt oppmerksomhet rundt kvinnehelse også vil trekke flere mot menstruasjonsforskning og gi mer finansiering – som fortsatt er en kamp.
– Historien har vist at det også finnes positive aspekter ved syklusen. Jeg håper vi snart kan dreie mer mot det positive ved menstruasjonshelse, sier Røstvik.
Kontakt forskeren:
- E-post
- camilla.m.rostvik@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 27 69