God kondis kan være medisin mot å glemme ord

Du har det på tunga, men får ikke sagt det. Den opplevelsen blir stadig vanligere med alderen. En ny studie viser at kondisjonstrening kan bremse denne plagen.

Bilde av eldre dame på tredemølle

Forskerne har testet 73 personer mellom 60 og 81 år. Det ble tatt MR-bilder av hjernen, samtidig som de ble kondisjonstestet på tredemølle. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Av Atle Christiansen
Publisert 23. apr. 2026 - Sist endret 23. apr. 2026

Du vet at du kan det. Ordet er der et sted, men så blir det borte. Den opplevelsen har mange av oss hatt, og den blir stadig vanligere med alderen.

I en ny studie har språkvitere, hjerneforskere og idrettsforskere ved Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Birmingham gått sammen om å undersøke hva som skjer når du har det på tunga, men ikke får uttalt ordet.

Studien konkluderer med at eldre som har god kondisjon, opplever dette sjeldnere.

– Utholdenhet ser ut til å hjelpe hjernen med å finne løsninger når den begynner å svekkes av alderen. Det å ha god kondis er en slags reserve som gjør at vi likevel klarer å finne ordene vi leter etter, sier Linda Wheeldon.

Hun er professor i språkvitenskap ved UiA og en av forskerne bak studien.

portrettbilde av forskeren
Professor Linda Wheeldon er språkforsker og leder blant annet en forskningsgruppe i eksperimentell lingvistikk ved UiA.

Testet i tredemølle og hjerneskanner

Forskerne testet 73 personer mellom 60 og 81 år. De ble kondisjonstestet på tredemølle, der forskerne målte oksygenopptak, hjertefrekvens og melkesyrenivå mens motstanden gradvis ble skrudd opp.

Samtidig ble det tatt MR-bilder av hjernen. MR-skanningen ble også gjort mens deltakerne forsøkte å finne frem til konkrete ord.

– Vi har for første gang kombinert intensiv kondisjonstrening av eldre med målinger av hjerneaktiviteten mens de trener. Målingene viser at de som er i god fysisk form, har færre øyeblikk der de har trøbbel med å finne det riktige ordet, sier Katrien Segaert, professor i nevrovitenskap ved Universitetet i Birmingham.

Gjenkjenne uvanlige ord og navn

For å provosere frem de typiske har det på tunga-øyeblikkene, fikk deltakerne beskrivelser av uvanlige ord og navn de skulle gjenkjenne.

Her er noen av beskrivelsene de fikk prøve seg på: «Et stativ for å holde lerret stødig ved maling» (staffeli), «Den antikke romerske byen som ble frosset i tid under utbruddet av Vesuv» (Pompeii) og «Etternavnet til grunnleggeren av Microsoft» (Gates).

To trinn for å finne riktig ord

bilde av forskeren
Professor Katrien Segaert ved Universitetet i Birmingham forsker på hvordan hjernen behandler språk, hvordan det endres gjennom livsløpet og påvirkes av livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet.

Selve ordletingen er ifølge Wheeldon en prosess i to trinn. Først aktiveres betydningen du vil uttrykke. Da vekkes en rekke beslektede ord til live samtidig. Hvis du tenker på ordet «katt», blir også «kattunge», «hund» og «kjæledyr» aktivert.

Deretter hentes lydformen frem slik at ordet kan uttales. Det er i dette andre trinnet det svikter for mange eldre.

– Vår studie viser at god kondisjon kan veie opp for noe av den svekkelsen med å finne riktig ord som gjerne kommer med alderen, sier Wheeldon.

Ingen garanti – men et godt argument for løpeskoene

Forskernes målinger av hjernens struktur, blodgjennomstrømming og fysisk form viser hvordan god utholdenhet henger sammen med god hjernefunksjon og hukommelse hos friske eldre.

– Kondisjonstrening garanterer ikke at du aldri glemmer ord. Men de som trente og fikk økt kondisjon, økte også evnen til oftere å unngå har det på tunga-situasjoner, sier Segaert.

Studien er et tverrfaglig samarbeid der lingvistene utformet språktestene, nevroviterne gjennomførte MR-undersøkelsene og idrettsforskerne samlet inn data om fysisk form.

– Funnene gir et konkret bilde av hvorfor noen eldre klarer seg bedre enn andre når det gjelder å huske og kommunisere, og er et godt argument for å holde seg i form, sier Wheeldon.

Kilde: Explaining tip-of-the-tongue experiences in older adults: The role of brain-based and cardiorespiratory fitness factors (2025).