– Når barna får høre om krisen først på TikTok eller i skolegården, trenger de at voksne rundt gir en forklaring. De fanger opp bruddstykker, men har behov for hjelp med sammenhengen.
Det sier Geir Christian Johannessen, ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Agder. Johannessen forsker på hvordan NRKs nyhetsprogram for barn, Supernytt, formidler nyheter til unge seere. Målgruppen for programmet er barn i alderen 8 til 12 år. Sendingene blir ofte brukt i skoleverket.
Sett saken i en sammenheng
Nyhetsbildet domineres stadig av store, krevende saker. Derfor er det alltid en relevant problemstilling hvordan du som voksen prater med barn om kompliserte, tidvis opprørende historier på en god måte.
– Vi må hjelpe med å sette sakene i en sammenheng. Hva er det som har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Er dette farlig for oss? Uten disse svarene, setter fantasien i sving – og den skaper ofte langt mer skremmende bilder enn det som er realiteten, sier Johannessen.
Når skjerming av sakene ikke lenger er mulig i det gjennomdigitaliserte samfunnet, blir oppgaven altså å forklare. Men hvordan? Årene med studier av innholdet og prinsipper bak nyhetsprogram rettet mot barn har gitt Johannessen noen grunnleggende føringer. Han gir følgende råd på veien:
- Skaff deg oversikt over saken
- Begynn med det barnet allerede vet
- Snakk om følelser
- Unngå detaljer, snakk enkelt og direkte
- Løft frem det positive i saken
Under utdyper Johannessen hva han legger i punktene:
Skaff deg oversikt
Ofte er det lurt å vente med samtalen til du selv har et overblikk over omfanget av situasjonen. Da blir det enklere å sette saken i sammenheng.
Det kan også være nyttig å sjekke innom Supernytt, Aftenposten Junior eller andre av disse som jobber med å formidle nyheter til barn. Se hva du kan lære av valgene de tar.
Begynn med det barnet allerede vet
Det er klokt å begynne med å gå gjennom hva barna har hørt selv. Da får du en tilbakemelding på hva de vet, og det blir enklere å plukke opp hvis de har misforstått noe. Nøst også gjerne i bilder eller videoklipp som kan ha gjort sterke inntrykk. Sannsynligheten er stor at noe er spredt på sosiale medier allerede.
Utforsk følelsene
Spør: «Hva tenker du om dette? Blir du redd?». Prøv å få tak i følelsesregisteret. Det er viktig å anerkjenne den responsen barna gir. Hvis de synes noe er vanskelig, forvirrende eller skummelt, kan du si at det er helt vanlig i slike situasjoner.
Unngå detaljer, snakk enkelt og direkte
– Du trenger ikke å gi inn i voldsomme detaljer om alle mulige ting, men likevel nok til at barna forstår hva dette handler om, sier forskeren.
Når Supernytt for tiden dekker Marius Borg Høiby-rettssaken, handler det blant annet om voldtekt og overgrep. Det er spesielt krevende tema å snakke med barn om. Med et enkelt språk svarer Supernytt på spørsmål som «Hva er en voldtekt?». Programmet styrer ikke unna det ubehagelige, samtidig som de unngår vanskelige ord og uttrykk.
Løft frem det positive
For å dempe frykt, kan det også være nyttig å vise frem om nyheten hjelper noen. Hva gir oss håp eller noen å heie på? Skjer det noe positivt i denne situasjonen? Du kan for eksempel trekke frem at de som har opplevd noe vondt nå blir hørt og at dette kan gi dem et håp om rettferdighet.
Johannessen mener at alt dette i sum vil bidra til at vi oppdrar barn som er bedre i stand til å forstå verden rundt seg. Han understreker også at innholdet i samtalen må tilpasses barnets alder. Nyhetssendinger for barn retter seg i hovedsak dem som er fra 7-8 år og oppover.