– Si «sploital».
Det er ikke et virkelig ord. Professor Linda Ruth Wheeldon skal forklare meg noe grunnleggende om fonologi, altså læren om lyder i språket.
Samtidig skal hun fortelle meg hva prosjektet PAAL nettopp har fått 120 millioner kroner fra Det europeiske forskningsgrådet for å studere de neste seks årene. 38 av millionene går til Universitetet i Agder (UiA).
– Sploital, sier jeg.
– Så sier du «sploital» uten «puh»-lyden.
– ... sloital?
– Se, det klarte du raskt og effektivt, sier Wheeldon, som er professor på UiA.
Ubegrunnet høy på meg selv hører jeg på resten av forklaringen hennes. Om hvordan forskere kan vise barn tre ord og spørre dem om hvilke som rimer. Om hvordan de kan spørre barn hvor mange stavelser et ord har. Og at hvor godt barna gjør det på slike tester kan forutsi hvor godt de vil lære å lese senere i livet.
– Men hva er det i oss som disse egenskapene bruker? Hva betyr det å være god i fonologi? Hvorfor er du flink til å ta «puh»-en ut av «sploital»? Hva er det du kan bedre enn andre om lydstrukturer og hvordan de kan manipuleres? Det vet vi ikke, sier Wheeldon.
Fem ting forskerne vil vite mer om:
Hvordan vi forstår hva som blir sagt: Hvordan hjelper vår indre lydforståelse oss å forstå ulike aksenter, dialekter og andrespråk?
Hvordan barn lærer å bruke språklyder: Hva skjer når barn lærer å koble lyder til bokstaver og ord? Hvordan hjelper dette dem å bli gode lesere og skrivere?
Hvordan vi lærer andre språk: Hvor mye av den fonologiske representasjonen og kognisjonen kan overføres til et nytt språk, og hva er det som avgjør om det lykkes?
Hvordan og hvorfor språklyder endrer seg: Hvorfor forandrer språklyder seg over tid? Er det vår lydforståelse som driver endringene?
Forholdet mellom lyd og skrift i ulike språk: Hvordan henger lydene i språket sammen med bokstavene? Og hvordan varierer dette mellom forskjellige skriftsystemer?
Det vi ikke tenker på når vi snakker
Selv om vi ikke tenker på det i hverdagen, krever det å snakke store mengder underbevisst kunnskap. Språket vårt er også mer variert enn vi tror.
Uttalen av et ord kan endre seg alt etter som det blir sagt av en morsmålsbruker, eller en som har lært språket senere. Det kan variere mellom ulike dialekter. Det kan variere om det er en mann eller en kvinne som sier ordet, eller et barn eller en voksen.
– Uttalen varierer til og med når vi snakker selv; du kan ikke si det samme ordet på helt lik måte tre ganger, forteller Wheeldons kollega, professor Allison Wetterlin.
Likevel forstår vi hverandre, blant annet takket være det forskerne kaller fonologiske representasjoner – et mentalt leksikon over alle ordene vi kjenner i språket.
Som spedbarn lærer vi hvilke lyder som er viktige når vi skal danne ord. Slik får vi en underbevisst forståelse av hvilke lyder og kombinasjoner av lyder som hører hjemme i språket vårt.
Om prosjektet:
- Det fulle navnet på prosjektet er Phonological cognisance and allied linguistic representations: acquisition, bilingualism, change and script (PAAL).
- Har fått et Synergy Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 10 millioner euro (120 millioner kroner). 38 millioner kroner av budsjettet går til UiA.
- Et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Radboud universitet i Nederland, og Universitetet i Oxford i England.
- Prosjektet varer i seks år.
– Vi vet automatisk hvilke lyder som hører hjemme i språket vårt. For eksempel kan norskspråklige umiddelbart vite at «ngat» ikke er et ord på norsk, selv om de ikke har hørt det før. Det kaller vi fonologisk kognisjon, sier Wheeldon.
Forskerne tror det mentale leksikonet og vår indre lydforståelse spiller på lag. Om de finner ut hvordan, kan det kan kaste nytt lys på alt fra lese- og skrivelæring til språkproblemer og taleteknologi.
Fort Knox med pinnestoler
Jeg sitter sammen med Wheeldon og Wetterlin bare noen uker etter at de selv satt foran et 26 personer stort panel for å forsvare søknaden sin. Det var i lokalene til Det europeiske forskningsrådet i Brussel, det siste leddet i den lange søknadsprosessen som må til for å få et ERC Synergy Grant.
En slik tildeling er svært høythengende – bare tre av prosjektene som fikk tilslag i år har deltakere fra norske institusjoner. Av 548 søknader var det 57 som kom gjennom nåløyet.
– Det er forskjellen på meg og Allison. Hun er veldig positiv, mens jeg skriver søknader i troen på at jeg aldri vil få tilslag. Som akademiker er skuffelse en stor del av arbeidslivet, sier Wetterlin med en latter.
En tildeling av denne typen deles ut til prosjekter som er så ambisiøse at de ikke kan løses av ett forskerteam alene. Derfor møtte UiA-professorene Wheeldon og Wetterlin panelet sammen med de to som søknaden er skrevet sammen med: Professor Paula Fikkert fra Radboud universitet i Nederland, og professor Aditi Lahiri fra Universitetet i Oxford i England.
– Og der satt vi, bak et sikkerhetsoppbud som minner om Fort Knox, på pinnestoler opp mot veggen foran et rom med 26 stykker i panelet, pluss folk på Zoom, og en mengde tilhørere fra ERC-administrasjonen som ville få det med seg, forteller Wetterlin.
Sikkerheten og interessen gjenspeiler på mange måter hvor mye prestisje som ligger i et Synergy Grant. Og for én gangs skyld var ikke skuffelse en del av den akademiske hverdagen.
– Grunnforskning på høyt nivå
Det jubles på hele UiA etter tildelingen. Rektor Sunniva Whittaker trekker frem at et ERC Synergy Grant er den mest prestisjefulle delen av ERC-programmet, hvor midlene deles ut utelukkende på bakgrunn av kvaliteten i prosjektet.
– Dette er grunnforskning på høyt nivå som bidrar til å forstå hvordan lydgjenkjenning og lydproduksjon læres. Vi er veldig stolte av dette fagmiljøet som er bygget opp over lengre tid med god støtte fra både Institutt for fremmedspråk og oversettelse og fra Fakultet for humaniora og pedagogikk, sier Whittaker.
Prosjektet kommer til å involvere totalt åtte postdoktorer og to doktorgradsstudenter fordelt på de tre institusjonene.
– En av de store fordelene med prosjektet er at vi utdanner en ny generasjon forskere som får både veldig spesialisert og veldig bred kunnskap om fonologi, sier Wetterlin.