Hvorfor feirer vi egentlig påske?

Denne saken ble opprinnelig publisert på Forskning.no i 2023, og hentet frem i anledning påske 2025.

– For de kristne handler påsken om forsoning, gjenopprettelse og håp.  

Det sier professor og kristendomshistoriker Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder (UiA). 

Jul, påske og pinse er de tre store kristne høytidene. Jula er om Jesu fødsel. Påsken handler om hans død. Og pinsen handler om at han dro til himmels og etterlot den hellige ånd på jorda. 

Historiene er nedskrevet i Bibelen, i den delen som kalles Det nye testamentet.  

– Tolkningene av bibelhistoriene er forskjellige alt etter hvilket kirkesamfunn som forteller dem og ståstedet til fortelleren. Kristne feirer også påske på ulike måter, sier Sødal.  

Frihetsfest for jøder og kristne 

Hun minner om at også jødene feirer påske.  

– Den jødiske feiringen er til minne om at israelittene slapp fri fra fangenskapet i Egypt, sier Sødal.   

Hun forteller at ordet påske kommer fra det hebraiske ordet pesach som referer til det «å gå forbi». Moses ga beskjed til folket sitt om at dødsengelen ville gå forbi alle hus der det var smurt blod fra et lytefritt offerlam ved dørene.  

Husstander der dette ikke var gjort, skulle rammes hardt fordi farao nektet å gi slipp på de israelittiske slavearbeiderne. Den førstefødte sønnen i hvert hus ville bli drept. Da det skjedde, og selv faraos eldste sønn døde, lot han israelittene dra.  

Senere tolket kristne tekstene fra den hebraiske bibelen i lys av det som skjedde med Jesus da han ble korsfestet under nettopp den jødiske påskefeiringen: Han ble til det feilfrie offerlammet. Mennesker som i overført betydning merket seg med blodet hans, ville bli spart i Guds dom over ondskap og synd.  

– Slik sett er påske en frihetsfest både for jøder og kristne og årets største og viktigste fest i begge religioner, sier Sødal.  

Derfor drar noen til fjells 

Mens mange lutheranere, i Den norske kirke og lutherske frimenigheter, drar til fjells i påsken, vil knapt noen praktiserende katolikk finne på å skulke messen på helligdagene.  

Ortodokse kristne vil også nøle med det. For dem er menighetsfellesskapet og nattverden uløselig knyttet til høytiden.  

Knapt noen tenker på løssluppenhet når de hører ordet «lutheraner». Men ifølge Sødal går det an å si at lutheranere og kristne fra mange frimenigheter ikke lenger er så nøye på å gå til gudstjeneste i påsken.  

– Forskjellen er stor mellom en katolsk menighet og den karismatiske menigheten i Oslo som for noen år siden la ned virksomheten i påsken og anbefalte medlemmene å dra til fjells, «for vi går jo i kirken hele året ellers», sier Sødal. 

Enige om hva påska er  

Men selv om de ulike kirkesamfunn og menigheter feirer påsken litt ulikt, er de ifølge forskeren i grove trekk enige om hva høytiden dreier seg om. Det er muligheten til å bli venner med Gud og andre mennesker igjen, eller muligheten til å bli forsont som er det bibelske ordet for dette.  

– Påsken henger sammen med de andre kristne høytidene. Jesus kommer til verden i jula. Da ble Gud selv menneske for å leve som et menneske og til sist død for menneskene. Jula er en glad høytid, mens påsken forteller om lidelse og død, sier Sødal.  

Men døden får ikke det siste ordet i påsken.  

– Påsken starter med sorg, men utvikler seg til glede fordi Jesus overvant døden, sier Sødal.  

Symbolet som stammer fra påsken 

Mens jula byr på juletrær, julestjerne, vismenn og krybbe, er det færre kristne symboler knyttet til påsken.  

Korset er derimot kristendommens viktigste symbol og kommer fra denne høytiden.  

Korset ble for de kristne selve symbolet på Guds kjærlighet og offervilje: Jesus døde på korset og strakte ut en hånd til mennesker som hadde vendt seg bort fra Gud. Eller syndet, som det heter i kristendommen.  

– Nøkkelordene i påskebudskapet er frelse, forsoning, tilgivelse, gjenopprettelse og håp. Påsken handler om dramatiske hendelser. Jesus, som både er Gud og menneske, lider og dør i andres sted, frivillig og uten på ha gjort noe galt. Det åpner muligheten for tilgivelse og gjenoppretter forholdet mellom Gud og mennesker og mellom menneskene, sier Sødal. 

Flere forskningssaker fra humaniora og pedagogikk: