– De unge vil måtte bære de største konsekvensene av dagens matsystem, men de blir ofte ikke inkludert i beslutningsprosessene. Det ønsker vi å endre på, sier professor Nina Cecilie Øverby ved Universitetet i Agder.
Prosjektet har mottatt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Det har som mål å utvikle et nordisk kosthold for den neste generasjonen – et kosthold som er bærekraftig, helsefremmende og som de unge faktisk ønsker å følge.
En kompleks utfordring
Et matsystem innebærer alt fra produksjon og foredling til distribusjon, salg, markedsføring og forbruk – i tillegg til effektene dette har på omgivelsene.
Bakgrunnen for prosjektet er de alvorlige helse- og miljøutfordringene vi står overfor. Dagens situasjon bidrar til et usunt kosthold som fører til livsstilssykdommer som belaster helsesektoren. Samtidig fører kostholdet vårt med seg en rekke klima- og miljøproblemer.
– Vi ønsker å skape et matsystem som leverer sunn mat uten å skade planeten, sier Øverby.
Fakta
- Det fulle navnet til prosjektet er Next Generation Nordic Diet: Working with young people to create a Next Generation Nordic diet within a sustainable food system
- I tillegg til Universitetet i Agder, deltar Arendal kommune, Geitmyra matkultursenter, Agder fylkeskommune, Oslomet, Sveriges lantbruksuniversitet og Ungt entreprenørskap Agder
- Oppstart er 1. april 2025, og det avsluttes 31. mars 2029.
- Det samlede budsjettet er på rundt 18 millioner kroner
Gjennom samarbeid med aktører som Agder fylkeskommune, Geitmyra matkultursenter og Ungt Entreprenørskap skal unge få muligheten til å finne ut hvor endringer kan ha størst effekt. Dette skal foregå i et såkalt «real-world laboratory, hvor Arendal kommune skal være en testarena.
– Spennende samarbeid
Tone Worren er seniorrådgiver for folkehelse og levekår i Arendal. Hun sier at kommunen ser frem til samarbeidet.
– Nå skal vi finne gode løsninger sammen for et sunt og bærekraftig kosthold. Og det er spennende at det skjer i Arendal i samarbeid med våre unge og andre aktører, sier Worren.
Hun sier arbeidet også kan være viktig for folkehelsen, ved å vise hvor viktig det er med et godt og bærekraftig kosthold.
Unge som forskere
Et sentralt element er at ungdom selv blir involvert som forskere. De får opplæring i forskningsmetoder og i hvordan de kan samarbeide med aktører i matsystemet for å skape endring.
– De unge kommer til å spille en hovedrolle. De skal ikke bare komme med innspill, men delta aktivt i utforskningen. Vi tror nøkkelen til å finne reelle løsninger er å samarbeide og lytte til de unge, sier Øverby.
Ungdommene skal også intervjue eldre generasjoner for å se om lærdom fra tidligere kosthold kan bidra til mer bærekraftige løsninger i fremtiden.
Håper på varige løsninger
Øverby understreker at ingen løsninger er klare. Målet er å skape konkrete forslag til endringer som kan testes ut i praksis.
– Vi håper å komme med løsninger som både forbedrer kostholdet og som er bærekraftige. Det er en stor utfordring, og vi vet ikke hvor vi ender, men vi vet at samskaping er veien å gå, sier hun.
Prosjektet skal ikke bare forbedre kostholdet, men også bygge kompetanse og ferdigheter hos de unge, aktører i matsystemet og forskerne selv.
– Dette er samskaping i praksis. Vi skal utvikle løsninger sammen, og det er essensen av det vi driver med på UiA, sier Øverby.
Kontakt
- E-post
- nina.c.overby@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 13 24