– Jo høyere de snakker og jo mer bombastiske de er, jo fortere bør du løpe vekk.
Stephen Seiler har snakket seg varm og er kommet opp i godt driv. På kontoret i Kristiansand er UiA-professoren blitt bedt om å gjøre opp en status for løpetrening anno 2026. Nå er vi kommet inn på temaet runfluensere. Nærmere bestemt hvordan den jevne hverdagsløperen skal navigere alle rådene i sosiale medier.
– Hvis du ser en influenser som sier «Du kan gå fra 50 til 40 minutter på mila i løpet av seks uker med dette opplegget» ... Stol på meg, det kan du ikke. Hvis noen sier til meg at seks uker med hva som helst kan gi en så stor effekt, vet jeg at de er useriøse.
Vil stresse ned, ikke opp
Seiler har i flere tiår vært tett på en rekke av verdens beste utholdenhetsutøvere. Texaneren som populariserte tanken om 80/20-trening har blant annet jobbet med Olympiatoppen og sykkellaget Uno-X. Nå som løpebølgen virker å vokse mot nye høyder i Norge, lurer vi derfor på hvilke observasjoner han har gjort seg.
Pekefingeren rettet mot dem som vil selge snarveier til suksess, er egentlig bare et sidespor. Samtidig er den en del av det store bildet.
– Trening bør egentlig være en ventil for å slippe ut litt av stresset vårt. I stedet er det mange som tilfører mer stress. Vi snakker ofte om å beskytte oss selv fysisk, men vi må beskytte oss selv kognitivt også. Hvor mye informasjon skal jeg la penetrere hjernen min hver dag, spør Seiler retorisk.
Hva betyr det?
Her er en forklaring på noen av uttrykkene i artikkelen.
Spillifisering
Fra det engelske uttrykket ‘gamification’. Elementer kjent fra spillverden overføres til et nytt område. Andre aktiviteter måles gjennom ulike oppdrag eller hvor raskt/godt du gjennomfører dem.
Badges
Digital belønning som du får ved å oppnå ulike milepæler. Eksempel: «Løpt ti mil på en måned».
Streak
Digitalt bevis på at du har gjennomført en spesifikk handling over tid. Eksempel: «Dager på rad med minst én treningsøkt»
Søvnscore
En vurdering av søvnkvaliteten din fra 0 til 100, vurdert av en smartklokke eller tilsvarende enhet. Brukes aktivt av flere som en måling av kvalitet på restitusjon. Flere forskere har understreket hvor unøyaktige disse målingene kan være.
Runfluenser
En influenser som spisser seg inn mot løpeinnhold. Kan både dele fra egen trenings-/konkurransehverdag og komme med råd til andre.
80/20
Treningsfilosofi for utenholdenhetsidrett som baserer seg på en tanke om at rundt 80 prosent av økter bør gjennomføres med lav intensitet, mens de resterende 20 prosentene gjennomføres med høy intensitet.
Sterk kontrast til eliten
For selv om teknologiske fremskritt har gjort mye også for løping, er det åpenbart at professoren er skeptisk til slagsidene. Spesielt hvor avhengig mange er blitt av digitale tilbakemeldinger og unøyaktige målinger.
– Belønninger som badges, likes, søvnscore og streaks er blitt en valuta som skal representere den fysiske utfoldelsen. Det virker som stadig flere trenger en anerkjennelse for egen aktivitet, sier Seiler.
Denne spillifiseringen av utholdenhetstrening står i sterk kontrast til hva han har observert at profesjonelle idrettsutøvere er mest opptatt av.
– De beste stoler på hjernen sin. Mange av dem er faktisk ikke storforbrukere av teknologi, selv om de kan få alle dingsene de ønsker seg så å si gratis. I stedet er de veldig godt kalibrert i hodet sitt. Da blir de også flinkere til å tolke hvilke målinger og tilbakemeldinger som har verdi, sier Seiler.
Han trekker også frem et eksempel som understreker at veien til de beste resultatene ikke nødvendigvis går via utstrakt tek-bruk.
– Jeg jobber med en doktorgradskandidat i Etiopia, et land som produserer noen av de beste løperne i verden. Det som er fascinerende, er at de ikke bruker teknologi i det hele tatt. Trenerens fremste teknologi er stoppeklokken. Øktene fordeles på lett, middels og hard. Jeg tuller ikke. Så de ler litt av vår fascinasjon for alle disse tingene.
– Bli din egen datakilde
Seiler har to øvelser han vil anbefale til alle løpeglade som ønsker å stole mer på sitt eget hode: Tek-frie treningsdager og kalibreringsøkter.
Førstnevnte tips er akkurat så rett frem som du leser det.
– Løp uten teknologi én dag i uken. Ingen pulsmåling eller noe som helst annet. Bare gå ut og løp. La hjernen oppleve hvorfor mennesker er så glad i bevegelse og hvor fantastisk det er å være ute i terrenget. Og bare la det være målet. Hvis du absolutt må registrere økten digitalt for at den skal ha verdi: Start klokken, men dekk den til under hele økten. Det er ikke lov å sniktitte!
Øvelse nummer to krever noe teknologi, men skal først og fremst teste kontakten mellom hode og kropp.
– Du får en bestilling før økten. La oss si «Løp den strekningen på tre minutter». Underveis får du ingen tilbakemelding. Så ser vi etterpå at du løp på 2.45. Ok, det var altfor fort. Prøv igjen. Målet er at du gradvis skal tette gapet mellom bestillingen og farten din. Da blir hjernen gradvis bedre kalibrert.
De to øktene er ganske ulike, men hovedmålet er det samme:
– Det kan hjelpe oss med å stole mer på det vi har over nakken. På den måten kan du bli din egen beste datakilde, sier Seiler.