– Bakteppet for Hayeks tenkning er Wien på begynnelsen av 1900-tallet. Han opplevde et keiserdømmes fall, et mislykket forsøk på å bygge demokrati, og til slutt et totalitært samfunn. Dette ble referanserammen for alt han senere skrev, sier Hans Chr. Garmann Johnsen.
Han er professor på Universitetet i Agder, og ga nylig ut boken Friedrich Hayek: Betingelsene for et liberalt samfunn på Cappelen.
Hayek (1899-1992) ble født i Wien, men emigrerte til Storbritannia, hvor han ble professor ved London School of Economics i 1931. Han fikk britisk statsborgerskap i 1938 og flyttet senere til USA. Der arbeidet han ved University of Chicago fram til 1962.
Autoritært demokrati
– Hayek var opptatt av at demokrati og liberalisme er to forskjellige ting. Et flertall kan misbruke makten og begrense friheten, noe han hadde sett i mellomkrigstidens Europa, sier Garmann Johnsen.
Garmann Johnsen peker på flere varseltegn i Hayeks analyser som kan hjelpe oss å identifisere når demokratiet glir i autoritær retning.
– Det første tegnet er når flertallet begynner å oppfatte demokrati som "all makt i denne sal", altså at det ikke finnes grenser for hva et flertall kan bestemme. Dette var nettopp hva Hayek observerte i mellomkrigstidens Østerrike.
Et annet varseltegn er fremveksten av venn-fiende-tenkning i politikken.
– Walter Lippmann, som påvirket Hayek, gjorde et stort nummer av hvordan totalitære bevegelser skaper slike venn-fiende-dikotomier, noe vi ser tendenser til i dagens polariserte samfunnsdebatt.
Hayek var også bekymret for hvordan rettsstaten kunne bryte sammen når den ble utfordret av totalitære krefter. Demokratiet må begrenses av konstitusjonelle regler, mente Hayek.
– Han så hvordan demokrati som ikke er beskyttet av en velfungerende rettsstat, kan bli et verktøy for å begrense friheten snarere enn å beskytte den, sier Garmann Johnsen.
Kritikk av planøkonomi
Hayek ble verdenskjent med "The Road to Serfdom" (1944). I boken advarte han mot at inngrep i markedet gradvis kunne undergrave rettstatens prinsipper og individets frihet. Han var særlig bekymret for selektive inngrep som favoriserte grupper eller sektorer.
– Hayeks hovedpoeng var at ingen sentral myndighet kan samle all den spredte kunnskapen som trengs for å styre et samfunn. Han argumenterte mot ideen om at samfunnet kan designes, og mente at spontant utviklede institusjoner og regler fungerer bedre enn planlagte løsninger, sier Garmann Johnsen.
Eksempler på slike «spontant utviklede institusjoner» er markedet, språket, sedvanerett og mange sosiale normer.
Frihet for alle
Garmann Johnsen mener vi ikke alltid forstår hvor radikal Hayek egentlig var.
– Hvis man tar prinsippene hans helt ut, er de mer radikale enn mange tror. Han mente at frihetsprinsippene var universelle og skulle gjelde for alle mennesker uavhengig av kultur eller bakgrunn – ikke bare for den vestlige verden.
Hayek avviste også ideen om at det liberale samfunnet må være forankret i bestemte moralske eller religiøse tradisjoner.
– For Hayek var frihet det grunnleggende prinsippet, og denne friheten gjelder alle steder til alle tider, sier Garmann Johnsen.