Making Memories: Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War

• Hafnor, Johannes Fredrik (2026). «Et rekonstruert helvete»: Vitnefortellinger fra 22. juli. In Myrvold, Charlotte Blanche; Skregelid, Lisbet & Tronstad, Ragnhild (Ed.), Den kulturelle skolesekken: Forskning møter praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202917814. p. 433–458. doi: 10.23865/cdf.286. Full text in Research Archive Show summary

  A witness testimony is marked by intense emotions, a personal perspective, and a high degree of authority and authenticity. It can help make pupils aware that history is an active process in which the past is reconstructed through both narrative craft and source-critical interpretation, and that this reconstruction is shaped by the context of the present. A witness testimony can also provide insight into the development of identity understandings and memory culture. At the same time, it can become a pitfall if pupils lose a source-critical perspective on the experience. Drawing on theories of testimony, I highlight the opportunities and limitations of the witness narrative in the documentary Rekonstruksjon Utøya as used in The Cultural Schoolbag activities in teacher education. Using observation as a method, I analyse a conversation between a survivor and lower-secondary pupils. I demonstrate these opportunities and limitations through the ways memories are conveyed with strong emotionalisation and with access to traumatic recollections. In the chapter’s conclusion I discuss the potential implications for the development of competence among student teachers and for DKS and teacher education more broadly.

• Storeide, Anette Homlong (2025). Hva kommer etter tidsvitnene? Etiske og estetiske dimensjoner i Simon Strangers romaner Leksikon om lys og mørke (2018) og Museum for mordere og redningsmenn (2023). In Guanio-Uluru, Lykke & Davis, Colin (Ed.), Narrative Ethics: Negotiating Values: Essays in honour of Jakob Lothe. Novus Forlag. ISSN 9788283901641. Full text in Research Archive
• Storeide, Anette Homlong (2025). Silence, Distortion, or Discrimination? Roma Memories and Norwegian Memory Politics of WWII. Humanities. 14(12), p. 236–236. doi: 10.3390/h14120236. Full text in Research Archive Show summary

  The Nazi genocide had devastating consequences for Norwegian Jews and Romas. However, their experiences and memories have been treated very differently in Norway with respect to official recognition and public attention. This article investigates the mnemonic marginalization of the Roma and the persistent gap between the historical recognition of Roma persecution and its representational absence in national narratives of war and victimhood. It suggests that continued exclusion of the small Roma minority from national identity narratives in Norway results not only from temporal, topographical and narrative characteristics of their memories, but also from discursive connections of negative stereotypes that discredits them as blameworthy victims and results in testimonial injustice. Moreover, it explores the challenges of representing Roma memories without reproducing stigmatizing cultural tropes. The article suggests empathic mnemonic counter-narratives as a strategy for countering dominant framings of the Roma as “the others” and for promoting a more inclusive and self-reflexive politics of remembrance.

• Hafnor, Johannes Fredrik & Karlsen, Kristine Høeg (2025). Formidling av et umulig minne? Lærerstudenters bruk av dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya som del av Den kulturelle skolesekken. Journal for Research in Arts and Sports Education. 9(4), p. 10–28. doi: 10.23865/jased.v9.6273. Full text in Research Archive Show summary

  Den kulturelle skolesekken (DKS) gir elever et bredt spekter av kunstopplevelser. Læreren er en sentral brobygger mellom kunsten i DKS og elevene, men forskning viser at det ligger et potensial for å bedre forankringen av elevenes kunstopplevelser i skolehverdagen. Lærere trenger riktig kompetanse, erfaring og innstilling for å møte denne utfordringen, noe som blir særlig viktig når kunsten berører sensitive og kontroversielle temaer. Det er et stort mulighetsrom for lærerstudenter, men også fallgruver, når DKS setter terrorangrepet 22. juli 2011 på agendaen gjennom dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya. Artikkelen benytter Bolers (1997) bruk av begrepene testimonial reading og passiv empati for å belyse lærerstudenters erfaringer fra praksisuker i ungdomsskolen. Gjennom analyse av gruppeintervjuer undersøker vi hvordan lærerstudenter reflekterer over eget undervisningsdesign tilknyttet DKS- formidlingen av vitnesbyrd i Rekonstruksjon Utøya.  ENGLISH ABSTRACT Educating an Impossible Memory? Student Teachers’ Use of the Documentary Film Reconstructing Utøya as Part of The Cultural Schoolbag The Cultural Schoolbag (DKS) offers pupils a wide range of art experiences. Teachers play an important role in relating the art to pupils. Yet research indicates there is potential to better embed pupils’ art experiences within the DKS program as part of their regular curriculum. Teachers need appropriate competence to address this challenge, which becomes particularly important when art touches on sensitive and controversial topics, like the terror attack of July 22, 2011. In this study, we focus on how this competence can be developed in teacher education (TE) as part of an ongoing cross-sector collaboration between TE, secondary schools, and DKS Østfold. In the project, the documentary film Reconstructing Utøya is used as an example of both a sensitive and controversial topic and a DKS project touring the schools. In the article, we employ Boler’s (1997) concepts of testimonial reading and passive empathy to illuminate student teachers’ experiences when preparing their pupils for this documentary film as part of the placement practice. Through comprehensive analysis of group interviews with student teachers, we explore how student teachers reflect on their own teaching practice as they engage pupils with the testimonials presented by DKS in Reconstructing Utøya.  

• Kofod-Jensen, Alexander (2025). Erindringsarbejdets poetik i Julia Butschkows Apropos Opa og Camilla Hjørnholm Olsens Mørkekammeret. Tidskrift för litteraturvetenskap. ISSN 1104-0556. 55(3), p. 77–99. doi: 10.54797/tfl.v55i3.57219. Full text in Research Archive Show summary

  The article explores the poetics of memory work in Julia Butschkow’s Apropos Opa (2009) and Camilla Hjørnholm Olsen’s Mørkekammeret (2019), two semi-autobiographical novels that revisit the trauma of World War II from the perspective of descendants of Nazi collaborators. Both novels revolve around female narrators who undertake a personal and affective form of memory work in order to make sense of inherited silence, shame, and psychological suffering. Drawing on Marianne Hirsch’s concept of postmemory, the article argues that these novels engage in imaginative reconstructions of a past not personally experienced but transmitted through fragmented stories, cultural representations, and embodied affect. In Apropos Opa, the narrator confronts the suppressed legacy of her German grandfather’s Nazi involvement. In Mørkekammeret, the narrator investigates the history of her Danish uncle who fought for the Germans on the Eastern Front. Both protagonists reconstruct family narratives like a puzzle, weaving together fragments of memory, speculation, historical fact, and fiction. The article examines how these narratives address the stigmatization of familial ties to Nazism and the intergenerational transmission of guilt and estrangement. It also considers how their literary form, such as fragmented structure, metafictional devices, and intertextual allusions, underscores the instability and constructedness of memory. Finally, the article situates both novels within a broader literary trend that seeks to complicate postwar memory culture by opening up space for controversial, ambiguous, and previously silenced stories. In doing so, the texts not only navigate private legacies of trauma, but also expand the collective memory of World War II beyond the binary of victim and perpetrator.

• Kofod-Jensen, Alexander (2025). «Det normale i det unormale»: Holocaust fortalt fra nazistens perspektiv i Aleksa Okanovics Natterædsel eller Mennesker er dyr, der handler med hinanden (2023). Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 112(2), p. 40–55. doi: 10.18261/edda.112.2.3. Full text in Research Archive Show summary

  Aleksa Okanovics Natterædsel (2023) fortæller om den tyske familie Schultzs beslutning om at rejse til Polen for at lede en kz-lejr og de problemer og lidelser, som flytningen medfører. Romanen benytter sig af nazistens perspektiv til at søge svar på, hvad der motiverer et ordinært menneske til at deltage i masseudrydelser. Artiklen argumenterer for, at Okanovic belyser nazisternes forbrydelser ud fra begrebet normalitet, som artiklen undersøger ud fra emnerne familieliv, ondskab og psykoanalyse. Artiklen konkluderer, at dette er romanens måde at universalisere hovedkarakterernes problemstillinger på, som et nutidigt dansk publikum både kan identificere sig med og afvise.

View all works in NVA

• Langås, Unni (2026). En problematisk unnskyldning. Kontroversen rundt Den norske Forfatterforenings æresrett. Full text in Research Archive Show summary

  I november 2018 holdt Den norske Forfatterforening sitt 125-års jubileumsmøte, og der valgte lederen, Heidi Marie Kriznik, å si unnskyld til 17 medlemmer som hadde blitt dømt av foreningens æresrett i 1945. Kriznik sa at denne æresretten gjorde «avgjørelser på svært sviktende grunnlag». Hun sa videre at «Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger». Deretter leste hun opp navnene på de 17 personene som beklagelsen gjaldt. Disse hadde ikke blitt ekskludert på grunn av medlemskap i Nasjonal Samling (det norske nazipartiet), slik 14 andre personer var, men fikk tidsavgrenset eksklusjon eller andre typer sanksjoner på grunn av «unasjonalt sinnelag». Denne beklagelsen ble svært omdiskutert og mye kritisert. Blant annet valgte forfatteren Kjartan Fløgstad å melde seg ut av foreningen på dens årlige møte i mars 2019. Senere publiserte han sammen med forskerne Tore Rem og Espen Søbye boka På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten (2020), som argumenterer mot beklagelsen. Æresrettens dommer i 1945 må forstås i lys av den utbredte oppfatningen av at det nye demokratiske regimet måtte distansere seg fra det nazistiske diktaturet og dets norske medløpere. I etterkrigstidens Norge har det skjedd en jevn oppmyking og problematisering av den harde linjen som rettsapparatet og foreningslivet fulgte, og flere regjeringer på 2010-tallet har utstedt unnskyldninger til grupper som ble utsatt for myndighetenes overgrep eller forsømmelser. Internasjonalt har det også vært forsoningskommisjoner i arbeid med å reparere fortidig urett, og spørsmålet om juridiske rettigheter har blitt møtt med ønsket om moralsk forsoning. Den norske Forfatterforeningens unnskyldning inngår i denne selvransakende prosessen og er uttrykk for at nye generasjoner ønsker en mer nyansert og rettferdig tilnærming til det som skjedde under krigen. De statlige unnskyldningene har høstet bred tilslutning, og hvis de ikke har gjort det, er det fordi de ikke har gått langt nok. I motsetning til disse går innvendingene mot Forfatterforeningens unnskyldning ut på at den aldri burde vært gitt. Ingen andre kunstnerorganisasjoner har vedtatt noen liknende unnskyldning, så dette tilfellet er i norsk sammenheng unikt. I innlegget vil jeg gjøre rede for de ulike partenes argumentasjon og belyse det springende punktet om hvorfor noen måtte dømmes den gangen, og hvorfor synet på deres nazi-sympatier – for noen – er annerledes nå. Her kan Michael Rothbergs begrep «implicated subject» være nyttig, for det handler både om forfatternes forhold til nazistenes styre den gangen, og om vår tids behov for å revurdere samtidens dom. Teorien om det impliserte subjektet tilbyr et historiserende og kontrastivt blikk på spørsmålet om synkront og diakront medansvar og kan belyse de divergerende synene på rett og urett da og nå.

• Hafnor, Johannes Fredrik (2026). Witnesses to History and Memory Practices: Documentary Films on the July 22, 2011 Terror Attack and Their Presentation in the Cultural Schoolbag Programme in Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjon av doktorgradsprosjekt

• Hafnor, Johannes Fredrik (2026). Kunst om 22. juli – hvordan kan dette resonnere hos de unge? [Journal]. periskop.no. doi: https:/periskop.no/kunst-om-22-juli-hvordan-kan-dette-resonnere-hos-de-unge/. Full text in Research Archive Show summary

  19. juli ble Matias Faldbakkens 22. juli minnesverk avduket: En opprettholdelse. 2000 mennesker har lagt ned 7000 av de 400 000 steinene som danner et gigantisk mosaikkbilde av en vadefugl. Vil verket makte å både gi lindring til de etterlatte, bearbeide et kollektivt traume og samtidig fortelle og forklare om terroren til nye og unge generasjoner?

• Hafnor, Johannes Fredrik (2026). Fagsamtaler om film i DKS 2026. doi: https:/www.kulturtanken.no/kalender/2026/fagsamtaler-om-film-i-dks-2026/. Full text in Research Archive Show summary

  Kulturtanken inviterer til årlige fagsamtaler med fylker, kommuner, nasjonale og regionale bransjeaktører, for å dele og diskutere spørsmål knyttet til film og DKS.

• Gjelsvik, Anne (2026). Filmforsker: Noe helt sentralt uteblir i debatten om "Affeksjonsverdi". [Journal]. Aftenposten. Full text in Research Archive Show summary

  Norges Oscar-håp er en krigsfilm, mener Trier-ekspert. Urimelig, sier Morgenbladet-redaktør Bernhard Ellefsen.

• Langås, Unni (2026). The war at sea. Scandinavian biographies on war sailors. Full text in Research Archive Show summary

  Scandinavian war sailors were civilian merchant mariners who played a crucial role in the Allied effort during World War II, transporting vital supplies globally under constant threat from enemy attacks. Although they represented the most significant contribution to the Allied victory, their efforts were not fully acknowledged as an important part of national WWII memory in Norway, Denmark or Sweden. In this paper, I discuss the different memory cultures in the three countries, before taking a closer look at one Danish and two Norwegian biographies on war sailors. From their postmemory perspective, the authors address the dramatic stories of their characters and the injustices they experienced and, not least, shed a critical light on the national memory cultures from which the war sailors were largely excluded.

• Hafnor, Johannes Fredrik (2025). Analysen: Henden – rekviem for en fotograf (2025). Montages.no. doi: https:/montages.no/2025/11/analysen-henden-rekviem-for-en-fotograf-2025/. Full text in Research Archive Show summary

  I Rune Denstad Langlos nye dokumentarfilm omtaler Harald Henden seg selv som en håndverker med kamera. Han dokumenterer det han ser. «Mitt navn skal være knyttet til sannhet», sier han. Fotografen skildret mennesker på sitt aller mest sårbare, i krig og katastrofer. Når Henden selv står ansikt til ansikt med døden, gjør han det med bemerkelsesverdig innsikt og en stor porsjon galgenhumor. Henden – rekviem for en fotograf er en rystende, men samtidig varm og oppløftende film.

• Hafnor, Johannes Fredrik (2025). Filmprek: Blücher. doi: https:/www.visitoestfold.com/event/filmprek:-bl%C3%BCcher/811284306/. Full text in Research Archive Show summary

  Fredrikstad kino inviterer til Filmprek med filmen "Blücher" torsdag 16. oktober kl. 18:00. Etter visningen blir det Filmprek med manusforfatter Axel Hellstenius, moderator er Johannes Hafnor. Blücher er et nervepirrende historisk drama om et avgjørende øyeblikk i Norges historie – og én manns modige valg da landet sto på randen av krig og okkupasjon.

• Gjelsvik, Anne (2025). Analysen: Affeksjonsverdi (2025) | Montages. Montages.no. Full text in Research Archive Show summary

  Joachim Triers filmer kretser alltid rundt det vi bærer med oss – minnene, relasjonene og stedene som former våre liv. Affeksjonsverdi er hans mest stillferdige og samtidig mest gjennomtrengende undersøkelse av hvordan fortidens spor fortsetter å virke i nåtiden.

• Langås, Unni (2025). Memories of World War II in Norwegian Fiction and Life Writing. doi: https:/www.mdpi.com/journal/humanities/special_issues/XFY8VKP3ZQ. Full text in Research Archive Show summary

  This Special Issue addresses representations of WW II memories in contemporary Norwegian literature, doing so with a comparative glance at tendencies occurring in the entire post-war era. Today, the primary witnesses are mostly gone, and new generations are facing a past they feel an urgent need to thematize. In fiction and life writing, new voices approach this critical phase in Norwegian history and its inherited master narrative from fresh angles and current interests. Informed by family experiences, national and international memory culture, as well as recent historiographic research, literary contributions offer new interpretations of war-time concerns and their post-war afterlife. Fiction which addresses historical experience is conventionally complete with references to real events and persons, thus implying a certain realism or trustworthiness. An important question is how this tension between the historical credibility and its aesthetical framing is shaped, and how the critics and readers respond to it. Another question concerns the changing norms that a comparative study of attitudes and opinions between past and present reveals. During times of occupation, unconventional relationships occur, and belongings (national, ethnic, gender) become powerful, even existentially decisive. The Special Issue will address these questions and offer comprehensive analyses of selected Norwegian WWII literature.

• Langås, Unni (2025). Nasjonens kropp. Samtiden. ISSN 0036-3928. 6, p. 48–55. Full text in Research Archive Show summary

  I artikkelen drøfter jeg måter å konstruere kropper på i en kontekst av krig. Jeg trekker inn Judith Butlers begrep "co-construction" og analyserer to romaner som i særlig grad synliggjør krigens og nasjonens betydning for denne dynamikken, nemlig Eirik Ingebrigtsens "Kvit bok, mørk vinter" og Kjersti Ericssons "Den hjelpsomme okkupanten".

• Langås, Unni (2025). Krigsseilere i norsk litteratur. Full text in Research Archive Show summary

  Det har skjedd store endringer i måten krigsseilerne fra andre verdenskrig blir husket på. Fra å være tilsidesatt og nedvurdert i mange år etter krigen, inntar de nå en viktig og ærerik posisjon i den nasjonale hukommelsen. I dette foredraget vil jeg kommentere sakprosa og skjønnlitteratur som markerer – og har bidratt til – denne utviklingen.

• Langås, Unni (2025). Krigsminner i norsk samtidslitteratur. Full text in Research Archive
• Lindøe, Siri Hempel (2025). Medias makt - våre minner? Hvordan har bildene fra frigjøringen i 1945 preget oppfatningen av andre verdenskrig i Norge? Full text in Research Archive

View all works in NVA