Kristian Nødtvedt Knudsen

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Fugli, Ida (2024). Forestillinger om køn, krop og subjektivitet - sårbarhed og risiko som performativ agens i en drama/teaterdidaktisk kontekst. In Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (Ed.), Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISSN 9788215065953. p. 211–228. Full text in Research Archive Show summary

  Kunstfagdidaktikk er en kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis der lærer/forskerposisjonen er skapende, medlærende og medforskende. Det er hovedargumentet i denne vitenskapelige antologien, der kunstfagdidaktikk forstås som en aktiv aktør i samfunnet og samtiden. Kunstfagenes tradisjoner og didaktikker blir dermed åpne for reforhandling. Målgruppen for boka er forskende lærerutdannere, lærere, kunstnere og studenter som er nysgjerrige på hvordan undervisning og forskning i og med kunstfag kan være en skapende, utforskende og performativ praksis i mulighetssøkende, kritisk og inkluderende endring. Redaktørene er Tone Pernille Østern, Helene Illeris, Kristian Nødtvedt Knudsen, Sofia Jusslin og Kari Holdhus. De har bakgrunn i kunstformene dans, visuell kunst, drama/teater, språk og litteratur og musikk, og er alle tverrkunstfaglig orientert. Både redaktører og forfattere, som er kunstnere, lærere, lærerutdannere og/eller barnehagelærerutdannere, har over tid vært med på å skape, forme, praktisere og artikulere kunstfagdidaktikk i norsk og nordisk kontekst. Med Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis argumenterer redaktører og forfattere for kunstfagdidaktikk som en praksis som blir til gjennom å aktivere kunstens formskapende tilbud og, som på sitt beste, tilbyr kunstneriske opplevelser.

• Slotterøy, Remi André & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2024). MDD læreren i et a/r/tografisk perspektiv: Kunstfagdidaktiske mulighetsrom i og gjennom et performativt møte med læreplanen i musikk, dans og drama. In Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (Ed.), Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISSN 9788215065953. Full text in Research Archive Show summary

  Kunstfagdidaktikk er en kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis der lærer/forskerposisjonen er skapende, medlærende og medforskende. Det er hovedargumentet i denne vitenskapelige antologien, der kunstfagdidaktikk forstås som en aktiv aktør i samfunnet og samtiden. Kunstfagenes tradisjoner og didaktikker blir dermed åpne for reforhandling. Målgruppen for boka er forskende lærerutdannere, lærere, kunstnere og studenter som er nysgjerrige på hvordan undervisning og forskning i og med kunstfag kan være en skapende, utforskende og performativ praksis i mulighetssøkende, kritisk og inkluderende endring. Redaktørene er Tone Pernille Østern, Helene Illeris, Kristian Nødtvedt Knudsen, Sofia Jusslin og Kari Holdhus. De har bakgrunn i kunstformene dans, visuell kunst, drama/teater, språk og litteratur og musikk, og er alle tverrkunstfaglig orientert. Både redaktører og forfattere, som er kunstnere, lærere, lærerutdannere og/eller barnehagelærerutdannere, har over tid vært med på å skape, forme, praktisere og artikulere kunstfagdidaktikk i norsk og nordisk kontekst. Med Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis argumenterer redaktører og forfattere for kunstfagdidaktikk som en praksis som blir til gjennom å aktivere kunstens formskapende tilbud og, som på sitt beste, tilbyr kunstneriske opplevelser.

• Østern, Tone Pernille; Jusslin, Sofia; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Illeris, Helene & Holdhus, Kari Mette (2024). Kunstfagdidaktikk som performativ undervisningspraksis. In Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (Ed.), Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISSN 9788215065953. p. 27–48. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapittelet skriver vi fram kunstfagdidaktikk som en performativ undervisningspraksis. Vi er interessert i de performative metodologiske og filosofiske tilnærmingene som har bidratt til endring innenfor både utdanning, kunstfelt og forskning de seneste årtiene (Anundsen og Illeris 2019; Arlander 2018; Aure 2013; Bayley 2018; Ceder 2015a, b; Gunnarson og Bodén 2021; Hasemann 2006; Illeris 2009; Jamouchi 2023; Murris 2022; Page 2020; A.-L. Østern og Knudsen, 2021; T.P. Østern et al. 2021; T.P. Østern, Dahl et al. 2024). Med performativ mener vi at didaktikken hele tiden er skapende, relasjonell og i prosess («becoming»). Fordi den hele tiden er i prosess, er den også destabiliserende: Dette er ikke en kunstfagdidaktikk som overfører kunnskap om kunstformene på en gitt og bestemt måte. I stedet er det en nysgjerrig kunstfagdidaktisk praksis som undersøker hva kunstfagdidaktikk kan bli og hvordan den kan være et inkluderende rom og engasjert i samfunnet av i dag. Slik kan kunstfagdidaktikk bli en aktiviserende, oppmerksom, mulighetssøkende, normkritisk, normkreativ, inkluderende og kunstnerisk praksis.

• Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (2024). Å forske med kunstfagdidaktikk. In Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (Ed.), Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISSN 9788215065953. p. 66–86. Full text in Research Archive Show summary

  Det sentrale omdreiningspunktet for dette kapittelet er å undersøke og formulere hvordan vi – forfatterne – forsker med kunstfagdidaktikk. I kapittelet undersøker vi tre sammenhengende spørsmål. Hva innebærer det a) å forske med kunstfagdidaktikk som en praksis? b) å forske og undervise med kunstfagdidaktikk som en kunstnerisk praksis? c) å teoretisere fra praksisen? Dette kapittelet bygger videre på kapittelet «Kunstfagdidaktikk som performativ undervisningspraksis» i denne antologien, der vi beskrev kunstfagdidaktikk som en performativ undervisningspraksis (Østern et al. under utgivelse). Vi formulerte vår forståelse om kunstfagdidaktikk som en praksis, det er noe vi gjør. Videre beskrev vi hvordan vi, med Karen Barad (2007) og Donna Haraway (2016), forstår performativitet som diffraktiv. Dette innebærer et relasjonelt syn på verden (ontologi), hvor «mennesker alltid allerede er på innsiden av, og alltid i prosess («becoming») gjennom relasjoner (jf. Barad 2007; Haraway 2016)» (Østern et al. under utgivelse). Læring, undervisning og forskning forstått som performative praksiser er med andre ord sammenfiltret og samskapende.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Fremtidens dramaturgi i didaktisk kontekst - læring i en senmoderne samtid, Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034042. p. 297–304. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Et møde med ”Cleos fremtid”: Teater som performativ læringsarena. In Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. p. 197–213. Full text in Research Archive
• Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt & Skregelid, Lisbet (2022). A/r/tografi som tilgang til udvikling af en sanselig bæredygtighedsdidaktik i kunstfagene. Nordic Journal of Art & Research (A & R). 11(1). doi: 10.7577/information.5067. Full text in Research Archive
• Østern, Anna-Lena & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Negotiating nomadic dramaturgies. In Østern, Anna-Lena (Eds.), Teaching and learning through dramaturgy Education as an artful engagement. Routledge. ISSN 9780367549084. p. 167–182. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Rasmussen, Bjørn K. (2021). Watch Out! Theatre Is Anywhere – Redistributing the Ethics of Arts Education and Applied Theatre. In Vuuren, Petro Janse Van; Rasmussen, Bjørn K. & Khala, Ayanda (Ed.), Theatre and Democracy: Building Democracy in Post-war and Post-democratic Contexts. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202711825. doi: 10.23865/noasp.135.ch01. Full text in Research Archive Show summary

  The intention with this study is to examine and develop the discourse of arts in education and applied drama/theatre in relation to democracy, in particular the concept of “post-democracy” (Crouch, 2004, 2016; Mouffe, 2009; Rancière, 1999; Swyngedouw, 2011). Post-democracy is a concept that holds a critical view on current societies, describing conditions of economic, ecological and social crisis including boredom, frustration, oppression, apathy, disillusion and violence. We have identified a few key characteristics and challenges within a post-democratic society, such as “consensus”, “fictionalization” and “paradoxicality”. In this chapter, we are interested to see how such characteristics may influence individual democratic life, and how drama/theatre in education can respond to those key characteristics and influences. We argue that such responses concern the working procedures and production formats, as well as the recognition of the social and political role of arts education. This relation of art and society asks for aesthetic platforms that allow young people to explore felt issues of (post-)democracy on the individual and/or the collective level. It furthermore asks for a social responsibility and an ethics which are autonomous to the critical, artistic participant, ethics perhaps different from the ethical expectations distributed by neoliberal society. This is shown by two cases of performance that also solve the potential relation and political role by blurring art and social activism.

• Østern, Tone Pernille; Jusslin, Sofia; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Maapalo, Pauliina & Bjørkøy, Ingrid (2021). A performative paradigm for post-qualitative inquiry. Qualitative Research. ISSN 1468-7941. doi: 10.1177/14687941211027444. Full text in Research Archive Show summary

  In this article, the authors explore and contribute to producing a performative research paradigm where post-qualitative as well as artistic research might dwell and breathe. Entering a thread of discussion that started with Haseman’s A manifesto for performative research in 2006, and building on their own friction-led research processes at the edges of qualitative research, the authors plug in with performativity, non-representational theories and methodologies, post-qualitative inquiry and post approaches. A performative paradigm for post-qualitative inquiry is proposed, where knowledge is viewed as knowledge-in-becoming as the constant creation of difference through researcher entanglement with the research phenomenon and wider world. A performative paradigm produces a space for movement, (artistic) freedom, (post-qualitative) experimentation and inclusion. A performative research paradigm also offers provocations that shake long-established notions about what research is and should be. Within a performative research paradigm, learning/be(com)ing/knowing is always in-becoming – as is the performative paradigm itself.

• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Kroppslig læring i digitale//analoge rom. In Østern, Tone Pernille; Bjerke, Øyvind; Engelsrud, Gunn Helene & Sørum, Anne Grut (Ed.), Kroppslig læring - perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215043708. p. 141–153. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapitlet bringer forfatterne kroppslig læring med inn i en digital samtid. Med utgangspunkt i begrepene digitale/analoge rom og nomadisk dramaturgi utforsker de nye måter å komponere undervisning og læring på i en skole- og utdanningskontekst. Med utgangspunkt i fire dramaturgiske øyeblikk viser forfatterne hvordan en dramaturgisk nomadisk tilnærming til kroppslig læring åpner opp for øyeblikk av kroppslige forstyrrelser i form av stopp-punkter, nølen og usikkerhet. Dette peker forfatterne på som øyeblikk som betyr en forskjell i læringshendelser. I kryssfeltet mellom en digital kontekst og en nomadisk dramaturgi tegnes konturene av et syn på kroppslig læring hvor man oppdager nye ting ved seg selv, andre og det man lærer noe om, gjennom åpnende perspektiver og nye måter å tenke-føle på (Massumi, 2008).

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Knudsen, Marianne Nødtvedt (2020). Indefra og udefra – serendipitet som kunstfagdidaktisk princip i teater bag murene. Journal for Research in Arts and Sports Education. 4(1), p. 115–130. doi: 10.23865/jased.v4.2453. Full text in Research Archive Show summary

  Udgangspunktet for denne studie skal findes i et kunstnerisk projekt med det norske scenekunst-kompagni Teater Bak Murene. I foråret 2019 arbejdede kompagniet med at udvikle forestillingen Innefra og Ut, som blev vist og udviklet sammen med indsatte i Trondheim Fængsel i forbindelse med dansefestivallen Multiplié. I vores undersøgelse af arbejdet med Innefra og Ut fokuserer vi på de kunstfagdidaktiske potentialer, som opstår i krydsfeltet mellem det kunstneriske udviklingsarbejde, deltagerne og publikums møde med forestillingen. I analysen gennemfører vi en fænomen-grafering (Juelskjær, 2019) af to hændelser fra forestillingen. Gennem fænomen-graferingen og begreberne serendipitet, som vi henter fra teaterteori, samt intra-aktion og agens (Barad, 2007; Juelskjær, 2019) åbner vi op for at bringe et væld af forbindelser, både af menneskelige og ikke-menneskelige karakterer, med ind i analysen af forestillingen. Hensigten med artiklen er at undersøge, hvordan serendipitet som kunstfagdidaktisk princip kan bringes med ind i udviklingen af- og mødet med en teaterforestilling.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Schofield, Daniel (2019). Performing literacy and social media. In Ragnarsdóttir, Ása Helga & Björnsson, Hákon Sæberg (Ed.), Drama in education. Exploring key research concepts and effective strategies. Routledge. ISSN 9780429464928. p. 22–35. doi: 10.4324/9780429464928-4. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter explores how drama in education can respond to the challenges posed by ‘new media practices’ in everyday life, in general, and by social media, in particular. Being able to perform and express oneself in social media and to reflect in diverse and varied ways is crucial in today’s media-dominated culture. However, engaging with social media requires the user to handle a high level of communicative complexity. Based on the analysis of two examples from a recent PhD project called #iLive (Knudsen, 2017), we intend to discuss how these challenges could invite drama educators to reconsider their conceptions of what drama education could be in the 21st century. By applying theory from both literacy and design-oriented scholars, we argue that one way of responding to a digital society’s complexity is knowingly accepting it. Rather than rejecting complexity and attempting to avoid it, the drama teacher can frame different forms of communication and create educational designs that embrace it, thus empowering students to deal with the complexity. Keywords: literacy, drama in education, social media, fiction

• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Maria Anna-Lena Viola (2019). Research through the gaze of the dramaturge: narratives from inside the artists' studio. In Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 9781138334878. p. 56–68. doi: 10.4324/9780429444159-5. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Krøgholt, Ida (2019). Revitalizing drama in education through fictionalization – a performative approach. In Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 9781138334878. p. 38–55. doi: 10.4324/9780429444159-4. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter explores how reality, inside and outside of the theatre, can be observed and performed through a specific communicative quality termed fictionalization. Fictionalization is a way of dealing with ‘the real’ as imagined and created rather than as a referential reality. This makes the term relevant in creative learning processes and in a variety of practices within art and education, where playing with the senses and challenging habitual perceptions is used. On the basis of two cases – a theatre performance and a drama in education design – we intend to analyse how fictionalization can expose a performative approach to education, and how it can subsequently contribute to the idea of learning as performative. By applying philosopher Jacques Rancière’s ‘aesthetic regime’ and theatre scholar Josette Féral’s concept of performativity to the cases, we aim to illuminate how fictionalization can provoke a governing way of sensing, and thus distribute a performative approach to meaning-making and learning processes. Key words: fictionalization, performativity, aesthetic regime, theatre, drama in education

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Dramafagets rolle i en digital læringskultur. DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 2-3, p. 24–33. doi: 10.18261/issn.2535-4310-2018-02-03-08. Full text in Research Archive Show summary

  Udgangspunktet for denne studie er hentet i et nyligt afsluttet doktorgradsprojekt ”#iLive – konturer af en performativ dramadidaktik i en digital samtid” (Knudsen, 2017a). I doktorgradsprojektet undersøgte jeg, hvordan det performative og digitale samfund kunne revitalisere dramadidaktik. Herunder hvilke læringsmuligheder som opstod i krydsfeltet mellem sociale medier og drama som læringsform. Min interesse i denne artikel er rettet mod nogle erfaringer, som jeg gjorde mig som forsker og dramapædagog, når jeg bevægede mig i krydsfeltet mellem sociale medier og dramadidaktik. Fælles for disse erfaringer var, at det jeg vil kalde en moderne dramapædagogisk didaktik blev udfordret i mødet med de sociale medier. Dette skete blandt andet i forbindelse med anvendelsen af dramatisk fiktion i en didaktisk kontekst. Spørgsmålet som jeg vil belyse i denne studie, er: Hvordan kan de sociale medier og en digital læringskultur føre dramadidaktisk tænkning mod en mere senmoderne forståelse af dramapædagogik i et komplekst samfund? I artiklen redegør jeg indledningsvis for en moderne dramapædagogisk didaktik, og efterfølgende forsøger jeg, med udgangspunkt i erfaringer fra mit doktorgradsprojekt at vise til, hvorfor en vending mod et senmoderne læringssyn kan være relevant for drama/teaterfaget. Gennem signalord, som er hentet fra ph.d.-afhandlingen; didaktik, digital læringskultur, og performativ læring, drøftes, hvordan en digital læringskultur kan revitalisere og re-kontekstualisere drama/teaterfaget i en digital samtid.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Forskeren som dramaturg – dramaturgi som refleksiv metodologi. Journal for Research in Arts and Sports Education. 2(1), p. 39–52. doi: 10.23865/jased.v2.1032. Full text in Research Archive Show summary

  Artiklens hensigt er at undersøge, hvordan dramaturgi som et teoretisk koncept (Pavis, 2014; Szatkowski, 2017) kan fungere som en metodologisk platform i relation til kunstbaseret forskning. I kunstbaseret forskning får forskeren mulighed for at antage en eksplorerende tilgang til forskningspraksissen samt anvende en bred vifte af forskningstilgange- og tematikker. Den kunstbaserede forsknings strategier kan gøre det udfordrende for kunstner-forskeren at navigere i et metodologisk krydsfelt, som i takt med flere og flere divergerende tolkninger bliver mere og mere komplekst. I denne artikel undersøges og præsenteres et forslag om dramaturgi som refleksiv metodologi. Jeg foreslår, at dramaturgi som refleksiv metodologi tilfører kunstner-forskeren et bredt tolkningsrepertoire, hvor dramaturgiske komponenter som divergens, fragmentering, transformering og flerstemmighed er styrende for den refleksive forskningsproces.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Challenging Fiction: Exploring Meaning-Making Processes in the Crossover Between Social Media and Drama in Education. International Journal of Education and the Arts. 19(1), p. 1–24. doi: 10.18113/P8ijea1901. Full text in Research Archive Show summary

  The aim of this study was to explore how meaning-making activity can be expressed and shaped in the crossover between drama in education and social media. This study concerns the use of empirical material from an educational drama project called #iLive, which was designed and implemented, on four different occasions with a total of 89 students from upper secondary schools in Norway in autumn 2015. The results indicated that operating in the crossover between drama and social media was a way of challenging the aesthetic qualities of drama in education. For instance, it was found that the way in which social media simultaneously frames several platforms for social interaction and blurs the boundaries between fiction and reality was different from working with fiction in relation to the teaching and learning of drama. Meaning-making processes in educational drama often tend to mediate through the vehicle of fiction by asking questions like what is the play really about? Such challenges, and the fresh IJEA Vol. 19 No. 1 - http://www.ijea.org/v19n1/ 2 questions that were raised as part of the project, led me to the philosopher Jacques Rancière’s “aesthetic regime” (2004) and his notion of dissensus. In the analysis, I adapted his theory as a theoretical framework for the discussion of how social media can revitalise the teaching and learning of drama. Based on this, I suggest that meaning-making processes in the crossover between drama and social media can be described as transformative, in that they redistribute and re-negotiate fragments of fiction or reality, and involve border-crossing activities between the notions of art and non-art.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2017). Performative læringsrum på digitale scener - dramadidaktik og sociale medier. Journal for Research in Arts and Sports Education. 1(1), p. 1–16. doi: 10.23865/jased.v1.482. Full text in Research Archive Show summary

  Skolens læringsrum er udfordret gennem de sociale mediers konstante tilstedeværelse. Det kan være vanskeligt for lærere at håndtere, hvordan de sociale og digitale rum kan integreres i undervisningen. Hensigten med studien er at undersøge, hvordan performative læringsrum opstår i mødet mellem dramadidaktik og sociale medier. Studien tager udgangspunkt i et undervisningsforløb, som blev designet og gennemført af forfatteren i løbet af efteråret 2015 med 89 gymnasieelever fra første til tredjeklasse i Trondheim. Forløbet tager udgangspunkt i to hovedspørgsmål: Hvem er du på de sociale medier og hvordan lever du med de sociale medier? Inspirationen til udviklingen af forløbet hentes fra et senmoderne og performativt syn på subjekt og erkendelse. I artiklen redegøres for de dramaturgiske principper som er tilstede i forløbet og efterfølgende bringes den dramaturgiske tænkning med ind i analysen af undervisningsforløbet. Afslutningsvis tegnes konturerne af de performative læringsrum, som opstår i krydsfeltet mellem dramadidaktik og sociale medier. Betegnelsen performative læringsrum er ikke et etableret begreb hverken i en dramadidaktisk eller kunstpædagogisk kontekst. Studien skal således også ses som et forsøg på at definere en sådan betegnelse.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). Social Media - A New Stage for the Drama Teacher. In Sæbø, Aud Berggraf (Eds.), International Yearbook for Research in Arts Education. AT the Crossroads of Arts and Cultural Education: Queries Meet Assumptions. Waxmann Verlag. ISSN 9783830934301. p. 205–2013. Full text in Research Archive Show summary

  This yearbook is the fourth in an annual series of publications by the International Network for Research in Arts Education (INRAE). INRAE aims to disseminate high quality internatio- nal research in arts education related to the implementation of UNESCO’s “Seoul Agenda: Goals for the development of arts education”. This yearbook re ects the growing practice around the world of interchanging the terms arts education and cultural education to such an extent that they may eventually be regar- ded as (nearly) synonymous. We question if there are di eren- ces, and how arts and cultural education may be interwoven in di erent regions of the world. With this in mind we want to reconsider fundamental questions of what arts education is about. Some authors write from a general, more global, perspec- tive, while others are concerned with challenges within one speci c art subject or with particular reference to developments in their own country. Overall, the articles analyse and discuss the possibilities and challenges of arts and cultural education around the world.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Sociale medier - en ny scene for dramapædagogen. DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 2015(3), p. 46–50. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Tone Pernille (2015). Rektor, kend din krop - med kroppen som et spejlbillede. In Emstad, Anne Berit & Angelo, Elin (Ed.), Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202482459. p. 84–95. Full text in Research Archive Show summary

  Kroppen arbejder og udtrykker sig hele tiden; når rektor orienterer sig, samarbejder, kommunikerer og kommer til indsigt, som resulterer i handling – af og til i hurtige processer. Derfor kan man heller ikke se på ledelse uden at røre ved kroppens betydning i ledelse. Når vi tager fat på kroppen i en ledelseskontekst, ønsker vi at sætte fokus på rektors dialog med sig selv og hvordan den opleves kropsligt. ’At lytte til mavefølelsen’, for eksempel, er et udtryk, som indikerer, at kroppen ofte ’fortæller’ noget, men som man har vanskeligt ved at forstå betydningen af. ’Mavefølelsen’ er et udtryk, som er vokset frem, fordi det som efterhånden manifesterer sig til klare tanker, beslutninger og valg, ofte starter med en kropslig fornemmelse – ’mavefølelsen’. Hensigten med dette kapitel er at ryste på begrebet ledelse og lade det omfavne et tydeligt kropsligt perspektiv, hvor også kundskab, indsigt, selvindsigt og kommunikation sker i kroppen. Ved at åbne op for at inkludere kroppen i ledelsessammenhænge, rustes rektor til at blive en mere lyttende, og dermed bedre, leder.

View all works in NVA

• Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (2024). Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISBN 9788215065953. 296 p. Full text in Research Archive Show summary

  Kunstfagdidaktikk er en kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis der lærer/forskerposisjonen er skapende, medlærende og medforskende. Det er hovedargumentet i denne vitenskapelige antologien, der kunstfagdidaktikk forstås som en aktiv aktør i samfunnet og samtiden. Kunstfagenes tradisjoner og didaktikker blir dermed åpne for reforhandling. Målgruppen for boka er forskende lærerutdannere, lærere, kunstnere og studenter som er nysgjerrige på hvordan undervisning og forskning i og med kunstfag kan være en skapende, utforskende og performativ praksis i mulighetssøkende, kritisk og inkluderende endring. Redaktørene er Tone Pernille Østern, Helene Illeris, Kristian Nødtvedt Knudsen, Sofia Jusslin og Kari Holdhus. De har bakgrunn i kunstformene dans, visuell kunst, drama/teater, språk og litteratur og musikk, og er alle tverrkunstfaglig orientert. Både redaktører og forfattere, som er kunstnere, lærere, lærerutdannere og/eller barnehagelærerutdannere, har over tid vært med på å skape, forme, praktisere og artikulere kunstfagdidaktikk i norsk og nordisk kontekst. Med Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis argumenterer redaktører og forfattere for kunstfagdidaktikk som en praksis som blir til gjennom å aktivere kunstens formskapende tilbud og, som på sitt beste, tilbyr kunstneriske opplevelser.

• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202763299. 363 p. Full text in Research Archive
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISBN 9781138334878. 202 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2026). Welcome to Arts in Action. doi: https:/www.artsymposium-uia.com. Full text in Research Archive
• Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (2025). Boklansering av "Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis" (red. Østern, Illeris, Nødtvedt Knudsen, Jusslin og Holdhus). Full text in Research Archive Show summary

  Kunstfagdidaktikk er en kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis der lærer/forskerposisjonen er skapende, medlærende og medforskende. Det er hovedargumentet i denne vitenskapelige antologien, der kunstfagdidaktikk forstås som en aktiv aktør i samfunnet og samtiden. Kunstfagenes tradisjoner og didaktikker blir dermed åpne for reforhandling. Målgruppen for boka er forskende lærerutdannere, lærere, kunstnere og studenter som er nysgjerrige på hvordan undervisning og forskning i og med kunstfag kan være en skapende, utforskende og performativ praksis i mulighetssøkende, kritisk og inkluderende endring. Redaktørene er Tone Pernille Østern, Helene Illeris, Kristian Nødtvedt Knudsen, Sofia Jusslin og Kari Holdhus. De har bakgrunn i kunstformene dans, visuell kunst, drama/teater, språk og litteratur og musikk, og er alle tverrkunstfaglig orientert. Både redaktører og forfattere, som er kunstnere, lærere, lærerutdannere og/eller barnehagelærerutdannere, har over tid vært med på å skape, forme, praktisere og artikulere kunstfagdidaktikk i norsk og nordisk kontekst. Med Kunstfagdidaktikk argumenterer redaktører og forfattere for kunstfagdidaktikk som en praksis som blir til gjennom å aktivere kunstens formskapende tilbud og, som på sitt beste, tilbyr kunstneriske opplevelser.

• Østern, Tone Pernille; Holdhus, Kari Mette; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt & Jusslin, Sofia (2024). Kunstfagdidaktikk som agentisk og oppmerksom aktør i og med verden. In Østern, Tone Pernille; Illeris, Helene; Knudsen, Kristian Nødtvedt; Jusslin, Sofia & Holdhus, Kari Mette (Ed.), Kunstfagdidaktikk som kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis. Universitetsforlaget. ISSN 9788215065953. p. 5–26. Full text in Research Archive Show summary

  Vårt hovedpoeng med denne boka er at kunstfagdidaktikk kan være en kunstnerisk, forskende og oppmerksom undervisningspraksis, og dermed en engasjert aktør i og med den verden vi er en del av. Vi utfordrer altså kunstfagdidaktiske ideer og praksiser som har hovedvekt på kunnskapsoverføring av bestemte teknikker eller estetikker. Et slikt syn på didaktikk holder kunstfagene konstante, der didaktikken handler om å tilpasse seg faget, og dermed også om å luke ut alle de som ikke kan eller vil tilpasse seg kunstfagene som formidling av forhåndsdefinert innhold. Vi foreslår i stedet et performativt syn på kunstfagene, altså at kunstfagene hele tiden må forstås som åpne og tilblivende i møte med ulike aktører og med verden. Kunstfagdidaktikk blir da undervisningspraksiser som forsøker å oppmerksomt lytte, åpne og trekke inn ulike elever, studenter og lærere i lærende, affektive og skapende prosesser. En forutsetning for boka er at vi ser kunstfagdidaktikk som didaktiske praksiser, ikke først og fremst som teoretisk refleksjon. Videre ser vi kunstfagdidaktikk som et transformativt og dynamisk begrep, som ikke kan settes i hva-hvordan-hvorfor-kategorier eller låses i allerede bestemte termer som innhold, mål, deltakerforutsetninger og lignende. En kunstfagdidaktiker interesserer seg altså for hvordan man kan åpne for læring og meningsskaping i, med eller gjennom kunstfag i praksis.

• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2024). Musikk, Dans, Drama - tverrkunstneriske praksiser og utdanningsdiskurser. Full text in Research Archive
• Kristensen, Jeppe; Knudsen, Kristian Nødtvedt & Fugli, Ida (2023). Performative anslag mod bacheloroppgaven. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Fugli, Ida (2023). Fluid: Negotiating limits-køn, ligestilling og krop i krydsfeltet med scenekunst og drama-og teaterfagdidaktik. Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). ForskerFokus: Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Presentasjon av publikasjonen Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge, Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2023). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Innledning. Kan kunstens betydning begrunnes? In Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. p. 10–28. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Cleos Fremtid. In Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. p. 183–195. Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Velkommen til boklansering: Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Full text in Research Archive
• Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn og unge. Full text in Research Archive
• Kristensen, Jeppe; Højholdt, Cleo & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Cleos fremtid. Uddrag fra samtale med CLeo Højholdt og Jeppe Kristensen. In Skregelid, Lisbet & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763299. p. 183–195. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2022). Drama Education in the 21st century – complex education for complex societies? (Keynote). Full text in Research Archive
• Bakke, Jannike Ohrem; Lindstøl, Fride & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Leder: Et temanummer om dramaturgi i didaktiske kontekster. Journal for Research in Arts and Sports Education. doi: 10.23865/jased.v5.3257. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2021). Den performative forsker og underviser - Hvordan kan man kan bringe performative tilnærminger med ind i både didaktisk arbejde og forskning? Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2020). SOSIALE MEDIER I EN DRAMA-/TEATERPEDAGOGISK KONTEKST. Full text in Research Archive
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Introduction. In Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 9781138334878. p. 1–8. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). ”From the Static Page to Corporal Experience - QRcodes as Performative Agents in Arts-Based Research”. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Østern, Maria Anna-Lena Viola (2019). Summary of the performative approaches. In Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (Ed.), Performative Approaches in Arts Education: Artful Teaching, Learning and Research. Routledge. ISSN 9781138334878. p. 193–196. Full text in Research Archive
• Rasmussen, Bjørn K. & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). The Role of Art in Education in a post-democracy. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Who are You on Social Media? How do You Live with Social Media? Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Dramafaget i en digital samtid – nye spilleregler for dramadidaktikeren? Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Læring med dybde - dramaturgiske indgange til langøktsundervisning. Full text in Research Archive
• Østern, Maria Anna-Lena Viola & Knudsen, Kristian Nødtvedt (2019). Dybde i læring gjennom performativ tilnærming - relasjonell og nomadisk dramaturgi. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2018). Dramadidaktik og sociale medier – uddannelse i det senmoderne samfund. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt & Schofield, Daniel (2018). SoMe eller SoWhat? DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). Social Media – A new stage for the drama teacher. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2016). "Sociale medier - en ny scene for dramapædagogen" (Keynote). Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Dramapedagogy, Social media and the Performative Society. In multimodal, design theoretic perspective. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Dramapedagogy, Social Media and the Performative Society. In a multimodal, design theoretic perspective. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2015). Reflections from the inside out - Teaching through the lenses of Longform improvisation. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2014). Mellom trygghet og Konflikt. [Journal]. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt (2014). Mod ensrettethed. DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. 51(01), p. 32–37. Full text in Research Archive
• Knudsen, Kristian Nødtvedt; Østern, Tone Pernille & Rasmussen, Bjørn K. (2017). #iLive konturer af en performativ dramadidaktik i en digital samtid. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232626755. Full text in Research Archive Show summary

  This Ph.D. thesis set out to explore how the performative and digital society can revitalise drama in education. Here, I try to adapt social media and its complex communicative strategies to ways of teaching and learning drama as well as to explore how such media can stimulate to a renewal of drama in education. Therefore, part of this Ph.D. project concerns an educational design project called #iLive, which was designed and implemented by the author along with students from upper secondary schools in Norway. This Ph.D. thesis consists of four articles and a meta-analysis called a mantle. The overall study is rooted in a performative, practice-led research paradigm, and the empirical material was generated from the practical work with the participants of #iLive, including video recordings, questionnaires and participant logs. This also included video recordings of my own research and developmental practice and the use of social media as a way to document and develop my own research practice during the four-year period. In this Ph.D. thesis, I argue that the use of social media in drama, as an educational context, challenges several areas of drama pedagogical thinking, for instance, in relation to the function of dramatic fiction and dramaturgy in drama processes. However, challenges also arise when the drama processes are set in an Aristotelian view of art. Based on my research, I suggest the outlines of a performative drama-process as one way of responding to the aforementioned challenges. The performative drama-process was inspired by Jacques Rancière’s aesthetic regime (2000/2012) and operates with an understanding of fiction and dramaturgy that manages the level of complexity connected to meaning-making process on social media and adapts it to the drama-process. Any attempt to revitalise or renew the ways of teaching and learning drama involves disturbing established opinions or views on what drama in education is. It entails a kind of criticism that points to the subject of drama in education itself. I believe that critical reflections can lead to a many-faceted attitude in terms of the subject of drama in education. This attitude requires a will to turn the focus on potential areas for the future development of drama in education. In my Ph.D. project, the performative and digital society was regarded as one such potential area.

View all works in NVA