Publications
-
Haaland, Hanne; Wallevik, Hege & Gjøsæter, Terje
(2026).
Gender Perspectives in Technology for Emergency Management – A Brief Systematic Literature Study.
Proceedings of the International ISCRAM Conference.
23.
doi:
10.59297/05vjmf77.
Full text in Research Archive
Show summary
What is the position of gender and intersectional analysis within ISCRAM's research community, and how has it developed over time? In this paper, we conduct a systematic literature review exploring the presence of gender perspectives and intersectionality in the ISCRAM digital library from 2004 to 2025, and we outline a research agenda based on our findings. Using the theoretical frameworks of feminist technoscience studies and intersectionality studies, we have categorised papers in the digital library. The identified articles fall into four categories, ranging from studies that treat gender as one of many variables for statistical purposes to papers offering a deeper analysis grounded in gender theory and intersectionality. Our analysis highlights growing momentum within the ISCRAM community to more fully integrate gender-sensitive perspectives, potentially aided by broader inclusion of social science scholars in the conference and its network.
-
Steen-Johnsen, Tale; Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2025).
Kvinnelige førsteamanuensers relasjon til og reorientering i arbeidet sitt etter sykmelding.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
49(3),
p. 103–115.
doi:
10.18261/tfk.49.3.2.
Full text in Research Archive
Show summary
I denne artikkelen setter vi søkelyset på hvordan et utvalg kvinnelige førsteamanuenser tenker om og reorienterer sitt arbeid etter en eller flere perioder med sykmelding. Problemstillingen i artikkelen er den følgende: Hva slags forhandlinger gjør kvinnelige førsteamanuenser i relasjon til eget arbeid i og etter en periode med sykmelding? Studien er basert på intervjuer med syv førsteamanuenser ved et ungt norsk universitet, og vi benytter Lauren Berlants teori om «ond optimisme» som sensitiverende begrepspar for å forstå førsteamanuensenes erfaringer. Vi viser at sykmelding oppleves som en eksistensiell erfaring som tvinger informantene til å finne nye måter å balansere arbeid og helse på, og vi kaller denne prosessen en «reorientering». Etter en slik opplevelse prioriterer deltagerne i studien verdier som de selv mener er viktige i arbeidet, og søker støtte fra kollegaer gjennom å vise ekthet og sårbarhet. Reorienteringen innebærer også en økt vektlegging av undervisning og studentkontakt samt en kritisk holdning til publisering og forskningssynlighet. Dette er verdier som noen av informantene ikke opplever at vektlegges i universitetets målesystemer. En reforhandling av slike verdier blir beskrevet av informantene som tungt og som et til tider eksistensielt arbeid som også kan trues av manglende lederstøtte og moralske anfektelser. Studien bidrar til synliggjøring av reorientering som en del av relasjonen til arbeidet i det neoliberale akademia etter sykmelding. Forskningen vi presenterer her, gir også innsikt i betydningen av kjønn i akademia og bidrar til en diskusjon om hvorvidt kvinner ofte må forhandle om sitt arbeidsforhold på måter som menn ikke må i samme grad.
-
Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege
(2025).
Professorpotensial? En nærstudie av en instituttleders «arbeid» for å bidra til førsteamanuensers professoropprykk ved Universitetet i Agder.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
49(2),
p. 55–68.
doi:
10.18261/tfk.49.2.2.
Full text in Research Archive
Show summary
I denne artikkelen gjør vi en nærstudie av en intervjusekvens med en instituttleder ved Universitetet i Agder. Vi utforsker hvordan hen blir oppmerksom på og vurderer førsteamanuenser hen mener har professorpotensial, og støtter opp under deres professorkvalifisering. Vi bringer dette «arbeidet» i dialog med andre data fra forskningen hen deltar i, og i dialog med andres forskning. Det gjør vi for å sannsynliggjøre at det nevnte arbeidet er preget av den intervjuede instituttlederens eget ståsted, men også av institusjonelle forhold – deriblant kjønnede forståelser og praksiser. Vi har brukt institusjonell etnografi i datautviklingen og analysen vår.
-
Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege
(2024).
Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
48(4),
p. 248–264.
doi:
10.18261/tfk.48.4.6.
Full text in Research Archive
Show summary
I overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I denne artikkelen utforsker vi forskningssamarbeidets gjøren ved hjelp av institusjonell etnografi og kvalitative intervjuer med oss forfattere og ni andre førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi legger aller mest vekt på å få frem våre vurderinger av hvorfor vi har inngått og inngår i forskningssamarbeid. Analysen vår viser hvordan forståelsen av idealakademikeren som internasjonal på bestemte måter preger vurderingene og valgene vi gjør og har gjort. Den synliggjør imidlertid aller mest valg og vurderinger som skyggelegges og potensielt fordreies av nevnte idealer – og som blant annet ser ut til å ha med kjønn å gjøre. Slik synliggjøring kan bidra til økt bevissthet og diskusjon om etablerte forståelser og idealer i akademia og til økt verdsetting av og rom for mangfold i akademisk virke. Dette mangfoldet faller ofte i skyggen av tallmessig kjønnsbalanse eller mangfold blant ansatte langs andre anerkjente sosiologiske kategorier, og er truet.
-
Magnussen, May-Linda; Alasow, Mona; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2023).
Realitetsorientering? Kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn i Agder.
In Vadum, Kristoffer; Grødum, Kjetil & Olsen, Thomas (Ed.),
Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202825812.
p. 185–208.
Full text in Research Archive
Show summary
Tittelen på denne antologien – Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: Fra 1860 til i dag – bærer bud om et kritisk perspektiv på hvordan samfunnet på Agder har behandlet folk som avviker fra vedtatte normer og forventninger. Samtidig anlegges et historisk perspektiv på hvordan samfunnet har søkt etter løsninger som balanserer hensynet til enkeltindividets autonomi og verdighet med behovet for å opprettholde orden, konformitet og normer for individuell deltakelse i samfunnet.
I det innledende kapitlet setter Kjetil Homane Grødum bokas emne inn i en større sammenheng. Anne Mette Seines gir innblikk i den tidlige perioden i omsorg og behandlinger av psykiske lidelser på Agder. Thomas Olsen tar for seg debatten rundt institusjonaliseringen av fattigomsorgen i Halse og Mandal rundt århundreskiftet 1900. Thomas V.H. Hagen setter etableringen av en sørlandsk krets av Norges Vanførelag inn i en større historisk sammenheng, mens Dag Hundstad bidrar til å skrive skeive stemmer inn i den regionale historien. Deretter gransker Kristoffer Vadum de lokale medienes dekning av Folkebevegelsen mot innvandring i arendalsområdet mellom 1987 og 1991. Monika K. Håland undersøker hvordan motstanden mot den samme folkebevegelsen resulterte i etableringen av landets første antirasistiske sone i Arendal i 1988. Avslutningsvis undersøker Solveig Hessaa-Szwinto rasisme mot personer med østasiatisk opprinnelse i lys av begrepet interseksjonalitet, mens May-Linda Magnussen, Mona Alasow, Hanne Haaland og Hege Wallevik tar for seg kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn på Agder.
Denne antologien retter seg mot forskere og studenter innen ulike fagfelt, men kan også være av interesse for alle som ønsker å forstå hvordan utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt har formet og fortsetter å påvirke vårt samfunn.
-
Korsvik, Valerie-Peggy Immy; Shults, Lee Michael; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2023).
Citizen Initiatives for Global Solidarity (CIGS), Frontier Africans, and Experiences of Translocal Networking.
In Haaland, Hanne; Kinsbergen, Sara; Schulpen, Lau & Wallevik, Hege (Ed.),
The rise of small-scale development organisations: The emergence, positioning and role of citizen aid actors.
Routledge.
ISSN 9781032132327.
Full text in Research Archive
-
Kinsbergen, Sara; Haaland, Hanne; Schulpen, Lau & Wallevik, Hege
(2023).
The Articles of Faith of Citizen Aid Actors–between Dreams and Realities,
The Rise of Small-Scale Development Organisations: The Emergence, Positioning and Role of Citizen Aid Actors.
Routledge.
ISSN 9781032132327.
Full text in Research Archive
-
Frydenlund, Erika; Haaland, Hanne; Padilla, Jose J & Wallevik, Hege
(2023).
Citizen Initiatives in Humanitarian Aid: Lesvos, Greece as a Case in Bottom-Up Humanitarian Assistance Mobilization,
The Rise of Small-Scale Development Organisations: The Emergence, Positioning and Role of Citizen Aid Actors.
Routledge.
ISSN 9781032132327.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne; Shults, Lee Michael & Wallevik, Hege
(2023).
Citizen Initiatives for Global Solidarity (CIGS) as new development actors in Norway - an exploration of how and why they emerge,
The Rise of Small-Scale Development Organisations: The Emergence, Positioning and Role of Citizen Aid Actors.
Routledge.
ISSN 9781032132327.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne; Lund, Rebecca Waters Boldsen; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2022).
Professorkvalifiseringens affektive økonomi. Styring, følelser og motstand.
In Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Ed.),
Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245044102.
p. 171–193.
doi:
10.55669/oa160809.
Full text in Research Archive
-
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2021).
Ulike måter å «sikre sted»: flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge.
In Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Ed.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
doi:
10.18261/9788215042961-2021.
Full text in Research Archive
Show summary
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2021).
Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen.
In Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Ed.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
doi:
10.18261/9788215042961-2021.
Full text in Research Archive
Show summary
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
Frydenlund, Erika; Padilla, Jose; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2020).
The Rise and Fall of Humanitarian Citizen Initiatives: A Simulation-Based Approach.
Lecture Notes in Computer Science (LNCS).
ISSN 0302-9743.
12268,
p. 255–265.
doi:
10.1007/978-3-030-61255-9_25.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne; Wallevik, Hege; Frydenlund, Erika & Padilla, Jose J
(2020).
Modelers and Ethnographers as Co-Creators of Knowledge: Do We Belong Together?
Proceedings of the International ISCRAM Conference.
p. 1113–1121.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2020).
Beyond crisis management? The role of Citizen Initiatives for Global Solidarity in humanitarian aid: the case of Lesvos.
In Fechter, Anne Maike & Schwittay, Anke (Ed.),
Citizen Aid and Everyday Humanitarianism.
Routledge.
ISSN 9781003029090.
Full text in Research Archive
-
-
Salimi, Khadijeh; Frydenlund, Erika; Padilla, Jose J; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2019).
How does humanitarianism spread? Modeling the origins of citizen initiatives through norm diffusion.
Winter simulation conference : proceedings.
ISSN 0891-7736.
2018-December,
p. 33–44.
doi:
10.1109/WSC.2018.8632287.
Full text in Research Archive
-
-
Curwen, Naomi; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2019).
The potential of Institutional Ethnography in Norwegian development research and practice: Exploring child marriage in Nepal.
In Lund, Rebecca & Nilsen, Ann Cristin (Ed.),
Institutional Ethnography in the Nordic Region.
Routledge.
ISSN 9780367030353.
Full text in Research Archive
-
Padilla, Jose J; Frydenlund, Erika; Wallevik, Hege & Haaland, Hanne
(2018).
Model co-creation from a modeler?s perspective: Lessons learned from the collaboration between ethnographers and modelers.
Lecture Notes in Computer Science (LNCS).
ISSN 0302-9743.
10899 LNCS,
p. 70–75.
doi:
10.1007/978-3-319-93372-6_8.
Full text in Research Archive
-
Magnussen, May-Linda; Lund, Rebecca Waters Bolden & Wallevik, Hege
(2018).
Et kjønnet rom for akademisk skriving. Den vitenskapelige publiseringens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
42(1-2),
p. 85–103.
doi:
10.18261/issn.1891-1781-2018-01-02-06.
Full text in Research Archive
Show summary
I denne artikkelen bruker vi institusjonell etnografi til å utforske kvinnelige førsteamanuensers arbeidshverdager og forskningskarrierer ved Universitetet i Agder (UiA) og hvordan disse erfaringene er sosialt organiserte og kjønnede. Vi retter særlig fokus mot en utbredt utfordring med å finne/skape rom for akademisk skriving. Vi viser hvordan kvinnenes «sakte karrierer» er et resultat av et vell av sosialt koordinert «virksomhet» (Smith 2005) som kan forstås som viktig og riktig, både for kvinnene og folk rundt dem, for UiA og for samfunnet for øvrig. Vi viser hvordan kjønnede idealer som brukes lokalt ved UiA inngår i trans-lokale relasjoner. Disse idealene former kvinners hverdager og forskerkarrierer ved og bortenfor UiA. De former deres rom for akademisk skriving, men også nødvendigheten av å skaffe seg slikt rom.
-
-
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2016).
Comparative reflection.
In Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Ed.),
Applied social science research in a regional knowledge system.
Routledge.
ISSN 9781472487827.
p. 127–140.
Full text in Research Archive
-
Cruickshank, Jørn & Wallevik, Hege
(2016).
Power and knowledge.
In Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Ed.),
Applied social science research in a regional knowledge system.
Routledge.
ISSN 9781472487827.
p. 157–171.
Full text in Research Archive
-
-
-
Baker, Jonathan; Wallevik, Hege; Bouju, Jacky & Bruijn, Mirjam de
(2007).
Changing life worlds and contested space: A discussion of seclusion practices among the Iraqw of Northern Tanzania,
Social Violence and Exclusion.
LIT Verlag.
p. 133–147.
Full text in Research Archive
Show summary
The focus of this paper is a discussion of the Iraqw ethnic group in northern Tanzania. The discussion concerns the cultural practice of meeta, which refers to a set of seclusion practices employed by the Iraqw. In this paper we discuss different understandings of these cultural practices. It reveals how meeta can be understood from a western perspective, and thus understood as social violence. On the other hand, the paper presents an interpretation of meeta as seen from an Iraqw perspective where these seclusion practices are seen more as a set of regulations protecting Iraqw communities from harmful influences. Thus, the paper deals with the contested meanings of this cultural practice and how the Iraqw people live with these contested meanings. Data were collected from the small, but important, town of Mbulu and three surrounding rural locations in Mbulu District in the newly-created Manyara Region.
-
Baker, Jonathan & Wallevik, Hege
(2003).
Poverty and Wealth at the Rural-Urban Interface: An Actor-Centred Perspective from Northern Tanzania.
Environment & Urbanization.
ISSN 0956-2478.
15(2),
p. 229–248.
Full text in Research Archive
View all works in NVA
-
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda; Wallevik, Hege & Frykman, Maja
(2021).
Ulike måter å "sikre sted": flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge.
In Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Ed.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
p. 180–202.
doi:
10.18261/9788215042961-2021.
Full text in Research Archive
Show summary
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2021).
Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen.
In Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Ed.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
p. 87–108.
doi:
10.18261/9788215042961-2021.
Full text in Research Archive
Show summary
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
-
-
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Frivillig sektor som inngangsport til det norske.
In Johnsen, Berit Eide (Eds.),
På vandring og på flukt. Migrasjon i historisk perspektiv.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202574130.
p. 183–205.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Citizen Initiatives in the Midst of a Refugee Crisis: The
Case of Lesvos Hanne Haaland, University of Agder;
Hege Bergljot Wallevik, University of Agder.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Citizen Initiatives in the Midst of a Refugee Crisis: exploring the case of Lesvos through institutional ethnography.
Full text in Research Archive
-
-
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2015).
Not famous, but good hearted. A typology of home-made aid initatives in Norway.
Full text in Research Archive
-
Wallevik, Hege
(2014).
Researching gender in Zanzibar Town: On the importance of interdependency and the difficulty of exporting an ideal of independence.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
The accidental aid worker. Spotlight presentation on what is happening on personalised aid in Norway.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Restating the obvious? On the importance of experience, patience and comparative reflection in ethnographic knowledge production.
Full text in Research Archive
Show summary
Long-term anthropological fieldwork employing participant observation in far-away distant
places provides researchers with an extensive experience as well as an embodied knowledge
on being “the outsider. Potentially limited language skills or lack of experience with how
language also reflects context, as well as limited knowledge about cultural codes of behavior
contributes to a situation where the fieldworker for a long time will be seen as an outsider by
the community she is trying to study. As a consequence, she will also experience what it feels
like to be in the periphery of local happenings and understandings. Working ones way into the
unknown; getting rid of own preconceptions and opening up for an exploration of the life
worlds of others demands patience, time and reflexivity. It also demands the ability to cope
with “being in nothingness” for quite some time. Hanging around, taking part of and informally
being with is a “being in the world” that in the end will give researchers the skills that enable
them to manoeuvre within the lifeworlds they explore. Such an immersion into lifeworlds -
understanding things from within, also gives researchers a competence in comparative
reflection. In this paper we focus on the experiences contained through long term fieldwork
and how this knowledge can be utilized in exploring diaspora milieus. With a particular
emphasis on experience, patience and comparative reflection in ethnographic knowledge
production we discuss ways into achieving increased understanding of the double contexts
that people in diaspora milieus live and enact.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
The South in the North”: How Ethnographic Field Work and a Broader Understanding of Development Studies can Contribute to the Norwegian Integration Debates.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
“Home-Made Aid” in Norway: Power and Resistance Across the North-South Span.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Personalised aid in Norway: Spotlight presentation from Norway.
Full text in Research Archive
Show summary
In a Scandinavian context, civil society organisations have played an important part in development aid. The NGO sector in Norway has grown substantially since the mid-eighties as they have served as a tool for the state in reaching civil society in developing countries. Moreover, the NGOs have served as a tool for channelling the Norwegian popular engagement. However, the growth of the NGO sector has also led to an increased bureaucratization and professionalization, making critics claim that the NGOs have lost their flexibility and ability to mobilise and reach their target groups. More importantly, such a bureaucratization seems to leave limited room for popular engagement beyond mere financial contributions. The result is a new actor on the scene – the privatized, personalised aid actor, of which we have limited knowledge. These new actors also work towards civil society development in the South, but are not constrained by the same bureaucracy as the established NGOs. Rather, there is no control with their activities and overall approach and strategies for doing development. The entrance of the new actors raises many questions; why do such initiatives emerge, and what motivates them? Are existing civil society organisations restraining rather than facilitating popular engagement? Has the real popular-engagement increasingly moved on to a more personalized “do-it-yourself” type of aid? How does this new phenomenon change the aid scenery in Norway and more importantly, what are the consequences of their presence and practices in the South? In what way do these new actors reflect notions of symmetrical relationships with ideas of partnerships, equality and questions of contextual applicability? The presentation explores the questions above and present findings from an on-going research project on personalized aid in Norway.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Accidental Aid Workers, Aid Entrepreneurs and the “Warm Hearted”: A Typology of Personalised Aid Initiatives in Norway.
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2013).
A new development actor with old notions of aid? Personalised aid actors entering the civil society arena in Norway and the Global South.
Full text in Research Archive
Show summary
In a Scandinavian context, civil society organisations have played an important part in development aid. The NGO sector in Norway has grown substantially since the mid-eighties as they have served as a tool for the state in reaching civil society in developing countries. Moreover, the NGOs have served as a tool for channelling the Norwegian popular engagement. The engagement of civil society both in Norway and in recipient countries (“people to people”) has however been an important dimension of Norwegian development policy, and towards this end NGOs have received generous state funding The funding has been so substantial as to make some critical question of the degree of “folk”-involvement and the autonomy of the NGOs as they are accountable to public policy criteria (Tvedt, 1998). The criteria for funding are increasingly professionalized in terms of issues such as financial transparency, avoidance of dependency, local ownership of development, economic and environmental sustainability and the like. If established NGOs are being held artificially alive by state subsidies (Tvedt, 2007), has the real popular-engagement increasingly moved on to a more personalized “do-it-yourself” type of aid? Is the bureaucratization of NGOs an important backdrop for the new trend of personalized aid giving, where individuals are allowed to engage in projects that are not subject to bureaucratic regulations and rules and where personalized relationships between donor and recipients play an increasingly important part?
The growth of the NGO sector has led to an increased bureaucratization and professionalization, making critics claim that the NGOs have lost their flexibility and ability to mobilise and reach their target groups. More importantly, such a bureaucratization leave limited room for popular engagement beyond mere financial contributions. The result is a new actor on the scene – the privatized, personalised aid actor, of which we have limited knowledge. By personalized aid we refer to development projects which are run by individuals (one or more) in the North and that are based on established resource flows between these individual givers in the North and their receivers in the South. These initiatives can range from being loosely organized and run in an ad-hoc manner on a part-time basis to more structured initiatives with a more permanent set up run more on a full time basis. However, it does not include organizations which are formally registered as NGOs, foundations or other. The new actors also work towards civil society development in the South, but are not constrained by the same bureaucracy as the established NGOs. Rather, there is no control with their activities and overall approach and strategies for doing development. The norm for working with civil society organisations across the North –South divide has been characterised by ideas of partnerships, equality and questions of contextual applicability, reflecting notions of symmetrical relationships. The entrance of the new actors raises the following questions; why do such initiatives emerge, and what motivates them? Are existing civil society organisations restraining rather than facilitating popular engagement? How does this new phenomenon change the aid scenery in Norway and more importantly, what are the consequences of their presence and practices in the South. The paper explores the questions above and present findings from an on-going research project on personalised aid.
-
Haaland, Hanne; Ryen, Anne & Wallevik, Hege
(2013).
My life is part of it: Articulating the silenced work of female ethnographers.
Full text in Research Archive
Show summary
This paper discusses the complexities and quandaries of ethnographic work when aiming at understanding networks and reciprocity in the South. As always, if we are to understand such relationships from within, there is a need, as researchers, also to get involved and to participate in them. Thus, this paper focuses on the level of involvement and the personal implications of this approach. For decades ethnographers have discussed, worried about as well as indulged into, the interactional issues in the field. However, they have also tended not to articulate how the ethnographers` personal life may co-shape the conduct of research as well as the text. From a feminist perspective we claim that getting immersed also implies challenging the boundaries between the western conception of the private and the public of ethnographic work as reflected in the discussion of contemporary codes of field conduct. We claim that resistances and invitations present stories about the organizations and com
munities themselves. Drawing on our cross-cultural ethnographic experiences, we argue that ethnographers should articulate these stories as they expose values and interests of the actors, both ties and conflicts. Our focus is with the first phase when entering the field. We draw on data from our respective projects,- our ways into a small-scale female network for income-generation in Zanzibar Town, the entry into a larger male Asian business network in East-Africa, and third, the entrance into networks and relationships in a Mozambican village context.
-
-
Ryen, Anne; Haaland, Hanne Sortevik & Wallevik, Hege
(2013).
My life is part of it: Articulating the silenced work of female ethnographers.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
Ryen, Anne; Haaland, Hanne; Temba, Eulalia & Wallevik, Hege
(2012).
Doing being us. Some critical reflections on collaboration in North-South research.
Full text in Research Archive
-
-
Haaland, Hanne Sortevik; Wallevik, Hege & Jøssang, Asle
(2012).
Starten på en analyse av privatisert bistand: «Hvorfor, hvordan og ideer om utvikling».
Full text in Research Archive
-
Haaland, Hanne Sortevik; Wallevik, Hege & Jøssang, Asle F.
(2012).
Om å «gjøre godt»: en introduksjon til forskning på fenomenet privatisert, individualisert bistand.
Full text in Research Archive
-
Wallevik, Hege
(2012).
Resisting generalized interpretations: How a phenomenological approach enrich gender and development debates within the wider development discourse.
Full text in Research Archive
-
-
Wallevik, Hege
(2012).
The complexity of generalistaion: A phenomenoloigical approach to economic affairs among women in Zanzibar Town.
Full text in Research Archive
-
Wallevik, Hege
(2012).
Antropologiske innganger: Presentasjon av et Bachelorarbeid på tradisjonelt helsesystem i Tanzania.
Full text in Research Archive
-
-
-
Baker, Jonathan & Wallevik, Hege
(2002).
Small-scale urbanization as a major global process: Changing economic and gender relations among the Iraqw in the town of Mbulu, northern Tanzania.
Full text in Research Archive
Show summary
Specifically, the paper addresses a number of inter-related issues including the following: Mbulu can be considered as a 'node of economic and social opportunity' and despite its small size is an important central place providing a range of goods and services for a large surrounding rural hinterland, as well as its own population. The paper will discuss Mbulu's role as a dynamic centre and this will be illustrated by some case studies of female and male entrepreneurs. The town of Mbulu and surrounding villages are characterized by striking socio-economic differentiation. Despite the presence of a rural and urban elite, many urban and rural people are poor. The discussion will address the issue of how the poor survive and will include particularly female-headed households and those headed by the elderly. The town of Mbulu does not exist in an economic or spatial vacuum. Consequently, the discussion will also focus on the kinds of links and interaction that Mbulu has with three selected surrounding villages. Specifically, the issue of the migration to town of young unmarried village women is discussed, as well as the complex reasons behind this migration. Despite the apparent acceptance of the Catholic religion (evidence of an earlier period of globalization) on the part of many rural and urban Iraqw, the fact remains that below this veneer of imported dogma, traditional beliefs are strongly adhered to, and condition Iraqw economic and social behaviour. The discussion will address the issue of syncretism in the changing urban context of Mbulu, as well as sorcery as it relates to successin business.
-
Wallevik, Hege & Wallevik, Hege
(2013).
The complexity of generalisation: a phenomenolgical approach to women and their economic affairs in Zanzibar Town.
Norges miljø og biovitenskapelige universitet.
Full text in Research Archive
-
Baker, Jonathan & Wallevik, Hege
(2002).
The Local Government Reform Process in Tanzania: Towards greater interdependency between local government and civil society at the local level?
NORCE Research AS.
ISSN 9788276020762.
Full text in Research Archive
Show summary
This report deals with aspects of the relationship between local government and civil society in Tanzania. The report focuses on the ongoing local government reform process and presents a discussion of the reformed local government structure. The report addresses a number of issues regarding the link between the reforms and their implications for civil society. However, the central issue is whether the reforms enhance the development possibilities for civil society through a process of local democratisation.
-
View all works in NVA
Published
Apr. 16, 2024 10:46 AM
- Last modified
Apr. 16, 2024 10:46 AM
