Publications
-
-
Angel, Bjørn Øystein & Blekesaune, Morten
(2016).
Flyttinger i barnevernet
En forløpsanalyse av administravtive data.
In Trysnes, Irene & Eide, Solveig Botnen (Ed.),
Sosionomutdanning på Sørlandet : festskrift ved 25-årsjubileet høsten 2016.
Portal forlag.
ISSN 9788283141030.
p. 48–63.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2016).
Client Self-Management: Promoting Self-Help for Parents of Children in
Foster-Care.
The British Journal of Social Work.
ISSN 0045-3102.
46(4),
p. 1027–1043.
doi:
10.1093/bjsw/bcv025.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein & Blekesaune, Morten
(2015).
Placement characteristics and stability: a longitudinal analysis of Norwegian children in foster homes.
Child & Family Social Work.
ISSN 1356-7500.
22(1),
p. 236–245.
doi:
10.1111/cfs.12223.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2014).
Fagutvikling som en myndiggjøringsprosess.
In Nordstoga, Sigrid & Grønningsæter, Arne Backer (Ed.),
Det kommunale barnevernet i utvikling - et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245016062.
p. 163–184.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2014).
Foster Children's Sense of Sibling Belonging: The Significance for Biological and Social Ties.
Sage Open.
4.
doi:
10.1177/2158244014529437.
Full text in Research Archive
Show summary
This article analyzes children’s experiences and their perceived sense of belonging to brothers and sisters to assess the significance of social and biological ties for developing identity. Specifically, this article aims to highlight the significance of siblings for children moving from homes to foster homes and back to their original homes again. Most children participating in this study emphasized the continuity of biological relations with their siblings as important for their identity and sense of belonging. At the same time, social ties to both siblings and foster siblings had significance for their perception of themselves. A sense of belonging and identity are, thus, shown to develop in relation to both biological siblings and foster siblings.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2013).
Children and Explorations of Self-Perception: Life Stories Related to Moves Between Home and Foster Home.
Social Work & Society.
11(1).
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein & Grønningsæter, Arne Backer
(2013).
Miljøterapeutteam som skreddersøm i barneverntjenesten?
Tidsskriftet Norges Barnevern.
ISSN 0800-1014.
90(4),
p. 196–211.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2012).
Kurs som trening i selvstyringen av foreldre med barn i fosterhjem.
Barn – forskning om barn og barndom i Norden.
ISSN 0800-1669.
30(4),
p. 73–87.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2012).
Barns selvoppfatningsarbeid. Livshistorier om flyttinger mellom hjem og fosterhjem.
Barn – forskning om barn og barndom i Norden.
ISSN 0800-1669.
30(3),
p. 57–70.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2011).
Kurs til foreldre med barn i fosterhjem - en selvstyring av foreldre?
Tidsskriftet Norges Barnevern.
ISSN 0800-1014.
88(3),
p. 128–144.
Full text in Research Archive
Show summary
I denne artikkelen presenteres resultatene fra en kvalitativ studie av foreldres utbytte av kurs til foreldre med
barn i fosterhjem. Deltakerne beskriver endringer som har skjedd i deres livssituasjon, og hva de erfarte som
nyttig i deltakelsen på kurset. Kursdeltakerne har erfart økt selvtillit og kan se barnet sitt i et annet lys. Dette
analyseres ut fra Foucaults perspektiver på makt.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2011).
Hvordan skapes og opprettholdes tvang? – en analyse av barns flyttinger til fosterhjem og hjem igjen.
Barn – forskning om barn og barndom i Norden.
ISSN 0800-1669.
p. 87–104.
doi:
10.5324/barn.v29i1.4180.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2010).
Barnet som aktør og kunnskapsbærer -en utfordring for barnevernets profesjonelle ekspertise.
Tidsskriftet Norges Barnevern.
ISSN 0800-1014.
87(3),
p. 140–151.
Full text in Research Archive
Show summary
I de senere årene er det blitt mer og mer aktuelt å anse barn som en kompetent aktør i eget liv, også innen barnevernet. Dette er i tråd med FNs barnekonvensjon og nyere forskning om barn og barndom. Det vil si at barnet blir sett på som ekspert i eget liv på samme tid som barnevernet med sin profesjonelle ekspertise har kompetanse til å bestemme og vite hva som er best for barn. Hva innebærer dette og hvordan kan vi forstå forholdet mellom barnet som aktør og kunnskapsbærer sett i forhold til barnevernets profesjonelle ekspertise? Det hevdes at den profesjonelle ekspertisen skal baseres på det best mulig tilgjengelige vitenskaplige grunnlag, sammen med profesjonsutøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukerens preferanser og med kontekstuelle hensyn. Spenningen mellom barnevernets profesjonelle ekspertise og nyere syn på barn og barndom er tema i denne artikkelen. During recent years, it has become more and more common to consider children as competent participants in their own lives, also in the child protective services. This agrees with the UN Convention on the Rights of the Child and more recent research on children and childhood. That is to say that the child is seen as the expert on his own life, at the same time as the child protective services with their professional expertise have competence to say what is best for children. What does this imply and how can we understand the relation between the child as active participant and knowledge holders, seen in relation to the child protective services? professional expertise? It is claimed that the professional expertise should be based on the best possible available scientific grounds, together with the professional worker?s experiences, critical and ethical considerations, the user?s preferences and with contextual considerations. Finally, the tension between the child as expert and the child protective services professional expertise is discussed.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2005).
Aggression Replacement Training (ART). En utfordring for praksisfeltet.
Tidsskriftet Norges Barnevern.
ISSN 0800-1014.
82(4),
p. 3–13.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2004).
Barnevern og sosialt arbeid. Kunnskap og menneskesyn i evidensbaserte programmer.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
ISSN 1503-6707.
1(3),
p. 24–34.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2003).
Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer og menneskesyn i sosialt arbeid.
Nordisk sosialt arbeid.
ISSN 0333-1342.
p. 66–72.
Full text in Research Archive
View all works in NVA
-
Angel, Bjørn Øystein
(2007).
Det vanskelige foreldreskapet : en studie av foreldre somhar deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem : deres egenopplevelse av sitt foreldreskap i møte med barnevern og fosterhjem : et bidrag til barnevernets diskusjoner om foreldreskap.
Universitetet i Agder.
ISBN 9788271176044.
86 p.
Full text in Research Archive
Show summary
Regionalt Fosterhjemsarbeid, avd. Kristiansand, Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Sør gjennomførte et kurs til foreldre med barn i fosterhjem vinteren 2006. Studien Det vanskelige foreldreskapet er blitt til ved at Regionalt fosterhjemsarbeid (Bufetat), avd. Kristiansand, henvendte seg til PRAXIS ? Sør/ Høgskolen i Agder v/ Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag og ba om bistand til en oppsummering av foreldrenes opplevelse av egensituasjon og hvordan de har opplevd å delta på kurset. Studiens problemstillinger er, Hvordan presenterer foreldre som har deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem sin situasjon? Hvordan presenterer foreldre med barn i fosterhjem sitt foreldreskap i møte med barnevernet og fosterhjemmet? Det empiriske materialet består av intervjuer med 6 mødre og 3 fedre hvor en mor og en far var par. Til sammen hadde disse foreldrene 15 barn, 5 gutter og 10 jenter plassert i barnevernets regi, i tilegg hadde de 4 hjemmeboende barn. Informantene deles innledningsvis i tre kategorier alt etter hvordan de opplever sitt forhold til det som har skjedd i tilknytning til at barnevernet er involvert i deres liv, Vi som har et barn for lite, Avmakt og tap av identitet og Jo bedre jeg fikser livet mitt jo større trussel er jeg for barnevernet og fosterhjemmet. Hovedanalysen i studien er en temaanalyse der 4 temaer drøftes, - Det vanskelige foreldreskapet, - Foreldreopplæringskurset som opplæring eller behandling, - Foreldreopplæringskurset som myndiggjørende praksis, - Mødre og fedre. Ulikt foreldreskap i barnevernet. Studien peker blant annet på noe av det grunnleggende i all menneskelig aktivitet, nemlig det å skape verdighet i eget liv. Utøvelse av foreldreskapet hvor barnet er plassert i fosterhjem i regi av barnevernet er et vanskelig foreldreskap. Det å tilby foreldre kurs som de foreldrene i denne studien har deltatt på kan være en begynnelse til å klare å håndtere det vanskelige foreldreskapet.
-
View all works in NVA
-
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2019).
Nå har det skjedd igjen. En tragedie i barnevernet. En gutt som er under barnevernets omsorg dør.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2014).
Selvoppfatning hos barn og unge med fosterhjemserfaringer - Nyere syn på barn og barndom.
Full text in Research Archive
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2012).
Nyere syn på barn og barndom – selvoppfatning hos barn og unge med fosterhjemserfaringer.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2009).
Children, self-perception and power dimensions in the child protection.
Full text in Research Archive
Show summary
The paper presents finding from a research project in Norway on children who has been reunited with their family after relatively long-lasting placements by the child protection outside their homes. Drawing upon interviews with boys and girls, 11 to 17 years old, their life-history makes visible the power dimensions in the child protection and the paper discuss the resistance of the boys and the girls. The material shows active boys and girls who have participated in and contributed to their own lives. The force that the boys and the girls experience is a disciplinary force that is abstract and difficult to grasp. This paper shows that the force consists of a number of chains of rituals that transform a child into an object of care (a foster child) and later transform the child into a subject again. The force consists of routines, rituals and relations where the actions and interpretations together form an objectifying process, which in the ideal case is followed by a re-subjectifying process. The objectifying process of the force has no intrinsic value, but it is a link in re-defining a child¿s self-perception to being a foster child and later to being a previous foster child or a child in care of the child protection. The aim of the study is to investigate how children negotiate and renegotiate the meanings of their experiences.
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2008).
Å flytte hjemmefra i fosterhjem og hjem igjen i et livshistorieperspektiv.
Full text in Research Archive
Show summary
Paper presenterer foreløpige funn fra et pågående doktorgradsprosjekt hvor barn sees som sosiale aktører i sine flyttinger tilbake til sine familier. Barnevernet vurderte at omsorgen hjemme ikke var god nok og flyttet barna ut av hjemmet. Barna har bodd noen år i fosterhjem før de ble tilbakeført. Nå bor de sammen med sin familie igjen. I prosjektet anvender jeg et livshistorieperspektiv for å identifisere og forstå barnas opplevelser av seg selv. Paperer diskuterer metodologiske og etiske forskningsspørsmål relatert til barn som med-forskere og beskriver hvordan barn i alderen fra 10 til 18 år involveres i forskningsprosessen både som eksperter og informanter. Grunnlaget for å inkludere de som konsulenter er at de har erfaring og kompetanse til å sikre et barneperspektiv. Det empiriske materialet består av kvalitative data brakt til veie ved intervjuer av gutter og jenter i en alder fra 10 år og opp til 18 år. De foreløpige funn som presenteres fokuserer forestillinger om barn som offer og aktører og hva endringer i tilhørigheter betyr for barna sett ut fra deres perspektiver.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2008).
Children's experience of their re-unification with their birth-family Young people leaving care. Returning home?
Full text in Research Archive
Show summary
This paper presents preliminary findings from an ongoing explorative project on children as social actors in their re-unification with their birth-family. The children have been living in foster-care for some year. They are now living with their family. In the project I am using an individual perspective in trying to identify and understand the children¿s experiences of them-selves. The paper discusses the methodological research issues relating to participation of children in research and describes how re-unified children at the age of 11 and 18 years are involved as experts and informants in the process of the research and help ensure it is on the side of chil-dren. The basis for their inclusion as consultants is that they have the social experience and social competence to help to focus the research. The empirical material consists of qualitative data collected by interviews with boys and girls in the age from 11 year up till 18 year. The preliminary findings presented here concern notions of children as victim and actor and what the changes in the belongings mean for these children seen out of the children¿s perspec-tives.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2007).
Skipped and abandoned: Children's experience of their re-unification with their birth family.
Full text in Research Archive
Show summary
This paper presents preliminary findings from an ongoing explorative project on children as social actors in their re-unification with their birth-family. The children have been living in foster-care for some year. They are now living with their family. In the project I am using an individual perspective in trying to identify and understand the children?s experiences of themselves. The paper discusses the methodological research issues relating to participation of children in research and describes how re-unified children at the age of 11 and 18 years are involved as experts and informants in the process of the research and help ensure it is on the side of children. The basis for their inclusion as consultants is that they have the social experience and social competence to help to focus the research. The empirical material consists of qualitative data collected by interviews with boys and girls in the age from 11 year up till 18 year. The preliminary findings presented here concern notions of children as victim and actor and what the changes in the belongings mean for these children seen out of the children?s perspectives
-
Angel, Bjørn Øystein
(2007).
Understanding childrens experience of being placed in foster home and their re-unification with their birth family. Skipped and abandoned - still an actor.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2006).
Barns selvpresentasjoner som barneperspektiv.
Full text in Research Archive
Show summary
Det er mange yrkesgrupper som forholder seg til barn, helsesøstere, lærere, sosialarbeidere og forskere kan nevenes som eksempler. Det er i samfunn og forskning bred enighet om at barn skal tas på alvor, at en skal lytte til barns stemmer og søke barneperspektiver i saker som angår barn. Å søke barneperspektiver og å lytte til barns stemmer ligger i lovverk og som allmenne oppfatninger i vårt samfunn. Det å gripe barnas røst er fokusert både i politikken og i forskningen. Å gi barn medbestemmelse og å høre barn er et krevende prosjekt. Selv når barn gis medbestemmelse, når det gis anledning til å uttale seg, er det som oftest den voksne som bestemmer grensene for hvordan dette skal skje. Faktisk om det i det hele tatt skal skje. I all sosial samhandling presenterer vi oss for hverandre. Barn presenteres og presenterer seg som aktører i eget liv og som selvstendige individer. I dette paperet bruker jeg barns selvpresentasjoner som et barneperspektiv. Møter mellom barn og voksne kan sees på som seremonier hvor barn og voksne presenterer seg for hverandre. I dette paperet forsøker jeg å greie ut hvordan kan en forstå barnet når en ser på barnets selvpresentasjoner som et barneperspektiv? For å avgrense det hele legges fokuset på selvpresentasjonene og jeg bruker et utdrag fra et intervju med Susanne på 11 år som illustrasjon. Jeg praktiserer en form for metodologisk situasjonisme, eller en form for situasjonsetnografi om en vil. Jeg er særlig inspirert av Goffman hvor jeg betrakter intervjusituasjoner med barn som seremonier hvor barna viser seg fram for intervjueren. For å forstå selvpresentasjoner bruker jeg, ?ramme?, og ?definisjon av situasjonen? som sentrale analysekategorier (eller verktøy).
-
Angel, Bjørn Øystein
(2006).
New methods in child welfare - a challenge for sosial work.
Full text in Research Archive
Show summary
What is deemed a success or failure of intervention in social work and child welfare is a crucial question in child welfare circles today. For a long time it was merely accepted that intervention was functioning well and that it was better to act and do something, rather than nothing at all. However, this simplistic outlook is being more closely examined and it is now coming to light that intervention is much more complex than was originally thought. Therefore, today we are asking ?What does actually work??. It is in this context that there have appeared programmes in social work, which are subject to controlled trials. These controlled trials have been carried out in areas such as Aggression Replacement Training, Multisystemic Treatment and Parent Management Training, all of which are treatments for children and young people with serious behavioural difficulties. It is hoped that knowledge gained from the development of controlled trials (also known as evidence based programmes), might fill some of the gaps in knowledge of social work practice. This paper discusses the different forms of knowledge and their outcomes in evidence based programmes, in the light of the fundamental values of social work.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2006).
Evidensbaserte programmer i lys av sosialt arbeids vedigrunnlag.
Full text in Research Archive
Show summary
Framlegget peker på hvordan barnevernet gjennom tidene har vært preget av ideologiske strømninger ? noe som virker inn på hvordan en har møtt barn og familier. MST, PMTO og ART er programmer som er tuftet på kunnskapsbaser med røtter i kontrollerte studier, disse er særlig utfordrende for praksisfeltet og barnevernet må bygge sin virksomhet på varierte kunnskapsbase
-
Angel, Bjørn Øystein
(2006).
Å gjøre kunnskap gyldig.
Full text in Research Archive
Show summary
Såkalte evidensbaserte programmer og presenteres som effektfull sammenliknet med kontrollgrupper som enten benytter korte instruksjoner eller ingen behandling. Om metoden utføres riktig vil det gi resultater. Fordraget peker på at programmer som er utviklet på bakgrunn av kontrollerte studier kan dekke noen av kunnskapsbehovene innen sosialt arbeid. Noen sider ved denne type programmer er i liten grad er blitt problematisert og drøftet i praksis feltet. Derfor der disse en utfordring for praksisfeltet. Sosialt arbeid opererer ikke i et vakum i den forstand at arbeidet ikke er verdiladet. Det skapes et inntrykk av at det er problematisk å ikke arbeide etter et program. Videre gis det inntrykk av at innsatser etter et program som er utviklet gjennom kontrollerte studier hviler på metoder som er objektiv og gyldige i alle situasjoner. Barnevernet trenger varierte kunnskapformer herunder ?tykke? beskrivelser av barn og familiers dagligliv. situasjoner.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2005).
Nye metoder - en utfordring for praksisfeltet?
Full text in Research Archive
Show summary
Hva som virker og ikke virker av intervensjoner er helt avgjørende for barnevernet og sosial arbeid. Det har lenge vært en oppfatning av at alt virker, at det er bedre å gjøre noe enn ingenting. I dag kompliseres dette enkle bildet ved at vi nå stiller spørsmålet om hva er det som virker. Og det er i dette lyset en kan forstå tilsynekomsten av programmer innen sosialt arbeid som er blitt underlagt kontrollerte studier, herunder ART, MST og PMT. Kunnskap som er framskaffet gjennom kontrollerte studier har fått særlig støtte innen sosialt arbeid og tilgrensende fagfelt de senere årene. Det kan være at forskning som bygger på kontrollerte studier, såkalte evidensbaserte studier svarer på noen av kunnskapsbehovene innen sosialt arbeid. Styrken i kravet om at barnevernet skal framstå som et kunnskapsbasert barnevern og bygge sine intervensjoner og metoder på kontrollerte studier har i de senere årene økt. Barnevernet kan ikke basere seg på generalisert kunnskap alene. For å komme bak det gjennomsnittlige trenger barnevernet fyldige og ?tykke? beskrivelser av barn og familiers hverdagsliv. Det en trenger er en gjennomgående diskusjon av den fundamentalistiske holdningen til hva som er kunnskap. Siden de praksisnære kunnskapene er vanskeligere å gripe og begrepsfeste kan det være besnærende å benytte ulike programmer, nettopp fordi de har en oppskrift. Paperets hovedanliggende er å problematisere en del av de mye metodene i barnevernet, at de i liten grad problematiserer det kunnskaps- og menneskesyn de bygger på. Sosialt arbeid opererer ikke i et vakum i den forstand at arbeidet ikke er verdiladet. Det skapes et inntrykk av at det er problematisk å ikke arbeide etter et program. Videre gis det inntrykk av at innsatser etter et program som er utviklet gjennom kontrollerte studier hviler på metoder som er objektiv og gyldige i alle situasjoner.
-
Angel, Bjørn Øystein
(2004).
Selvbilde dannelser. En drøfting av hvordan selvbildet dannes og hvordan det ser ut teoretisk.
Full text in Research Archive
-
Angel, Bjørn Øystein
(2003).
Evidenser og andre denser. Kunnskapssyn og menneskesyn i nye programmer i barnevernet.
Full text in Research Archive
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2002).
Utvikling av selvbilde hos tilbakeførte barnevernsbarn. Prosjektbeskrivelse i forbindelse med opptak til doctor polit-studiet.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
Angel, Bjørn Øystein & Blekesaune, Morten
(2013).
Fører forsterkede fosterhjem til færre replasseringer av barn i fosterhjem? En studie av sammenhenger mellom barnevernstiltak og replasseri ng av barn.
Universitetet i Agder.
ISSN 9788271177508.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
Angel, Bjørn Øystein
(2006).
EVALUERING AV BRU ? PROSJEKTET Felles team for barnevern og russektoren Hvordan klarer prosjektet å realisere sine mål innenfor de organisatoriske rammene som foreligger?
Institutt for sosiologi, sosial arbeid og verlferdsfag/ Praxis Sør.
Full text in Research Archive
Show summary
I Arendal har det siden april 2002 eksistert et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid omkring ungdom i skjæringsfeltet barnevern og rus (BRU ? prosjektet = Felles team for barnevern og russektoren. BRU står for Barnevern, Rus, Ungdom.). Fra begynnelsen av var tiltaket ment å dekke hele Aust ? Agder, men ble senere et tiltak for kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Evalueringen av BRU ? prosjektet ble igangsatt og gjennomført i perioden mars ? september 2006 på oppdrag fra Barne-, Ungdoms- og Familieetaten (BUFetat) region Sør og Sørlandet Sykehus Helseforetak, Avdeling for rus ? og avhengighetsbehandling/ Arendal som er BRU ? prosjektets eiere. Evalueringen bygger på intervjuer med ansatte, medlemmer av styringsgruppa og referansegruppa, samarbeidende instanser samt gjenomgang av dokumenter. Ved siden av den kunnskapen denne evalueringen har brakt fram om BRU ? prosjektets muligheter til å klare å realisere sine mål innenfor foreliggende organisatoriske rammer pekes det på følgende momenter til videre oppfølging: 1). Det er ingen tvil om at både mandat og målsettinger har vært ambisiøse, sprikende og til dels uklare. På den annen side er det klart at virkemidler og mål alltid trenger tid for å klargjøres i en organisasjon. Når det er sagt bør eierne i planleggingsfasen av eventuelt nye prosjekter vurdere om ikke operasjonaliseringsnivået i forhold til mandat og målsettinger bør presiseres betydelig mer enn det som har vært tilfelle i dette prosjektet. 2). Eierne av BRU ? prosjektet må i framtidige tilfeller hvor mandat og målsettinger har vært diffuse fra begynnelsen av spille en mye mer aktiv rolle for å konkretisere og avgrense prosjektet betydelig mer enn det de i dette tilfelle har gjort. Å reise problemstillinger og diskusjoner er vel og bra og nødvendig underveis, men ikke tilstrekkelig. Eierne bør kreve at prosjektledelsen utarbeider mye mer spesifikke og konkrete delskisser ut fra de mål og visjoner eierne mener er nødvendige. 3). Eierne bør vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig med to eiere i et så pass lite prosjekt. Det kan tyde på at det har vært brukt uforholdsmessig mye tid og ressurser på å finne ut av ulike administrative forordninger, nettopp for å tjene to herrer. 4). Det tyder på at den ambulante delen i BRU ? prosjektet har vært vellykket, men det er ingen entydig beskrivelse av hva som helt konkret inngår i denne tjenesten. En klar utfordring til BRU ? prosjektet og som vil være et viktig bidrag til fagutviklingen er å innholdsbestemme hva som ligger i ambulant jobbing, å få til helt konkrete beskrivelser av hva som skjer ? hvilke handlinger som inngår i ambulant jobbing.
View all works in NVA
Published
Sep. 29, 2026 5:53 AM
- Last modified
Sep. 29, 2026 5:53 AM