Anna Blekastad Watson

• Watson, Anna Blekastad (2024). Penka – og forsøket på å gjøre Brecht sosialrealistisk, og hans innflytelse på norsk politisk teater. Teatervitenskapelige studier (TVS). ISSN 0801-8294. Full text in Research Archive
• Watson, Anna Blakastad (2020). Perleporten – et post-brechtiansk teater? Teatervitenskapelige studier (TVS). ISSN 0801-8294. p. 25–51. doi: 10.15845/tvs.v4i0.2578. Full text in Research Archive Show summary

  I denne artikkelen viser jeg til Perleporten Teatergruppes særegne formspråk i forestillingene Knoll & Tott (1975) og i Jug meg en saga (1976), og hvordan formspråket er et resultat av gruppens politiske ståsted og anarkistisk livssyn, samt deres bakgrunn fra dramalinjen på Hartvig Nissen skole. Gruppens mål synes å ha vært å invitere publikum til å gjøre opp sine egne meninger og holdninger til sosiale, kulturelle og politiske problemstillinger. Disse ble løftet fram gjennom en bruk av anti-autoritære virkemidler og en fragmentarisk dramaturgi. I analysen av Perleportens teater har jeg sett på mulige berøringspunkter mellom The Living Theatre og Perleporten, som begge hadde anarkistiske idealer. I tillegg gjør jeg en nylesning av Jug meg en saga hvor jeg sammenstiller Perleportens bruk av fragmenterte narrativer og montasje av kontrasterende scener med et post-brechtiansk uttrykk. Et slikt uttrykk er særlig Heiner Müller kjent for. Ved å diskutere likheter og forskjeller mellom bruk av sceniske virkemidler og dramaturgi i oppsettinger av Perleporten Teatergruppe, The Living Theater og Heiner Müller søker jeg å vise hvordan Perleportens teater står i en anarkistisk-politisk tradisjon, som på 1970- og tidlig 80-tallet var usedvanlig i en norsk kontekst, men ikke nødvendigvis i en amerikansk eller europeisk kontekst.

• Watson, Anna Blekastad (2017). Dokumentarteater, hyperteater og hverdags-eksperter – i norsk politisk teater. Peripeti. ISSN 1604-0325. 28(27), p. 142–155. Full text in Research Archive
• Watson, Anna Blekastad (2017). A Good Night Out’: When Political Theatre Aims at Being Popular, Or How Norwegian Political Theatre in the 1970s Utilized Populist Ideals and Popular Culture in Their Performances. Nordic Theatre Studies. ISSN 0904-6380. 29(2), p. 87–119. doi: 10.7146/nts.v29i2.104615. Full text in Research Archive Show summary

  Bertolt Brecht stated in Schriften zum Theater: Über eine Nichtaristotelische Dramatik (Writings on Theatre: On Anti-Aristotelian Drama) that a high quality didactic (and politi­cal) theatre should be an entertaining theatre. The Norwegian theatre company Håloga­land Teater used Brecht’s statement as their leading motive when creating their political performances together with the communities in Northern Norway. The Oslo-based theatre group, Tramteatret, on the other hand, synthesised their political mes­sages with the revue format, and by such attempted to make a contemporaneous red revue inspired by Norwegian Workers’ Theatre (Tramgjengere) in the 1930s. Håloga­land Teater and Tramteatret termed themselves as both ‘popular’ and ‘political’, but what was the reasoning behind their aesthetic choices? In this article I will look closer at Hålogaland Teater’s folk comedy, Det er her æ høre tel (This is where I belong) from 1973, together with Tramteatret’s performance, Deep Sea Thriller, to compare how they utilized ideas of socialist populism, popular culture, and folk in their productions. When looking into the polemics around political aesthetics in the late 1960s and the 1970s, especially lead by the Frankfurter School, there is a distinct criticism of popular culture. How did the theatre group’s definitions of popular culture correspond with the Frankfurter School’s criticism?

• Watson, Anna Blekastad (2016). Norwegian political theatre in the 1970s : breaking away from the "Ibsen tradition". Nordic Theatre Studies. ISSN 0904-6380. 28(1), p. 50–63. doi: 10.7146/nts.v28i1.23972. Full text in Research Archive Show summary

  The dominant theatre aesthetic in Norwegian theatre has been, and remains at large to be, psychological-realism and the bourgeois “living room drama”. In a Norwegian context this tradition is best represented by Henrik Ibsen’s dramas, staged at Nationaltheatret and Den Nasjonale Scene. However, throughout the 20th century there have been several attempts to break with the “Ibsen tradition”, especially among left-wing political and socially engaged theatre-makers and playwrights such as Gunvor Sartz, Olav Daalgard, and Nordahl Grieg in the 1930s, and Jens Bjørneboe and Odin Teatret in the 1960s. I argue that the clearest and most decisive break with Realism and the Aristotelian dramaturgy, in a Norwegian political theatre context, was made in the late 1970s, instigated by the independent theatre groups Perleporten Teatergruppe and Tramteatret. Their break did not only constitute an aesthetic and dramaturgical break, but also a break in organizational terms by breaking the hierarchy of the institutional theatre ‘machine’. Perleporten Teatergruppe and Tramteatret aimed at making a political, progressive theatre both in form and content. Perleporten and Tramteatret were both inspired by contemporaneous political and experimental theatre in Europe and Scandinavia as well as by the historical avant-garde experiments, and, for Tramteatret’s part, the workers' theatre movement from the 1920s and 30s in their search for a theatre that could express the social and political climate of the day. In this article, I will place Tramteatret and Perleporten Teatergruppe’s debut performances Deep Sea Thriller (1977) and Knoll og Tott (1975) within a historiographical and cultural-political context.

View all works in NVA

• Watson, Anna Blekastad; Dale, Ragnhild; Løveid, Cecilie; Leirvåg, Siren; Nøttseter, Lisa & Bassberg, Liv [Show all 15 contributors for this article] (2026). Levende Kritikk – et diskursprogram. Teatertanken Vest Forlag. ISBN 9788269354706. 163 p. doi: https:/tekstallmenningen.no/butikk/boker/levende-kritikk-et-diskursprogram/. Full text in Research Archive Show summary

  Utgivelsen viser til scenekunstkritikk for forestillinger fra det frie scenekunstfeltet på Vestlandet, og er knyttet til tre forestillinger (dans/teater) «Love & Emotions» – koreografert av Karen Eide Bøen, «FA(R)EN» – dokumentarteaterprosjekt skrevet av Hanne Ramsdal og fremført av mannskorte Arme Riddere og «Semmelweis.Materiale» – skrevet (og fremført) av Cecilie Løveid. I utgivelsen har vi samlet scenekunstkritikker, men også kontekstualiserende tekster til de utvalgte forestillingene.

View all works in NVA

• Arntzen, Knut Ove & Watson, Anna Blekastad (2021). SCAN-AESTHETICS - Aesthetic strategies in Scandinavian and Nordic-Baltic independent theatre and performing arts: 1960-2010. Nordic Theatre Studies. ISSN 0904-6380. 33(1), p. 2–10. doi: 10.7146/nts.v33i1.131988. Full text in Research Archive
• Watson, Anna Blekastad (2015). Breaking Down the Barriers between Art Forms and Theatre Genres in Norwegian Political Theatre of the 1970s. Full text in Research Archive
• Watson, Anna Blekastad (2015). Recycling the Avant-garde: The Aesthetic Strategies of 1970s Norwegian Political Theatre. Full text in Research Archive

View all works in NVA