Utøvende musikk - klassisk

Våre fordypningsområder

Kunstnerisk kreativ

Kunstnerisk kreativ som fordypningsområde innebærer fokus på din solistiske virksomhet gjennom hovedinstrument – og arbeid med et spesielt tema som opptar deg i forhold til egen utøving. Dette kan være en bestemt type repertoar, en komponist, epoke eller stilart, klassisk musikkimprovisasjon eller liknende. Tema velger du selv i samråd med hovedinstrumentlærer og/eller veiledere på master.

Utvikling av studentens individualitet, særpreg og bevissthet om kunstneriske valg og egen interpretasjon, vil ha et gjennomgående fokus. Konsertvirksomhet og prosjektmedvirkning vil stå sentralt.

Gjennom seminarer, mesterklasser og workshops vil du arbeide med konsertkonsepter, analyse og verkstudier, fremføringspraksis, instrumentale og interpretariske problemstillinger. Andre temaer vil være musikerfysiologi, repertoarkunnskap, tolkningskunnskap og relevante problemstillinger om tradisjon og nyskaping.

Et toårig masterstudium med fordypningsområde kunstnerisk kreativ, legger til rette for at du skal utvikle en kunstnerisk profil – for og gjennom egen solistisk aktivitet. 

Instrumentallærere ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk har ansvar for hovedinstrumentundervisningen.

Studieprogramleder Jørn Schau er ansvarlig for fordypningsområdet.

Ensemblesang

Med ensemblesang som fordypningsområde vil du utvikle sangerferdigheter og kompetanse som er etterspurt innen det frie musikerfeltet så vel som av tradisjonelle utøverinstitusjoner.

Av eksempler på ensembler med profesjonelle sangstillinger kan nevnes Edvard Grieg-koret i Bergen, Det Norske Solistkor med base i Oslo, og Kilden vokalensemble her i Kristiansand.  Sistnevnte ensemble samarbeider med Universitetet i Agder og gir enestående muligheter for utøvende praksis for UiAs ensemblesangstudenter.

Gjennom seminarer, mesterklasser og workshops arbeider du med bransjekunnskap, språk, repertoarkunnskap og partiturspill, tolkningskunnskap og interpretasjon. Andre temaer vil omfatte musikerfysiologi, pedagogiske- og psykologiske aspekter og relevante problemstillinger rundt tradisjon og nyskaping. Fokus på ensembleferdigheter og samhandling vil stå sentralt. I tillegg utvikler du dine individuelle ferdigheter i hovedinstrument (sang) gjennom arbeid med solorepertoar.

Med ensemblesang som fordypning vil du få en verdifull kompetanse med tanke på framtidig arbeidssituasjon. UiA er den eneste institusjonen i Norge med slikt tilbud i dag.

Sanglærerne ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk er ansvarlig for hovedinstrumentundervisningen. 

Orkesterakademi

Med orkesterakademi som fordypningsområde skal strykere og blåsere styrke utøverkompetanse og ferdigheter for framtidig arbeid i orkesterstillinger, og for å kunne frilanse på orkestermarkedet. 

Instituttets nærmeste samarbeidspartner er teater- og konserthuset Kilden og Kristiansand symfoniorkester (KSO). En unik avtale mellom institusjonene sikrer at orkesterakademi-studenter får følge et organisert opplegg med orkesterpraksis i KSO.

Du får instrumental undervisning og skal arbeide med prøvespillrepertoar og ferdigheter i samspill og orkesterarbeid. Gjennom seminarer, workshops og prosjekter arbeider du med prøvespilltrening, innstuderingsferdigheter og orkesterspill. Andre temaer vil være partiturforståelse, repertoarkunnskap, musikerfysiologi, tolknings- og fremføringspraksis. I tillegg får du hovedinstrumentundervisning med fokus på solorepertoar.

Et toårig masterstudium med orkesterakademi som fordypningsområde gir deg en verdifull kompetanse for en framtidig yrkessituasjon med orkesterarbeid. Du vil rustes for prøvespillsituasjonen, få viktig orkestererfaring og innsikt i arbeidskulturen i profesjonelle orkestre.

Ansatte ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk, og ansatte i solostillinger på blås og stryk i Kristiansand symfoniorkester, vil være ansvarlige for arbeidet med hovedinstrument.

Adam Grüchot har det faglige ansvaret for fordypningsområdet og Anne Camilla Furre Thommessen er koordinator og praksisansvarlig.

Klaver i samspill

Fordypningsområdet klaver i samspill retter seg mot pianisters ferdigheter i samspill og samarbeid innenfor varierende besetninger. Dette inkluderer kammerensembler med ulike instrumenter, men strekker seg også lengre – med akkompagnement og lied-repetisjon, arbeid som klaverpartner for blåsere, sangere og strykere, som musikkteater- og operarepetitør, og som pianist i samtidsensembler og orkestre.

Gjennom seminarer og workshops arbeider vi med innstuderingsteknikk, prøveteknikk og repertoarkunnskap for relevante besetningstyper. Andre temaer vil være klangbehandling av ulike instrumentarier, diksjon og tekstforståelse i sang, arbeid med stil- og tolkningskunnskap og relevant litteratur.

Det vil være gjennomgående fokus på at pianistene skal kunne orientere seg i et bredt spekter av utøvende oppgaver. Gjennom det toårige utdanningsløpet eksponeres studentene for et opplegg som vil styrke innstuderingskapasitet og musikalsk tilpasningsevne, og gi bred utøvende erfaring. Deltakelse i utøvende prosjekter og medvirkning under konserter står sentralt.

Å utvikle seg innen kunsten å samarbeide og å styrke sin anvendelighet ved spesialiseringer innen samspill, er selve kjernen i dette fordypningsområdet. I tillegg utvikler studenten sine individuelle ferdigheter i hovedinstrument gjennom arbeid med solorepertoar.

Klaverlærere ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk er ansvarlig for hovedinstrumentundervisning.

Professor Cordula Hacke er faglig ansvarlig for fordypningsområdet og undervisning ved seminarer, mesterklasser og workshops.

Klassisk musikkimprovisasjon

Klassisk musikk er et paraplybegrep som rommer musikk fra middelalderen til i dag. Improvisasjon kommer av det latinske ordet uforutsett, og beskrives ofte som spontan fremføring eller sanntidskomposisjon.

Improvisasjon har stått helt sentralt i store deler av musikkhistorien. I barokken var notasjon et utgangspunkt for musikernes personlige ornamenteringer og realiseringer av musikken. Gjennom klassisismen og romantikken var improvisasjon også en hjørnesten i musikerkunnskapen. Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Clara Schumann, Joseph Joachim og Franz Lizt var alle kjent for sine improvisasjonsferdigheter.

Etterhvert som notasjon ble mer detaljert og forseggjort på 1800-tallet, oppstod et større skille mellom komponist og utøver. Rollene ble mer definert. Respekt for partituret, Urtext og komponistens intensjon (Werktreue/Verktroskap) førte fremføringstradisjonen inn i et trangere spor, der utøverens kreativitet ble lagt lokk på av hensyn til idéen om verkbegrepet.

På bare to områder innenfor klassisk musikk en det levende improvisasjonstradisjon og praksis i dag - innenfor historisk oppføringspraksis (tidligmusikk) og i samtidsmusikken.

Den klassiske musikken er kritisert for å utvikle seg til en stivnet tradisjon, med manglende evne til å fornye seg og et system der musikerne bevarer, reproduserer og perfeksjonerer et begrenset antall utvalgte standardverker.

En av bevegelsene vi ser internasjonalt nå som har som mål å fornye og revitalisere den klassiske musikken er improvisasjon. Som vi ser er det ikke noe nytt, men en tilbakevending til tidligere tiders ubrutte flere-hundreårslange praksis. Man søker tilbake til en helhetlig musiker, en utøvende og skapende musiker som kan bygge broer og gå opp nye stier. 

Improvisasjon i klassisk musikk varierer ut fra hvilken kontekst, stilart, og historiske epoke vi snakker om. Vi vil utforske vi mange typer improvisasjon i klassisk musikk: gjennom historiske eksempler, improvisasjon innenfor eksisterende strukturer, samtidsmusikk-improvisasjon inkludert ulike former for fri-improvisasjon.

En rød tråd gjennom disse tilnærmingsmåtene, er en improviserende tenkemåte, en holdning til musikk, som kan brukes enten man ønsker å innstudere klassiske verker, eller skape noe helt nytt.

Gjennom arbeidsmåter som workshops, enetimer, solo- og ensemblespill, vil vi utforske ulike improvisasjonsmåter. Vi vil fokusere på lytting som praksis og som grunnleggende egenskap i improvisasjon.

Faget har som mål å gi studentene kunnskap og ferdigheter i en rekke metoder, teknikker og strategier for å øve og utøve improvisasjon, og improvisere på sitt hovedinstrument med et selvstendig, personlig og kreativt uttrykk.

Målet er å dyrke frem musikalsk individualitet, frihet og kreativitet: Å spille egne toner!

Korledelse

Med korledelse som fordypningsområde vil du utvikle din kompetanse og profil i musikalsk ledelse og direksjon av kor – innrettet mot det frivillige musikklivet. Her vektlegges arbeid med de faglige, musikalske og kunstneriske oppgaver som korlederen må kunne beherske i yrkessituasjonen. Norge har sterke kortradisjoner i alle landets regioner, og kulturlivets behov for korledere og dirigenter har vært viktig for etableringen av dette fordypningsområdet.

Instituttets nærmeste samarbeidspartner er teater- og konserthuset Kilden med blant annet Kristiansand Symfoniorkester og Kilden Vokalensemble. Her vil sistnevnte, sammen med andre vel etablerte kor i regionen, gi enestående muligheter for utøvende praksis for UiAs korlederstudenter.

Gjennom seminarer, mesterklasser og workshops arbeides det med dirigentteknikk, partiturforståelse, interpretasjon, innstuderingsteknikk, repertoarkunnskap og musikerfysiologi. Andre temaer vil omfatte pedagogiske-, metodiske- og psykologiske aspekter, og relevante problemstillinger rundt tradisjon og nyskaping. Utvikling av studentens identitet og bevissthet om den kunstneriske lederrollen i arbeid med kor, vil ha et gjennomgående fokus. Studentene følger i tillegg emner med individuell undervisning i hovedinstrument.

Et toårig masterstudium med korledelse som fordypningsområde gir deg verdifull kompetanse for en arbeidssituasjon spesielt innrettet mot det frivillige musikklivet. I tillegg utvikler du dine individuelle ferdigheter i hovedinstrument gjennom arbeid med solorepertoar.

Instrumentallærere ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk er ansvarlig for hovedinstrumentundervisningen. 

Jobb- og karrieremuligheter

Masterstudiet i utøvende musikk - klassisk ved UiA gir kompetanse og kvalifikasjoner for arbeid innenfor kunst- og kulturinstitusjoner.

Hva kan du bli?

Noen eksempler: orkestermusiker, produsent, og ulike stillinger innen kunst- og kulturadministrative stillinger og innenfor det frivillige musikkliv.

Videre studier

Studiet kan inngå som del av et studieløp som sammen med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kan gi undervisningskompetanse og mulighet for tilsetting som musikklærere i kulturskoler og grunnskole, videregående skoler, folkehøgskoler, ved høgskoler og universiteter. Vi gjør oppmerksom på at fra høsten 2019 gjelder nye opptakskrav til PPU. 

Fullført mastergrad kan kvalifisere til å fortsette på ph.d.-nivå, for eksempel ved Fakultet for kunstfag, UiA. 

Søknad og opptak

Søknadsfrist er 15. desember.

Søknadsfrist er 1. mars for noen søkere

Opptakskrav

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå bestått fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng i utøvende musikk eller tilsvarende. Minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten må være nivå 2.

Rangering av søkere skjer på bakgrunn av opptaksprøve med følgende deler:

• Spilleprøve med selvvalgt program. Ved spilleprøven gis en poengsum fra 10 til 20 for bestått prøve. Søkere som får mindre enn 10 poeng har ikke bestått spilleprøven. Spilleprøven teller 50 % av samlet poengsum.
• Intervju. Ved intervjuet gis en poengsum fra 10 til 20. Intervjuet teller 50 % av samlet poengsum. Spilleprøven må være bestått for å få adgang til intervju.

For øvrig skjer opptak etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder

Se også egen side med mer informasjon om musikkopptaket. 

Opptaksprøver for utøvende klassisk musikk gjennomføres i uke 7.

Anbefalte forkunnskaper

MUK107 Vitenskapsteori, estetikk og analyse ved UiA, eller tilsvarende.

Poenggrenser ved forrige opptak

Poenggrensene endrer seg fra år til år, avhengig av karakterene til de som søker studiene. Det gir altså bare en indikasjon på om du får studieplass.

Karakterkalkulator på utdanning.no

Bachelorstudier fra UiA som kan kvalifisere

• Utøvende musikk - klassisk

Tilsvarende studier fra andre utdanningsinstitusjoner kan også kvalifisere. Se nærmere info under Opptakskrav.

Spørsmål om opptak til studiet?

Slik søker du

Søk Lokalt opptak innen 15. desember

Kontakt opptakskontoret: opptak@uia.no

Spørsmål om innsending av materiale til opptaksprøve?

Kontakt opptaksansvarlig ved fakultet for kunstfag: pia.goul@uia.no