-
Nilsen, Ann Christin Eklund; Haaland, Hanne; Leer-Helgesen, Arnhild; Revheim, Cecilie & Reichert, Frank
(2023).
En verden av muligheter?
Khrono.
-
Buseth, Jill Tove; Holmarsdottir, Halla Bjørk; Haaland, Hanne & Leer-Helgesen, Arnhild
(2023).
Er det bistandsmidler som skal sikre kvalitet i norsk høyere utdanning?
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
3. oktober 2023.
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda; Wallevik, Hege & Frykman, Maja
(2021).
Ulike måter å "sikre sted": flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge.
I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
s. 180–202.
doi:
https:/doi.org/10.18261/9788215042961-2021.
Vis sammendrag
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege
(2021).
Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen.
I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.),
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215042954.
s. 87–108.
doi:
https:/doi.org/10.18261/9788215042961-2021.
Vis sammendrag
Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
-
Baharmand, Hossein & Haaland, Hanne
(2021).
Kontantbasert bistand trenger langsiktig planlegging .
Agderposten.
ISSN 0805-3723.
-
Haaland, Hanne; Stensrud, Astrid Bredholt & Wallevik, Hege
(2020).
Kvinners rettigheter er under økende press.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2019).
EU - hvor er du? Nødrop fra Lesvos .
Dagsavisen.
ISSN 1503-2892.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2019).
EU - hvor er du? .
Avisa Vårt land.
-
Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil & Haaland, Hanne
(2018).
Konflikter i vinden: Konfliktlinjene spisses og lokale protestbevegelser mobiliseres.
Dagsavisen.
ISSN 1503-2892.
-
Lysgård, Hans Kjetil; Vasstrøm, Mikaela; Haaland, Hanne & Cruickshank, Jørn
(2017).
Sustainable development beyond state - intermunicipal collaboration in-between empowered and public space.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Citizen Initiatives in the Midst of a Refugee Crisis: exploring the case of Lesvos through institutional ethnography
.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Citizen Initiatives in the Midst of a Refugee Crisis: The
Case of Lesvos Hanne Haaland, University of Agder;
Hege Bergljot Wallevik, University of Agder
.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2017).
Frivillig sektor som inngangsport til det norske.
I Johnsen, Berit Eide (Red.),
På vandring og på flukt. Migrasjon i historisk perspektiv.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202574130.
s. 183–205.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2015).
Flyktningkrise, global solidaritet og humanitær bistand.
Vårt land.
ISSN 0805-5424.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2015).
Global solidaritet og hjemmelaget humanitær bistand.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Bjørkhaug, Ingunn; Eidsvik, Erlend; Hansen, Arve & Haaland, Hanne
(2015).
Vi er utviklingsforskere.
Dagsavisen.
ISSN 1503-2892.
-
NRK, Sørlandet & Haaland, Hanne
(2015).
Innslag på Sørlandssendingen, kommentar om det frivillige engasjementet i flyktningsaken.
[TV].
NRK.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2015).
Not famous, but good hearted. A typology of home-made aid initatives in Norway.
-
Havnevik, Kjell Johannes & Haaland, Hanne
(2015).
Tiltak eller tilsløring.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Haaland, Hanne & Havnevik, Kjell Johannes
(2015).
Tiltak eller tilsløring.
Dagsavisen.
ISSN 1503-2892.
-
Bjørkhaug, Ingunn; Eidsvik, Erlend; Hansen, Arve & Haaland, Hanne
(2015).
Bistand i blinde?
Dagsavisen.
ISSN 1503-2892.
-
Haaland, Hanne
(2014).
Are we mainstreaming students into dominant gender discourses? Supervising master studentsn of development studies on gender issues.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
The South in the North”: How Ethnographic Field Work and a Broader Understanding of Development Studies can Contribute to the Norwegian Integration Debates.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
“Home-Made Aid” in Norway: Power and Resistance Across the North-South Span.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Fellesskap og utenforskap. Etnografiske innganger til integreringsfeltet – kvinner og arbeid.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Restating the obvious? On the importance of experience, patience and comparative reflection in ethnographic knowledge production.
Vis sammendrag
Long-term anthropological fieldwork employing participant observation in far-away distant
places provides researchers with an extensive experience as well as an embodied knowledge
on being “the outsider. Potentially limited language skills or lack of experience with how
language also reflects context, as well as limited knowledge about cultural codes of behavior
contributes to a situation where the fieldworker for a long time will be seen as an outsider by
the community she is trying to study. As a consequence, she will also experience what it feels
like to be in the periphery of local happenings and understandings. Working ones way into the
unknown; getting rid of own preconceptions and opening up for an exploration of the life
worlds of others demands patience, time and reflexivity. It also demands the ability to cope
with “being in nothingness” for quite some time. Hanging around, taking part of and informally
being with is a “being in the world” that in the end will give researchers the skills that enable
them to manoeuvre within the lifeworlds they explore. Such an immersion into lifeworlds -
understanding things from within, also gives researchers a competence in comparative
reflection. In this paper we focus on the experiences contained through long term fieldwork
and how this knowledge can be utilized in exploring diaspora milieus. With a particular
emphasis on experience, patience and comparative reflection in ethnographic knowledge
production we discuss ways into achieving increased understanding of the double contexts
that people in diaspora milieus live and enact.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Accidental Aid Workers, Aid Entrepreneurs and the “Warm Hearted”: A Typology of Personalised Aid Initiatives in Norway.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
The accidental aid worker. Spotlight presentation on what is happening on personalised aid in Norway.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2014).
Personalised aid in Norway: Spotlight presentation from Norway.
Vis sammendrag
In a Scandinavian context, civil society organisations have played an important part in development aid. The NGO sector in Norway has grown substantially since the mid-eighties as they have served as a tool for the state in reaching civil society in developing countries. Moreover, the NGOs have served as a tool for channelling the Norwegian popular engagement. However, the growth of the NGO sector has also led to an increased bureaucratization and professionalization, making critics claim that the NGOs have lost their flexibility and ability to mobilise and reach their target groups. More importantly, such a bureaucratization seems to leave limited room for popular engagement beyond mere financial contributions. The result is a new actor on the scene – the privatized, personalised aid actor, of which we have limited knowledge. These new actors also work towards civil society development in the South, but are not constrained by the same bureaucracy as the established NGOs. Rather, there is no control with their activities and overall approach and strategies for doing development. The entrance of the new actors raises many questions; why do such initiatives emerge, and what motivates them? Are existing civil society organisations restraining rather than facilitating popular engagement? Has the real popular-engagement increasingly moved on to a more personalized “do-it-yourself” type of aid? How does this new phenomenon change the aid scenery in Norway and more importantly, what are the consequences of their presence and practices in the South? In what way do these new actors reflect notions of symmetrical relationships with ideas of partnerships, equality and questions of contextual applicability? The presentation explores the questions above and present findings from an on-going research project on personalized aid in Norway.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2013).
Hva er lurt og hva er lureri?
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Haaland, Hanne & Regalsky, Pablo
(2013).
On co-supervising western undergraduates in the Bolivian field: Displaying assumptions of hegemonic power and reflexivity.
Vis sammendrag
Working within the field of development studies and development research, ones framework of understanding is not only influenced by culture and theory, but also by ideas of a hegemonic relationship between the Global South and the North/ West in terms of power. This dimension of power does, perhaps, particularly influence Northern researchers in the South, how we interact with the field and its actors as well as how we interpret our findings, striving to avoid ethnocentrism and generalisations yet often struggling with our interaction with and interpretation of the field. Less attention has been paid to how the same notion of power may have an impact on our interaction and cooperation with fellow academic colleagues from the South. In this paper, based on cross- cultural experiences of co-supervising Norwegian undergraduate students doing ethnographic fieldwork in Bolivia, we discuss from our respective and different perspectives this particular aspect of research and interaction. How do we as fellow colleagues and academicians representing respectively a North – South dimension observe and interpret the students’ struggle with understanding actions or images that are not necessarily culturally shared? To what extent do overarching ideas of hegemonic power relationships, potential ethnocentrism and (lack of reflexivity) impact our supervision of the student’s research, our understanding of their projects and our suggestions for the research process? Considering how supervisors and students also can be seen as co-producers of knowledge, we argue that this dimension of the research process, particularly in a cross –cultural context, is one that requires increased attention.
-
Haaland, Hanne; Ryen, Anne & Wallevik, Hege
(2013).
My life is part of it: Articulating the silenced work of female ethnographers.
Vis sammendrag
This paper discusses the complexities and quandaries of ethnographic work when aiming at understanding networks and reciprocity in the South. As always, if we are to understand such relationships from within, there is a need, as researchers, also to get involved and to participate in them. Thus, this paper focuses on the level of involvement and the personal implications of this approach. For decades ethnographers have discussed, worried about as well as indulged into, the interactional issues in the field. However, they have also tended not to articulate how the ethnographers` personal life may co-shape the conduct of research as well as the text. From a feminist perspective we claim that getting immersed also implies challenging the boundaries between the western conception of the private and the public of ethnographic work as reflected in the discussion of contemporary codes of field conduct. We claim that resistances and invitations present stories about the organizations and com
munities themselves. Drawing on our cross-cultural ethnographic experiences, we argue that ethnographers should articulate these stories as they expose values and interests of the actors, both ties and conflicts. Our focus is with the first phase when entering the field. We draw on data from our respective projects,- our ways into a small-scale female network for income-generation in Zanzibar Town, the entry into a larger male Asian business network in East-Africa, and third, the entrance into networks and relationships in a Mozambican village context.
-
Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2013).
A new development actor with old notions of aid? Personalised aid actors entering the civil society arena in Norway and the Global South.
Vis sammendrag
In a Scandinavian context, civil society organisations have played an important part in development aid. The NGO sector in Norway has grown substantially since the mid-eighties as they have served as a tool for the state in reaching civil society in developing countries. Moreover, the NGOs have served as a tool for channelling the Norwegian popular engagement. The engagement of civil society both in Norway and in recipient countries (“people to people”) has however been an important dimension of Norwegian development policy, and towards this end NGOs have received generous state funding The funding has been so substantial as to make some critical question of the degree of “folk”-involvement and the autonomy of the NGOs as they are accountable to public policy criteria (Tvedt, 1998). The criteria for funding are increasingly professionalized in terms of issues such as financial transparency, avoidance of dependency, local ownership of development, economic and environmental sustainability and the like. If established NGOs are being held artificially alive by state subsidies (Tvedt, 2007), has the real popular-engagement increasingly moved on to a more personalized “do-it-yourself” type of aid? Is the bureaucratization of NGOs an important backdrop for the new trend of personalized aid giving, where individuals are allowed to engage in projects that are not subject to bureaucratic regulations and rules and where personalized relationships between donor and recipients play an increasingly important part?
The growth of the NGO sector has led to an increased bureaucratization and professionalization, making critics claim that the NGOs have lost their flexibility and ability to mobilise and reach their target groups. More importantly, such a bureaucratization leave limited room for popular engagement beyond mere financial contributions. The result is a new actor on the scene – the privatized, personalised aid actor, of which we have limited knowledge. By personalized aid we refer to development projects which are run by individuals (one or more) in the North and that are based on established resource flows between these individual givers in the North and their receivers in the South. These initiatives can range from being loosely organized and run in an ad-hoc manner on a part-time basis to more structured initiatives with a more permanent set up run more on a full time basis. However, it does not include organizations which are formally registered as NGOs, foundations or other. The new actors also work towards civil society development in the South, but are not constrained by the same bureaucracy as the established NGOs. Rather, there is no control with their activities and overall approach and strategies for doing development. The norm for working with civil society organisations across the North –South divide has been characterised by ideas of partnerships, equality and questions of contextual applicability, reflecting notions of symmetrical relationships. The entrance of the new actors raises the following questions; why do such initiatives emerge, and what motivates them? Are existing civil society organisations restraining rather than facilitating popular engagement? How does this new phenomenon change the aid scenery in Norway and more importantly, what are the consequences of their presence and practices in the South. The paper explores the questions above and present findings from an on-going research project on personalised aid.
-
Jøssang, Asle; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege
(2013).
Bistanden ingen har oversikt over.
Vårt land.
ISSN 0805-5424.
-
Haaland, Hanne
(2012).
Blog som læringsverktøy - erfaringer med bruk av blog for feltkursstudentene.
-
Haaland, Hanne Sortevik & Wallevik, Hege
(2012).
Å snakke "med" innvandrerkvinner.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Haaland, Hanne Sortevik; Wallevik, Hege & Jøssang, Asle
(2012).
Starten på en analyse av privatisert bistand: «Hvorfor, hvordan og ideer om utvikling».
-
Haaland, Hanne Sortevik; Wallevik, Hege & Jøssang, Asle F.
(2012).
Om å «gjøre godt»: en introduksjon til forskning på fenomenet privatisert, individualisert bistand.
-
Haaland, Hanne Sortevik
(2012).
Do structures impose neocolonialism in research?
-
Haaland, Hanne Sortevik
(2012).
Blogs as academic tools for learning? Lessons from the field.
-
Haaland, Hanne Sortevik
(2012).
What counts as knowledge? The importance of ethnographic fieldwork in contested fields of research.
-
Haaland, Hanne Sortevik
(2011).
Landran eller landinvestering? om biodrivstoffproduksjon i Tanzania.
-
Haaland, Hanne Sortevik & Wallevik, Hege
(2011).
Ulike blikk på mikrokreditt.
Fædrelandsvennen.
ISSN 0805-3790.
-
Haaland, Hanne Sortevik & Jøssang, Asle
(2011).
Remaking Bolivia: towards and intercultural, unified state or a reversal of old lines of division?
-
Haaland, Hanne & Jøssang, Asle
(2009).
Remaking Bolivia? A study of a controversial nation-building process.
Vis sammendrag
Worldwide attention has in recent years been drawn to Bolivia?s dramatic transformation, in which the indigenous population has emerged from centuries of discrimination and marginalization to assume power in the country. Amidst fierce protests and threats of secessions on the part of traditional elite sectors, the new regime led by Evo Morales managed to get a National Constitution in place in January 2009. It amounted to being a hurried process yielding to pent-up frustrations and demands from the new indigenous power base, and which has left the fragmented country with some contradictory and controversial challenges to be resolved. This article, based on a research proposal and preliminary research reflects on two issues encased in the new constitution, and which are likely to generate special challenges in coming years. The first concerns the question of indigenous autonomy set against the overarching goal of constructing a ?plurinational and intercultural state?. The new constitution provides for indigenous populations to form autonomous territories that can operationalize social, political and judicial institutions according to indigenous cultural and religious norms. Many of the present municipalities are applying for reclassification as areas originarias. The interface between spatially bounded, indigenous revitalization and the mestizo Bolivia based on other institutional criteria and practices, is already proving to be accidental. A growing dichotomy may emerge which may be counterproductive to the ideals of fostering an intercultural climate. The second issue is the emerging ambiguous role of social movements. From bringing the present regime to power by means of classical tactics of confronting the state, they now form part of the new state. This transformation is proving to be a delicate balancing act because of what has been dubbed as the unique ?Bolivian model? in the Constitution. The Constitution privileges to popular organizations the right and the responsibility to control the government above what other state powers are supposed to do. This role raises questions related to distance and impartiality, and to what degree opposition movements will be included in the vigilancia.
-
Vasstrøm, Mikaela; Lysgård, Hans Kjetil; Haaland, Hanne & Cruickshank, Jørn
(2017).
Legitimitet for bærekraftig regionalutvikling: Erfaringer fra Listerregionen.
Agderforskning.
Vis sammendrag
Denne rapporten beskriver utviklingen, praksissamarbeidet og funn fra prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Regionalpark Lister (BIOSREG). BIOSREG ble innvilget midler fra Regionale Forskningsfond Agder i 2014 og avsluttes september 2017. Prosjektet samarbeidet fra 2014-2015 med Regionalpark Lister og fra 2015-2017 direkte med Listerrådet.
Denne rapporten beskriver begge prosessene, men har hovedfokus på siste del av prosjektet og det direkte samarbeidet med Listerrådet om bærekraftig verdiskaping og revitalisering av Listersamarbeidet fra 2015-2017.
-
Figari, Helene; Haaland, Hanne & Krange, Olve
(2009).
Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2051-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ikke-vestlige innvandrere utgjør om lag 30 prosent av befolkningen i Groruddalen. I
denne rapporten fokuserer vi på innvandrergruppenes bruk av natur og grønne
arealer, og hvilket meningsinnhold ulike grupper tillegger naturmiljøet. Videre identifiserer
vi mulig motivasjon for og barrierer mot å ta slike områder i bruk. Rapporten
er primært basert på kvalitative intervjuer med innvandrerkvinner i Groruddalen,
men vi har også til dels benyttet oss av observasjon og deltakelse som metoder i
bestemte faser av arbeidet.
Så godt som alle innvandrerkvinnene vi har snakket med holder fram turgåing som
et viktig element i hverdagen. Faktisk peker turgåing seg ut som den viktigste aktiviteten
de har utenom hjemlige og andre plikter. Kvinnene oppgir at de bruker turen
som en måte å treffe og være sammen med andre på, det være seg venninner eller
familie, samtidig som mange av dem også går på turer alene. Turgåingen foregår
mest i nærmiljøet. Informantene bruker helst turveier, og holder seg gjerne til
bebygde miljøer og tilrettelagte grøntstrukturer i området der de bor. De som legger
ut på lengre turer går helst til andre sentra eller boligområder i Groruddalen. IKEA
peker seg i denne sammenhengen ut som det viktigste turmålet. Til tross for at
Alna bydel grenser mot Østmarka, er skogen i seg selv et lite populært turmål blant
informantene. Våre informanter har varierende motivasjon for å gå på tur. Dels dreier det seg om
å være sosial; om å omgås andre i andre omgivelser enn inne og hjemme. Dels er
turgåingen motivert av et ønske om mosjon, god helse og frisk luft. De av kvinnene
med mest omfattende familiære forpliktelser ser i tillegg turen som en anledning til
å få være for seg selv, til å tenke og til å hente seg inn mentalt. Det er likevel én
motivasjonsfaktor som skiller seg ut som spesielt karakteristisk for innvandrerkvinnene:
Gjennomgående handler det å gå på tur om å komme seg vekk fra en stillesittende,
ensom innetilværelse. Målet er å komme seg ut. Å gå på tur fremstår i
denne sammenhengen som den lettest tilgjengelige aktiviteten i området der de
bor. Dessuten er det gratis.
Innvandrergrupper, bruk av nærområder, pakistanske og iranske kvinner, Groruddalen, kvalitativ studie, praksis og meningsinnhold, hverdagsfriluftsliv, motivasjon og barrierer, landskapspreferanser, Immigrant groups, use of neighbourhood areas, Pakistani and Iranian women, Groruddalen, qualitative study, practice and meaning, everyday outdoor recreation, motivation and barriers, landscape preferences
-
Haaland, Hanne Sortevik
(2008).
Narrating knowledge, negotiating rights. A discussion of knowledge, land rights and matters of identity in Madjadjane, Mozambique.
Norwegian University of Life Sciences.
ISSN 978-82-575-0848-7.
2008(45).
-
Haaland, Hanne & Aas, Øystein
(2006).
Sertifisering av reiseliv – miljøtiltak eller markedsføring?
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 82-426-1695-7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Formålet med rapporten er å gjennomgå internasjonale erfaringer med sertifiserings- eller god-kjenningsordninger for naturbasert reiseliv. Sertifiseringsordninger er ett av en rekke tiltak som kan bidra til at turisme i sårbare og utsatte områder ikke medfører uakseptable skader på ver-neverdier og andre interesser. Internasjonalt er turismen den næringen i verden med raskest vekst, en utvikling som også gjelder for Norge. Et økt fokus på reiselivet som et nasjonalt sat-singsområde og på norsk natur som en sentral del av Norge som reiselivsdestinasjon byr på utfordringer. Næringen og myndighetene er opptatt av å sikre produktkvalitet. Sertifisering er nevnt som ett middel for å oppnå dette. På globalt nivå er frivillige sertifiserings- og godkjen-ningsordninger et etter hvert mye brukt verktøy innen reiselivet. Tall fra 2002 viste at det fantes ca 260 ulike frivillige initiativ verden over.
Som eksempler har vi valgt å se nærmere på det svenske programmet Naturens Bäste; CST, det costaricanske sertifiseringsprogrammet for merking av bærekraftig turisme og EcoCertifica-tion, Australias program for sertifisering av økoturisme, naturturisme og avansert økoturisme. To av disse programmene har eksistert over relativt lang tid. Det tredje, Naturens Bäste, er av nyere dato men har høstet mange viktige erfaringer fra de to andre for sin etablering og utvik-ling. For vår gjennomgang har vi basert oss på eksisterende litteratur om feltet, og program-menes hjemmesider. I tillegg har vi hatt noe direkte kommunikasjon med involverte aktører i Naturens Beste og CST.
Eksemplene viser at initiativ og utvikling av sertifiseringsprogrammer oftest er et resultat av samarbeid mellom brede interesser, både fra private aktører, næringsorganisasjoner og myn-digheter. Dette er sentralt for at programmet skal ha støtte og legitimitet blant eventuelle bruke-re. Bærekraftige finansieringsordninger er ofte en flaskehals for driften av ulike ordninger. En kombinasjon av offentlige og private midler virker uansett nødvendig i en etableringsfase. Egenfinansiering tar tid å oppnå og det er kun det australske programmet som så langt er selv-finansierende av de tre. De faglige kriteriene utgjør selve kjernen i programmene og disse kan være prosess- eller prestasjonsbaserte. For å motivere aktørene til et bedre miljønivå på virk-somheten er det viktig at de favner videre enn generelle, offentlige miljøkrav, og de må være klart definerte. Mens noen programmer retter seg mot spesifikke produkter og ikke generelt mot bedrift/virksomhet, vektlegger andre å sertifisere operatør, noe som reflekteres i utfor-mingen av kriteriene.
Evaluering og revisjon er sentrale element ved sertifiseringsprogrammer og godkjenningsord-ninger. I utgangspunktet skal et selskap som driver sertifisering av andre være akkreditert av et akkrediteringsorgan for å kunne bedømme hvorvidt et produkt eller en bedrift oppfyller visse standarder (tredjepartsevaluering). Her ligger det altså en kontroll av kontrollørene. For flere av sertifiseringsprogrammene er dette en akilleshæl fordi økonomien ikke tillater en slik form for evaluering. Resultatet er at innen flere programmer har samme instans ansvar for både mar-kedsføring av program, håndtering av innkomne søknader og utstedelse av sertifisering. Det gir grunn til å stille spørsmål ved programmenes troverdighet. Her synes det også å ligge en forskjell mellom sertifisering av denne type reiseliv og sertifisering av varer og industriproduk-ter. Såkalte godkjenningsordninger, a la Naturens Beste, har oftest ikke en tredjepartsevalue-ring.
naturbasert turisme, godkjenningsordninger, sertifisering, verneområder, nature based tourism, certification
-
Heiberg, Mette Marie; Christensen, Haaken M.; Haaland, Hanne & Aas, Øystein
(2006).
Muligheter for næringsutvikling i og rundt verneområder - med fokus på jakt, fiske og hytter. Delrapport 1: Påvirker nærhet til verneområder hytter og hyttetomters verdi i markedet? Delrapport 2: Jakt og fiske- blir produktene mer attraktive i nærhet til verneområder.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 82-426-1693-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vernede arealer øker i Norge. Politiske signaler fremhever at verneområder, da spesielt nasjo-nalparker, klarere enn før skal profileres som kilde til verdiskaping i distriktene og arena for mil-jøtilpasset reiselivsutvikling. I jord- og skogbruk blir tilleggsnæringer stadig viktigere og står mange steder for en stor andel av inntektene på landbrukseiendommer. Hytteutvikling, både som salg av tomter og ferdige hytter, og utleie av hytter er en viktig inntektskilde for mange i distriktene. Også produkter basert på tradisjonelle aktiviteter som jakt og fiske er viktige inn-tektskilder. I prosjektet har vi sett på to utvalgte produktgrupper, hytter og jakt- og fiske. Målet er å se på hvilke muligheter som kan åpne seg for disse produktgruppene som følge av nærhet til verneområder og tillempingen som skal gjøre det mulig med økt miljøtilpasset virksomhet i verneområder.
For hytter og hyttetomter har vi gjort en undersøkelse basert på intervjuer med et utvalg eien-domsmeglere og utbyggere i fjellet, og foretatt en gjennomgang av prospekter for salg av fri-tidseiendom. Gjennom fokusgrupper og individuelle intervjuer med grunneiere har vi undersøkt grunneieres syn på næringsutvikling basert på jakt og fiskeprodukter i og rundt verneområder. Et sentralt spørsmål var hvorvidt vernestatus kan gi mer attraktive jakt- og fiskeprodukter enn det som tilbys i utmarka ellers.
Per i dag er det ikke særlig merpris på de utvalgte produktene som følge av nærhet til verne-områder. Når det gjelder hyttemarkedet er det vanskelig å identifisere en klar priseffekt av nærhet til verneområder, da dette er en av mange faktorer som har betydning for prissettingen av fritidseiendommer. Jakt og fiskeaktivitetene foregår ofte langt fra vei og annen infrastruktur. Funnene viser at markedsføring og salg av denne typen produkter kan fremmes av at de fore-går i vernede områder, men at prisen på produktene foreløpig ikke gjenspeiler dette. Dette be-grunnes med restriksjoner som vanskeliggjør overnatting og transport av jegere og fiskere i terrenget. For øvrig mener de fleste at spesielt nasjonalparker forbindes med gode viltbestan-der og fin kvalitet på fisken, og at dette kan gi muligheter for å ta ut økte priser.
Det er mange av de som selger produkter i og rundt verneområder som bruker vernestatus som et salgsargument. Meglere og utbyggere mener at verneområder, spesielt nasjonalparker, kan gi en positiv markedsføringseffekt ved salg. Kunnskapsnivået om verneområder blant dis-se næringsaktørene er generelt lav. Det synes å være et langt større potensial for å bruke ver-nestatus som salgsargument ved hyttesalg i fremtiden. Kunnskap om områdene, verneregler, restriksjoner og aktiviteter knyttet til rekreasjon synes å være viktige for å oppnå en slik positiv markedsføringseffekt. Ved salg av jakt og fiskeprodukter synes det som vernestatus betyr mer for utlendinger på ferie i Norge, enn for nordmenn.
utmarksnæring, verneområde, jakt og fiske, fritidshytter, nature based tourism, protected areas, fishing and hunting, second homes
-
Aas, Øystein; Heiberg, Mette Marie; Haaland, Hanne; Christensen, Haaken M. & Hagen, Dagmar
(2006).
Turistbedrifter i og rundt norske verneområder - Aktiviteter,utviklingstrekk,naturbruk, miljøtiltak muligheter og utfordringer sett fra turistbedriftenes synspunkt.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 82-426-1692-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vi identifiserte gjennom søk på nett og i diverse reiselivsannonser ca 500 reiselivsbedrifter som var lokalisert i nærheten av eller inne i verneområder. Disse fikk tilsendt et nettbasert spørre-skjema om ulike sider ved deres virksomhet og forholdet til verneområdet. Litt over halvparten svarte på skjemaet. Bedriftene som svarte representerte ca 1 000 årsverk, dvs. et gjennomsnitt på 4 årsverk pr bedrift. En stor andel av bedriftene brukte verneområdene direkte til aktiviteter og opplevelser eller indirekte i markedsføring. Av de som i dag ikke brukte verneområdene di-rekte uttalte 80 % at de anså det som interessant fremover. Nesten alle bedriftene forventet en vekst i etterspørselen etter de produkter og opplevelser de kunne tilby. Av positive verdier ved å være knyttet til et verneområde uttalte en av tre at de opplevde det som et kvalitetsstempel, og en av fem oppga enklere salg. Nesten ingen oppga at de tok en høyere pris. 36 % av bedrif-tene oppga at de var avhengige av motorisert ferdsel, to av tre har aktiviteter som medfører ferdsel både på og utenfor veier og stier. En av tre bedrifter tilbyr safari opplevelser som inne-bærer å se på dyr eller fugler, halvparten selger ikke safari som produkt, men tar med dyre- og fugleopplevelser dersom det lar seg kombinere med aktiviteten de driver. En av tre bedrifter har enklere anlegg inne i verneområdene og like mange har dispensasjon fra vernebestem-melsene for virksomheten. Bedriftene benekter at virksomheten har negative miljøeffekter, de mener snarere at den har positive miljøeffekter, først og fremst gjennom informasjonsarbeidet som drives. På spørsmål om bedriftene er fornøyd med forvaltningen deler utvalget seg i tre like deler; en del sier nei, en del ja og en tredje del er usikker. Halvparten av bedriftene etterly-ser en sertifiseringsordning for naturbasert reiseliv. De største konfliktområdene mellom turist-bedriftenes behov og verneområdenes regelverk er særlig knyttet til motorisert ferdsel og byg-ninger.
Undersøkelsen viser at turismen i og rundt verneområder er omfattende og voksende. Selv om en av tre har dispensasjon og flertallet av bedriftene er godt orientert om verneforvaltningen, er det både fra et næringslivssynspunkt og miljøsynspunkt ønskelig med en klarere og mer konk-ret strategi for turisme ved og i de enkelte verneområdene. Forvaltningsplanene for verneom-rådene er et naturlig startsted for en avklaring av forhold mellom bruk og vern og hvordan en konkret kan følge opp målsetningene om økt næringsmessig bruk av verneområder i de enkelte verneområdene.
interaksjoner, turisme, verneområder, tourism, protected areas, National parks
-
Haaland, Hanne; Andersen, Oddgeir; Stokke, Sigbjørn & Dervo, Børre Kind
(2006).
Elg- og hjortejakt. Evaluering av prøveordningen med utvidet elg- og hjortejakt i perioden 2003-2005.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 82-426-1669-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten redegjør for evalueringen av forsøket med utvidet jakt på elg og hjort i 6 om-råder i Sør- og Midt-Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN) satte i 2002 i gang et forsøk med utvidet jakttid på elg og hjort. Forsøket har pågått ut jaktsesongen 2005. Prøvekommune-ne har vært Skien og Siljan i Telemark, Stor-Elvdal i Hedmark, Jølster i Sogn og Fjordane, Verdal i Nord-Trøndelag og Eikern og Lågen elgregion i Buskerud/Vestfold. I sistnevnte region går geografiske skillelinjer ved Eikerenvassdraget i øst og Numedalslågen i vest
Evalueringen er tverrfaglig og har en biologisk og en samfunnsfaglig komponent. Den sam-funnsfaglige delen er basert på intervju av 82 sentrale aktører som har vært involvert i forsøket eller som har vært grunneier, jegere eller turgåere i området hvor forsøket har pågått. Infor-mantene er intervjuet før forsøket startet opp og i forsøkets sluttfase. I tillegg er en del kvantita-tive data innhentet fra rettighetshavere og kommunene.
Samlet vurdert fremstår forsøket som vellykket. Det har vært relativt få negative erfaringer i de 6 områdene. Mest vellykket ser forsøket ut til å være for de store rettighetshaverne. Her har det blitt et økt jakttilbud for hjorteviltjegerne, samtidig som jakttilbudet til småviltjegerne ikke er negativt påvirket. Det er også for disse eiendommene flere eksempler på økt næringsvirksom-het i tilknytning til hjorteviltressursene som følge av utvidelsen. For de mindre rettighetshaver-ne ser ikke forsøket ut til å ha hatt stor betydning i forhold til jakttilgang eller næringsvirksom-het. Eiendomsstruktur og manglende evne til rask omstilling er viktige forklaringsfaktorer. For-søket ser imidlertid ikke ut for å ha påvirket småviltjegerne negativt. Lengre jakttid ser ut for, i de områdene vi har datagrunnlag for å vurdere dette, å føre til større ro under jaktutøvelsen med mindre skadeskyting. Vi har ikke kunnet påvise større presisjon i jaktuttaket, men dette kan være en mulig effekt på sikt.
En relativt stor andel av andre brukere av utmarka, her representert ved turgåere, gir uttrykk for en viss generell utrygghet under elgjakta. Forsøket har ikke endret på dette, men fører muli-gens til at de føler seg utrygge i en lengre periode om høsten. Det er ikke rapportert om noen klare konflikter mellom jegere og andre brukergrupper i forsøksområdene.
Kravene som ble stilt til deltakende kommuner og jaktområder for å kunne delta, kan imidlertid ha påvirket resultatet av forsøket positivt. Spesielt gjelder det i forhold til samjaktproblematikk og næringsutvikling, fordi deltakende grunneiere og jaktlag var forventet å skulle praktisere ut-leie av jakt og samjakt.
forvaltningsforsøk, elgjakt, hjortejakt, jakttider, samjakt, næringsutvikling, utmark, brukerkonflikter, management trial, moose hunting, deerhunting, hunting periods, joint hunting, economic development, outfields, user conflicts
-
Thomassen, Jørn; Keyyu, Julius & Haaland, Hanne
(2005).
The effects of congestion of vehicles on the environment – an EIA in the Ngorongoro crater. Results from the scoping process.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 82-426-1532-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Ngorongoro Conservation Area Authority (NCAA) faces a great challenge in managing the
vehicle congestion in the Ngorongoro crater. They are in need for an assessment of the present
situation and realistic plans for mitigating measures and other management actions. The situation
is also dealt with in the revised General Management Plan (GMP) for the Ngorongoro Conserva- tion
Area (NCA), which soon will be finished.
Tanzania Wildlife Research Institute (TAWIRI) and Norwegian Institute for Nature Research (NINA)
collaborate on capacity building, of which Environmental Impact Assessment is one of the tasks. In
the capacity building programme it has been decided to use a concrete EIA as a training tool, where
different training packages (proposal writing, project managing, reporting etc) are in- cluded.
NCAA, TAWIRI and NINA have decided to use the vehicle congestion in the Ngorongoro Crater as the
EIA case in the capacity building programme. This report documents the scoping process, conducted
in a five days workshop in Karatu 11. – 15. October 2004, supplied with further scop- ing at
meetings in Trondheim later on.
A major challenge in EIA is to identify the limited number of issues to be addressed by the EIA
(Beanlands 1988). This process is called scoping and will normally include considerations of im-
pact factors and potential impacts, decision makers, stakeholders, alternatives, access of base-
line information, time schedule and also economic frames. The scoping phase in EIA is critical for
an optimal use of limited resources in the perspective of personnel, time and economy, and should
be accomplished as early as possible in the process.
The participants at the Karatu workshop consisted of various stakeholders: Ngorongoro pastoral- ist
council, COSTECH, Mweka college, NCAA, NEMC, TANAPA, TAWIRI, WD and NINA. Unfor- tunately, the
tourist industry was not able to attend the workshop. Several lectures were given to clarify the
situation in the NCA and the workshop process (see appendix). The Adaptive Environ- mental
Assessment and Management (AEAM) was used as a working approach to the scoping.
Out of 13 impact factors assessed, 6 were given priority. 24 Valued Ecosystem Components (VECs)
were assessed, 9 were given priority. For each of the VECs a schematic flow chart was constructed
and a number of impact hypotheses were formulated and evaluated for each of the VECs. Due to
limited resources for conducting the EIA study, further scoping was necessary sub- sequent to the
Karatu workshop. An expert group consisting of representatives from MNRT, TAWIRI and NINA did an
additional scoping in Trondheim, Norway 03.11.04. The number of VECs were reduced and/or combined
from 9 to 2 VECs, namely: A. Human aspects (analysis of tourism issues and the Maasai community,
related to EIA); and B. Ecological aspects (analysis of vehicle impacts on endangered species,
carnivores and sensitive habitats). For each issue objec-
tives, outputs, activities and budget, time frame and staffing were proposed.
EIA, AEAM, scoping, capacity building, Ngorongoro crater, Tanzania, KU, AEAM, scoping, kapasitetsbygging, Ngorongoro krateret, Tanzania
