Kronikk
Vi hører det ofte nå. Koronakrisen er den verste Norge har hatt siden krigen.
I lys av de dramatiske hendelser vi står overfor i disse dager er det lett å bli etterpåklok og moraliserende.
Distriktskommuner får stadig færre innbyggere og flere hyttebeboere, og det er vanskelig for hyttebeboerne å akseptere det nylig innførte forbudet.
Nå må politikerne si tydelig fra hvilket ansvar lærere og foreldre har for barnas skolegang. Foreldrene kan ikke ta hovedansvaret.
Korona-krisen tvinger norske skoler og universiteter ut av klasserommet og inn på nettet.
Vi ser dem i nettavisene hver dag: grafer, diagrammer og fargerike kart. De forteller oss hvordan det står til med verden, på en kjapp og forståelig måte. Dersom vi klarer å lese dem. Det er det neppe alle som gjør.
Vitenskapelig litteratur sier at barn blir nesten aldri alvorlig Covid-19 syke, alle som er smittet blir immune og alle danner antistoffer. Og nå vil smitten kunne spores via appen «Smittestopp».
Kan koronakrisen gjøre Norge sterkere? Ja, hvis Norges systemkyndighet økes og myndighetene utfører tiltak i samsvar med systemenes iboende lovmessigheter.
Universitetet i Agder blir aldri det samme etter denne vårens digitale revolusjon.