Les mer om hvordan UiA bruker informasjonskapsler på dette nettstedet og hvordan du kan deaktivere disse.
Kronikk
Sterke virkemidler har blitt satt inn i kampen mot koronaviruset, men tiltakene kan ha betydelige uønskede tilleggseffekter. Vi etterlyser en strategi for hvordan pasienter og pårørende kan ivaretas gjennom krisen.
I krisetider gjøres ofte oppfinnelser eller innovasjoner som det gjerne kalles nå for tiden. Nylig (25.03.20) publiserte Fædrelandsvennen en artikkel om TELMA-prosjektet som hev seg rundt og videreutviklet en app til å overvåke korona-pasienter.
I Fædrelandsvennen 30. mars, vedgår smittevernlege Dagfinn Haarr at de to pasientene ved Ternevig omsorgssenter trolig er smittet av pleiepersonale som ikke har hatt symptomer på koronaviruset. Da spør jeg meg selv: Har de brukt munnbind?
Sykepleierstudentene ved Universitetet i Agder har praksisstudier i helsevesenet midt under koronakrisen. Det gir muligheter for god læring, og studentene bidrar til å styrke beredskapen i helsevesenet.
Vi hører det ofte nå. Koronakrisen er den verste Norge har hatt siden krigen.
I lys av de dramatiske hendelser vi står overfor i disse dager er det lett å bli etterpåklok og moraliserende.
Distriktskommuner får stadig færre innbyggere og flere hyttebeboere, og det er vanskelig for hyttebeboerne å akseptere det nylig innførte forbudet.
Nå må politikerne si tydelig fra hvilket ansvar lærere og foreldre har for barnas skolegang. Foreldrene kan ikke ta hovedansvaret.
Korona-krisen tvinger norske skoler og universiteter ut av klasserommet og inn på nettet.